NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010

Transkript

1 NYE MILJØKRAV Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad Brita Dagestad, BE

2 KRD BE HUSBANKEN

3 PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD)

4 FORMÅL MED BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK) Sikre vik9ge kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø

5 MILJØKRAV i TEK ENERGI HELSE og MILJØSKADELIGE STOFFER AVFALL

6 ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser ( knapphetsressurser )

7 ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : både reduksjon og omlegging 9ltak i nye og eksisterende bygg 9ltak i alle livsløpstrinn

8 REVISJONER TEK 07 : obligatorisk fra TEK 10 : justering av energikrav, ikra^tredelse

9 NYE GREP I 2007: alle energiposter med (også kjøling) regulerer ne_obehov brukeravhengige data låses skjerpet kravsnivå energikrav for fri_liggende fri9dsboliger

10 Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.

11 GJELDENDE PRIORITERING Først redusere energibehovet så langt som mulig Dekke resterende energibehov med miljørik9ge energikilder

12 Klart skille mellom: Krav 9l energieffek9vitet Krav 9l energiforsyning

13 TEK 10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alterna9ve dokumentasjonsmetoder: Energi9ltak Energiramme

14 14-3 ENERGITILTAK Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus og dørareal < 20 % av oppvarmet BRA 2. U verdi y_ervegg < 0,18 W/(m 2 K) 3. U verdi tak < 0,13 W/(m 2 K) 4. U verdi gulv < 0,15 W/(m 2 K) 5. U verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi (m 2 angis i oppvarmet BRA) Småhus < 0,03 W/(m 2 K) Øvrige bygninger < 0,06 W/(m 2 K) Infiltrasjons og venilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Småhus < 2,5 lu^vekslinger pr. 9me Øvrige bygninger < 1,5 lu^veklinger pr. 9me 2. Årsgjennomsni_lig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ven9lasjonsanlegg Boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/ smi_e > 70 % Øvrige bygninger og arealer > 80 % Øvrige Iltak: 1. Spesifikk vi^eeffekt i ven9lasjonsanlegg (SFP) Boligbygning < 2,5 kw/(m 3 /s) Øvrige bygninger < 2,0 kw/(m 3 /s) 2. Mulighet for na_ og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling

15 I PRAKSIS: Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produkkorbedringer Ingen utkragede betongkonstruksjoner Nøyak9ghet ved ukørelse for å oppnå te_ bygg Balansert ven9lasjonsanlegg med varmegjenvinning Effek9ve ven9lasjonsvi^er Solskjerming for å eliminere behov for kjøling

16 NÆRINGSBYGG: Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80%

17 ENERGITILTAKSMETODEN Gir kjennetegnene på et energieffek9vt bygg Le_er 9lsynsarbeidet

18 14 4 ENERGIRAMMER kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus / m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idre^sbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Le^ industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031

19 KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: beregningsmetode tabell over brukeravhengige data ( låste inndata) klimadata

20 BELYSNING Behovsstyring (basert på dagslys/ 9lstedeværesle) krediteres: Beregnet energibehov kan reduseres med 20% (Ref. 9llegg A tabell A1 i NS 3031) Kravsnivå i neste runde?

21 KJØLEBEHOV I SKOLEBYGG Rammekrav basert på at det ikke er behov for kjøling Event. kjølebehov må kompenseres ved å gå lenger i andre 9ltak

22 TILTAK FOR Å UNNGÅ KJØLING Solavskjerming solutsa_e vinduer/glassfelt Redusere vindusarealet i solbelastede fasader Utspring over store sydvendte glassflater, for eksempel godt takuts9kk Beny_e glasstyper med lav solfaktor (solreflekterende eller 3 lags energispareglass) Naturlig skjerming (vegetasjon, terreng) Mulighet for gjennomlu^ing Unngå utvendige flater med høy absorpsjonsfaktor Beny_e eksponert termisk masse ( innvendige u9ldekkede tunge konstruksjoner i betong, mur eller lignende) Ukorme vent.anlegget slik at temp.s9gning i anlegget pga. høy utetemp. blir lav (maks 2 grader) Energieffek9v belysning/utstyr (sikrer lavt internt varme9lskudd) Na_ven9lering

23 BYGNINGSFORM Rammekrav basert på bygningsmodeller med energieffek9v bygningsform Valg av mer kompakt form gir bonus Reguleringsbestemmelser vil kunne være begrensende?

24 OMFORDELING / TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav 9l bygningskropp

25 MINSTEKRAV U verdi y_ervegg 0,22 W/ m 2 K U verdi tak 0,18 W/ m 2 K U verdi gulv 0,18 W/ m 2 K U verdi vindu/dør 1,6 W/ m 2 K Lu^te_het 3,0 oms ved 50 Pa

26 TO NYE MINSTEKRAV for å sikre fornu^ig fasadeukorming: U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 Total solfaktor gt 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus

27 REGNEEKSEMPLER: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,24 0,8 0,30 0,24

28 HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006

29 Kap14 III Energiforsyning Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast 2. For bygning over 500 m2 skal minimum 60 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. 3. For bygning inntil 500 m2 skal minimum 40 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. 4. Det gjelder unntak fra kravene i nr. 2 og nr. 3 dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravene. 5. For boligbygg gjelder også unntak dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbyggets livsløp. 6. Dersom unntaksregelen i nr. 5 benyttes skal boligen som et minimum ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel (med unntak av boenhet under 50 m2 eller bolig som tilfredsstiller passivstandard etter NS 3700).

