Teknologi og mellomstore melkebruk

Transkript

1 Teknologi og mellomstore melkebruk Hvordan kan satsing på mellomstore melkebruk slå ut på teknologisk utvikling og struktur i norsk melkeproduksjon? Roald Sand Camilla L. Bjerkli Gunnar Nossum Håkon Sivertsen Torgunn Sollied TFoU-rapport 2019:1

2 Tittel Forfatter(e) : Teknologi og mellomstore melkebruk. Hvordan kan satsing på mellomstore melkebruk slå ut på teknologisk utvikling og struktur i norsk melkeproduksjon? : Roald Sand, Camilla L. Bjerkli, Gunnar Nossum, Håkon Sivertsen og Torgunn Sollid. TFoU-rapport : 2019:1 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2949 Oppdragsgiver Kontaktperson Oppdragsstørrelse Prosjektleder Medarbeider(e) Foto forside Sammendrag Emneord : Innovasjon Norge. : Gry Elisabeth Monsen. : kr pluss mva. : Roald Sand. : Camilla Bjerkli, Torgunn Sollid, Håkon Sivertsen og Ane Marte Andersson, Gunnar Nossum. : Tine Mediebank. : Rapporten viser at satsingen på mellomstore melkebruk gir større rom for investeringer i melkerobot og annet teknologisk utstyr i norske melkeproduksjon. : Landbruk, melkeproduksjon, melkebruk, teknologi, melkerobot, mekanisering, automatisering, løsdrift, båsfjøs, bruksstruktur, investeringstilskudd, investeringer. Dato : Mars Antall sider : 80. Status Utgiver : Offentlig. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2019:1 i Teknologi og mellomstore melkebruk FORORD Rapporten er laget på oppdrag fra Innovasjon Norge etter en anbudskonkurranse høsten Oppdraget har et økonomisk omfang på kr pluss mva. Arbeidet ble påbegynt i slutten av oktober 2018 med intervjuer, kartlegginger av teknologi og analyser av økonomi i november og desember, mens spørreundersøkelsen ble gjennomført i januar Det faglige arbeidet er gjennomført av følgende forskere ved TFoU: Roald Sand, Torgunn Sollid, Camilla Bjerkli, Håkon Sivertsen og Ane Marte Andersson. Bjerkli har hatt ansvar for intervju av teknologileverandører. Sand har hatt ansvar for spørreundersøkelsen og analysene i prosjektet. Sollid har deltatt i intervjuer, skrevet om enkelte typer teknologi og bidratt med gjennomlesing. Andersson har bidratt med identifisering av etablert kunnskap om melkebruk. Sivertsen har kvalitetssikret spørreundersøkelsen og bidratt til å analysere data. Sand har hatt ansvar for øvrige deler av prosjektet, inkl. samlet analyse og diskusjon av resultatene. Av praktiske årsaker ble spørreundersøkelsen sendt ut i regi av Tine SA. Det tekniske rundt spørreundersøkelsen ble derfor gjennomført av Tine ved Morten Åsberg og Gunnar Nossum. Nossum hadde i tillegg ansvar for å framskaffe andre typer data fra Tines medlemsregister og bidro med tabeller om svarprosenter. Vi har hatt en diskusjonsgruppe i prosjektet som har bidratt med diskusjoner og gitt innspill til intervjuguider, aktuelle informanter og innhold i spørreskjema samt bidratt til å tolke resultater og diskutere resultatene. Gruppens tre eksterne medlemmer var: Nord Universitetet v/geir Næss, Førsteamanuensis ved fakultet for biovitenskap og akvakultur og Faggruppeleder Husdyr, produksjon og velferd. Tine Rådgivning v/gunnar Nossum, rådgiver for melkebruk innen drift- og investeringsplanlegging, finansieringssøknader og grovforøkonomi. Mære Landbruksskole v/tove Irene Hatling Jystad, FoU-ansvarlig ved Mære Landbruksskole og melkebonde. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Gry E. Monsen, Astrid Øversveen og Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge. Også oppdragsgivers kontaktpersoner har bidratt med data fra Innovasjon Norge og innspill til prosjektgjennomføring og utforming av sluttrapport. Tusen takk for alle innspill og bidrag i forbindelse med oppdraget. Steinkjer, mars Roald Sand prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2019:1 ii Teknologi og mellomstore melkebruk INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iii iv v 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, problemstillinger og avgrensing Rapportens videre oppbygging 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING Innledning Eksisterende kunnskap om melkebruk Innovasjon Norges investeringsvirkemiddel Kartlegging teknologi Kartlegging melkebønder Vurdering av data og analyser ØKONOMI, STRUKTUR OG INVESTERINGSSTØTTE Økonomi og struktur Innretningen til investeringsvirkemidlene Omfang på investeringsvirkemidler til melkebruk Effekter av investeringstilskudd i landbruket Ti investeringsprosjekter TEKNOLOGIKARTLEGGING Innledning Melkesystemer Utfôring Utgjødsling Styringssystemer og sensorer KARTLEGGING MELKEBØNDER Innledning Siste større investering Teknologibruk i dag 33

5 TFoU-rapport nr. 2019:1 iii Teknologi og mellomstore melkebruk 5.4 Planlagt teknologibruk Årsaker til nye investeringer eller avvikling ANALYSE OG DISKUSJON Innledning Investeringsvirkemiddelet Teknologidimensjonen Melkebruksdimensjonen Samfunnsdimensjonen KONKLUSJON Teknologi i fjøset har økt fokus Investeringstilskuddet er viktig Overlevelsesevne og bruksstruktur 58 LITTERATURLISTE 59 VEDLEGG 62 FIGURLISTE Figur Figur 1.1: Figur 3.1: Figur 5.1: Figur 5.2: Figur Figur 5.4: Figur 5.5: Figur 5.6: Figur 5.7: Figur 5.8: Figur 5.9: side Strukturutvikling i melkeproduksjon i Norge, totalt antall melkekyr etter driftsstørrelse i antall årskyr (Kilde: Agrianalyse 2018). 1 Andel av antall prosjekt og tilskudd fra Innovasjon Norge som går til store bruk og mellomstore melkebruk ut fra planlagt antall årskyr (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). 18 Bruk av melkesystem i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse i dag (N=1413). 34 Bruk av system for kraftfôr og kalvefôring i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413) : Bruk av systemer for mekanisering utfôring/utgjødsling og digitale styringsverktøy i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). 35 Bruk av system fra utdeling grovfôr i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse, kun mellomstore og store bruk (N=1413). 36 Mest brukte systemer for utgjødsling med tilhørende bygningssystem i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). 37 Mest brukte systemer innen digitale systemer i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). 38 Områder man vurderer nye investeringer, løsdriftfjøs som ikke vil avvikle etter driftsstørrelse (N=1378). 39 Estimert planlagt teknologibruk framover basert på dagens bruk og investeringsplaner etter planlagt driftsstørrelse (N=1378). 40 Synspunkt på i hvilken grad ulike forhold er viktig for at man vil gjøre teknologiinvesteringer i fjøset de nærmeste årene, andel viktig og svært viktig av alle bruk som ikke planlegger å avvikle (N=2879). 41

6 TFoU-rapport nr. 2019:1 iv Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.10: Figur 5.11: Hvordan vil økt investeringstilskudd til bruk med kyr påvirke framtidsplanene ved deres gård, båsfjøs som ikke avvikle (N=1501). 42 Hvor viktig er følgende for deg i framtidens løsdriftfjøs, spørsmål til båsfjøs som ikke vil avvikle (N=1501). 43 TABELLER Tabell side Tabell 2.1: Antall i utvalg og antall svar fordelt på fylker etter melkerobot eller ikke. 7 Tabell 2.2: Utvalg og antall svar fordelt på estimert bruksstruktur. 9 Tabell 3.1: Driftsøkonomi i melk og storfeslakt fra referansebruk 2018 (Kilde: NIBIO 2018b). 11 Tabell 3.2: Bruksstrukturen i norsk melkeproduksjon i perioden 1979 til 2017 (Kilde: NIBIO 2018a). 12 Tabell 3.3: Estimert bruksstruktur 2017/ Tabell 3.4: Tilskudd til investeringer i alle melkebruk fra Innovasjon Norge i perioden (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). 16 Tabell 3.5: Antall prosjekt og gjennomsnittlig tilskuddsnivå i perioden etter driftsstørrelse (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). 17 Tabell 3.6: Prosjekt og investeringstilskudd til melkebruk i ulike regioner (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). 19 Tabell 4.1: Melkesystemer i dagens melkeproduksjon i Norge. 25 Tabell 4.2: Teknologiske løsninger for kraftfôr- og grovfôrutdeling for melkebruk med årskyr. 26 Tabell 4.3: Teknologiske løsninger for utgjødsling for melkebruk med årskyr. 27 Tabell 4.4: Utvalgte teknologiske løsninger innen sensorer og styringssystemer for melkebruk med årskyr. 28 Tabell 5.1: Melkebønder synspunkt på framtidig melkeproduksjon etter driftsstørrelse i antall kyr og løsdrift eller båsfjøs. 29 Tabell 5.2: Når var siste gang du eller deres melkebruk fikk investeringstilskudd fra Innovasjon Norge? (N=3069). 30 Tabell 5.3: Løsdriftfjøs som har fått investeringstilskudd siste fem år, og hva dette formålet med dette var (N=594). 31 Tabell 5.4: Løsdriftfjøs og formålet med investeringstilskudd siste fem år, etter år og driftsstørrelse i dag (N=448). 32 Tabell 5.5: Løsdriftfjøs og formålet med investeringstilskudd siste fem år, etter år og planlagt driftsstørrelse i framtiden (N=443). 32 Tabell 5.6: Synspunkt på om den nye prioriteringen av investeringstilskudd til bruk med melkekyr, påvirket investeringene ved deres gård, etter driftsstørrelse i dag (N=212). 33 Tabell 5.7: Hvilke forhold er viktig for å avvikle melkeproduksjonen (N=190). 43 Tabell 6.1: Dekningsbidrag/driftsoverskudd og årlige kostnader til teknologi. 50 Tabell 6.2: Driftsstruktur i dag og planlagt framover i tid ut fra spørreundersøkelsen 54

7 TFoU-rapport nr. 2019:1 v Teknologi og mellomstore melkebruk SAMMENDRAG Bakgrunn og formål Investeringstilskuddet som Innovasjon Norge forvalter, har stor betydning for lønnsomhet og gjennomføring av investeringer i nytt driftsapparat i landbruket i Norge. Slik er det også for melkebrukene, der Innovasjon Norge i flere år har prioritert midler til investeringer i løsdriftfjøs. Med økende stordriftsfordeler er det i hovedsak store bruk som har investert i nye fjøs med teknologier som letter arbeidet og forbedrer produksjonen. Blant de mange små og mellomstore brukene er det få som har investert i driftsapparat tilpasset løsdrift. For å gi deler av denne gruppen et løft, ble det fra innført en nasjonal prioritering av investeringsvirkemidler til melkebruk med årskyr. I denne rapporten belyses hvordan denne prioriteringen kan påvirke innendørs teknologibruk og struktur i melkeproduksjonen i Norge. Sentrale resultater og konklusjoner Fra rapporten drar vi her fram følgende hovedfunn. Aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i løsdriftfjøs med årskyr er i hovedsak innen disse fire gruppene: Innen melking kan melkeroboten gi fleksibel arbeidstid og noe økt melkeproduksjon, men er likevel ikke lønnsom ved færre enn 30 årskyr. Mye rimeligere alternativer er brukte melkestaller og ev. rørmelkanlegg når man kommer ned mot 15 årskyr. For de fleste driftsomfang kan slike systemer automatiseres for alt unntatt selve påsettingen. Innen fôringssystemer kan man med enkle løsninger lette arbeidet eller man kan automatisere for å få bedre fôrutnyttelse og økt melkeproduksjon. Kraftfôrautomat kan her være lønnsomt om man ikke har dette i melkeroboten. Automatiseringsløsninger for grovfôrutdeling kan være lønnsomt ved 30 årskyr, men prioriteres sjelden på mellomstore melkebruk. Innen utgjødsling avhenger teknologivalgene både av bygningsløsninger og driftsomfang. Lønnsomheten av skraperobot er nok marginal selv ved så mye som 30 årskyr, slik at gjødseltrekk og bygningsmessige løsninger som spaltegulv og flyterenner/kanalomrøring blir mer aktuelt i mellomstore bruk. Innen digital teknologi er digitale styringssystem og sensorer som måler brunst de mest vanlige, utover målinger/styring i melkeroboter/melkesystem og kraftfôrautomater. Mekaniserende/automatiserende teknologi er mer vanlig i større melkebruk, men det er et økende teknologifokus hos de mellomstore brukene. Det er relativt små forskjeller i teknologibruk/-planer mellom regioner, ulike kjønn og ulike aldersgrupper når vi kontrollerer for bruksstruktur.

8 TFoU-rapport nr. 2019:1 vi Teknologi og mellomstore melkebruk Teknologiløft gjøres svært ofte i samband med bygningsmessige investeringer som låser melkebruket til å fortsette med melkeproduksjon i lang tid framover. Foreløpig ser det ut til å være fokus på lettelser i arbeidssituasjonen mer enn f.eks. optimalisering av fôring og produksjon. Uten tiltak på dette området, er det en fare for svekkelser i totaløkonomien og at det kan skje driftsendringer innenfor en kortere tidshorisont enn opprinnelig planlagt. Slike driftsendringer kan være i flere retninger, både økt produksjon og at man selger unna melkerobot/kvote for å bruke fjøset til andre formål. Tilbudet av teknologi ser i liten grad ut til å påvirkes av økt etterspørsel fra mellomstore bruk. Standardløsninger for større bruk er i stor grad det som dominerer, selv om mange bønder etterspør løsninger bedre tilpasset deres driftsopplegg. Investeringstilskuddet bidrar til å realisere investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført i norsk landbruk. Slik er det også for melkebrukene, der prioritering av mellomstore bruk ser ut til å få opp investeringsnivået og overlevelsesevnen til målgruppen. Med noe prioritering regionalt fra før og generelt lite avslag, er det imidlertid ikke snakk om store utslag på de mellomstore brukenes investeringsvilje. Innholdet i investeringer og planer kan potensielt påvirkes av at bruk med kyr prioriteres. Det har vært en nedgang i planlagt vekst i antall kyr blant de som har fått tilskudd, men denne har større sammenfall med endring i kvotepriser enn prioritering av mellomstore bruk. Høye kvotepriser støtte videre opp under en etablert hypotese om bruk med de største vekstmulighetene, har investert. Med en moderat endring i prioritering over tid og lang planleggingstid for de aller fleste melkebruk, ser det derfor ikke ut til at prioriteringen har gitt noen store endringer i planlagt produksjon ved brukene som har fått tilskudd. Teknologivalgene er det større grunn til å anta blir påvirket av tilskuddsprioritering og ikke minst høyere tilskuddsandel enn før for mellomstore bruk. Dette gjør det lettere for de mellomstore brukene å få finansiert videre drift med ønsket melkerobot Bruksstrukturen påvirkes av en slik prioritering av mellomstore bruk fordi det føre til endringer i hvem som investerer i nytt driftsapparat og hvem som ikke gjør det. Flere mellomstore bruk satser videre, flere mindre bruk innser de må gi seg og det kan bli redusert mulighet for flere større bruk der to mellomstore bruk alternativt hadde gått sammen om å satse på drift i et større melkefjøs. Med begrenset kamp om investeringstilskudd som i 2018, snakker vi imidlertid ikke om store endringer i bruksstruktur. Med økt konkurranse om virkemidlene, kan dette på lengre sikt bli annerledes om satsingen på prioritering av tilskudd til mellomstore bruk fortsetter.

