Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen

Transkript

1 Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Grovfôrseminar Tynset kulturhus, 24. januar

2 Disposisjon 1. Ny landbruks- og matmelding 2. Verdiskapingsanalysen for Hedmark og Nord-Østerdal 3. Beregninger for kommunene i Nord-Østerdal 4. Oppsummering 5. Grøftetilskudd

3 Ny Landbruks- og matmelding - Meldingas 4 overordnede mål 1. Matsikkerhet Økt matproduksjon; Trygg mat og fullverdig kosthold; Videreutvikle Norge som matnasjon 2. Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer; Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer. 3. Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter; Gode kompetansemiljø 4. Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene; Produksjon av miljøgoder; Sikre naturmangfold; Klima; Redusere forurensning

4 Økt matproduksjon i Norge - hovedmålet Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitt handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturlig grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholde om lag på dagens nivå Dvs. en økning i norsk matproduksjon med 20 % frem til 2030 Meldingens viktigste budskap og et ambisiøst mål!

5 Økt matproduksjon i Norge - Hvordan? Selvforsyningsgraden skal opprettholdes I dag ca 50 % målt på kaloribasis, 100 % for de fleste varer vi produserer selv Økningen skal skje i takt med befolkningsutviklingen (ca 1 % pr år) Fra 5 mill. innbyggere i dag til 6 mill (SSB); 20% økning på 20 år Bruke ressursene over hele landet Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite Jordvern og utnytte knappe kornarealer på en bærekraftig måte Bedre produktivitet nødvendig (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse)

6 Viktigste nye signaler Norsk matproduksjon skal økes Økt regionalt handlingsrom Forsterke distriktsprofilen i virkemiddelbruken Kapitaltilgangen skal bedres Jordvernets stilling befestes Skogressursene skal bygges opp for å møte eventuell økt etterspørsel Utvikle Matnasjonen Norge; produksjon av mat med lokal identitet Bygdenæringer ; Ny fellesbetegnelse på næring basert på landbrukets ressurser Hovedstrukturene i landbrukspolitikken holdes fast Den norske modellen : Et solid importvern/tollvern er fortsatt bærebjelken i landbrukspolitikken Regionvis produksjonsfordeling videreføres Landbruk over hele landet og variert bruksstruktur fortsatt viktig Landbrukssamvirkets rolle videreføres (som markedsregulator) Jordbruksavtaleinstituttet videreføres

7 Ny Melding Nye muligheter Sentrale ambisjoner i ny Melding: Økt produksjon i jordbruket Hedmark er/har: Størst på jordareal (10 %) Økt aktivitet i skogbruket Verdikjede Tydeligere distriktsprofil Rekruttering/kompetanse Størst på skogbruk (20% av areal, 25 % av avvirkning); stort potensial En sterk foredlingsindustri; God kompetanse og aktivitet i verdikjeden Et solid Fjellandbruk 6 læresteder (Jønsberg, Storsteigen, Sønsterud, Vea, Evenstad, Blæstad) Hedmark er et tyngdepunkt som kan videreutvikles Hedmark har bønder med relativt sett stor framtidstro Ny Melding treffer Hedmark godt!

8 Formål Verdiskapingsrapporten Bidra til å øke kunnskapen om utviklingen, verdiskapningen og sysselsettingen i og med utgangspunkt i landbruket i Hedmark Prosjektansvarlig og prosjekteier Utført av NILF og Østlandsforskning på oppdrag av Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark Oppbygning: 1. Omfatter jord, skog og tilleggsnæringer parallelt og likeverdig 2. Tar for seg hele verdikjeden for jord og skog, inkl. foredl.industri 3. Avgrenset til foredlingsvirksomheter avhengig av norske råvarer. 4. Ringvirkningseffekter beregnet for sysselsetting (ikke for verdiskaping) 5. Alle tall er brutt ned på kommune-, region- og fylkesnivå.

9 Jordbruket - verdiskaping og sysselsetting i Hedmark Beregnet økonomisk omfang Endring i prosent Hedmark fylke Omsetning, mill.kr ,4 Verdiskaping (brutto) mill.kr ,0 Sysselsetting, antall årsverk ,3 9

10 Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket planregioner Plan-region Beregnet økonomisk omfang 2010 Andel verdisk Andel syssels Hamar Region Sør- Østerdal Glåmdalen Nord- Østerdal 10 Verdiskaping bruttoprodukt, mill. kr Sysselsetting, antall årsverk Verdiskaping bruttoprodukt, mill. kr Sysselsetting, antall årsverk Verdiskaping bruttoprodukt, mill. kr Sysselsetting, antall årsverk Verdiskaping bruttoprodukt, mill. kr Sysselsetting, antall årsverk

11 Andel sysselsatte i jordbruket i forhold til totalt antall sysselsatte i kommunen Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal 0 2 % 3 5 % Stor- Elvdal Åmot Trysil 6 9 % % % Ringsaker Elverum Løten Hamar Våler Stange Åsnes Nord- Sør- Grue Kongsvinger Eidskog 11

12 Sysselsetting per driftsform i Hedmark, antall årsverk 12

13 Verdiskaping jordbruket, mill.kr

14 Verdiskaping (brutto) per driftsform, mill.kr, Hedmark 14

15 Verdiskaping MELK i 2010 geografisk fordelt, mill kr Os Tolga Tynset Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal 0-2 Åmot Trysil Ringsaker Elverum Løten Over 50 Hamar Stange Våler Åsnes Nord- Grue Sør- Kongsvinger Eidskog 15