30 HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? El. er for verdifull for bruk 9l varmeformål Vi har rikelig 9lgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet

31 FORETRUKNE VARMELØSNINGER Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Ulike løsninger i kombinasjon

32 FJERNVARME TEK: Dersom 9lknytningsplikt er fastsa_ i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utny_e qernvarmen Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra 9lknytningsplikten der det dokumenteres at annet alterna9v er miljømessig bedre

33 VIRKEMIDLER SOM SUPPLERER ENERGIKRAVENE: NVEs energimerkeordning ENOVAS stø_eprogram og Husbankens låneordning

34 HVORDAN SIKRE ETTERLEVELSE? Føringer i ny PBL: Enkelt regelverk / klare tolkninger Økt bruk av tredjepartskontroll Økt kommunal 9lsynsak9vitet Påbud om utbedring/opprerng inn9l 5 år e_er ferdiga_est Strengere straffer

35 VEIEN VIDERE? EU direktiv /31/EU: Nesten nullenergi standard i 2020 KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering: Forskriftskrav til nybygg: Passivhusnivå Nesten nullenergi standard i 2020 Forskriftskrav eksisterende bygg: Lavenerginivå Passivhusnivåstandard i 2020

36 9 2 HELSE OG MILJØSKADELIGE STOFFER Det skal velges produkter 9l byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse og miljøskadelige stoffer Sjekk innhold og fareklassifisering Unngå stoffer med særlig betenkelige egenskaper som kre^fremkallende, mutagene, reproduksjonsskadelige, persistente og bioakkumulerende Overhold subs9tusjonsplikten Hjelpeverktøy: stofflisten, miljøvaredeklarasjoner (EPD),

37 9 5 9l 9 9 AVFALL Bygg og riveavfall utgjør en stor andel av total avfallsmengde Ca. 1,5 mill. tonn pr. år (gravemasser kommer i 9llegg)

38 TO VIKTIGE HENSYN: God utny_else av materialressurser Unngå spredning av farlige stoffer 9l miljø

39 GOD UTNYTTELSE AV MATERIALRESSURSER Primært hindre at avfall oppstår (avfallsforebygging) Mest mulig høygradig utny_else av det avfallet som oppstår

40 AVFALLSPLAN og MILJØSANERINGSPLAN Dokumentene skal ikke lenger sendes inn for godkjenning, men: inngå i prosjekteringsunderlaget fremvises ved 9lsyn

41 KRAV OM SORTERING 60 vekt % av avfallet skal sorteres i ulike avfallsfraksjoner

42 SLUTTRAPPORT Dokumentasjon på oppnådd sorteringsgrad Sendes inn ved søknad om ferdiga_est Gir godt grunnlag for landsdekkende byggavfallssta9s9kk

43 HVILKE TILTAK OMFATTES? Oppføring av nybygg > 300 m 2 Rehabilitering eller riving > 100 m 2 Tiltak i konstruksjoner og anlegg som genererer > 10 tonn avfall

44 FOKUS PÅ RIVING OG MILJØSANERING Større mengder skadelige stoffer/miljøgi^er Vanskeligere å velge re_ 9lsyns9dspunkt /re_ dag Høyt krav 9l kompetanse

45 TO AVFALLSRELATERTE TILLEGGSKRAV: Byggverk skal sikres en forsvarlig og 9lsiktet leve9d, slik at avfallsmengder over livsløpet begrenses 9l et minimum Det skal velges produkter 9l byggverk som er godt egnet for ombruk og materialgjenvinning

46 MULIGE SKJERPINGER I FRAMTIDEN? Senke arealgrensen for nybygg Tilleggskrav for sortering av avfallsfraksjoner Øke samlet sorteringsgrad Maks.grense for avfallsmengde generert pr. kvm nybygg Kreditering av byggevarer basert på avfallsråstoff

47 UTFASING AV FARLIGE STOFFER I BYGGEVARER MÅ PRIORITERES! Gir miljøgevinster i alle deler av et produkts livsløp (produksjon, transport, bruk, avhending) Øker mulighetene for utny_else av byggavfall (både materialgjenvinning og energiutny_else)

48 LANG LEVETID REDUSERTE MILJØ- BELASTNINGER 48 AREAL- EFFEKTIVITET

49 VELG: GIFTFRIE BYGGEVARER I VARIGE KONSTRUKSJONER MED AREALEFFEKTIV PLANLØSNING

50 . BIDRAR TIL Å LØSE PROBLEMER KNYTTET TIL: spredning av miljøgi^er klimaeffekter knapphet på energi og materialressurser