9 TFoU-rapport nr. 2019:1 1 Teknologi og mellomstore melkebruk 1. INNLEDNING I dette innledningskapitlet går vi kort gjennom rapportens bakgrunn, formål og problemstillinger samt rapportens videre oppbygging. 1.1 Bakgrunn I 2018 ble melkebruk, dvs. gårdsbruk med melkekyr og tilknyttet storfekjøttproduksjon, med årskyr prioritert innenfor de rammer Innovasjon Norge disponerer til investeringsvirkemidler i tradisjonelt landbruk. Årsakene til prioriteringen kan føres tilbake til melkebrukenes store betydning i norsk landbrukspolitikk gjennom bidrag til matproduksjon, verdiskaping og sysselsetting over store deler av landet, og at små og mellomstore bruk i økende grad avvikles. Høsten 2018 var det i Norge om lag 7900 melkebruk når vi regner antall bruk som søkte om produksjonstilskudd. Til sammenligning var det dobbelt så mange i 2005 og fire ganger så mange på tidlig 80-tall (NIBIO 2018). Figur 1.1. viser strukturutviklingen i melkeproduksjon de siste ti årene med antall melkekyr fordelt på driftsstørrelse målt som antall kyr. Figur 1.1: Strukturutvikling i melkeproduksjon i Norge, totalt antall melkekyr etter driftsstørrelse i antall årskyr (Kilde: Agrianalyse 2018). Figuren viser nedgang i samlet antall melkekyr totalt pga. sterk nedgang i små og mellomstore bruk mens det har vært en vekst i antall kyr hos bruk med flere enn 30 årskyr. Med stabilt totalvolum av melkeproduksjon i denne perioden, blir de to årsakene til denne utviklingen økt melkeytelse pr ku, se f.eks. Fjellhammer og Thuen (2014), og ikke minst at mange melkebønder med færre enn 30 årskyr velger å avvikle melkeproduksjonen. Siden produksjonen styres av melkekvoter med et stabilt totalvolum de siste årene, er det omfanget av avvikling som har gitt rom for veksten innen bruk med større driftsomfang.

10 TFoU-rapport nr. 2019:1 2 Teknologi og mellomstore melkebruk Avvikling av små bruk og videre produksjon ved større bruk er en utvikling vi har sett gjennom mange år, med bakenforliggende årsaker som teknologiske endringer, infrastruktur, politisk/økonomiske forhold og ikke minst melkebøndenes egne krav til arbeidsvilkår og inntekt. Myndighetenes krav om dyrevelferd er her et grunnleggende krav som kom for noen år siden med løsdriftskravet, dvs. at dyrene har fri anledning til bevegelse i husdyrrommet. Dette er en viktig årsak til avviklingsomfanget siden det normalt vil innebære store investeringskostnader og stordriftsfordeler ved å få driften over fra båsfjøs til løsdrift. Kravet ble innført etter St.meld. nr. 12 ( ) og gjaldt i første omgang et forbud mot å bygge nye eller omfattende restaurering av båsfjøs for melkeproduksjon fra 2004, mens alle melkekyr skulle være i løsdrift fra Kravet og fristen for omlegging til løsdrift i storfehold, ble i jordbruksforhandlingene i 2016 utsatt fra 2024 til En annen side ved løsdriftskravet gjelder mosjon, kalvingsbinger og beitekrav på 16 uker i alle typer fjøs, og dette gjelder fortsatt fra Fjellhammer og Thuen (2017) hevder i Agri-Analyses rapport om løsdrift i norsk storfehold at det er både lite hensiktsmessig og kostbart å innføre arbeidsbesparende tiltak i gamle fjøs, mens nye fjøs gir anledning til å øke driftsomfanget og innføre nye tekniske løsninger som gjødselstrekk, melkerobot og automatisk fôring. Løsdrift blir i denne sammenhengen en viktig del av hvordan produksjonen skal moderniseres (Fjellhammer og Thuen 2017). Samtidig er det slik at flere beregninger viste at løsdrift blir mer gunstig jo større fjøsene er, jf. Arbeidsgruppen for dyrevelferdstiltak (2008). Det som har skjedd de siste årene er nettopp at omfattende investeringer i driftsbygninger i melkeproduksjonen, er gjort med rom for et betydelig høyere antall melkekyr enn det man hadde før. Fjellhammer og Thuen (2017) viser her hvordan mange melkebruk har investert og bygd seg opp, mens svært mange små og mellomstore bruk ikke har investert eller bestemt seg for å investere i husdyrrom som tilfredsstiller løsdriftkravene. Enkelt sagt handler dette om stordriftsfordeler når det gjelder bygningsmessige løsninger og større arbeidsbesparende eller produksjonsfremmende teknologiske løsninger som melkerobot og automatisk fôring. Av Prop. 1 S ( ) går det fram at de overordna måla for landbruks- og matpolitikken er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. For å oppnå dette i et land som Norge med kort vekstsesong og høye lønninger, er det nødvendig med importvern og ulike former for tilskudd og reguleringer som sikrer inntektsmuligheter i jordbruksproduksjonen. I Norge er det slik at rammene for inntektsmulighetene i jordbruket bestemmes av Stortinget etter de årlige jordbruksforhandlingene mellom Staten, Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag. Et av jordbrukets hovedkrav til jordbruksavtalen i 2017 var prioritering av små og mellomstore melkebruk, etter at større bruk hadde fått styrket sine inntektsmuligheter vesentlig med de strukturelle grep som ble gjort med tilskudd og produksjonsreguleringer i 2014 (Jordbrukets- forhandlingsutvalg 2017). Endringene i 2014 kan igjen betraktes som en effekt av regjeringsskiftet i 2013, der FRP

11 TFoU-rapport nr. 2019:1 3 Teknologi og mellomstore melkebruk og Høyre fikk med seg et flertall på stortinget til en landbrukspolitikk med fokus på større, kostnadseffektive bruk. Etter tre år med denne politikken, fikk regjeringen stortingsflertallet mot seg. I juni 2017 ble partene enige om prioritering av investeringstilskudd, driftstilskudd og andre inntektsmuligheter for små og mellomstore melkebruk, se Jordbruksavtalen for og med oppfølgende politisk behandling (Regjeringen 2018). Investeringstilskudd og lån til landbruksformål i Norge forvaltes av Innovasjon Norge. Her framgår det av statens oppdragsbrev for 2018 at det kommer inn en ny nasjonal føring om prioritering av tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBUmidlene) til melkebruk med årskyr (LMD 2018). I tillegg framgår det at maksimal prosentsats og øvre grense for tilskudd er hhv. 35 % og 2 mill. kr (LMD 2018), slik at prosjektene kan tilfredsstille alminnelige lønnsomhetskriterier. IBU-midlene utgjorde 635 mill. kr av de totalt 889 mill. kr som Innovasjon Norge har ansvar for å forvalte i henhold til landbruksoppdraget i 2018 (LMD 2018). Prioriteringen av investeringstilskudd til mellomstore melkebruk representerer et brudd med de siste årenes satsing på store og effektive melkebruk som kan ha betalingsevne til melkerobot og andre arbeidsbesparende løsninger i melkefjøset, jf. en case-basert studie av bruksutbygginger i Nordland (Innovasjon Norges 2015) og en bredere spørreundersøkelse til melkebønder i regi av Ruralis (Herrem 2019). Det er derfor av stor interesse å se nærmere på hvordan den nye prioriteringen kan slå ut. 1.2 Formål, problemstillinger og avgrensing Formålet med rapporten er å belyse hvordan prioritering av investeringsvirkemidler til melkebruk med årskyr påvirker den teknologiske utviklingen innen landbruket. Hovedproblemstillinger er: Hva er aktuell teknologi innen melkeproduksjon, og da i første rekke løsninger for mekanisering/automatisering i melkefjøset? Hvilket driftsomfang bør et melkebruk ha for at det skal være økonomisk forsvarlig å dra nytte av de teknologiske nyvinningene som finnes per i dag? Er det forskjeller med hensyn til geografi, kjønn, alder og driftsstørrelse for investeringer i teknologi? Velger man bort teknologi for å holde antallet kyr under 30 stykk, og dermed bli prioritert hos Innovasjon Norge? Hvilke utslag kan prioritering av investeringsvirkemidler gi på bruksstrukturen og teknologiutviklingen innen landbruket? Problemstillingene i oppdraget kan sies å ha minst tre dimensjoner. Først og fremst er det en melkebruksdimensjon som omfatter melkeprodusenters produksjon, teknologibruk, økonomi og hvordan tilskudd påvirker deres evne til å gjennomføre ønskede investeringer innen ulike driftsstørrelser. For det andre er det en

12 TFoU-rapport nr. 2019:1 4 Teknologi og mellomstore melkebruk teknologidimensjon som omfatter hvordan teknologileverandører responderer på endringer i etterspørsel ved å utvikle nye tilbud og satsingsområder. For det tredje er det en samfunnsdimensjon som omfatter hvordan offentlige tiltak og virkemidler fungerer og kan tilpasses for å gi høyest mulig nytte til lavest mulig kostnad i samfunnsmessig forstand. Investeringsstøtten er her en del av en samlet landbrukspolitikk hvor flere elementer gjerne endres og påvirker aktører på ulike måter. En slik større gjennomgang av effekter av ulike deler av landbrukspolitikken, har det ikke vært ressurser til i dette prosjektet. I dette prosjektet har vi vektlagt melkebruksdimensjonen. De andre dimensjonene er først og fremst diskutert når de påvirker melkebruksdimensjonen. Et eksempel innen teknologidimensjonen gjelder hvordan tilbudet til melkebrukene påvirkes. Innen samfunnsdimensjonen gjelder det bl.a. investeringsstøttens innretning og betydning for melkebønder og samfunnet. Begge disse forholdene belyses videre i rapporten. 1.3 Rapportens videre oppbygging Kapittel 2 beskriver metoder og hvordan prosjektet er gjennomført, samt at vi vurderer data og kvalitet på analyser opp mot formålet. Kapittel 3 viser kunnskapsstatus om melkebruk, driftsøkonomi, aktuell teknologi, bruksstruktur, hvordan investeringsstøtte kan påvirke investeringer og drift og eksempler på hvordan investeringsstøtte gis til konkrete prosjekter. Kapittel 4 viser resultater fra intervju av teknologileverandører og kartlegging av aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i melkefjøset. Kapittel 5 viser resultater fra spørreundersøkelse til melkebønder i Norge. Kapittel 6 viser resultater fra analyser av data med vekt på hva som kan være aktuell teknologi, hva effekten av støtten kan være og hva som kan bli utslagene på overlevelsesevne og driftsstruktur. Kapittel 7 viser sentrale resultater og konklusjoner.

13 TFoU-rapport nr. 2019:1 5 Teknologi og mellomstore melkebruk 2. METODE OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet beskrives først de metoder vi har valgt i gjennomføringen av prosjektet, før vi avslutningsvis diskuterer styrker/svakheter og følger for tolkning av resultatene. 2.1 Innledning Det å belyse hvordan prioritering av investeringsvirkemidler til melkebruk med årskyr kan påvirke den teknologiske utviklingen innen landbruket, er i dette oppdraget gjort på følgende vis: Gjennomgang av eksisterende kunnskap om melkebruk (dokumentstudie). Gjennomgang av Innovasjon Norges investeringsvirkemiddel og hvilken betydning dette kan ha for investeringsatferd ut fra tidligere studier. Kartlegging av tilbudet fra teknologileverandørene og hvordan dette kan påvirkes av økt etterspørsel fra små og mellomstore bruk. Kartlegging av teknologibruk og framtidsplaner hos norske melkebønder. Analyser med vekt på melkebøndenes investeringsvalg og overlevelsesevne samt følger for bruksstruktur. 2.2 Eksisterende kunnskap om melkebruk Vi har gjennomført en dokument/litteraturstudie med formål å belyse utvikling i drift og investeringer i melkebruk med vekt på teknologibruk i fjøset og økonomisk handlingsrom. Utvikling i drift er belyst med statistikk fra søknader om produksjonstilskudd (Landbruksdirektoratet 2018), mens investeringsbehov, teknologibruk og framtidsplaner hos norske melkebønder er bl.a. belyst med løsdriftundersøkelsen fra Agri-analyse (Fjellhammer og Thuen 2017). Økonomi er belyst med regnskapstall for etablerte bruk gjennom driftsgranskingene og referansebrukene (NIBIO 2018b), rapporter fra Rekneskapslaga (2018) og Tveit Regnskapskontor (2018), investeringskalkyler Tine rådgiving (2018), samt driftsplaner og økonomivurderinger i søknader om produksjonstilskudd som vi har samlet inn i prosjektet. 2.3 Innovasjon Norges investeringsvirkemiddel Med formål å belyse hvordan Innovasjon Norges investeringsvirkemiddel påvirker atferden i landbruket, har vi gått gjennom investeringsvirkemiddelet og hvilken betydning dette har i Norsk landbrukspolitikk. Første steg var her å gå gjennom dokumentasjon om virkemiddelet med spesiell vekt på Innovasjon Norges årsrapport for 2017 og oppdragsbrev på landbruksområdet (LMD 2018). Neste steg var å se nærmere på investeringsvirkemiddelet som del av norsk landbrukspolitikk, og hva tidligere studier sier om virkningene av investeringstilskudd for utløsing av investeringer i sektoren. Deretter gjennomførte vi skype-/gruppeintervju med fire

