Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Transkript

1 Qa-wo ys-35--,q7 Statnett Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0302 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Gro Ballestad / Deres ref./deres dato: NVE ep/chs/ Vår ref./ dok. id.: 11/00204/ Vår dato: Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett" NVE varsler i brev av 2. november 2010 innføring av felles tariffering av regional og sentralnett. NVEs hovedbegrunnelse for forslaget om felles tariffering av regional- og sentralnettet er: "Gjennom en utvidelse av dagens felles tariffordning til å omfatte regionalnettet, vil kostnadene ved fremtidig nettinvesteringer i regionalnettet fordeles på flere enn kun uttakskunder regionalt. En utvidelse vil føre til at man fjerner incentivet til å underinvestere ut fra hensynet til tariffvirkningene for kundene i regionen, og unngår tariffer som gir uheldige lokaliseringssignaler på bakgrunn av regionale historiske kostnader." NVE foreslår at Statnett skal være operatør for ordningen. 1. Kommentarer til høringsforslaget innføring av fellestariffering for regional- og sentralnett Statnett er i hovedsak enig med NVEs høringsdokument og vi vil kunne påta oss operatørrollen dersom det blir aktuelt. Statnetts tolker NVEs forslag til kun å omfatte tariffmessige forhold, dvs hvorledes kostnader i fellesnettet skal fordeles mellom kundene som er tilknyttet nettet. I det inngår bestemmelser om hvilke kostnader som skal inngå i fellestariffen og valg av tariffmodell (kostnadsfordeling mellom kunder). Andre forhold, som for eksempel eierskap til nett, ansvar for driftsplanlegging samt utvikling og vedlikehold av nettet påvirkes ikke av forslaget. Fellestariffering av regional- og sentralnett kan gi nettkonsesjonærer incentiver til å investere i regionalnett fremfor distribusjonsnett. Det kan gi et samfunnsøkonomisk tap. NVE vil motvirke dette gjennom den pålagte konsesjonsbehandling for alle anlegg over 22 kv. Statnett mener det er viktig at NVE sikrer seg tilstrekkelige ressurser for utføring av mer omfattende konsesjonsbehandlinger fremover. Utover dette er våre kommentarer knyttet til den praktiske gjennomføringen av fellestarifferingen, den tariffmessige utformingen og forhold knyttet til risiko. Statnett SF Postadresse Telefon / Telefaks Foretaksregister Husebybakken 28B PO Box 5192 Maj / NO MVA 0379 OSLO 0302 OSLO

2 1.1 Rettigheter og plikter for anlegg omfattet av felles tariffering NVE presiserer at felles tariffering av regional- og sentralnett verken påvirker eierskap til nettanlegg eller nettkonsesjonærens øvrige rettigheter og plikter etter energiloven og tilhørende forskrifter. Blant annet vil det ikke medføre endringer gitt i konsesjoner, og det påvirker heller ikke den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Kraftsystemutredninger og systemansvaret er uavhengig av tariffmodell og vidererføres følgelig som før. Etter Statnetts syn er dette viktige presiseringer. Dette vil gjenspeiles i en eventuell fremtidig innleieavtale mellom den enkelte regional- og sentralnettseier og Statnett. 1.2 Tariffgrunnlaget (samlet tillatt inntekt) i fellesnettet Anleggene som foreslås omfattet av felles tariffering eies av ca 70 nettkonsesjonærer. På lik linje med dagens sentralnettsordning med 21 eiere vil Statnett "leie inn" anleggene fra alle anleggseiere. NVE foreslår at den enkelte nettkonsesjonær oppgir til Statnett andel av tillatt inntekt for egne anlegg som skal inngå i fellesnettet. Dette er tilsvarende metodikk som praktiseres ved innleie av anlegg til sentralnettsordningen i dag. Statnett mener NVE bør vedta inntektsramme pr nettnivå. Dersom dette ikke lar seg gjøre bør det utarbeides en standard beregningsmetodikk og kontrollrutiner som sikrer at alle netteierne fordeler tillatt inntekt på en ensartet måte. Netteierenes fordeling av egen tillatt inntekt må bekreftes av revisor, samme praksis som i sentralnettsordningen i dag. 1.3 Tilknytning og nettleieavtaler Alle kunder som er tilknyttet dagens sentralnett har i dag en tilknytningskontrakt med Statnett. Denne er uavhengig av hvem som eier nettanlegget i tilknytningspunktet. Tilknytningskontrakten regulerer Statnetts og kundens rettigheter og plikter ved tilknytning til og bruk av sentralnettet. NVE foreslår at dagens tilknytningsavtale erstattes av to avtaler: Tilknytningsavtale som omhandler vilkår for tilknytning, krav om anleggsbidrag og andre tekniske krav. Avtalen inngås med anleggskonsesjonær Nettleieavtale som omfatter måling, avregning og tariffering. Avtalen inngås med Statnett som operatør for fellesnettet. Felles tariffering av regional- og sentralnett medfører at i overkant av 70 sluttkunder1 vil betale nettleie til Statnett i stedet for det lokale regionalnettselskapet. Statnett er kjent med at flere nettselskaper mener dette kan være uheldig mht optimal oppfølging av sluttkunder i eget område. Statnett mener at forhold som er sentrale for en nettkunde vil være regulert i tilknytningsavtalen. Det regionale nettselskapet beholder således ansvaret for oppfølging av kunder i eget nett. Statnett mener også det bør kunne vurderes alternative modeller for fakturering av sfuttkunder. Dette kan for eksempef gjøres gjennom individuelle avtaler mellom Statnett og det regionale nettselskapet. 1 Antall sluttkunder ifig "Analyse av fellestariff i regional- og sentralnettet" september 2010, utført av Statnett på oppdrag fra NVE. Side: 2/5

