Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Transkript

1 Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag

2 Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse

3 Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon? matproduksjon? Verden trenger mer mat Om 40 år trenger verdensbefolkning dobbelt så mye mat som det vi produserer i dag. 25% av verdens Kornforsyning går gjennom Bospsorsstredet En ny rapport utarbeidet av FNs matvareorganisasjon, FAO, viser at 25 % av all dyrkbar jord i verden er i ferd med å bli utarmet, blant annet som følge av vannmangel.

4 Utviklingssprang nødvendig Kunnskapen som må øke avlinger og avdrått Kunnskapen må utvikle ny teknologi som er tilpassa klimaendringer og nye driftsmåter Gammel kunnskap: At vi trenger kunnskapsøkning : - Driftsledelse - Omstillingskunnskap - Mangler rekruttering til høgere utdanning - Mer spisskompetanse - Rekruttering fagfolk forvaltning og rådgivning

5 Kompetanseløft Trøndersk landbruk KTL er et storsatsingsprosjekt for landbruket for å øke matproduksjonen og avvirkningen i skogen Eies av Nord- og Sør- Trøndelag Bondelag, men hele næringa står bak Jobber med rekruttering, styrking av rådgiverapparatet, motivering for kunnskapsinnhenting, utfordre til spissing av kurs og møteplasser, bedre innholdet i utdanninga, øke samarbeid på tvers av trøndelagsfylkene, bedre samordning mellom rådgiveraktørene KLT skal være en katalysator for å få kompetanseskapende aktiviteter til å skje i Trønders landbruk Vi ønsker å sette i gang prosesser som skal bli varige som andre kan videreføre

6 Utfordringer? ØKONOMI POLITISKE FØRINGER KUNNSKAP/ KLIMA KOMPETANSE AREAL/KVOTE- BEGRENSNINGER

7 KLT for rådgivere og organisasjoner Hva vil fremtidens bonde kreve av rådgivingsapparatet? Helhetlig rådgiving fra jord til bord sammenheng Spisskompetanse Strategirådgiving Oppfølgings rådgiving både på produksjon og økonomi Færre bønder = færre til å betale rådgivingsorganisasjonene Samhandling; På tvers av organisasjoner På tvers av fylkene Skape sterke fagmiljø som SGK Diskusjon og faglig påfyll Kompetansekafe et eksempel (Samhandling er viktig for å få prioritert offentlige midler fra FM og FK)

8 Aktiviteter Naturbruksskolene Rektormøter samarbeid mellomskolene Utdanningsmesse der samvirke, høyskoler, naturbruksskoler og andre prosjekt samarbeider Rådgiversamling Grønne fagdager sammen med velg skog, karrieresenter og u-skoler Planlegger naturfaglærercamp og elevcamp(uskoleelever) vise fram skolene profilerepraktisk realfag Tester ut valgfag landbruk i Åfjord Evaluering av naturbruksutdanninga

9 Aktiviteter Rådgivning Kompetansecafe, den syvende arrangeres denne uka Synliggjøre suksessen med rådgivning, synliggjøre at kompetanse og rådgivning lønner seg Samordningseffekt og i søkeprosesser Arenaer for å bli kjent gruppe for møteplasser og rådgivning Rådgivningsapparatet blir i større grad brukt i kursvirksomheta av Mære og Skjetlein

10 Aktiviteter Møteplasser Hvordan øke matproduksjonen i min kommune - begge fylkene Erfaringslæring, kollegaveiledning og mentorordning Ta i bruk teknologien slik at vi kan få desentralisert kompetanseheving, bla Oppdal

11 Aktiviteter Vi har en god dialog med skog og arbeider med en kompetansecafe på skog Søkertallet på naturbruksskolene går opp Kursene har ikke vært så fulle som de er nå Forrige uke hadde Mære 400 på kurs, mye på agronomi Mange som gjør en fenomenal jobb!

12 Melkeproduksjon - struktur Kvote, l

13 Stordriftsfordeler i fjøset? Vederlag til arbeid og EK pr årsverk Vederlag til arbeid og EK pr årsverk

14 Utfordringer! Litt ut over kompetanseløftet: Åpne næringa for dyktige folk som vil videreforedle lokale ressurser Samarbeide om anlegg og distribusjon Sikre et stort nok lokalt marked Engasjere tverrfaglige kompetansemiljø Jordvern Legge til rette for nyetableringer Eiendomsskatt for næringsmiddelindustrien Se hele verdikjeden i sammenheng Attraktive lokalsamfunn

15 t er samspillet mellom flere aktører som skaper resulta Takk for meg