Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Vedlegg: - Invitasjon fra Landbruks- og matdepartementet - Innspill fra Hedmark Bondelag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Sammendrag På nasjonalt nivå er det bred enighet om målsettingene for jordbruket, både gjennom regjeringserklæringen: «Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn», og en samlet næringskomité: «Økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning». Landbruk og jordbruk er en sentral næring i Hedmark, fundamentert på de rike ressursene som fylket har hatt og har. Dette dreier seg om direkte primærnæring og om videreforedling, med andre ord næring og verdiskaping i hele verdikjeden. Hedmark fylkeskommune avgir her uttalelse og innspill til jordbruksforhandlingene neste vår. Frist for innspill er i februar Fylkestinget er opptatt av å gi innspill til forhandlingene og behandler dermed forslaget til innspill i desember Det har vært gjennomført dialogmøte om innspillet, der fylkesrådet inviterte næringsaktører og fylkestingets gruppeledere samt leder for komiteen som normalt behandler næringssaker, til diskusjon. Forslaget til innspill er basert på behandlingen av tilsvarende sak i fylkestinget sist år, nevnte dialogmøte og innsendte innspill fra faglagene. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingene omhandler viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkeskommune ser det som en forutsetning for målsettingene som er satt for norsk landbruk og matproduksjon at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er den driftsformen med størst verdiskaping. (Tall fra 2010) Dette er tall som kommer fram gjennom en rapport fra 2012 om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF) på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

3 Figur 1. Materiale hentet fra Norges Bondelag. I jordbruksforhandlingene diskuteres hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. Hedmark fylkeskommune er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og legger vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Forutsigbarhet ligger ikke minst til grunn for rekruttering til næringa. Hedmark fylkeskommune har befolkningsøkning og visjonen om innbyggere som en overordnet målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er et av mange innsatsområder som er avgjørende for utviklinga i Hedmark fylke. I det hele tatt er utvikling av et bærekraftig landbruk av avgjørende betydning for videre utvikling av Hedmark. Landbruket er en sentral del av næringsstrukturen, og ressursgrunnlaget og mulighetene som ligger i fylket gir et utviklingspotensiale om de benyttes inn i framtida. Dette relaterer seg både til nærings- og arbeidsplassutvikling, matproduksjon og miljø/klima-problematikk. Det vil med andre ord være hensiktsmessig både lokalt, regionalt og nasjonalt med en utvikling som baserer seg på lokale og regionale ressurser og fortrinn.

4 Vurderinger Hedmark fylkeskommune støtter nasjonalt vedtatte målsettinger knyttet til økt matproduksjon på norske ressurser. Politikk og virkemidler må imidlertid støtte opp om målsettingen. Viktige elementer for å nå målsettingen vil være: Landbruk over hele landet, også i alle deler av Hedmark. Det gir best utnyttelse av den nasjonale arealressursen, som er grunnlaget for all produksjon. En variert bruksstruktur som er tilpasset landets topografi og rammer for næringa Inntekt og velferdsordninger som gir grunnlag for rekruttering. Landbruket må regnes som en del av klimaløsningen Investeringsmuligheter. Når det gjelder å benytte hele Hedmark til matproduksjon, og å ha en variert bruksstruktur, mener Hedmark fylkeskommune at det er viktig å benytte grasressursen i dalførene til matproduksjon, og at det er viktig å dyrke mest mulig korn. Kun én prosent av Norges areal er egnet til kornproduksjon. Derfor må de arealene som er egnet til kornproduksjon, benyttes til dette. Konkret innebærer dette at jordbruket i Nord-Østerdal fylkets største melkeregion fortsatt benyttes til melkeproduksjon og annen beitebruk. Den høyproduktive jorda på Hedmarken må derimot primært benyttes til korn. Da får vi både korn og melk, altså mer mat enn om melkeproduksjonen i hovedsak ble lagt til de høyproduktive områdene i lavlandet i fylket. Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og av at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon, men også i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Statlige overføringer til jordbruket er et bilde på hvordan vi prioriterer sak og formål næringen står for. Hedmark fylkeskommune mener at det må kunne sies at statlige overføringer er på et beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt og hvordan landbruket blir subsidiert av andre land internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene. Hedmark fylkeskommune kjenner godt til næringens situasjon på dette området i eget fylke, hvor yrkesutøverne stadig forbedrer og effektiviserer egen drift i retning av å bli mer effektiv og lønnsom. Det er derfor grunnlag for å mene at statlige overføringer må være en viktig del av arbeidet med bondens inntekter. Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger, som i enhver næring, kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig å framdyrke et mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging er i hele landbruket.

5 Hedmark fylkeskommune vil påpeke betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. Hedmark fylkeskommune vil videre understreke den beredskapsmessige betydningen av høyest mulig selvforsyning når det gjelder mat. Dette krever en bevisst politisk satsing på og styring av norsk landbruk. Hedmark fylkeskommune vil nok en gang uttrykke bekymring over at bortfallet av arealer til dyrking av mat- og fôrkorn svekker vår selvforsyningsevne dekar er borte fra 1991 til 2012, og et eventuelt bortfall av oppstartbevilgningen til egne matkornlagre i Norge bidrar ytterligere til en slik svekkelse. I jordbruksforhandlingene for 2015 bør det arbeides med incitamenter som kan bidra til å snu denne utviklingen. Tilrettelegging for en styrket foredlings- og næringsmiddelindustri på RÅK-varer (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØSavtalen) vil bidra til forsterket selvforsyning. Det er nødvendig med et sterkere og mer restriktivt jordvern. Det må utarbeides en nasjonal jordvernplan for å sikre helheten i jordvernet på nasjonalt nivå. Figur 2 Materiale fra Norges Bondelag Hedmark fylkeskommune vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen opp mot rovdyrproblematikken. I deler av fylket fortrenges beitenæring, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial, som jakt, reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper.

6 Figur 3 Materiale hentet fra «Organisert beitebruk» Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra til løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark fylkeskommune vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for at jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles, men fortsatt innenfor rammer som styrker matproduksjon og matforedling. Hedmark fylkeskommune vil i tillegg påpeke betydningen av at regjeringens varslede stortingsmelding om bærekraft i reindriften gjennomføres. Hedmark har en liten, men livskraftig reindrift i fylket vårt. Denne reindriften utgjør en viktig del av en sårbar sørsamisk kultur som må ivaretas En stortingsmelding om reindrift må også se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket. For opprettholdelse og utvikling av land- og jordbruket, vil Hedmark fylkeskommune spesielt presisere betydningen av fokus på kompetanse, og ikke minst rekruttering. Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket.

7 Hedmark fylkeskommunes uttalelse oppsummeres i følgende punkter: Hedmark fylkeskommune ber om: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene. Et sterkere og mer restriktivt jordvern - nasjonal jordvernplan må utarbeides. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas At det legges til rette for økt rekruttering i jordbruket gjennom velferdsordninger og inntektsøkning. At inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper reduseres. At utgiftsøkninger som jordbruket opplever som resultat av politiske endringer og øvrig samfunnsutvikling kompenseres. At arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til land- og jordbruket videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. Styrket forskning og utvikling i landbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som grøfting, FoU, investeringsvirkemidler og skattefradrag ved investeringer. En erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrking av arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til fylkeskommunene og kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. En erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Opprettholdelse av en struktur som sørger for at hele landet tas i bruk, noe som er viktig for å nå målet om økt selvforsyning. Utvidelse av omsetningsregioner vil kunne føre til en sentralisering av melkeproduksjon og fortrenging av kornproduksjon på de mest produktive arealene. En videreføring av kompetansemidlene til fylkeskommunene.