Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Transkript

1 Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU

2 Utfordringer Tilstrekkelig økonomi og lønnsomhet for fornyelse av driftsapparatet og framtidig produksjon Kompetanse- og produktivitetsheving i hele landbruksklyngen Konkurransedyktig næringsmiddelindustri Tilstrekkelig avvirkning i skogbruket Landbrukspolitiske prioriteringer; produksjoner, geografi og struktur Gode strategier for å utnytte landbruksressursene

3 Økonomi og lønnsomhet Tilstrekkelig økonomi og lønnsomhet til; Forbruk og fritid på linje med andre grupper Avsetning til framtidige investeringer ( overlevere i minst like god stand.. ) Utfordringer for bonden hvordan oppnå lønnsomhet Hva måle på: Avhengig av motivasjon og holdninger (kr og øre, liter og kilo, produktkvalitet og/eller livskvalitet?) Hvordan måle: System og verktøy for beslutningsstøtte Ta beslutninger: Hva skal en drive med og investere i, samt hvordan skal en drive? Å produsere med låg lønnsomhet, bidrar til å holde lønnsomheten i produksjonen låg

4 Sterk effektivisering, men ikke bedre lønnsomhet Årsaker; teknologisk utvikling, økt kompetanse, strukturutvikling, samarbeid, produktivitetsøkninger Skvis; Uttak av stordriftsfordeler og effektivisering på bruksnivå, kompenserer ikke for kostnadsveksten. Sterk effektivisering uten bedret lønnsomhet. 4 Årsaker til skvisen; Staten tar stor del av effektiviseringsgevinsten Strukturinnretningen på tilskuddene Meget begrenset prisøkning på produktene Lønnsveksten i samfunnet for øvrig bidrar til både kostnadsvekst og avgang av bruk (strukturutviklingen) Konsekvens; får vi tilstrekkelige investeringer for å opprettholde produksjon og god arealforvaltning? mill. 28-kr Annen budsjettstøtte Direkte prisstøtte Importvern

5 Investeringer i husdyrrom Undersøkelse av investeringsnivået på kommunenivå i Trøndelag Anslag fra kommunal landbruksforvaltning Gjennomførte investeringer 25 29, forventede investeringer for 21

6 Investeringer i melkeproduksjon Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Antall kuplasser 15 4 Antall kuplasser 15 2 Antall prosjekter 5 2 Antall prosjekter * * -5

7 Investeringer i ammekuproduksjon Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Antall ammekupl. Antall prosjekter * Antall ammekupl. Antall prosjekter *

8 Investeringer i sauehold Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 25 2 Ant. plasser til v.f. sau Antall prosjekter Ant. plasser til v.f. sau Antall prosjekter * *

9 Investeringer i kyllingproduksjon Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 6 5 Ant. kylling pr innsett Antall prosjekter Ant. kylling pr innsett Antall prosjekter * *

10 Investeringer i svinehold Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Antall avlspurker Antall slaktegris Antall prosjekter Antall avlspurker Antall slaktegris Antall prosjekter * *

11 Investeringer i husdyrrom, Trøndelag mill. kroner Sum investeringer i husdyrplasser i Sør-Trøndelag, mill kroner Driftsform Melkeproduksjon Ammekuhold Sauehold Kyllingproduksjon Svinehold Sum Kilde: Spørreundersøkelsen blant kommunene og Handbok i driftsplanlegging Sum investeringer i husdyrplasser i Nord-Trøndelag, mill kroner Driftsform Melkeproduksjon Ammekuhold Sauehold Kyllingproduksjon Svinehold Sum Kilde: Spørreundersøkelsen blant kommunene og Handbok i driftsplanlegging

12 Investeringslyst 28: Økende investeringslyst i begge fylker, men klart større i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag 28-21: Nedadgående trend i begge fylker, mest i Nord-Trøndelag, i alle produksjoner 21: Avtagende investeringslyst, samme nivå i begge fylker

13 Nettoinvesteringer og gjeldsutvikling Alle driftsformer, Trøndelag Maskiner Driftsbygning Gjeld

14 Kompetanse og produktivitet Alle aktører tilknyttet landbruksklyngen må heve kompetansen og bli mer produktive Bøndene må legge press på sine leverandører og stille krav til sine samarbeidspartnere

15 Næringsmiddelindustrien Prispress og effektiviseringskrav fra kunder og eiere Lønnsomheten vil stå i fokus i økende grad Vil etterspørre billigere råvarer Sentraliseringen av anlegg øker I Trøndelag så vel som nasjonalt Slike prosesser er vanskelig å stoppe Kjøtt og melk sendes i økende grad til foredling utenfor regionen Ringvirkningene av jordbruket blir mindre Satsing på nisjeproduksjon i nedlagte anlegg kan styrke Trøndelags posisjon som matprodusent

16 Skognæringa Verdikjeden i skognæringa er lang og kompleks Inntektene fra skogen har fallende betydning for skogeierne Skognæringa i Trøndelag merker konjunkturnedgangen og de høye strømprisene Bedre tilgang på regionalt virke og lavere strømpris er nødvendig for å berge Norske Skog Skogn og Södra Cell Folla Lokale/regionale tiltak kan ha god effekt Generelle støttetiltak har trolig begrenset effekt Satsing på taubanedrift og veibygging kan gi et løft i avvirkningen

17 Prioritering av begrensede ressurser Produksjoner; Omfordeling mellom korn- og grovfôrproduksjon? Hvordan skal melk- og storfekjøttproduksjonen foregå? Økologisk kontra konvensjonelt? (intensivt eller ekstensivt) Geografi Næringssvake og næringssterke områder? (hva har dette å si for produksjon?) Struktur Hva er bærekraftig struktur for ulike produksjoner i ulike områder? Hva har dette å si for: - Landbrukspolitisk måloppfyllelse - Foredlingsindustri og øvrige ringvirkninger - Samlet verdiskaping Behov for helhetlige analyser

18 Strategier for ressursutnyttelse Spesialisering og arbeidsdeling i hovedproduksjonene Samarbeid Spesialproduksjoner og -driftsopplegg Agronomi og driftsledelse Utnytte teknologi Differensiering Nye næringer Tilleggsnæringer Utnyttelse av alle ressursene på gården

19 Utnyttelse av landbruksressursene STRATEGI Differensiering Spesialisering Spesialisering Differensiering UTVIKLING Naturhushold Pengehushold Samvirke Nye næringer Konsept/klynger/kompetanse? POLITIKK Omsetningsloven Opptrappingsvedtaket Stortingsmelding nr x TEKNOLOGI Separatoren Slåmaskina Melkemaskina Traktoren PC Melkeroboten Internett?

20 Muligheter alle parter må bidra Utnytte nasjonalt handlingsrom i forhold til tollvern; f.eks kronetoll til prosenttoll Mer budsjettstøtte; f.eks større del av effektiviseringsgevinsten til næringa Økt produktivitet i hele verdikjeden; f.eks gjennom kompetanse, strukturendringer, samarbeid, spesialisering, teknologi, potensial i dyremateriale, fokus på lønnsomhet Utnytte ressursgrunnlaget bedre gjennom differensiering og realisering av inntektsmuligheter knyttet til nye næringer Mer effektiv forvaltning og bedre forskning Gode felles strategier næring, forvaltning, forskning i samme retning