HVA BETYR ØKONOMISKE INSENTIVER FOR MELKEBRUKENES VEIVALG MOT LAVKARBONSAMFUNNET?

Transkript

1 HVA BETYR ØKONOMISKE INSENTIVER FOR MELKEBRUKENES VEIVALG MOT LAVKARBONSAMFUNNET? Klaus Mittenzwei, NIBIO Sluttseminar «NEWPATH» Stjørdal, 7. november 2018

2 OVERSIKT: TO STUDIER 1. Låser melkekvote bruk inn i skala-avhengig teknologi? [Daniel Atsbeha: Technical Change and Production Cost in Quota-Regulated Dairy] Problemstilling Data og metode Resultater og konklusjoner 2. Er melkeroboten et eksempel på bærekraftig intensivering? Problemstilling Data Metode Resultater Konklusjoner 2

3 STUDIE 1: PROBLEMSTILLING Økonomisk litteratur viser at produksjonskvoter hemmer produktivitetsvekst og fører til økte produksjonskostnader over tid Mulige forklaringer: høyere krav til dyrevelferd, begrensninger på ny teknologi (f.eks. veksthormoner), manglende konkurranse Denne studien: Tilgjengelighet av skala-avhengig kapital/teknologi (f.eks. ledige båsplasser, melkerobot) Spørsmål: Blir norske melkebruk «låst-inn» gjennom kvoteordningen? 3

4 STUDIE 1: DATA OG METODE Data TINE Kukontrollen Mest restriktive kvoteperiode Bruk delt i fire grupper, laveste og høyeste kvartil analysert Alle Laveste kvartil Høyeste kvartil Areal (daa) Arbeid (h) Kraftfôr (kr) Annen innsats (kr) Kyr Maskinkapital (kr) Melk (ltr) Metode Distance-function approach Håndterer input og output simultant Forutsetter profittmaksimering 4

5 STUDIE 1: RESULTATER OG KONKLUSJONER Resultater Stordriftsfordeler i begge gruppene Bedre utnyttelse av kapasitet hos laveste kvartil => overkapasitet hos høyeste kvartil Økte kostnader over tid for begge gruppene Bruk i høyeste kvartil må øke fra 23 kyr til 53 kyr for at implementering av ny teknologi skal lønne seg økonomisk Konklusjoner Teknologisk endring kan være størrelsesuavhengig for mindre bruk Kvoteordningen begrenser først og fremst større bruk i å utnytte teknologisk endring Mulige løsninger: bedre samarbeid på tvers av gårdsbruk (maskinsamarbeid, samdrift?), fleksibel kvoteleie, fleksibel jordleie, bedre arealarrondering (=> nytt prosjekt LANDFRAG) 5

6 STUDIE 2: PROBLEMSTILLING Melkeroboten har inntatt norsk melkeproduksjon Hvordan påvirker den bærekraften i jordbruket? I denne studien: Innebærer overgang til melkerobot en reduksjon i klimagassutslipp? 6

7 STUDIE 2: DATA: OBSERVASJONER FRA 508 BRUK I NIBIOS DRIFTSGRANSKINGER År Alle Båsfjøs Melkestand Robot Andel robot (%) Alle År Bruk

8 STUDIE 2: DATA: VARIABLE Alle Båsfjøs Melkestand Robot Observasjoner Årskyr (#) Melk (ltr) Melkeytelse (ltr/ku) Kraftfôr (kr) Kraftfôr (kr/t melk) Drivstoff (kr) Drivstoff (kr/t melk) Eid areal Alder Invest.tilskudd (kr) Tilskudd (kr) Tilskudd (kr/ltr melk)

9 STUDIE 2: DATA: VARIABLE Forklaringsvariable Valg av melketeknologi (1-melkerobot, 0-ikke melkerobot) Forklarende variable Variable bonden velger Handelsgjødsel (kr) Kraftfôr (kr) Drivstoff (kr) Antall kyr Produsert mengde storfekjøtt (kg) Variable som bonden ikke velger Eid areal (daa) Alder Driftsovertakelse (år) Driftsgranskingsregion (8 regioner) Kjønn (M/K) 9

10 STUDIE 2: METODE: ØKONOMETRISKE MODELLER To simuleringer: Nivå (kr) Intensitet (kr per ltr melk) Valgmodeller DR (Doubly robust estimation) Kausalitet mellom melketeknologi og innsatsfaktorer ved å sammenligne bruk med og uten melkerobot med mest mulig lik karakteristikk i uvalgte variable 10

11 STUDIE 2: RESULTATER Bruk med melkerobot har et høyere forbruk av handelsgjødsel, kraftfôr og drivstoff og produserer mindre storfekjøtt Melken produseres imidlertid mindre intensiv. DR Nivå Intensitet Handelsgjødsel (*) (***) Kraftfôr (***) (***) Drivstoff (*) (***) Storfemengde (**) 11

12 STUDIE 2: KONKLUSJONER Økonomiske insentiver fremmer melkerobot, men strukturprofilen virker fortsatt/motsatt Melkerobot kan være et eksempel på bærekraftig intensivering, men verdien av innsatsfaktorer er ikke det samme som utslipp mangler nok data til utslippsregnskap på enkeltbruksnivå hva hvis redusert storfeproduksjon erstattes med ammekyr? virkning på andre jordbrukspolitiske målsettinger ikke vurdert sosial bærekraft ikke vurdert 12