14 TFoU-rapport nr. 2019:1 6 Teknologi og mellomstore melkebruk erfarne saksbehandlere innen tradisjonelt landbruk på fylkeskontorene i Innovasjon Norge. Utvalget var ikke tilfeldig, men strategisk etter selvseleksjon der Innovasjon Norge sentralt spurte distriktsrepresentanter om hvem som ville være med på et slikt intervju. Intervjuguiden vi brukte, har fire hovedspørsmål og et åpent spørsmål: Hva er retningslinjer/praksis med tanke på hva det gis investeringstilskudd til, og hvordan har dette endret seg med prioritering melkebønder kyr? Hvordan har ny politisk prioritering rukket å slå ut i form av vedtatt støtte? Hvordan opplever dere investeringslysten i små og mellomstore bruk? Hva skal til for at de investerer? Hvordan opplever dere hvordan utstyrsleverandører har klart å utvikle både bygninger og teknologiske løsninger for de små og mellomstore brukene? For å belyse nærmere investeringsplaner og søknadsbehandling gikk vi inn på 10 investeringsprosjekter i mellomstore melkebruk de siste årene. Kilder for casene er sakspapirer fra Innovasjon Norge, driftsplaner fra landbruksrådgivninga og offentlig informasjon i lokalaviser, Norsk Landbruk m.m. 2.4 Kartlegging teknologi Det ble gjennomført en kartlegging blant teknologileverandører med mål om å undersøke hvordan prioriteringen om å satse på melkebruk med årskyr innvirker på den teknologiske utviklingen innen landbruket. I tillegg til intervju ble det gjort en litteraturgjennomgang av tidligere rapporter samt produktbeskrivelser på hjemmesiden til leverandørene. Intervjuguiden vi brukte mot utvalgte teknologileverandører, hadde tre hovedspørsmål og et avsluttende åpent spørsmål: Hvilke teknologier/produkter leverer dere for bruk i melkefjøs innen de fire kategoriene melking, fôring, gjødselhåndtering og styringssystemer/sensorer? Hvordan påvirker driftsstørrelse etterspørselen etter disse produktene? Hva er konsekvensene for dere, som teknologileverandør, av at det prioriteres virkemidler til bønder med kyr? Det var planlagt å gjennomføre totalt 10 intervjuer med teknologileverandører som inkluderte de store leverandørene samt noen av de mindre. Her ble det valgt å gjennomføre utdypende personlige intervjuer med de to store totalleverandørene, Felleskjøpet og Fjøssystemer, og supplert med telefonintervju med andre teknologileverandører etter innspill gjennom intervjuene, diskusjonsgruppa og deltakere på landbruksrelaterte messer. Det ble gjennomført totalt 8 intervju hvorav 3 var personlige og 5 telefonintervju. Det ble forsøkt å gjennomføre intervju med de store leverandørene DeLaval og Lely men begge disse henviste til hhv. Felleskjøpet og Fjøssystemer og det tette samarbeidet med dem. Det ble derfor vektlagt utdypende intervju med Felleskjøpet og Fjøssystemer.

15 TFoU-rapport nr. 2019:1 7 Teknologi og mellomstore melkebruk 2.5 Kartlegging melkebønder Spørreundersøkelsen ble sendt ut på e-post til 6835 medlemmer i Tine med hovedspørsmål som bakgrunn til den som svarer, hva var siste investering og tilskudd, hva brukes av teknologi, hva er framtidige planer og litt ulike oppfølgende spørsmål før det var et åpent spørsmål om undersøkelsen og synspunkter på teknologibruk i melkefjøset og investeringstilskudd. Undersøkelsen hadde relativt få obligatoriske spørsmål om løsdrift/båsfjøs, antall kyr, når det ble investert sist i fjøset, planlagt driftsomfang i framtiden og om man vurderer nye investeringer i teknologi i fjøset. Oppfølgende spørsmål om bl.a. hva man bruker av teknologi i dag og hva man planlegger å investere i, var valgfrie spørsmål for å gjøre undersøkelsen raskere å gjennomføre der spørsmålene ikke var relevante. Tines medlemsregister inneholder i tillegg en rekke variabler som undersøkelsen kunne kobles til. Dette ble gjort ved å ta ut et bruttoutvalg med unike løpenummer og opplysninger om kommune, fylke, bruksform, sone for distriktstilskudd, prissone, disponibel kvote kumelk og om man har melkerobot eller ikke. Med de unike løpenumrene ble det her enkelt å koble sammen informasjon fra spørreundersøkelsen med denne tidligere innhentede informasjonen i medlemsregisteret. Antall melkebruk utenfor Tine er marginalt. Basert på antall liter levert meieri i Norge (Landbruksdirektoratet) og Tine årsrapporter, kan det anslås at 95 % av kumelka som produseres i Norge leveres til Tine. Resterende deler av melkeproduksjon går i hovedsak til Q-meieriene, mens andre som foredler melk kjøper inn melk via Tine. Undersøkelsen ble testet i flere runder med tanke på spørsmålsutforming og hvem som skulle få de ulike spørsmålene. Undersøkelsen ble sendt ut torsdag 17.1 med svarfrist tirsdag 22.1, og påminnelse onsdag 23.1 med ny frist søndag Dette ga 45 % svarandel i bruttoutvalget. Systemet Tine brukte for å gjennomføre undersøkelsen i Questback ga ingen informasjon om antall inaktive e-poster i retur eller andre tekniske grunner til frafall i bruttoutvalget. En nylig gjennomført spørreundersøkelse til samme gruppe finner et slikt frafall på rundt 1 % (Hårstad 2019). Basert på dette er det liten grunn til nærmere undersøkelser om frafall av teknisk art. En undersøkelse av teknologi i fjøset er neppe like interessant å svare på for alle melkebruk, kanskje spesielt bruk som driver tradisjonelt med lite bruk av teknologi i fjøset og som heller ikke har planer om flere investeringer. Den andre ytterligheten kan være melkebruk med melkerobot, hvor vi kan anta at man er svært opptatt av hvordan teknologi kan brukes i fjøset. I tabellen har vi derfor delt opp etter om brukene har melkerobot eller ikke. I tillegg vises brutto utvalg og svarandel ned på region. Tabell 2.1: Antall i utvalg og antall svar fordelt på fylker etter melkerobot eller ikke.

16 TFoU-rapport nr. 2019:1 8 Teknologi og mellomstore melkebruk Melkerobot Ikke melkerobot Fylke Gj.sn. kvote i liter Svar Gj.sn. kvote i liter Utvalg Svarprosent Østfold/Oslo/Akershus % Hedmark/Oppland % Buskerud/Vestfold/Telemark % Agder % Rogaland % Vestland % Møre og Romsdal % Trøndelag % Nordland % Troms/Finnmark % Sum med melkerobot % Østfold/Oslo/Akershus % Hedmark/Oppland % Buskerud/Vestfold/Telemark % Agder % Rogaland % Vestland % Møre og Romsdal % Trøndelag % Nordland % Troms/Finnmark % Sum uten melkerobot % Sum alle bruk % Tabellen viser at svarandelen er høyest for bruk med melkerobot (vs. uten melkerobot) i de aller fleste regioner. Et unntak er Agder med 44 % svarandel, men gjennomsnittet ligger på 51 %. For melkebruk uten melkerobot er svarprosentene gjennomgående lavere med klart lavest svarprosent i Rogaland og Østfold/Oslo/Akershus. Totalt sett er imidlertid forskjellene ikke store, slik at vi kan anta god representativitet i undersøkelsen på nasjonalt nivå og for de aller fleste regioner. Ned på regionnivå ser vi at antall svar blir relativt lavt for flere grupper, bl.a. bruk med melkerobot i Agder. Når antall svar blir så lavt (20) og svarandelen lavere enn 50 %, må tallene tolkes med forsiktighet. Innen bruk uten melkerobot er svarandelene rundt 40 % men antall svar fra 46 og oppover på regionalt nivå, slik at det kan være bedre grunnlag for å generalisere. Her kan det imidlertid være et spørsmål om det har vært en skjevhet når det gjelder hvem som har prioritert å besvare undersøkelsen, slik vi kommer tilbake til nedenfor. Driftsstørrelse er antatt å være en sentral variabel for bruk av teknologi i melkeproduksjonen. Tabellen 2.2 viser estimert bruksandel i 2018 ut fra tidligere undersøkelser (se også kapittel 3), og antall bruk som svarte i spørreundersøkelsen fordelt på driftsstørrelse.

17 TFoU-rapport nr. 2019:1 9 Teknologi og mellomstore melkebruk Tabell 2.2: Utvalg og antall svar fordelt på estimert bruksstruktur. Antall bruk 2018 i populasjon Bruksandel blant de som svarte Bruksandel i populasjon Antall bruk som svarte < 15 årskyr % % kyr % % > 30 kyr % % Alle % % Som vi ser er bruk med mindre enn 15 årskyr underrepresentert. Blant utdypende svar i spørreundersøkelsen finner vi ganske mange slike små bruk som ser liten mening med undersøkelsen da de ikke har spesielt fokus på det som oppfattes som teknologiske løsninger for større bruk. Basert på dette kan vi anta at bruk som ikke er opptatt av mekaniserende/automatiserende teknologi i fjøset, er overrepresentert blant de som ikke har svart på undersøkelsen. Formålet med denne rapporten er imidlertid mulighetene i mellomstore bruk og først og fremst sammenligning med større bruk med mye bruk av mekanisering/automatisering, slik at en underrepresentasjon for små bruk ikke gir videre problemer for data og analyser i denne sammenhengen. I et stort datasett kan det oppstå en del feilregistreringer. Her har vi blant annet rettet opp til riktig format for årstall. Vi har også tatt ut null-verdier for antall årskyr og det som helt opplagt må være feil dyretall som f.eks. et bruk som har oppgitt 7 kyr med en melkekvote på i samdrift. Her har vi estimert antallet årskyr til 50 for å få riktig driftsstørrelse etter antall kyr. Vi har også gått gjennom og endret en del feilregistreringer for framtidige planer om antall kyr der man har svart lavere antall årskyr enn i dag selv om man planlegger økning i driftsomfang. Svarprosenten på de obligatoriske spørsmålene var god. Frafall utover i undersøkelsen er under 0,5 %. En god del spørsmål var ikke obligatoriske, men det er grunn til å tro at de fleste vurderte disse spørsmålene i og med den høye svarprosent på obligatoriske spørsmål før og etter disse spørsmålene. Overraskende mange valgte f.eks. å svare utdypende der man kunne spesifisere hva man bruker av teknologi i dag, også mange som kun bruker egen arbeidskraft. Undersøkelsen kunne slik sett med fordel ha hatt svarkategorier for både manuell arbeidskraft og enkle teknologiske løsninger som silogaffel, hjulgrabbe, trillebår osv. Svært mange har benyttet anledningen til åpne kommentarer. Få av disse har svart at undersøkelsen var vanskelig eller irriterende å svare på. 11 respondenter kommenterer at det er vanskelig å svare på spørsmål om framtida når det er flere som skal være med å bestemme, som i samdrifter og ikke minst ved generasjonsskifte og overdragelse av gård til ny bruker, eller man er midt i en endringsfase for drifta. Tre sier de har både

18 TFoU-rapport nr. 2019:1 10 Teknologi og mellomstore melkebruk løsdrift- og båsfjøs og at dette ikke var mulig å svare. Noen trekker inn seterdrift eller flere driftsbygninger som et kompliserende element. 8 mener investeringsfokuset i undersøkelsen ikke er relevant for deres del, enten fordi de har investert for framtida (4) eller er et lite bruk uten investeringsplaner (4). Seks kommenterer at teknologifokuset er for stort. En sier bl.a. at det er ledende å spørre om teknologibruk. En annen tolker undersøkelsen som robotfiksert. En tredje antyder at teknologifokuset får personen til å vurdere avvikling. Andre er godt fornøyd med undersøkelsen og sier spørsmålene var enkle å svare på. Noen savner spørsmål som melkekvoter, betydningen av dyrevelferd, klimatiltak og ikke minst kompleksiteten rundt generasjonsskifte. Andre synes det blir mye gjentagelser om teknologi og hjelpemidler i produksjonen. Noen få mener også at spørsmål burde vært delt opp om hva man ønsker og hva man tror om framtida. 2.6 Vurdering av data og analyser I gjennomføringen har vi brukt forsker- og datatriangulering for å gi tilstrekkelig kvalitet på data og analyser som beskrives i rapporten. Vi har benyttet forskerperspektivtriangulering med minst to forskere med økonomisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv i hver type aktivitet pluss at en diskusjonsgruppe (se forordet) har bidratt med innspill ut fra supplerende perspektiv av landbruksfaglig og pedagogisk art. Vi har anvendt flere datakilder (datatriangulering) med bruk av tilgjengelige sekundærdata, tidligere etablert kunnskap, intervjuer av flere typer grupper og spørreskjema rettet mot melkebønder. Innsamlede data om teknologiske løsninger antas å være dekkende med tanke på formålet. Innsamlede data fra melkebøndene antas å ha god representativitet for målgruppen av de som planlegger å satse videre på melkeproduksjon. Melkebønder som ikke ønsker å satse videre eller som ikke er opptatt av nyere teknologi i fjøset, er trolig underrepresentert i undersøkelsen, slik at svar som gjengis her kan være mer usikre med tanke på generalisering for denne gruppen.