16 Verdiskaping SAU i 2010 geografisk fordelt, mill kr Os Folldal Tynset Alvdal Tolga Rendalen Engerdal Millioner kroner Stor- Elvdal 0 0,5 0,5 0,9 1,0 2,9 3,0 4,9 5,0 9,9 Ringsaker Åmot Elverum Trysil Løten Over 10 Hamar Stange Våler Åsnes Nord- Sør- Grue Kongsvinger Eidskog 16

17 Verdiskaping AMMEKU i 2010 geografisk fordelt, mill kr Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Millioner kroner Stor- Elvdal Trysil 0 0,9 1,0 1,9 Åmot 2,0 2,9 3,0 3,9 Ringsaker Elverum 4,0 9,9 Løten Over 10 Hamar Stange Våler Åsnes Nord- Grue Sør- Kongsvinger Eidskog 17

18 Verdiskaping landbruksbasert industri i 2010 Os Tynset Tolga Folldal Alvdal Rendalen Engerdal Stor- Elvdal 0 9 mill kr Åmot Trysil Ringsaker Elverum Løten Hamar Våler Stange Åsnes 500 Nord- Sør- Grue Kongsvinger Eidskog 18

19 Primærnæring og landbruksbasert industri sin andel av kommunenes estimerte verdiskaping i 2010 Gj.snitt Hedmark: 11 % Tynset Os Tolga Mer enn 20 % av verdiskapingen: Alvdal, Rendalen, Våler, Ringsaker, Sør- og Grue Mer enn 10 % i samtlige kommuner unntatt Hamar, Elverum, Kongsvinger og Nord- Folldal 0 4 prosent Alvdal Rendalen Stor- Elvdal Ringsaker Hamar Åmot Engerdal Elverum Nord- Trysil Våler Stange Åsnes Sør- Grue Kongsvinger Løten Eidskog 19

20 Sysselsettingseffekter av landbruket i Hedmark og Nord-Østerdal Hedmark: Ca arbeidsplasser i landbruket (jord + skog) i Hedmark gir grunnlag for ca arbeidsplasser i fylket (ca 16 % av sysselsettingen) Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Rendalen Sysselsetting primærledd -Sum primærnæring -Andel av samlet sysselsetting 210 årsv 23 % 190 årsv 22 % 372 årsv 11 % 231 årsv 17 % 186 årsv 21 % 156 årsv 15 % Ringvirkningeffekter, inkl landbruket Andel av samlet sysselsetting Ca 450 Ca 50 % Ca 400 Ca 50 % Ca 800 Ca 25 % Ca 500 Ca 40 % Ca 400 Ca 45 % Ca 400 Ca 40 % Ca årsverk i primærnæringene (jord og skog) i Nord-Østerdal gir grunnlag for ca arbeidsplasser i regionen.

21 Nord-Østerdalslandbruket - et solid fjellandbruk med vekstmuligheter! Vi har en ambisiøs landbruksmelding/landbrukspolitikk Hovedfokus på økt produksjon både jord og skog Tydeligere distriktsprofil (økt vekt på landbruksavhengige områder, etablerer Fjellandbruket ) Men også utfordringer; rovvilt, rekruttering, stort investeringsbehov, svak lønnsomhet; Økte krav til bonden som selvstendig næringsdrivende. Landbruket i Nord-Østerdal har det som skal til: Sterk posisjon i de landbrukspolitisk prioriterte produksjonene (sau, melk og storfe) Solid forankring i befolkning, politikk, forvaltning regionalt; God samhandling myndighet og næring (f.eks. Tolgaprosjektet) Godt ressursgrunnlag som kan videreutvikles; Stort nydyrkingspotensial Innsatsvilje; På nydyrkingstoppen; Stor og bred etterspørsel etter investeringsvirkemidler Kompetanse: Gode produsentmiljøer; Storsteigen et kompetansemiljø for fjellandbruket Ambisjonen må være at Nord-Østerdal skal ta minst sin del av veksten i landbruket!

22 Grøftetilskudd Satt av 100 mill kr i jordbruksoppgjøret 2012 Hedmark tildelt 13,8 mill kr Viderefordelt kommunene etter samme prinsipp; 1,656 mill kr til NØ Tilskudd inntil kr 1000 pr daa Kostnad fra kr/daa; Må ses på som et stimuli Tilskuddet vil bli styrt av egen forskrift; ikke ferdig; men følgende kan antas: Krav om miljøplan trinn 2 for å være berettiget tilskudd Gjelder tidligere dyrket jord, men ikke grøfting på nydyrking Krav om at arbeidet ikke påbegynnes før tilskuddet er innvilget Krav til god faglig gjennomføring av arbeidet, og ferdiggodkjenning før tilskudd utbetales Uklart noe vi ikke vet: Åpne grøfter, myr, profilering, kulturminner, minsteareal m.v.? Utfordring: Planleggingskapasitet (kompetanse) Gjennomføringskapasitet både m.h.t. innleie av maskiner og egeninnsats Forbered gjerne, men ikke grav før betingelsene (forskriften) er klare!

23 Takk for oppmerksomheten!