UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Transkript

1 UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ. Når kunden har uprioritert el blir dette det varige pristaket på fornybar varme, vår levering er prioritert og kuttes aldri ut. Fjernvarme skal inn i et marked hvor en av de største konkurrentene reiser gratis på en allerede etablet infrastruktur. For fjernvarme, biobrensel, solvarme og varmepumper betyr dette at upri el blir pristak til kundene. Lokale variasjoner pga ulike nettariffer. Noen har effektledd som demper konkurransevridningen av upri el.

2 Pris til kunde (Variabel)pris til kunde ved alt. oppvarmingsformer 90,0 80,0 70,0 60,0 øre/kwh 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 FV (Bærum) Fast kraft Upri el Oljefyring jul. 98 des. 99 apr. 01 sep. 02 jan. 04 mai. 05 okt. 06 feb. 08 Variabel pris dvs ren energipris (drift- og investeringsforskjeller ikke hensyntatt)

3 Prisvariasjon til kunde fra norske fjernvarmeselskaper

4 Oversikt kjelmarkedet 2005 (Kilde NVE 2007) Tekst Antall Andel Samlet inst kw Periodisert mengde elkjeler lavspent overført, MWh Sentralvarmekj < 250 kw % > 250 kw % Industrikjeler < 400 kw % kw % kw 93 30% kw 6 0% > kw Sum (Tabell 1 Elektrokjeler med Uprioritert overføring i 2005, NVE 2007, Antatt fordeling på spenningsnivå, Norsk Energi 2007) Elkjeler: 8600, Installert effekt: 1800 MW, hvorav 850 sentralvarmekjeler Overført kraftmengde: 4200 GWh, total kraftoverføring 5200 GWh. I våtår har forbruket vært 10 TWh, og selv i tørrår har utkoblbart forbruk vært tørrår 3 TWh Estimert 70% lavspent og 30% høyspent

5 Overføringstariffer til elkjeler for ulike nettselskap (NVE 2006) Snitt nettleie for utkoblbar overføring til elkjeler i 2005 ift prioritert nettleie, ø/kwh uprioritert prioritert Alle: 7,8 Industri 3,5 Næring 8,4 19,5 Husholdning 10,3 25,3 - varierer etter installert effekt og spenningsnivå - Høyest ved lave effekter og lave spenningsnivåer

6 Konsekvenser for varmebransjen ved at bruk av UKO må dokumenteres I områder med stor andel fjernvarme: mindre konsekvenser Trondheim Energiverk: ca 200 MW totalt, ca10 MW lavspent, 230, 400 V (5%) Mer fjernvarme gunstig for netteier pga effektknapphet i midt-norge, men kan også måtte koble ut større kjeler av samme grunn Hafslund: ca MW totalt, ca MW lavspent (15-20%) Stor del automatisert ved 2VK, noe endring, men ikke vesentlig I områder med fjernvarme under utbygging: større effekt, men avhengig av lokal nettleie og effektsituasjon, Agder Energi: ca 200 MW totalt, ca 60 MW lavspent, (30%) Små kjeler i liten grad aktuelle for utkobling, ikke effektknapphet, upri el ikke så billig VP største konkurrent, ikke el-kjeler BKK: 190 MW totalt,103 MW lavspent (54%) mindre andel automatisert, ny ordning vil bedre konkurransen for fornybar varme, men mindre lønnsomt for netteier, ikke effektknapphet Eidsiva: vil bedre lønnsomhet for fjernvarme, ikke vesentlige problemer i nettet, unntatt på spesielle steder,

7 Konsekvenser generelt For netteier: - mindre fleksibilitet - vanskelig omstillingsprosess og tilpasning av investeringer - lavere inntekter med mer alternativ varme, men positivt på lengre sikt med avlastning av nettet For kunder med elkjel: - økonomiske problemer etter investeringer i utstyr og budsjettert lavere energikostnader - mange vil klage til NVE, bråk i lokale medier For varmebransjen - generelt bedre konkurransevilkår for fornybar varme, også for mindre kjeler - press på alternativ spisslast til el i fjernvarmen (bio, naturgass)

