Innovasjon i landbruket

Transkript

1 Innovasjon i landbruket Innovasjon Norge 2014 Torunn Linneberg, seniorrådgiver, Innovasjon Norge

2 Innovasjon et «moteord»? Grunnleggende teori 2

3 Innovasjon per definisjon: Ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform «Innovasjon er en ny idé som er satt ut i livet og som skaper verdi i samfunnet». Økonomisk, sosial eller kulturell verdi Mange ulike definisjoner eksisterer 3

4 Josef Schumpeter (Harward University, 1950) identifiserte innovasjon som selve drivkraften bak økonomisk vekst og utvikling. Han viser til to typer utviklingsprosesser: Utvikling Virksomheter kombinerer sine ressurser på en kjent og forutsigbar måte Som skaper gradvis utvikling og forbedring Det er konsensus om målet Innovasjon Delvis uforutsigbar prosess Åpent for dyptgripende endringer Representerer «brudd» i forhold til tidligere praksis Målet er «uklart», medfører risiko, usikkerhet, motstand? Josef Schumpeter, , prof. Harward,

5 Målet Målet Kjent MÅL Ukjent MÅL - kjent - forutsigbart - konsensus - ukjent - uforutsigbart Brudd Utvikling Innovasjon

6 Innovasjon er avhengig av sosial aksept som forandrer strukturene i samfunnet Kultur Metoder Struktur Teknologi Det er ikke tilstrekkelig å utvikle ny teknologi eller nye løsninger - hvis de ikke blir akseptert blir de ikke «satt ut i livet» og skaper ingen verdi 6

7 Innovasjon versus produktivitet «Produktivitet uttrykker forholdet mellom mengde av produserte varer og tjenester (produksjonsverdi) og mengde av ressurser som er brukt for å produsere disse varer og tjenester (innsatsfaktorer)». NILF, «Innovasjon i landbruket»

8 Norsk landbruk innoverer 8

9 Det produseres omtrent like mye mat nå som i år 2000, men på en 33% færre gårder og med 35 % mindre arbeidsinnsats. Dette viser at landbruket har klart å møte effektiviseringskravene som er blitt stilt fra norske politikere og et krevende nasjonalt og internasjonalt marked. I tillegg foregår landbruksproduksjonen på et mindre areal enn før. Landbruksarealet per norske innbygger synker. Arealet var i 2000 på 1,97 dekar per person. I 2011 nærmet den seg 1,65 dekar, og kurven er nedadgående. Bøndene har med andre ord utført en stor jobb ved å klare å opprettholde produksjonen på mindre areal. 9 Kilde: SSB, Statistisk Sentralbyrå

10 Fulldyrket areal per innbygger 10

11 Innovasjon Norges klassifisering Innovasjons- Type nivå innovasjon Produkt/ tjeneste Prosess Bedrift Regionalt Nasjonalt Internasjonalt Gardsost Blå gulrot Inn på tunet Melkerobot Nye bærekr. energikilder Datafôring Klimastyrt potet og grønnsaklager Organisatorisk Samdrifter Gudbrand sdalsmat Nye «trefjøs» slipplaft Geno/ Norsvin Spermvit FoUbaserte fôringsregimer GPSregistrering av beitedyr Ikke relev ant Markedsmessig Gardsbutikk Bondensmarked Nettsalg Mathallen Grüne Woche Ikke relevant 11

12 Innovasjon Norge er landbruksnæringens innovasjonspartner Innovasjon Norge disponerer en vesentlig del av virkemidlene for innovasjon og næringsutvikling i norsk jordbruk. Virkemidlene omfatter investeringsmidler under BU-ordningen, og verdiskapingsprogrammer. En evaluering utført av Bygdeforskning og NILF viser at BUmidlene har signifikant betydning for investeringene i næringen. (Pettersen & al. 2009) 12

13 Virkemidler for landbruket FoU i landbruket: Nettverks og kompetansehevingsprogram - Skattefunn - IFU-kontrakter - - Risikolån 13

14 Framtidsutsiktene i bærekraftig matproduksjon?

15 Utfordringer i intensiv husdyrproduksjon Mulighet? 15

16 Utfordringer og muligheter Utfordringer i intensiv husdyrproduksjon 16

17 Utfordringer i intensiv husdyrproduksjon. Kan det finnes alternativer med tanke på helse og miljø? 17

18 Kunnskapen som skapte lakseeventyret kom opprinnelig fra NLH, husdyrgenetikk Mulighet: Landbasert fiskeoppdrett og algeproduksjon? 18

19 Konservative avlsprogram som tar hensyn til bruksegenskaper, ikke bare produksjonsegenskaper ble eksportnæring! Aktivt forskningsarbeid har gitt patenterte teknologier som også eksporteres. Medlemseide Geno er en global aktør. 19

20 Innovasjon er ikke alltid å se framover etter nye løsninger. De kan like gjerne ligge i fortiden. «Historia Magistra Vita». 20

21 Lokalmat-trenden 21

22 Landbruket og samfunnet Viktig å delta der folkeopinionen dannes; i media ikke bare næringens egne medier. 22

23 Oppslagene til Einar Odden kontra virkeligheten vi opplever Personlig risiko Det er IKKE først og fremst BU-tilskudd som bidrar til innovasjon i landbruket, men LÅN og bondens privat- 23 økonomiske risikovilje.

24 Søk på «Agriculture subsidy» på Internett: mer enn 6 millioner treff! Ingen vet lenger hva det koster å produsere mat. Subsidiene skaper total forvirring om det reelle kostnadsnivået i samtlige land, ikke spesielt for Norge. Selv ikke Vårherre vet? 24

25 Konklusjon Norske bønder er tilpasningsdyktige og produktive. Svært få næringer kan vise til samme effektivitetstall som landbruket har kunnet de siste årene. Stadig mer produseres per gårdsenhet, og produksjonen opprettholdes foreløpig selv om antall bønder går ned. Bønder er endringsvillige og dyktige å ta i bruk ny teknologi. Bøndene tar stor personlig økonomisk risiko for å opprettholde vårt felles produksjonsapparat for mat i en verden som er stadig mer preget av krig og kriser. 25

26 Hvem kjenner fremtiden? Hvilke muligheter ligger bak blånene?