19 TFoU-rapport nr. 2019:1 11 Teknologi og mellomstore melkebruk 3. ØKONOMI, STRUKTUR OG INVESTERINGSSTØTTE I dette kapitlet går vi gjennom aktuell kunnskapsstatus om økonomi, bruksstruktur og investeringsvirkemiddelet ut fra etablert kunnskap, statistikk, intervju av Innovasjon Norge samt en gjennomgang av 10 ulike investeringscase. 3.1 Økonomi og struktur Melkebruk er en betegnelse på gårdsbruk med melkekyr og tilknyttet produksjon av storfekjøtt og grovfôrproduksjon. Gårdsbruket kan ofte ha andre produksjoner, f.eks. korn, skogbruk eller tilleggsnæring, men inntekter fra slike utgjør normalt lite i forhold til melkeproduksjonen med kjøttleveranser og tilskudd. Regnskapsundersøkelser blant norske melkebruk, viser at det kan være fra kr i driftsinntekt pr melkeku når man tar med produksjonstilskudd og alle typer jordbruksinntekt (NIBIO 2018b). I tabellen nedenfor vises nettopp økonomiske resultat i norske melkebruk ut fra slike undersøkelser, slik de brukes opp mot de årlige jordbruksforhandlingene. Tabell 3.1: Driftsøkonomi i melk og storfeslakt fra referansebruk 2018 (Kilde: NIBIO 2018b). 15,1 årskyr 28,7 årskyr 46,3 årskyr Melkeleveranse i liter Melkeleveranse i liter pr ku Arbeidstimer på bruket Inntekt i tusen kr (inkl. tilskudd) Variable kostnader i tusen kr Dekningsbidrag i tusen kr Dekningsbidrag pr ku i tusen kr Faste kostnader i tusen kr Avskrivinger i tusen kr Driftsoverskudd i tusen kr Leid arbeid i tusen kr Kår og renter i tusen kr Vederlag arbeid og EK i tusen kr Vederlag arbeid og EK i tusen kr/ årsverk Tallene er inkludert tilskudd, andre jordbruksinntekter og kostnader, hvorav tilleggsnæringer og andre jordbruksproduksjoner enn melk/storfekjøtt utgjør fra 3 til 4 tusen kr pr ku. Når dette trekkes fra, får vi dekningsbidrag for melkeproduksjon og storfekjøtt på rundt kr pr ku for små bruk, kr for mellomstore bruk og kr for de større brukene som vises i tabellen. Innen disse kategoriene er det igjen store variasjoner i driftsresultater for melkeproduksjon og storfekjøtt hvor det i sistnevnte produksjon også er betydelige forskjeller i hvorvidt oksekalver fôres fram til

20 TFoU-rapport nr. 2019:1 12 Teknologi og mellomstore melkebruk slakting eller ikke, og om det ev. er rene ammekyr i tillegg til melkekyrne. Dekningsbidrag er en mye brukt variabel i investeringsanalyser, men på bruksnivå vil det være en rekke andre variabler som må tas hensyn til ved beregning av lønnsomhet av en investering (se Hegrenes og Urset 2018, Ystad et al. 2013, Overrein et al. 2018): Standard og restverdi på relevante deler av driftsapparat fra før Muligheter for driftsforbedringer ut fra oppnådd melkeytelse, fôrutnyttelse, fôrkostnad og andre resultater i driften Muligheter og virkninger for produksjonsøkning/driftsforbedringer. Fôrgrunnlag, melkekvote og mulige betingelser for kjøp og leie. Endring i arbeidsbehov og alternativ verdi av arbeidstiden. Endringer service/vedlikeholdskostnader og rente/avdragskostnader. I mange tilfeller kan f.eks. melkeytelsen økes med mer optimalisert fôring eller flere kyr, men her kan det variere veldig hvilke kostnader man har med å skaffe melkekvote, fôr av god nok kvalitet, plass til i fjøset og tilgjengelig spredeareal, jf. det som ofte kalles teorien om knappe faktorer i produksjonen (Hegrenes og Urset 2018). For å beregne lønnsomheten ved større investeringer lages det standardmessig driftsplaner ved større investeringer og behov for tilskudd og lån. I disse planene legges det inn anslag på alle de nevnte områdene. Lønnsomhet i melkeproduksjon er normalt helt avhengig av produksjonstilskudd, slik at antall melkebruk måles gjerne som antall søkere om produksjonstilskudd for melk. Tabellen viser her bruksstrukturen i norsk melkeproduksjon i perioden 1999 til 2017, nettopp ut fra statistikk om søkere om produksjonstilskudd. Tabell 3.2: Bruksstrukturen i norsk melkeproduksjon i perioden 1979 til 2017 (Kilde: NIBIO 2018a). Besetnings størrelse Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % < > Sum Antall kyr Gj.sn. antall kyr 9,6 13,8 16,7 22,1 27,4 Som vi ser av tabellen, har det over tid vært en enorm endring i antall melkebruk i ulike størrelseskategorier. Først og fremst har bruk som hadde under 10 og 20 årskyr i stor grad avviklet melkeproduksjonen. Fra tabellen kan vi bl.a. beregne gjennomsnittlig nedgang på 7 % i antall bruk under 20 årskyr i perioden For det andre så

21 TFoU-rapport nr. 2019:1 13 Teknologi og mellomstore melkebruk har disse andre produsentene med flere enn 20 kyr i snitt blitt mye større, spesielt etter Vi har ikke tilgang til detaljert statistikk om fordelingen på gruppen små bruk med under 15 kyr, mellomstore bruk med kyr og større bruk med flere enn 30 kyr. I følge Animalia (2017) fordelte 8271 søkere om produksjonstillegg pr seg med 23,2 % under 15 årskyr, 46,2 % mellom 15 og 30 årskyr og 30,6 % med 30 årskyr eller mer. Etter er statistikken lagt om og ikke direkte sammenlignbar over tid, men det ser ut til å være en fortsatt nedgang i antall søkere om produksjonsanlegg ut fra tallet 7880 i tabell 3.2 og 7853 som antall søkere om produksjonstilskudd høsten 2018 i landbruksdirektoratets statistikk. Om vi bruker fordelingen på driftsstørrelse fra Animalia som utgangspunkt, kan vi også estimere verdien av produksjonen i hver gruppe basert på tilgjengelige opplysninger fra Tines medlemsdatabase om antall kyr og melkeproduksjon i ulike grupper, samt leveransestatistikk for melk til meieri og nøkkeltall for inntekt fra referansebrukene. Tabellen nedenfor viser her resultatene for estimerte leveranser av melk til meieri og dekningsbidrag. Tabell 3.3: Estimert bruksstruktur 2017/2018. Antall bruk 2018 Bruksandel Melk levert meieri i mill. liter Andel av melkeproduksjon Dekningsbidrag mrd. kr Dekningsbidragsandel < 15 årskyr % 126,3 8 % 1,3 11 % kyr % 489,2 33 % 4,0 35 % > 30 kyr % 881,2 59 % 6,1 54 % Alle % 1 496,7 100 % 11,5 100 % Tabellen viser at andel av melkeproduksjonen trolig passerte 59 % i store bruk med over 30 melkekyr i Basert på gjennomsnittstall fra driftsgranskingene og referansebrukene, kan melkebrukene anslås å ha et dekningsbidrag (sum inntekter med tilskudd minus faste kostnader) på til sammen 11,5 mrd. kr, hvorav store bruk har 54 % og mellomstore bruk 35 %. Når det gjelder bruksstruktur framover er det grunn til å forvente fortsatt økning i gjennomsnittlig melkeytelse pr ku og nedgang i antall små bruk, jf. Fjellhammer og Thuen (2017) sine beregninger av hele 64 % nedgang i bruk under 16 kyr og 31 % nedgang i bruk mellom 17 og 25 kyr fram til I tillegg er det nødvendig å ta hensyn til etterspørselssiden der melkeproduksjon er styrt av kvoter med stagnerende omfang i svært mange år, mens det i årene som kommer kan ventes fallende samlet omfang på grunn av utfasing av den subsidierte osteeksporten. Anslagene på hva dette kan utgjøre i praksis går opp mot 7-8 % av norsk melkeproduksjon, men det gjøres også kompenserende tiltak for å begrense import (Prop 94 S ).

22 TFoU-rapport nr. 2019:1 14 Teknologi og mellomstore melkebruk 3.2 Innretningen til investeringsvirkemidlene Innovasjon Norge disponerte i mill. kr til tilskudd til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene), hvorav 269 mill. kr til melkebruk (se kap. 3.5). Innovasjon Norges virkemidler mot tradisjonelt landbruk beskrives nærmere i oppdragsbrev (Landbruk- og matdepartementet 2018), eget politikkdokument (Innovasjon Norge 2018) og på egne hjemmesider (Innovasjon Norge 2019). Nedenfor presenteres forhold av relevans for investeringer i melkebruk: Det kan gis lån og tilskudd til investeringer knyttet til faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr for tradisjonelle jord- og husdyrproduksjoner. Investeringen må være nødvendig for å oppnå planlagt produksjon, og det må forventes avsetningsmuligheter eller -avtaler for produktene. Det skal tas hensyn til krav til dyrevelferd, innbefattet kravet om løsdriftfjøs, og behov for fornying av driftsapparatet. Investeringsprosjekter skal representere et løft og en klar oppgradering av produksjonsanleggene. For generasjonsskifte kan man ha en mindre streng praksis. Generelt prioriteres prosjekter som gir økt matproduksjon, økt dyrevelferd og energi- og klimaeffektive løsninger. Innen melkeproduksjon prioriteres bruk med årskyr. Utmåling av tilskudd skjer individuelt ut fra en vurdering av soliditet, risiko og hva som skal til for at prosjektet blir gjennomført. Øvre grenser for tilskudd er 35 % av godkjent kostnadsoverslag og 2 millioner per prosjekt sør for Troms. Det er ikke tak for tilskudd i Troms og Finnmark. Det legges vekt på prosjektets samsvar med nasjonale føringer og regionale strategier, lønnsomhet, soliditet, et tilfredsstillende ressursgrunnlag i nærheten og at utmålt støtte fra Innovasjon Norge skal være utløsende. Hva som er regionale strategier kan variere mellom fylkene. Ved et enkelt søk på Innovasjon Norges hjemmesider, finner vi at Nordland, Oslo/Akershus/Østfold og Hedmark/Oppland har en mer generell prioritering av grovfôrbasert husdyrproduksjon, mens melkebruk nevnes eksplisitt som prioritert i Troms/Finnmark, Vestland og Rogaland. Andre regioner som Agder, Trøndelag og Møre og Romsdal, har prioriteringer som beskrives som mer likt den nasjonale føringen. Det gjennomførte gruppeintervjuet av fire distriktsrepresentanter i Innovasjon Norge kretset seg rundt tre hovedspørsmål. Det første spørsmålet omhandlet regionale retningslinjer og praksis i Innovasjon Norge med tanke på søknadsbehandling og prioriteringer: Tilskudd gis til investeringer i bygninger for løsdrift og tilhørende fastmontert utstyr som det ikke er gitt tilskudd til før. Med unntak av Trøndelag som prioriterer husdyrrom, gir alle tilskudd til mekanisering/automatisering så

23 TFoU-rapport nr. 2019:1 15 Teknologi og mellomstore melkebruk lenge det er skrudd fast i bygningen. Man gir sjelden tilskudd til kun mekanisering/automatisering, uten at dette er i kombinasjon med bygningsinvesteringer. Distriktsrepresentantene har forstått det slik at den nye prioriteringen gjelder prioritering av tilskudd til bruk med melkekyr forutsatt tilstrekkelig arealgrunnlag og lønnsomhet. Flere utdyper her med at lønnsomhetsanalyser er blitt mer viktig nå for utmåling av tilskudd, mens tilskuddene tidligere var mer sjablongmessig innenfor et lavere støttetak. Trøndelag har f.eks. hevet taket fra 0,9 mill. til 2 mill. kr pr investeringssak. Det utdypes også at totaløkonomi på gården tas hensyn til, og at man til en viss grad kan ta hensyn til inntektsmuligheter for tiden som blir frigjort med investeringer i teknologi. Midlertidige løsninger med fortsatt båsfjøs støttes ikke med dette aktuelle virkemidlet, men kan være aktuell for generasjonsskiftevirkemidlet. Det støttes ombygging med binger til ungdyr /okser i båsfjøs. Det framkommer at slike nasjonale prioriteringer er viktige, men reduserer også muligheten for regionale prioriteringer. Flere hadde imidlertid en viss vektlegging av mellomstore melkebruk fra før, slik at det ikke ble store endringer i prioriteringer nå. De få enkeltprosjektene man har hatt innen mellomstore bruk, har til dels fått høyere støttenivå i prosent enn før, men totalt sett oppleves de nye prioriteringene å gå lite utover andre investeringer i landbruket foreløpig. Man driver ikke med budsjettstyring innen de ulike prioriteringene, men er mer generelt opptatt av å støtte gode prosjekter. Dette bidrar blant annet til at midlene brukes opp, også i Kommunenes førstelinjetjeneste for landbruket og rådgiverapparatet til Tine nevnes som spesielt viktig med tanke på hvem melkebøndene diskuterer ideer til investeringsprosjekt med og hvor den første utsilingen av prosjekt foregår. Dette gir som effekt få henvendelser til Innovasjon Norge om prosjekt som faller utenfor prioriteringene. Avslagsprosenten er slik sett relativt lav (blir opplyst til å være 9 % i 2018). Det andre spørsmålet gjelder investeringsviljen hos mellomstore melkebruk. Generelt framkommer det her synspunkter om ingen stor pågang om investeringer i mellomstore melkebruk og liten endring etter innføring av de nye prioriteringene. Dette menes å ha sammenheng med lang planleggingstid, men kanskje enda mer med marginal lønnsomhet i det å investere i mellomstore bruk. Det har også sammenheng med dominerende ønsker og planer om melkerobot og stordrift, mens de som holder antallet melkekyr under 30 ofte investerer i bygg med flere liggeplasser (enn 30), slik at de har ekstra plass til f.eks. høstkalving, ammekyr og/eller flere melkekyr på et senere tidspunkt. Det blir bemerket at det å bygge større kapasitet enn brukene har melkekvote til, kan resultere i større kamp om kvotene.

24 TFoU-rapport nr. 2019:1 16 Teknologi og mellomstore melkebruk Investeringsplaner med tanke på enkel omgjøring/påbygging av gode båsfjøs til løsdrift med fortsatt båsmelking kan støttes, men de som er intervjuet har ikke hatt slike saker til behandling i Det tredje spørsmålet gjelder hva utstyrsleverandører tilbyr. Hovedfunnet er at standardløsningene fra utstyrsleverandørene dominerer: Investeringsprosessene involverer ofte mange aktører, hvorav nevnte kommunal veiledning og rådgivere fra Tine og Norsk Landbruksrådgiving er svært viktig. Det framkommer at slike aktører bidrar til å sette lønnsomhet i fokus, men også at det ofte er veldig personrelatert hva disse bidrar med. Med dette menes at disse kan ha sine foretrukne løsninger som presenteres, men den ulempe at det blir for lite spennvidde i de løsninger som vurderes og blir brukt i investeringsplanene. Utstyrsleverandører benytter gjerne arrangement som Åpne fjøsdager til å markedsføre effektive standardløsninger med fokus på noe større drift enn målgruppen melkekyr. Utover noe på bygningssiden, oppleves det generelt som lite påtrykk fra utstyrsleverandører med tanke på å utvikle gode løsninger for mellomstore melkebruk. Melkeroboter har f.eks. mye større kapasitet enn 30 kyr. Til slutt i intervjuet var det åpne spørsmål om andre forhold som kan være verdt å følge opp videre. Utover mer generell kunnskap om hvordan få utløst gode prosjekter, ble det her trukket fram hvordan man proaktivt kan jobbe opp mot melkebønder for å spre kunnskap om finansieringsmuligheter og alternative måter å investere på enn de mest brukte standardløsningene for større melkebruk. 3.3 Omfang på investeringsvirkemidler til melkebruk Tabellen nedenfor viser omfanget av investeringsvirkemidlene til melkebruk og gjennomsnitt av nåværende og planlagt antall årskyr i perioden Tabell 3.4: År Tilskudd til investeringer i alle melkebruk fra Innovasjon Norge i perioden (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). Antall prosjekt Summer av Investering skostnad Summer av Innvilget tilskudd Tilskuddsa ndel Gjennomsnitt av nåværende årskyr Gjennomsnitt av planlagt årskyr ,6 179,8 17 % 28,3 38, ,2 223,2 17 % 30,0 42, ,5 244,7 15 % 27,8 39, ,6 237,1 17 % 32,9 41, ,5 268,5 19 % 31,4 38,9 Sum , ,2 17 % 30,1 40,1