8 Forslag til endringer i ordningen med uprioritert el Avvikle ordningen for nettnivå 5, dvs fra 1 kv og nedover. Enklere administrativt enn aktuelt forslag. Beholde ordningen for nettnivå 1-4, (dvs høyspentanlegg, som er de som erfaringsmessig koples ut.) Utvide ordningen med opsjoner i forbruksleddet. (I 2006 ble det inngått avtaler med 8 bedrifter om å kople ut forbruk, samlet effekt 370 MW) Behov for kvantifisering og statistikk og konsekvensanalyser (omfang på forskjellig nettnivå, statistikk på antall utkoblinger og MW, prøveutkoblinger på lavspentnivå, konsekvenser av begrensning for fornybar energi og nettselskapene)

9 Status fjernvarmeproduksjon 2007 Produksjon: 3,4 TWh Andel fornybar energi: 66,5 % Lengde fjernvarmenett: 1000 km Konsesjoner gitt pr 2007:55 Konkurransen om fjernvarmeutbygging skyldes forventninger om økte priser på alternativ oppvarming, bedre støtteordninger og krav i regelverk om vannbåren varme i bygg GWh Olje 6% Gass 5% Fjernvarme i Norge Olje Gass El-kjel Varmep. Ind.spillvarme Bio avfall CHP 2020 Forventet produksjon 10 TWh 20 % av varmemarkedet Biobrensel, inkl. avfall vil utgjøre over 60% Mål om fornybar andel over 85% (Potensial for fjernvarme, Norsk Energi 2007) El-kjel 20% Varmep. 8% CHP 2% Ind.spillv. 11% Bio 15% avfall 33%

10 Fine mål svake tiltak i statsbudsjettet Vi trenger et taktskifte for å nå klimamålene Vi må øke varmesatsningen i 2009 utbygging og planer på 120 steder i landet Vi må sette fokus på samspillet mellom fjernvarme og øvrig energisystem Vi må agere på tvers av ulike politikk-områder: - energigjenvinning fra avfall ikke koblet til fjernvarmesatsing - plan- og bygningsloven i ubalanse mellom fjernvarme og byggsystemer - påbud om uprioritert el fjernes hvilke konsekvenser får det? - nettreguleringen: rett opp avvik mellom dagens rammer og samfunnsøkonomiske kostnader - samordning av infrastruktur i vei faller mellom 6 stortingskomiteer og 6 departementer, ny veiforskrift ensidig laget for veieier

11 Forslag som gir mer fjernvarme Øk varmesatsingen i Enova infrastrukturprogrammet viser gode resultater Bruk riktige avgiftsincentiver: - Reduser CO2- avgiften på avfall til forbrenning ved økt grad av energiutnyttelse - Elavgiften er en miljøavgift kall den noe annet (omleggingsavgift) og bruk grønn skatteveksling Samordne investeringer i elnett, fjernvarme og andre energitiltak og lag energisystemplaner - nettkostnadene gjenspeiler ikke reelle elvarmekostnader - still krav til tariff-utformingen, eller endre innteksreguleringen Konsistent fjernvarmesatsing i hele PBL: bevar tilknytningsplikt uten unntakshjemmel i byggesaksdelen: - unødvendig med dobbel dispensasjonshjemmel - fjernvarme er en enten-eller beslutning, lokalt varmemarked må være stort nok - 2 bygg med egne varmepumper kan stoppe fjernvarmen i resten av området - fjernvarme vil øke fra 6% til 20% av varmemarkedet i 2020 gir rom for offensiv lokal satsing i de resterende 94% Samordning i grøfta: Nedsett utvalg med myndigheter og berørte parter som kan sikre fremtidens veilovgivning som ikke diskriminerer