3 1.4 Ansvar for tapsresultat - økt risiko for Statnett Økt økonomisk risiko NVE foreslår at Statnett får ansvar for kjøp av alt tap i fellesnettet og at tapsoverskudd/-underskudd i sin helhet tilfaller Statnett. Forslaget medfører økt økonomisk risiko for Statnett. Den økte risikoen kommer av at Statnett alene må dekke et potensielt underskudd som i dag spres på alle sentralnettseierne. Risikoen økes fordi det nye fellesnettet vil innbefatte flere anlegg, og dermed et større nettapsvolum. Tall hentet fra netteierenes årlige rapportering til NVE viser at nettapet i regional- og sentralnettet er stigende. Hvis denne trenden fortsetter vil forventningsverdien være at det vil være et tapsunderskudd i det nye fellesnettet. En ren fremskrivning av forventningsverdier til tapsresultat i fellesnettet gitt dagens regulering ville gitt Statnett et betydelig økonomisk tap. Reguleringsmodellen og fremtidig oppfølging av overføringstap må derfor endres for redusere denne risikoen. Statnett mener primært at tidsetterslepet i beregningen av inntektsramme for nettapet må fjernes. Alternativt mener Statnett at over-/underskudd i nettapskostnadene skal fordeles på alle regional- og sentralnettseierne. Statnett mener at andelen av inntektsrammen som tilordnes disse nettnivåene kan benyttes til å fordele tapoverskuddet/-underskuddet slik praksis er for sentralnettsordningen i dag Endring i incentiver til investeringer i nett Investeringer i regional- og sentralnettet drives ofte av forventede besparelser i nettaps- og/eller avbruddskostnader. Dersom anleggseiere i regional- og sentralnettet fratas ansvar for nettap vil ikke forventede nettapsvirkninger i samme grad påvirke selskapenes investeringsbeslutninger. Det kan medføre at investeringer som "på marginen" er lønnsomme ut fra en forutsetning om forventet reduksjon i overføringstapet ikke gjennomføres. NVE mener at fokus på å holde nettap i egne anlegg nede skal gjøres med en egen regulering av nettapet. Det nevnes blant annet at det kan innebære en særskilt rapportering av nettap. Statnett mener dette er et viktig område og presiserer nødvendigheten av å kontinuerlig ha fokus på å redusere overføringstap i nettet. 1.5 Administrative konsekvenser tidskritiske forhold Installering av målere Statnett har i dag etablert system for måling og avregning av sentralnettet. Dette systemet må utvides til å omfatte alle anlegg ned mot 22 kv. Utvekslingspunktene i det utvidede tariffområdet har i varierende grad etablert målere i dag. Der det ikke er målere i dag må netteiere installere godkjente målere. iht spesifikasjoner gitt i Krav til Måling (KtM) i sentralnettet. For at Statnett skal kunne ufføre operatøroppgaven på en tilfredstillende måte må systemet kunne testes i forkant av foreslått idriftssettelse Det innebærer at alle relevante målere må være operative ca et halvt år i forkant av idriftssettelse, dvs innen Etablering av tidsserier for avregningsgrunnlag Forbruk i hvert utvekslingspunkt skal avregnes basert på 5 års gjennomsnitt brutto totaleffekt i topplast (jfr pkt i høringsnotatet). Side: 3/5