25 TFoU-rapport nr. 2019:1 17 Teknologi og mellomstore melkebruk Antallet prosjekt har vært 1584, men en del bruk har fått tilskudd flere ganger. Når dette er trukket fra, finner vi at 1492 ulike bruk har fått investeringstilskudd i den siste femårsperioden. Dette utgjør omtrent 20 % av alle melkebruk i Norge. Siden dette er en femårsperiode, får vi at det hvert år gis investeringstilskudd til 4 % av melkebrukene i Norge. Investeringstilskuddene gjennom IBU-ordningen utgjør til sammen 1,1 mrd. kr til melkebruk de siste fem årene. Dette har bidratt til å finansiere investeringer for nesten 6,9 mrd. kr. Gjennomsnittlig tilskudd har vært kr til finansiering av et investeringsnivå på 4,5 mill. kr, når vi fordeler summene på antall bruk som har fått tilskudd i perioden. Det kan videre vises at rundt 10 % av investeringene var under 0,5 mill. kr mens de øvrige fordelte seg fra 0,5 mill. kr til helt opp i 20 mill. kr. Som vi ser, er omfanget større i slutten av perioden enn i begynnelsen. Det kan vises at totalt omfang lå på fra mill. kr pr år i perioden fordelt på flere prosjekt pr år enn i perioden Tabellen viser også at melkebruk som har fått tilskudd har planlagt å bygge seg opp fra 30 til over 40 årskyr i gjennomsnitt. 40 årskyr på om lag 1500 bruk utgjør til sammen 28 % av totalt antall årskyr i norsk melkeproduksjon pr i dag. Tabellen nedenfor viser antall prosjekter og gjennomsnittlig tilskudd pr prosjekt innen små bruk med under 15 årskyr, mellomstore bruk med opptil 30 årskyr og større bruk. Tabell 3.5: Antall prosjekt og gjennomsnittlig tilskuddsnivå i perioden etter driftsstørrelse (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). Summer av prosjekt i små bruk Summer av prosjekt i mellomstore bruk Summer av prosjekt i store bruk Gj.sn. tilskudd i tusen kr til små bruk Gj.sn. tilskudd i tusen kr til mellomstore bruk Gj.sn. tilskudd i tusen kr til store bruk Tabellen viser en klar trend i økende gjennomsnittlig tilskuddsomfang i små og mellomstore bruk, men en nedgang i antall prosjekt innen små bruk og en oppgang i antall prosjekt innen mellomstore bruk, spesielt i Store bruk har mer stabilt gjennomsnittlig tilskuddsnivå, og har i 2018 hatt nedgang i antall prosjekter. Figuren nedenfor viser hvilken andel store og mellomstore bruk har hatt av de samlede tilskuddene til melkebruk i perioden

26 TFoU-rapport nr. 2019:1 18 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 3.1: Andel av antall prosjekt og tilskudd fra Innovasjon Norge som går til store bruk og mellomstore melkebruk ut fra planlagt antall årskyr (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). Vi ser at de store brukene har både flest prosjekter og størst andel av de samlede investeringstilskuddene til melkebruk. Vi ser videre en viss økning i andelen tilskudd og prosjekter i mellomstore bruk de siste årene, og da spesielt i Siden også samlet omfang av investeringstilskudd til melkebruk har økt, betyr dette en stor økning i investeringsnivå og tilskudd til melkebruk i Her kan det vises at det ble utdelt 97 mill. kr til finansiering av 127 investeringsprosjekter med et samlet omfang på 431 mill. kr i mellomstore bruk i Dette utgjør 34 % økning i antall prosjekter, 64 % økning i tilskudd og 46 % økning i samla investeringsomfang fra 2017 til 2018.Til sammenligning har volumet av søknader fra planlagte større bruk gått ned fra 2017 til 2018, med % i antall prosjekt og samla investeringsnivå og 3 % i tilskudd. Investeringsomfanget ligger imidlertid fortsatt på nærmere 1 mrd. kr i 2018, dvs. langt over det dobbelte enn investeringsomfanget i mellomstore bruk. Små bruk med under 15 årskyr vises ikke eksplisitt i figur 3.1, men utgjør restfaktoren. Dette utgjør andeler på fra 6 % av antall prosjekt i 2014, og ned til 2 % av antall prosjekt og enda mindre i andel av samla tilskuddsomfang i For mellomstore bruk kan det vises at gjennomsnittlig planlagt økning i antall kyr har ligget rundt 5 kyr gjennom hele perioden , når vi ser på bruk som planlegger å ligge mellom 15 og 30 årskyr. Når vi begrenser øvre nivå på antall kyr til 30, gir dette i seg selv en sterk begrensning på slike anslag på vekst. Her blir gjennomsnittlig planlagt økning mye høyere når vi tar utgangspunkt i planene til bruk som var mellom 15 og 30

27 TFoU-rapport nr. 2019:1 19 Teknologi og mellomstore melkebruk melkekyr før investeringen, og ikke setter øvre grense for framtidige planer. Her kan det vises at gjennomsnittlig planlagt økning fra melkekyr var over 13 både i 2015 og 2016, mens det var hhv. 9,5 i 2017 og 8,3 i Nedgang i antall kyr man planlegger og vokse med, begynte m.a.o. i 2017 og fortsatte i Prioriteringen av investeringstilskudd ble imidlertid endret først fra , slik at det trolig er andre årsaker som er hovedgrunnen til reduserte vekstambisjoner. En slik faktor kan være at brukene med størst vekstpotensiale i form av fôrgrunnlag allerede har investert, mens bruk med lavt fôrgrunnlag og lav mulighet for stordrift/vekst har avviklet eller ventet med å bestemme omfanget av videre satsing (se f.eks. Fjellhammer og Thuen 2017). En annen faktor er melkekvoteordningen hvor kvotetakene er økt og etterspørselen etter kvoter har drevet prisene vesentlig opp de siste årene. Prisene på melkekvoter begynte å øke i 2016 og endte opp i 2017 på et nivå som ligger dobbelt så høyt som tidligere år (Kilde: Arbeidsutvalget 2018). Med en slik endring sier det seg selv at bruk med mindre eget fôrgrunnlag og liten kvote, ikke har realistisk mulighet til en større vekst i antall melkekyr. Tabellen nedenfor viser utviklingen i investeringsprosjekt og tilskudd til melkebruk ned på regionnivå slik Innovasjon Norge er organisert etter vedtatt fylkesstruktur. Tabell 3.6: Prosjekt og investeringstilskudd til melkebruk i ulike regioner (Kilde: Innovasjon Norge søknadsdatabase). Antall prosjekt 2018 Tilskudd i mill. kr 2018 Gj.sn. andel tilskudd 2018 Andel mellomstore prosjekt 2018 Andel mellomstore prosjekt Andel mellomstore tilskudd 2018 Andel mellomstore tilskudd Østfold/Akershus/Oslo 6 5,5 23 % 0 % 19 % 0 % 12 % Hedmark/Oppland 85 46,3 17 % 48 % 43 % 39 % 35 % Vestfold/Buskerud/Telemark 23 18,7 23 % 35 % 28 % 48 % 30 % Agder 15 12,5 21 % 27 % 26 % 16 % 21 % Rogaland 39 25,2 14 % 38 % 21 % 38 % 16 % Vestland 32 44,7 25 % 56 % 35 % 54 % 32 % Møre og Romsdal 28 25,8 22 % 25 % 25 % 20 % 20 % Trøndelag 58 53,1 17 % 31 % 22 % 32 % 18 % Nordland 22 20,6 21 % 27 % 31 % 11 % 20 % Troms/Finnmark 18 16,1 31 % 56 % 45 % 54 % 24 % Sum ,5 19 % 39 % 30 % 36 % 24 % Tabellen viser at de fleste regionene har fått større andel prosjekter og tilskudd til mellomstore bruk i 2018 sammenlignet med den siste femårsperioden. Et unntak er Østfold/Akershus/Oslo hvor det er veldig få prosjekt pr år og dermed lite grunnlag for å si noe om trender. Et annet unntak er Nordland der størrelsen på prosjektene innen mellomstore melkebruk ser ut til å gått betraktelig ned i 2018.

28 TFoU-rapport nr. 2019:1 20 Teknologi og mellomstore melkebruk Et stort landbruksfylke som Rogaland har ikke hatt økning i andel mellomstore prosjekter, men har økning i andel tilskudd på nivå med økningen på landsnivå. For Trøndelag er det nærmest motsatt med nedgang i tilskuddsandel til mellomstore bruk og økning i andel av prosjektene. Nye større, regioner som Vestland og Hedmark/Oppland derimot, har klar økning i begge deler. 3.4 Effekter av investeringstilskudd i landbruket Det er flere evalueringer av effekter av investeringstilskudd til melkebruk fra Innovasjon Norge. Pettersen et al. (2009) fokuserer på at investeringstilskudd er et treffsikkert virkemiddel som del av en bred landbrukspolitikk med hovedformål å stimulere investeringene i landbruksnæringene, og at formålet «aktivt landbruk over hele landet» i landbrukspolitikken først og fremst ivaretas gjennom fordelingen av budsjett for investeringstilskudd på fylkene i Norge. Kundeeffektundersøkelser i Innovasjon Norge viser at landbruksprosjektene har høy addisjonalitet i 64 % av tilfellene, marginalt lavere enn de fleste andre tilskuddsmidler Innovasjon Norge forvalter (Oxford Research 2018). Videre finnes stor betydning for overlevelse i 67 % av prosjektene, dvs. noe høyere enn for øvrige virkemidler (Oxford Research 2018). Denne undersøkelsen samsvarer slik sett godt med de tidligere undersøkelsene. Vik et al. (2017) finner at store bruk har kommet godt ut av endringene i jordbruksavtalene de senere årene, og med det bidratt til et potensielt mer kostnadseffektivt jordbruk. Vik et al. (2017) finner også at importvern, budsjettstøtte, melkekvoteregioner og investeringsvirkemidler er viktig for landbrukspolitisk måloppnåelse. Vik et al. (2017) gjør her bl.a. en kontrollgruppestudie med sikte på å finne effekter av investeringsmidlene. Generelt påvises mye sterkere måloppnåelse for bruk som mottar støtte vs. de som ikke mottar støtte. Selv om slike resultater kan påvirkes av selvseleksjon, f.eks. ved at de som får støtte er mer optimistiske enn de som ikke søker støtte, tolkes resultatene som at investeringsvirkemidlene bidrar til modernisering og effektivisering i tråd med landbrukspolitiske mål. 3.5 Ti investeringsprosjekter For å se nærmere på hvordan investeringsvirkemidlene fungerer ned mot enkeltbrukene, så vi nærmere på ti ulike investeringsprosjekter. Av disse er følgende sju mest interessant med tanke på variasjon: Bruk 1. Tilskudd på 1,2 mill. kr (24 %) for en investering på 4,9 mill. kr i tilbygg og omgjøring til løsdriftfjøs med gjødselkjeller og melkerobot. 19 årskyr og 44 øvrige storfe. Kvote 162 tonn og god grovfôrtilgang. Ungdyr i eksisterende fjøs. Mulighet for å optimalisere utfôring og ev. utvide melkeproduksjonen til

29 TFoU-rapport nr. 2019:1 21 Teknologi og mellomstore melkebruk opp mot 230 tonn. I driftsplan legges inn optimalisering utfôring og økt kjøp og framfôring okser. Med anslått økt dekningsbidrag på etterhvert kr pr år, løfter tilskuddet prosjektets nåverdi fra ulønnsomt til lønnsomt. Bruk 2. Tilskudd på 1,1 mill. kr (22%) for en investering på 4,9 mill. kr i tilbygg og omgjøring til løsdriftfjøs med melkerom, kalvings- og sykebinge, gjødselkjeller og installasjon av brukt melkegrav. 12 årskyr og full framfôring basert på melkekvote på 90 tonn og god grovfôrtilgang. Ungdyr i eksisterende fjøs. Mulighet for å optimalisere utfôring og utvide melkeproduksjonen til 120 tonn. Plass til 25 kyr i nybygget, men planlegger 16 i første omgang. Med anslått 115 tonn i kvote og økt dekningsbidrag på etter hvert kr pr år, løfter tilskuddet prosjektets nåverdi fra ulønnsomt til marginalt lønnsomt. Bruk 3. Tilskudd på 1 mill. kr (16 %) til investering på 6,3 mill. kr i nytt løsdriftfjøs med melkerobot og plass til 30 kyr, samt gjødsellager, ungdyravdeling og syke/kalvingsbinge. Det budsjetteres med 2 mill. kr til innendørs mekanisering slik at det er rom for mer enn bare melkerobot. Gammelt fjøs okseoppdrett. 20 kyr og 165 tonn kvote fra før. 195 tonn kvote er avtalt. Må kjøpe inn fôr til økt produksjon. Flere alternative beregninger av økt produksjon og dekningsbidrag. Stor usikkerhet om man evner å utvide produksjonen og oppnå lønnsomhet på drifta, slik at totaløkonomi vektlegges som faktor for å gi tilskudd. Bruk 4. Tilskudd kr 1 mill. (13 %) til investering på 6 mill. kr i tilbygg og omgjøring til løsdriftfjøs med plass til 30 melkekyr. Dagens produksjon 33 kyr og 226 tonn, oppfôring alle kalver i annet fjøs pluss 100 årspurker. Gjødselkjeller. Kan øke produksjonen enda mer med økt avdrått og kvote. Fôrgrunnlag bra. Noe usikkerhet rundt samarbeid om bruk av fjøs til oppfôring kalver. Det budsjetteres med 2 mill. kr til innendørs mekanisering slik at det kan være rom for investering i bl.a. melkerobot. Prosjektet beregnes å gi grunnlag for akseptabelt arbeidsvederlag for brukerne, og tilskuddet beregnes å løfte prosjektet vesentlig i lønnsomhet. Bruk 5. Tilskudd på kr 0,7 mill. kr til investering på 2,7 mill. kr i tilbygg på eksisterende båsfjøs. Utbyggingen gir plass til to liggebåsrekker for kyr, mens fôrbrett, båser og melkesystem (rørmelkanlegg på skinner) beholdes. Tilskuddet beregnes til å gi prosjektet en marginal lønnsomhet, men relativt lite i ekstra arbeidsvederlag på gården. Dette oppveies av andre inntekter på gården som melkeproduksjonen har indirekte betydning for, slik at totaløkonomien også er vektlagt ved vurderingen av tilskuddsomfanget. Bruk 6. Tilskudd på kr 0,7 mill. kr til investering på 4,5 mill. kr i løsdriftfjøs. I tillegg finansierte brukerne selv innkjøp av melkerobot. Melkekvote 130 tonn

30 TFoU-rapport nr. 2019:1 22 Teknologi og mellomstore melkebruk og 16 kyr pr i dag ut fra et begrenset grovfôrgrunnlag. Har plass til 21 kyr i nytt fjøs men usikkerhet om produksjonen lar seg utvide. Tilskuddet beregnes til å gi prosjektet en marginal lønnsomhet, men av stor betydning for fortsatt drift på gården. Totaløkonomi vektlegges derfor med tanke på nedbetalingsevne. Bruk 7. Tilskudd på 1,2 mill. kr til investering på 4,9 mill. kr til løsdriftfjøs med flyterenner og kapasitet til 30 kyr mot 23 i dag. Av dette 1,8 mill. kr til innendørs mekanisering inkl. innredning, kubørster og robot. Melkekvoten kan økes fra 144 til 220 tonn. Grovfôrgrunnlag ikke nok til oppforing okser utover 3 måneder. Grovfôrhåndtering i fjøset med minilaster. Driftsplan viser dekningsbidrag som kan øke fra ca. 1 mill. kr til 1,5 mill. kr ved full produksjon. Med 1 mill. kr i tilskudd viser driftsplanen at prosjektets lønnsomhet er tilnærmet lik null, slik at totaløkonomi på gården og hensynet til framtidig produksjon i et moderne løsdriftfjøs vektlegges sterk. Prosjektet fikk 1,2 mill. kr i tilskudd, etter en beregning hos Innovasjon Norge om nødvendig tilskudd for å gi lønnsomhet i prosjektet. Flere av disse investeringsprosjektene har svært lav og/eller usikker prosjektøkonomi, men er likevel grunnleggende for framtidig drift. I vurderingene fra Innovasjon Norge ser vi at både dette grunnlaget for å fortsette med melkeproduksjon og totaløkonomi vektlegges i vurderingene. 4 av prosjektene ser ut til å innebære investering i melkerobot, mens det for øvrig er mer uklart hvordan utfôring og utgjødsling skal foregå. Flere av prosjektene budsjetterer imidlertid med 2 mill. kr til innendørs mekanisering slik at det er rom for mer enn melkerobot til rundt 1,4 mill. kr. Den posten skal trolig dekke det aller meste av innredning i fjøset, slik at det da blir relativt lite igjen til mekanisering/automatisering av utfôring og utgjødsling. Det kan være rom for en enkel fôringslinje med f.eks. rundballekutter til kr, et kort transportbånd til rundt kr, til selvgående fôrvogn/fôrutlegger til kr, men dette er usikkert. I en god del tilfeller har brukene mekaniserende utstyr fra før. Det mest interessante her er imidlertid hvordan man finner lønnsomhet (etter tilskudd) i slike investeringer helt ned mot 19 melkekyr ved full framfôring og optimalisering av fôrforbruk. Usikkerheten er imidlertid stor slik at totaløkonomi kommer inn som en sterk vurderingsfaktor fra Innovasjon Norge sin side, i likhet med fra søkerne sin side. I tillegg må vi trekke fram den grundige behandling fôr- og kvotegrunnlag ser ut til å ha for planene om framtidig produksjon. Vi har ikke sett på eldre investeringsprosjekter, men ifølge intervjuene vi har gjort, representerer vektlegging av totaløkonomi og økt tilskudd til denne gruppen en dreining sammenlignet med tidligere praksis begrunnet i prioriteringen av mellomstore melkebruk fra Jordbruksavtalen fra juni 2017.

31 TFoU-rapport nr. 2019:1 23 Teknologi og mellomstore melkebruk 4. TEKNOLOGIKARTLEGGING I dette kapitlet går vi gjennom aktuell teknologi for mellomstore melkebruk. 4.1 Innledning Teknologi omhandler i vid forstand framgangsmåter og hjelpemidler av formålsrasjonell art (se f.eks. Store norske leksikon 2019), mens landbruk som kjent er en felles betegnelse på jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og anna beitenæring som reindrift. Landbruksteknologi vil slik sett omfatte maskiner, bygninger, kjemikalier, handelsgjødsel, avl, medisin, dyrkingsteknikker, arbeidsmetoder osv., jf. en nyere forskningsrapport fra Ruralis (Stræte et al. 2018). Når fokuset er aktuelle teknologier for melkebruk, kan vi nettopp ta utgangspunkt i formålsrasjonaliteten, dvs. at man sikter på å oppnå mål som økt produksjon/inntekt, bedre dyrevelferd, lavere kostnader og bedre arbeidsvelferd innen tre hovedområder: Produksjon, anskaffelse og lagring av grovfôr/kraftfôr. Husdyrrom med innredning og systemer for melking, fôring og gjødsel. Styring av besetning, produksjon og økonomi. Generelt er det en bevegelse fra manuelt arbeid til det vi kan kalle moderne teknologi basert på sensorer og digitale styringssystemer. Med de investeringskostnader dette har, setter det økende krav til ulike former for styringssystemer og kunnskap innen de fleste områder, jf. diskusjonen i Ystad (2013). I dette prosjektet har vi snevret inn fokuset til teknologi på innsiden av veggene i melkefjøset/husdyrrommet, dvs. ned til det som kalles innendørs mekanisering og automatisering for å få systemer til å fungere uten eller med liten grad av menneskelig medvirkning. I særlig grad fokuserer vi på følgende hovedgrupper av teknologi: Melkesystemer (hvordan kyrne melkes) Utfôring (hvordan dyrene fôres) Utgjødsling (hvordan man får ut avføring og urin) Digital teknologi (hvordan dette brukes til å måle og styre produksjon) De tre første er de tradisjonelle områdene for mekanisering og automatisering i fjøset, mens den fjerde delvis henger sammen med slike systemer som digitale styringsverktøy i melkeroboter og kraftfôrautomater eller datakilde for andre beslutninger om drift og investering. I tillegg innebærer digital teknologi alt fra sensorer og automatisk styring av lys og ventilasjon, til overvåking av husdyrenes helsetilstand. Løsninger innen nedkjøling av melk og ev. varmegjenvinner fra slike prosesser er blant områder som ikke er i fokus i denne rapporten. Utover gårdstankanlegg med kjøling

32 TFoU-rapport nr. 2019:1 24 Teknologi og mellomstore melkebruk som alle melkeprodusenter må ha, finnes f.eks. varmegjenvinnerteknologi til rundt kr som normalt er svært lønnsomt pga. behovet for varmt vann til vasking. Det fins også egne kjøletanker for kalvemelk til rundt kr, som leverandører trekker fram som lønnsomt tatt i betraktning fare for bakterievekst og sykdom/dødsfall for kalvene. Norske teknologiprodusenter finnes særlig innen segmentet utfôring, utgjødsling og digital teknologi, men i hovedsak er det større internasjonale konsern som dominerer på produsentsiden. Teknologileverandørene vi har intervjuet, tilbyr løsninger fra mange ulike produsenter. De to største leverandørene av teknologiprodukter, Fjøssystemer AS og Felleskjøpet, er totalleverandører som leverer alt av innredning og utstyr innen melkeproduksjon. Ved større investeringer, utarbeides økonomiske analyser og driftsplaner av andre aktører, som Tine Rådgiving eller Norsk landbruksrådgivning. Gjennom intervjuene kom det tydelig fram at leverandørene opplever at det nå er stor og økende etterspørsel fra mellomstore bruk med kyr, og at dette relateres til den politiske prioriteringen av mellomstore bruk. Særlig oppleves økt etterspørsel etter melkerobot og mest mulig automatisert melking. Teknologileverandørene hevder at fôringssystemer er mye mer viktig for det økonomiske resultatet enn automatisering av melkinga, men at svært mange bønder undervurderer hvor mye tid det tar å fôre riktig og at det her kan være behov for investeringer i teknologi. Siden det i mellomstore bruk ofte ikke er økonomisk mulig å investere både i automatisert melking og fôringssystemer som optimaliserer utnyttelsen av ulike typer fôr, kan dette gå utover inntekt og produksjon. Fra intervjuene kan det også trekkes fram at valg av teknologi i melkefjøs avhenger av bl.a. driftsbygning, økonomi, planer man har for produksjonen og hva som kan være tilgjengelig teknologi og serviceapparat. Strøm og tilgang til bredbånd eller mobilnett er f.eks. viktig for digitale styringssystem, mens serviceapparat i nærheten kan være helt avgjørende når det oppstår driftsproblemer. Flere av leverandørene opplever ulik håndtering av innvilgning av tilskudd i ulike fylker, og at de ønsker nasjonale retningslinjer bl.a. med løpende tildelinger gjennom hele året for å unngå opphoping av prosjektering og gjennomføring. Fra Innovasjon Norge kan det opplyses at løpende tildeling er innført fra og med I denne undersøkelsen ser vi i begrenset grad på rene bygningsmessige løsninger og systemer for vann, lys, varme og ventilasjon. Her viser vi til andre undersøkelser som Vik (2013), med sin gjennomgang av status for mekanisering/automatisering i norsk melkeproduksjon og besøk på 40 ulike bruk, samt Fjellhammer og Thuen (2017) som gjennom en spørreundersøkelse avdekker investeringsbehov pga. løsdrift, inkl. detaljer om byggekostnader og mekaniseringsgrad.

33 TFoU-rapport nr. 2019:1 25 Teknologi og mellomstore melkebruk 4.2 Melkesystemer De viktigste teknologiene innen melkesystemer etter tidligere tiders system med spannmelking, vises i tabellen nedenfor med en kort beskrivelse og et kostnadsanslag. Tabell 4.1: Melkesystemer i dagens melkeproduksjon i Norge. Navn Beskrivelse Investeringskostnad kyr Automatisk vasking, melking, kr for nytt. Melkerobot kraftfôrtildeling, styringssystem, Brukt fra kr. Tillegg målinger av melkekvalitet m.m. Nye for hold og helsemåling. roboter klarer 75 kyr mot 50 tidligere. Service kr 1000 pr ku i året. Melkestall Rørmelkanlegg for båsfjøs Flere typer stall med melkeorganer for manuell påsetting med tillegg som automatiske avtakere, vaskesystem, melkemåler og overføring melkedata. Melkeanlegg med melkeorganer for manuell påsetting med tillegg som vaskesystem, skinnebane, avtakere, melkemåler og overføring melkedata kr nytt anlegg. Brukt kr. Større bygningsinvesteringer enn robot. Service 300 kr pr ku/år kr for nytt med alt. Brukt utstyr kr. Service under 300 kr pr ku i året. Alle de tre systemene er utviklet for å øke produktiviteten og redusere behovet for arbeidskraft. At kua kan gå inn i melkeroboten på eget initiativ, medfører at kyrene kan melkes flere ganger i døgnet i stedet for to som er vanlig i fjøs uten melkerobot hvor melkesystemet må settes på manuelt. Det finnes imidlertid melkebønder som gjennomfører 3 melkinger pr dag med melkestall/rørmelkanlegg. En melkerobot er kostbar, men det utvikles stadig bedre og rimeligere løsninger enn tidligere når vi tar hensyn til alminnelig prisstigning i samfunnet. Melkerobot er også mindre plasskrevende enn melkestall, slik at bygningskostnadene kan være noe lavere. Dette bidrar i retning av at svært få velger å investere i ny melkestall i dag, hevder leverandørene. Leverandørene hevder også at det har vært en trend med utskifting av melkestall til melkerobot de siste 5 årene hvor det er flere og flere mindre bruk som investerer i melkerobot. Videre kommer det fram at salg av nye melkestaller har falt drastisk de siste årene da det er mye bra, brukt utstyr tilgengelig på markedet. Det samme gjelder for så vidt rørmelkanlegg, men slike systemer er svært uvanlig ved omlegging til løsdrift. 4.3 Utfôring Fôr utgjør ca. 70 % av de variable kostnadene, og er med det en av de største utgiftspostene innen melkeproduksjon. Valg av fôringsstrategi er av stor betydning for hvilke produksjonsresultater som oppnås for bl.a. melkemengde, kjemisk innhold i melka, holdutvikling, fôreffektivitet, fruktbarhet, helse og melkekvalitet. Alle disse faktorene er i neste omgang med på å påvirke det økonomiske resultatet.

34 TFoU-rapport nr. 2019:1 26 Teknologi og mellomstore melkebruk De viktigste teknologiene innen utfôring er vist i tabell 4.2 nedenfor. Tabell 4.2: Teknologiske løsninger for kraftfôr- og grovfôrutdeling for melkebruk med årskyr. Navn Beskrivelse Investeringskostnad kyr Kraftfôrvogn Individuell fôring for kyr, evt. bingefôring. Bedre melkeytelse kr for ny. Mye rimelig brukt. Kraftfôrautomat Individuell fôring for opptil 25 kyr. Bedre melkeytelse kr Kalvefôringsautomat Individuell tilpassing melk og kraftfôr etter alder/vekst, opptil 25 kalver kr Rundballekutter Enkelt teknologi for kutting og løfting av rundballer kr Transportbånd til fôrvogn Enkelt transport fra fôrsentral til fôrvogn kr Grovfôrvogn/- utlegger Enkel eller selvgående vogn som kan ta hele rundballer og legge ut på fôrbrettet kr Båndfôring Transportbånd fra fôrsentral til fôrbrettet, gjerne takhengt kr Fôrmikser/blander Kutter og mikser ulike typer fôr. Økt utnyttelse og ytelse kr Blande- og utfôringsrobot Helautomatisk fôringslinje som utnytter fôret og kan øke melkeytelsen % kr Fôrskyver/blander Robot til brede fôrbrett som blander og skyver fôret til dyrene. God fôrutnyttelse kr Minilaster eller truck Utfôring ved for små eller svake fôrbrett til traktor, ev. til opplessing vogn/bånd. Fra kr for ny minilaster Traktor Opplessing vogn/bånd og store fôrsentraler eller utfôring ved brede og sterke fôrbrett Rimelig eller traktor man har Gjennom intervjuene kommer det fram at full automatisering av utfôring er stort sett forbeholdt de større brukene, og er knyttet til mengde fôr som skal ut enten i spesialisert melkeproduksjon eller i ulike kombinasjoner med framfôring av okser og annen kjøttproduksjon. Når investering i melkerobot er gjort, er det stort sett større bruk som har økonomisk spillerom til investeringer i fôringssystemer, ifølge leverandørene. Gjerne kan man ha lettere mekanisert fôringslinje i noen år før man investerer i automatiserende grovfôranlegg med fôrblander. Teknologileverandørene opplever imidlertid også at det er flere med mindre besetninger som ser behov for utstyr som blander fôret og bidrar til bedre fôrutnyttelse, spesielt etter et dårlig fôrår som Utgjødsling I intervjuene beskrives valgene for utgjødslingsteknologi å ha sterk sammenheng med bygningsmessige løsninger, som spaltegulv med direkte nedslipp til kjeller og klaffer som hindrer gass i å komme opp, flyterenner der gjødsel flyter av seg selv,