4 Avregningsgrunnlaget er basis for fastsettelse av de faste ledd i tariffen. Statnett må beregne avregningsgrunnlag pr kunde for alle utvekslingspunkt i fellesnettet for å kunne fastsette tariffsatser. Dette må foreligge i god tid før virkestart for ny tariffordning. Forutsatt ikraftsettelse av ny tariffordning fra må beregnede avregningsgrunnlag foreligge innen Grense mot underliggende nett oppdatere stasjonstegninger NVE foreslår felles tariffering av alle overføringsanlegg med spenning ned til 22 kv inklusive nedtransformering og transformatorbrytere. Grensen på 22 kv virker fornuftig og kontrollerbar. Vi ser dog at det vil være utfordringer knyttet til grensen, særlig mot eventuelle sluttbrukere og forbruk "bak" produksjonrelaterte nettanlegg i punktet. Det må utarbeides oppdaterte stasjonstegninger for alle utvekslingspunkt i det nye fellesnettet som konkretiserer alle aktuelle målere, identifiserer alle stasjonseiere samt aktuelle kundeforhold. Grensetilfeller må identifiseres og avklares i god tid før idriftssettelse av fellestariffordning. Oppdaterte stasjonstegninger må foreligge innen Tariffutforming - Krav til tariffmodell Nedenfor følger Statnetts kommentarer knyttet til punkt som omhandler tariffmodellen i NVEs høringsdokument. Statnett vil gi mer utfyllende innspill når endinger i "Tarifforskriften" sendes på høring. 2.1 Samlokalisering produksjon / forbruk NVE foreslår videreføring av prinsippene om redusert tariff ved samlokalisering av forbruk og produksjon. NVE foreslår å redusere effekten noe, uten at det er konkretisert nærmere. I utkast til prisstrategi foreslår Statnett å fjerne samlokaliseringsrabatten i tariffmodellen. Begrunnelsen er at den planlagte store utbyggingen i sentralnettet vil ha nytte for alle kunder, uavhengig av hvordan produksjon og forbruk er knyttet sammen i et sentralnettspunkt. Sentralnettet er dimensjonert slik at det kan håndtere utfall av produksjon og forbruk i alle sentralnettspunkt. Dermed er det ikke mindre behov for sentralnett i noen punkter sammenlignet med andre. 2.2 Kunder med høyt effektuttak og lang brukstid NVE foreslår at KII2 kunder skal betale en lavere enhetskostnad enn øvrig forbruk. Alle KII-kunder skal betale det samme uavhengig av lokalisering. Høyt effektuttak og lang brukstid bør ikke alene kvalifisere til lavere tariff. Statnett mener at visse krav til fleksibilitet også må være oppfylt for å kvalifisere til lavere tariff. I den forbindelse viser vi til den pågående saken om petroleumsrelatert virksomhet kvalifiserer til KII-tariffen eller ikke. Statnett mener at de ikke tilfredsstiller kravene fullt ut, nettopp på grunn av manglende fleksibilitet både på kort og lang sikt. 2.3 Utkoplbart forbruk NVE presiserer at det er opp til Statnett som ansvarlig for fellesnettet å ha en tariff for utkoplbart forbruk tilknyttet fellesnettet. (dvs videreføring av dagens regelverk) NVE har, som følge av sist vinters anstrengte kraftsituasjon, kommet med en klargjøring overfor bransjen som gjelder reglene for lavere nettleie (tariff) til kunder med redusert krav til forsyningssikkerhet. 2 KII: Enkeltkunde som i et sentralnettspunkt har målt effektuttak over 15 MW i mer enn 7000 timer per år. Side: 4/5

5 Statnett har, som følge av dette, besluttet å etablere en ordning med redusert nettleie for fleksibelt forbruk som vil avløse dagens ordning med utkoblbart forbruk (opphører ). 2.4 Energiledd NVE foreslår at energileddet beregnes etter samme mal som i sentralnettet i dag. Det foreslås at systempris legges til grunn i tarifferingen og at det settes et administrativt tak på marginaltapssatsen på +/- 15%. Statnett foreslår i utkast til prisstrategi at områdepris legges til grunn ved beregning av energileddet. Områdepris i energileddet gir riktigere prissignaler og bør derfor legges til grunn. Dersom ønskelig stiller vi gjerne opp på møter med NVE for å utdype våre synspunkt. Med vennlig hilsen Statnett SF Bente Hagem Konserndirektør Side: 5/5