35 TFoU-rapport nr. 2019:1 27 Teknologi og mellomstore melkebruk kanalomrøring der det er en mekanisering i form av en propell og pumper til gjødsellageret, eller andre løsninger som vakumutgjødsling for frakt av gjødsla til gjødsellageret (se f.eks. Vik 2013). Bygningsmessige løsninger er igjen påvirket av lovverket der det i perioden var forbud mot åpen forbindelse mellom husdyrrom og gjødsellager/kjeller pga. fare for gassforurensing. Dette forbudet ble opphevet og erstattet av krav til luftkvalitet og forebyggende tiltak mot gjødselgassforgiftning (Mattilsynet 2018). Denne endringen aktualiserer investeringer ned til 5000 kr for sensorer som måler gassnivå, vifter til å drive ut gasser fra gjødselkjeller til rundt kr og ulike løsninger for mekanisk ventilasjonsløsninger for husdyrrommet. Sistnevnte nevnes blant viktige teknologier for mekanisering og automatisering i fjøset innen utgjødsling i tabellen nedenfor. Tabell 4.3: Teknologiske løsninger for utgjødsling for melkebruk med årskyr. Navn Gjødseltrekk Skraperobot gjødsel Minilaster eller traktor til utgjødsling Mekanisk ventilasjon Beskrivelse Saktegående trekk på tette gulv og under spaltegulv for renhold/dyrehelse. Brukes i hovedsak ved spaltegulv for å gjøre ekstra rent og bedre dyrehelse Utgjødsling i uteareal og inne der det ellers er plass for å komme fram Anlegg kan være enkle eller automatisert og med løsninger for å stoppe gassinnslipp Investeringskostnad kyr kr kr Fra kr for ny minilaster. Traktor man ofte har fra før kr De tre første teknologiene gjelder hvordan få gjødsel ut av fjøset, mens den fjerde går i denne sammenhengen ut på å hindre gjødselgasser inn i fjøset. I løsdriftfjøs finner Fjellhammer og Thuen (2017) at 77 % har mekanisk ventilasjon mens resten har naturlig ventilasjon. Innen gjødselhåndtering oppgir leverandørene at valgene av teknologiske løsninger avhenger mest av topografien der driftsbygningene plasseres. Er det bratt bygger man kjeller og kan ha spaltegulv eller gjødseltrekk. Er det noe hellende terreng, legges det gjerne opp til flyterenner. Er det tilnærmet flatt, aktualiserer kanalomrøring seg. 4.5 Styringssystemer og sensorer Tabellen nedenfor viser flere sentrale teknologier innen styringssystemer som er basert på bruk av sensorer. Her har vi tatt med lysstyring som et eksempel på en teknologi som har vært på markedet en stund. Kamera er en annen kjent teknologi som aktualiserer seg mer ved løsdrift enn ved båsfjøsdrift, slik det hevdes i intervjuene, men tas ikke med i tabellen fordi den ikke er sensorbasert. De andre teknologiene i tabellen, og bruken av data fra sensorer i disse, har i større grad blitt utviklet i den senere tid. Det må understrekes at tabellen ikke inneholder en uttømmende liste for aktuelle

36 TFoU-rapport nr. 2019:1 28 Teknologi og mellomstore melkebruk teknologier, men kun utvalgte teknologiske løsninger som ble beskrevet godt på nett og/eller i våre intervju. Tabell 4.4: Navn Lysstyring Styringsprogram Brunst/aktivitet Kubørste Holdvurdering Utvalgte teknologiske løsninger innen sensorer og styringssystemer for melkebruk med årskyr. Beskrivelse Sensorer og tidsur for presis lysstyrke i fjøset. Gir bedre melkeproduksjon, opptil 5 %, om man ikke justerer manuelt. Digitalt styringsverktøy basert på bl.a. sensorer for buskap, melking, kraftfôr m.m. Er inkl. ved kjøp av melkerobot. Sensor for måling aktivitet og brunst for 1000 kr pr dyr pluss antenne kr. Gir data som kan forbedre produksjonen. Bedrer helse, velferd og melkeproduksjon. Sensor for fastmontering der kyr går gjennom. Gir data som kan forbedre produksjonen. Investeringskostnad kr kr kr kr kr I intervjuene hevdes investeringer i slike systemer å ha mer med kobling til melkerobot eller generell teknologi/kunnskapsinteresse å gjøre, enn det har med generelle stordriftsfordeler og større evne til å bære investeringer i store melkebruk. Utover dette selges det ifølge leverandørene lite sensorer, men flere av leverandørene tror dette vil øke etter hvert. Elektronisk merking av dyr er ikke nevnt i tabellen, men er gjerne en forutsetning for god utnyttelse av melkerobot, fôringsautomater og de ulike systemene nevnt i tabellen. Storfenæringa har innført krav om at alle storfe født etter 1. januar 2017 skal merkes elektronisk, det vil si ha RFID-brikke innstøpt i ett av øremerkene (se f.eks. nortura.no). Fordelene ved elektronisk øremerking er store gjennom levetiden til et dyr når alternativet er mye arbeid med manuell avlesing og håndtering, se også hjemmesidene til den norske leverandøren osid.no.

37 TFoU-rapport nr. 2019:1 29 Teknologi og mellomstore melkebruk 5. KARTLEGGING MELKEBØNDER I dette kapitlet går vi gjennom sentrale resultater fra spørreundersøkelsen. 5.1 Innledning I dette kapitlet ser vi nærmere på sentrale resultater for teknologibruk og framtidsplaner om teknologi og produksjon ved melkebrukene som deltok i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen er beskrevet nærmere i kapittel 2 mens resultater i form av enkle tabeller for alle spørsmål med svarfordeling fordelt på løsdrift og båsfjøs, finnes i vedlegg. I dette kapitlet har vi vektlagt å vise svarene om teknologibruk i løsdriftfjøs, mens det for andre spørsmål som hva som skal til for at man investerer, også vises svar fra melkebruk med båsfjøs. I kapitlet har vi ikke lagt inn tabeller/figurer for forskjeller mellom regioner, alder og kjønn. Her finnes tabeller i vedlegg som viser relativt små forskjeller utover det vi kan forvente ut fra bruksstruktur, generell aldersfordeling og kvinneandel i alle bruk. Tabellen nedenfor viser om melkeproduksjonen foregår i løsdrift eller båsfjøs samt planer for framtidig melkeproduksjon etter driftsstørrelsene under 15 årskyr, årskyr og 30 årskyr eller mer i gruppen >30. Svarene i tabellen er sentral for å forstå hvilke grupper som fikk ulike spørsmål i undersøkelsen. De som svarte avvikling f.eks. fikk ikke spørsmål om investeringsplaner. Tabell 5.1: Løsdrift Båsfjøs Totalt Melkebønders synspunkt på framtidig melkeproduksjon etter driftsstørrelse i antall kyr og løsdrift eller båsfjøs. Driftsstørrelse Framtidig drift < >30 Total Avvikling Andel 10 % 5 % 1 % 2 % Reduksjon Andel 0 % 2 % 3 % 3 % Som i dag Andel 50 % 57 % 63 % 61 % Vet ikke Andel 19 % 7 % 3 % 4 % Økning Andel 21 % 28 % 30 % 29 % Sum (N) Antall Avvikling Andel 13 % 8 % 5 % 9 % Reduksjon Andel 2 % 2 % 4 % 2 % Som i dag Andel 51 % 47 % 47 % 48 % Vet ikke Andel 15 % 11 % 12 % 12 % Økning Andel 19 % 31 % 32 % 28 % Sum Antall Avvikling Andel 13 % 8 % 2 % 6 % Reduksjon Andel 2 % 2 % 3 % 3 % Som i dag Andel 51 % 50 % 61 % 54 % Vet ikke Andel 15 % 10 % 4 % 9 % Økning Andel 19 % 30 % 30 % 28 % Sum Antall

38 TFoU-rapport nr. 2019:1 30 Teknologi og mellomstore melkebruk Løsdriftandelen er 46 %. I tillegg kommenterte rundt 1 % av brukene at de produserer i både løsdrift- og båsfjøs eller er i ferd med legge om til løsdrift, og at det her kan variere hvorvidt de har krysset av for båsfjøs eller løsdrift. Tabellen antyder betydelig optimisme blant de som har svart. Totalt sett planlegger over 82 % og ha minst samme driftsomfang som før, hvorav de fleste ligger på dagens driftsomfang. De resterende 18 % fordeler seg på 3 % reduksjon, 6 % avvikling og 9 % vet ikke. Andelen båsfjøsbruk som sier de vil avvikle driften er 9 % mens gruppen som ikke vet her utgjør 12 %. Innen løsdrift er disse andelene betydelig lavere, 2 % avvikling og 4 % vet ikke. Optimismen kan i noen grad ha sin årsak i at de som har svart på undersøkelsen ikke er et tilfeldig utvalg når det gjelder syn på framtid produksjon. De som vil avvikle eller ikke investere er trolig klart underrepresentert i undersøkelsen. 5.2 Siste større investering I undersøkelsen var det et obligatorisk spørsmål om når det sist ble gjort en betydelig investering i bygning eller innendørs mekanisering/automatisering i melkefjøset. Tabeller i vedlegg viser her resultater fra spørsmålet og en nærmere spesifisering av hva formålet med investeringen var. Som forventet ble de aller fleste båsfjøs og små løsdriftfjøs investert i for minst 5 år siden. Løsdriftfjøsene har noe variasjon særlig i gruppen mellomstore bruk, mens de store fjøsene har blitt investert i den siste 15- årsperioden. Totalt er det 37 % av brukene det oppgis å ha vært betydelige investeringer i de siste fem årene. Det var også et obligatorisk spørsmål om når melkebruket sist fikk investeringstilskudd. Resultater fra dette spørsmålet vises i tabellen nedenfor. Tabell 5.2: Båsfjøs Løsdrift Når var siste gang du eller deres melkebruk fikk investeringstilskudd fra Innovasjon Norge? (N=3069). Driftsstørrelse < ">30" Total Siste år % 4 % 4 % 4 % 1-5 år siden 3 % 9 % 7 % 7 % 5-15 år siden 11 % 20 % 34 % 19 % Mer enn 15 år siden 31 % 30 % 24 % 30 % Aldri 43 % 28 % 26 % 32 % Vet ikke/missing 9 % 8 % 4 % 8 % Sum Siste år % 11 % 10 % 10 % 1-5 år siden 7 % 19 % 37 % 32 % 5-15 år siden 10 % 26 % 41 % 37 % Mer enn 15 år siden 48 % 27 % 4 % 11 % Aldri 24 % 12 % 6 % 8 % Vet ikke/missing 2 % 6 % 2 % 3 % Sum

39 TFoU-rapport nr. 2019:1 31 Teknologi og mellomstore melkebruk Tabellen viser som ventet lignende fordelinger som ved spørsmålet om siste betydelige investering, bare med noe lavere frekvenser siden ikke alle investeringer blir tilskuddsfinansiert. Vi finner f.eks. at 26 % av alle bruk oppgir å ha fått investeringstilskudd de siste fem årene. Dette utgjør 70 % av antallet som har oppgitt betydelige investeringer i perioden. For løsdriftfjøs er det som tabellen viser, 42 % med investeringstilskudd de siste fem årene, mens det kan vises at 52 % oppga betydelige investeringer i perioden. Det betyr at det ble gitt tilskudd til 81 % av alle som oppga betydelige investeringer i perioden (42/52). Disse forholdstallene er relativt like for mellomstore og store bruk, slik det er grunn til å anta stort tilskuddsbehov for å gjennomføre investeringer i alle driftsstørrelser. De fleste bruk som har fått investeringstilskudd de siste årene, er i løsdriftfjøs ut fra at større bygningsmessige endringer i båsfjøs ikke er gitt tilskudd til de siste årene. Hva investeringstilskuddet gikk til å finansiere, vises i tabellen nedenfor begrenset til de som har svart de har løsdriftfjøs. For båsfjøs henvises til vedlegg med resultater som at % oppgir at tilskuddet ble brukt til bygningsmessige tiltak. Dette kan forklares med en del mindre tiltak det kan være gitt tilskudd til samt at det i gruppen som krysser av for båsfjøs, er flere som er i ferd med å legge om til løsdrift. I tabellen er svarfordeling for små bruk nullet ut pga. få bruk (7) som oppga investeringstilskudd siste fem år. Tabell 5.3: Løsdriftfjøs som har fått investeringstilskudd siste fem år, og hva formålet med dette var (N=594). Driftsstørrelse < >30 Nybygg 37 % 49 % 46 % Påbygg 55 % 39 % 42 % Ombygging 53 % 32 % 36 % Melkerobot 59 % 59 % 59 % Melkestall 11 % 1 % 3 % Mekanisering av utfôring 14 % 18 % 17 % Mekanisering av utgjødsling 2 % 5 % 4 % Annen innendørs teknologi 13 % 12 % 12 % Annet 6 % 9 % 8 % Sum (N) Total Tabellen viser at melkerobotfokuset er svært høyt blant de som har fått investeringstilskudd, faktisk like høyt for mellomstore som store bruk. Det er heller ikke store forskjeller i annen teknologi for innendørs mekanisering/automatisering. Et viktig spørsmål er om det har skjedd noen endring i hva det er gitt tilskudd til etter at den nye prioriteringen om mellomstore bruk trådde i kraft. I tabellene nedenfor har vi derfor skilt på investeringstilskudd siste år opp mot tilskudd for 1-5 år siden samt etter driftsstørrelse i dag vs. planlagt driftsstørrelse i framtiden.

40 TFoU-rapport nr. 2019:1 32 Teknologi og mellomstore melkebruk Tabell 5.4: Løsdriftfjøs og formålet med investeringstilskudd siste fem år, etter år og driftsstørrelse i dag (N=448) >30 Totalt Siste år år siden Siste år år siden Siste år år siden Nybygg 43 % 34 % 43 % 50 % 42 % 48 % Påbygg 57 % 54 % 34 % 40 % 41 % 42 % Ombygging 38 % 62 % 28 % 34 % 32 % 38 % Melkerobot 68 % 54 % 33 % 66 % 42 % 64 % Melkestall 8 % 12 % 2 % 1 % 4 % 2 % Mekanisering av utfôring 16 % 12 % 10 % 20 % 11 % 19 % Mekanisering av utgjødsling 3 % 2 % 5 % 5 % 4 % 4 % Annen innendørs teknologi 16 % 11 % 5 % 13 % 8 % 13 % N I tabellen ser vi at teknologiformål er vel så høyt prioritert blant dagens mellomstore bruk som får tilskudd, som blant de store brukene. Som vi kommer tilbake til, avhenger imidlertid dette av hva man har av teknologi fra før. Planlagt driftsstørrelse i antall kyr er ofte noe større enn driftsstørrelse i dag. I tabellen nedenfor har vi i stedet brukt denne variabelen i stedet for driftsstørrelse i dag. Som vi ser får vi her noe færre bruk fordi de som har svarer de vil avvikle ikke er med her. Tabell 5.5: Løsdriftfjøs og formålet med investeringstilskudd siste fem år, etter år og planlagt driftsstørrelse i framtiden (N=443) >30 Totalt Siste år år siden Siste år år siden Siste år år siden Nybygg 26 % 26 % 46 % 51 % 42 % 48 % Påbygg 70 % 58 % 35 % 41 % 41 % 43 % Ombygging 52 % 66 % 27 % 34 % 32 % 38 % Melkerobot 52 % 57 % 41 % 65 % 42 % 64 % Melkestall 9 % 15 % 3 % 1 % 4 % 2 % Mekanisering av utfôring 0 % 13 % 13 % 20 % 11 % 19 % Mekanisering av utgjødsling 0 % 2 % 5 % 5 % 4 % 4 % Annen innendørs teknologi 13 % 11 % 7 % 13 % 8 % 13 % N Vi ser at til dels små forskjeller for investeringstilskudd til melkesystemer mens mekanisering av utfôring og utgjødsling har vært mest vanlig i de større brukene. I undersøkelsen var det et spørsmål om synspunkt på den nye prioriteringen av investeringstilskudd til de 212 brukene som oppga investeringstilskudd i 2018, hvor vi viser svarene til både båsfjøs og løsdriftfjøs i tabellen nedenfor. Dette spørsmålet må sies å være et krevende spørsmål om en politisk prioritering som de ikke kjenner detaljene til.

41 TFoU-rapport nr. 2019:1 33 Teknologi og mellomstore melkebruk Tabell 5.6: Synspunkt på om den nye prioriteringen av investeringstilskudd til bruk med melkekyr, påvirket investeringene ved deres gård, etter driftsstørrelse i dag (N=212). Driftsstørrelse < >30 Total Ja, mulighet til økt tilskudd gjorde at vi gjennomførte/gjennomfører investeringen 42 % 32 % 14 % 32 % Båsfjøs Nei, vi investerte som planlagt uten å ta hensyn til denne prioriteringen 50 % 53 % 57 % 53 % Vet ikke/missing 8 % 15 % 29 % 15 % Sum (N) Ja, mulighet til økt tilskudd gjorde at vi gjennomførte/gjennomfører investeringen 50 % 30 % 10 % 16 % Løsdrift Nei, vi investerte som planlagt uten å ta hensyn til denne prioriteringen 25 % 68 % 80 % 75 % Vet ikke/missing 25 % 3 % 10 % 9 % Sum (N) Ja, mulighet til økt tilskudd gjorde at vi gjennomførte/gjennomfører investeringen 44 % 31 % 10 % 21 % Total Nei, vi investerte som planlagt uten å ta hensyn til denne prioriteringen 44 % 60 % 79 % 68 % Vet ikke/missing 13 % 10 % 12 % 11 % Sum (N) De aller fleste har krysset av for at de ikke har tatt hensyn til prioriteringen av mellomstore melkebruk. Dette er ikke overraskende i seg selv da vi kan anta at de fleste har fokus på sitt bruk og at det hele tiden har vært mulig å få investeringstilskudd % av mellomstore bruk har krysset av for at prioriteringen har hatt betydning, men det er gjennomgående flere som oppgir slik betydning jo mindre melkebrukene er. Her er det små forskjeller mellom svarene for båsfjøs og løsdrift, noe som kan ha sammenheng med tilskuddsmuligheter for mindre investeringer i båsfjøs, men også at mange svarer for dagens driftsform i båsfjøs samtidig som man er i ferd med å gjøre om til løsdrift. Totalt sett er svarene vanskelig å tolke siden det ikke er den prioriterte mellomstore gruppen som oppgir høyest betydning av tilskuddsprioriteringen. Vi valgte derfor å fordele svarene etter planlagt driftsstørrelse, og særlig for løsdriftfjøs fant vi her et mer tydelig bilde med at kun 16 % av alle bruk oppga at tilskuddsprioriteringen hadde betydning. Her kan det videre vises at 22 % av mellomstore bruk og 14 % av store bruk oppga slik betydning. Dette er noe mer i overensstemmelse med antagelsene på forhånd, og antyder slik sett en forsiktig økt satsing. 5.3 Teknologibruk i dag Melkesystemer i løsdriftfjøs Den første figuren viser bruk av ulike melkesystemer i løsdriftfjøs i dag.

42 TFoU-rapport nr. 2019:1 34 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.1: Bruk av melkesystem i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse i dag (N=1413). 3 % krysset av for rørmelkanlegg, 26 % for melkestall og 72 % krysset av for melkerobot, til sammen 101 %. Dette er mulig fordi bruk kunne oppgi å ha flere typer system. 15 bruk oppga å ha to systemer, mens fire bruk ikke oppga type melkesystem. Antall bruk med løsdrift og rørmelkanlegg utgjør 3 % eller 45 melkebruk totalt. Dette er relativt høyt, men kan forklares av at noen har flere fjøs med ulike systemer eller bruker etablerte melkesystem i en overgangsfase eller som et mer permanent system, jf. et av investeringsprosjektene fra kapittel 3. Av de 411 som svarer de har melkestall eller rørmelkanlegg, er det svært utbredt (66-80 %) med automatiske avtagere og automatiske vaskeanlegg blant mellomstore og store bruk. Automatiske melkemålere med dataoverføring er noe mindre utbredt, med 37 % i mellomstore og 50 % for store bruk. Små bruk har i liten grad slike systemer. For båsfjøs kan det vises jevnt over samme lave andel med melkemåler med dataoverføring, men om lag halvparten eller mer av mellomstore bruk har skinnebane, automatiske avtakere og automatisk vaskeanlegg. Kalvefôring og kraftfôrutdeling Kalvefôring og kraftfôrutdeling er en sammenslått gruppe hvor sistnevnte blir veldig forskjellig i løsdriftfjøs med melkerobot, der kyrene tildeles kraftfôr mens de melker, vs. i et båsfjøs eller melkestall der kraftfôret må gis manuelt eller med et annet system. I figuren ser vi bruken av teknologi på dette området i løsdriftfjøs i dag, etter driftsstørrelse. Figuren viser bl.a. at godt over halvparten av små løsdriftfjøs har kraftfôrautomat til kyrne. De andre systemene er ikke så vanlige. Individstyrt kraftfôrautomat til kviger/okser har lavt omfang, og kan vises å være i bruk i 1 % av mellomstore bruk og 4 % av de store brukene.

43 TFoU-rapport nr. 2019:1 35 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.2: Bruk av system for kraftfôr og kalvefôring i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). Mekanisert utfôring/utgjødsling/styringsverktøy Figur 5.3 viser andel av løsdriftfjøsene som i dag har en eller annen form for mekanisert utfôring eller utgjødsling, samt om de har digitale styringsverktøy. Figuren viser driftsstørrelsens store betydning slik situasjonen er i dag. Figur 5.3: Bruk av systemer for mekanisering utfôring/utgjødsling og digitale styringsverktøy i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413).

44 TFoU-rapport nr. 2019:1 36 Teknologi og mellomstore melkebruk For digitale styringsverktøy har bruken sammenheng med melkerobot, siden sistnevnte leveres med digitale styringssystem. Når vi ser på bruk med melkerobot, finner vi at 74 % av mellomstore bruk og 76 % av store bruk av de med melkerobot oppgir å bruke styringsverktøy for pc/mobil. En god del som har slike systemer svarer med andre ord ikke at de bruker dette. Når vi ser på bruk uten melkerobot, finner vi at 27 % av små bruk, 39 % av mellomstore bruk og 45 % av store bruk uten melkerobot oppgir å bruke styringsverktøy for pc/mobil. Nedenfor viser vi flere detaljer om hvilke typer teknologi som brukes. Den første figurene viser detaljer når det gjelder de meste brukte teknologiene for grovfôrutdeling i mellomstore og store løsdriftfjøs. For øvrige grupper, se vedlegg. Figur 5.4: Bruk av system fra utdeling grovfôr i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse, kun mellomstore og store bruk (N=1413). De mest avanserte systemene som fôrblander/mikser er svært avhengig av driftsstørrelse. Det samme kan sies om blande- og utfôringsroboter som pr i dag er på 1 % av mellomstore bruk og 3 % av store bruk. En annen teknologi som fôrskubber, har også tilsvarende omfang på store bruk, men er uvanlig på små og mellomstore bruk.

45 TFoU-rapport nr. 2019:1 37 Teknologi og mellomstore melkebruk For mekanisk utgjødsling har bygningsmessige løsninger betydning for teknologibruken, slik som beskrevet i kapittel 4. Her har vi tilgang på svar om at det er koblet til tette gulv eller spaltegulv, se neste figur hvor vi ser at små bruk stort sett har gjødseltrekk på spaltegulv, men store bruk oftest har skraperobot på spaltegulv. De mellomstore brukene har mer variasjon i systemer med 18 % gjødseltrekk på tett gulv, 21 % med gjødseltrekk på spaltegulv og 17 % skraperobot på spaltegulv. I tillegg kan det vises at det benyttes minilaster i 1 % av alle bruk, og at det benyttes skraperobot ved tette gulv i 1 % av mellomstore og 2 % av store melkebruk. Figur 5.5: Mest brukte systemer for utgjødsling med tilhørende bygningssystem i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). Digitale teknologier I figuren nedenfor viser vi bruk av digitale teknologier i dag i løsdriftfjøs. Figuren viser at ved siden av styring via PC/Mobil, se figur5.3, er det sensorer for brunst som brukes mest. For øvrig ser vi klar sammenheng med driftsstørrelse på alle områder, også for enklere teknologier som lys og kameraovervåking.

46 TFoU-rapport nr. 2019:1 38 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.6: Mest brukte systemer innen digitale systemer i løsdriftfjøs etter driftsstørrelse (N=1413). 5.4 Planlagt teknologibruk I undersøkelsen var det et obligatorisk spørsmål om man vurderer nye investeringer i fjøset framover, Det gikk til alle som ikke svarte avvikling på spørsmålet om planer for framtidig melkeproduksjon. For båsfjøs er det 25 % av brukene som vurderer nye i områder som systemer for melkemaskiner og utfôring samt digitale systemer, mens det for løsdrift er 38 % som har investeringsplaner, slik det vises i vedlegg. Først og fremst er det de som planlegger økning i produksjon som vil investere. Vi ser også at gruppen som svarer «vet ikke» om framtidig driftsomfang, også vurderer nye investeringer. Dette tyder på at svaret «vet ikke», ikke bare gjelder spørsmålet om avvikle eller ikke, men en mer generell usikkerhet om framtidig driftsomfang. Den neste figuren viser på hvilke områder man vurderer å investere i de melkebrukene som planlegger å fortsette med melkeproduksjon. Figuren viser høyest andel som vurderer melkerobotinvesteringer, spesielt blant mellomstore bruk, mens det for øvrig er svært stor interesse fra mellomstore bruk innen styringsverktøy, skraperobot og systemer innen utfôring også.

47 TFoU-rapport nr. 2019:1 39 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.7: Områder man vurderer nye investeringer på, løsdriftfjøs som ikke vil avvikle etter driftsstørrelse (N=1378). Når vi legger sammen tall for bruk i dag og det man vurderer å investere i, får vi et estimat på teknologibruken man planlegger å bruke framover. I figuren nedenfor vises dette for melkerobot, mekanisert grovfôrutdeling og mekanisert utgjødsling når vi kontrollerer for de som har slike systemer fra før. I tillegg fordeler vi resultatene etter planlagt driftsstørrelse, slik at bruk som er planlagt avviklet ikke kommer med i tabellen. En enkel sammenlegging viser her f.eks. at melkerobot brukes eller planlegges i opptil 15 % av små bruk, 46 % av mellomstore bruk og 93 % av de større brukene når vi fordeler etter planlagt driftsstørrelse.

48 TFoU-rapport nr. 2019:1 40 Teknologi og mellomstore melkebruk Figur 5.8: Estimert planlagt teknologibruk framover basert på dagens bruk og investeringsplaner etter planlagt driftsstørrelse (N=1378). Innen utfôring og utgjødsling er det en rekke delsystemer som gjør slike regnestykker komplisert. Vi har her brukt alle former for mekanisering i dag som basis og lagt til de som har planer for investeringer i systemer for utfôring eller utgjødsling på en enklere måte. Beregningene viser her at en eller annen form for mekanisk utfôring, anvendes eller planlegges i 56 % av små bruk, 82 % av mellomstore bruk og 97 % av store bruk. Tilsvarende finner vi at et aller annet system for mekanisk utgjødsling anvendes eller planlegges i 46 % av små bruk, 55 % av mellomstore bruk og 87 % av store bruk. For styringsverktøy pc/mobil, finner vi at man har eller planlegger dette i 31 % av små bruk, 52 % av mellomstore bruk og 82 % av store bruk, slik man ser det i dag. Vi må understreke at disse sammenlagte tallene må tolkes med en viss forsiktighet med tanke på at det er usikkert om investeringsplanene realiseres, og om flere investeringsplaner kan komme på bordet om rammebetingelsene endres. 5.5 Årsaker til nye investeringer eller avvikling Hvorvidt man realiserer nye investeringer, har sammenheng med bl.a. behovet ved gården og rammebetingelsene. Alle melkebønder (som ikke svarer de vil avvikle) fikk her flere spørsmål om sistnevnte forhold. Slik det framgår av vedlegget, er det relativt små forskjeller i svarandeler ut fra driftsstørrelse, slik at vi her ser på tall for brukene samlet.

49 TFoU-rapport nr. 2019:1 41 Teknologi og mellomstore melkebruk Figuren nedenfor viser her melkebøndenes synspunkt på i hvilken grad ulike forhold er viktig for at man vil gjøre nye investeringer. Her skiller vi mellom båsfjøs og løsdrift, men som vi ser er det svært små forskjeller mellom disse to gruppene. Figur 5.9: Synspunkt på i hvilken grad ulike forhold er viktig for at man vil gjøre teknologiinvesteringer i fjøset de nærmeste årene, andel som mener viktig/svært viktig av alle bruk som ikke planlegger å avvikle (N=2879). Figuren viser at lettelser i arbeidshverdagen, lønnsomhet og tilpasset driftsopplegg er viktig eller svært viktig for at det skal gjøres nye investeringer. I tillegg trekkes totaløkonomi på gården og økt tilskudd fram som viktig faktor mens inntekt utenfor gården i liten grad anses som viktig for videre teknologiinvesteringer i fjøset de neste årene. Generasjonsskifte er også viktig, men for en mindre andel, jf. at generasjonsskifte ikke er like nært forestående eller aktuelt over alt.