Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?"

Lillian Kleppe
8 år siden
Visninger:

1 Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF

2 Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency of Norwegian agricultural policy Medieoppslag Landbruksstøtten kan reduseres med 60 % (Nationen, 16.9) Denne osten koster en milliard (Nettavisen, 14.9)

Medieoppslag Landbruksstøtten kan reduseres med 60 %

3 Bakgrunn (2) Artikler Multifunctionality of agriculture: an inquiry into the complementarity between landscape preservation and food security Efficiency losses in milk marketing boards the importance of exports

between landscape preservation and food security

4 Effektiv jordbrukspolitikk Hva er støtteverdig? Standard velferdsteori; Formålet med offentlige inngrep i en spesifikk næring som jordbruket er å korrigere for markedssvikt, f. eks. - sikre tilbud av fellesgoder, - avgiftsbelegge forurensende aktivitet, - legge til rette for konkurranse, og ikke å støtte produksjon av private, markedsbaserte goder som mat.

jordbruket er å korrigere for markedssvikt, f. eks.

5 Jordbruksbasert fellesgoder er støtteverdige - forurensning fra jordbruket bør avgiftsbelegges Hva karakteriserer et fellesgode? Åpent tilgjengelig; mange kan ha nytte av det samtidig Mangler markeder Offentlige inngrep nødvendig Jordbruksbaserte fellesgoder Kulturlandskap Matvaresikkerhet Jordbruksbasert forurensning Utslipp av nitrogen og fosfor til vannveier Plantevernmidler Utslipp av ammoniakk og drivhusgasser Monokultur og tap av biodiversitet

Åpent tilgjengelig; mange kan ha nytte av det samtidig Mangler markeder Offentlige inngrep nødvendig

6 Effektiv jordbrukspolitikk Hvordan innrette virkemidlene mot fellesgodene? Generelt prinsipp: Målretting av virkemiddelbruken Produktstøtte er et effektivt virkemiddel bare hvis mat og fellesgoder produseres i et fast forhold En effektiv politikk vil typisk være å knytte betaling (og avgifter) til produksjonsfaktorer og aktiviteter som er nært koblet til fellesgodene (eller til forurensningen) Teknologiske koblinger mellom matproduksjon og de enkelte fellesgodene gjør likevel at en målrettet virkemiddelbruk i forhold til fellesgodene også vil påvirke matproduksjonen.

forhold En effektiv politikk vil typisk være å knytte betaling (og avgifter) til produksjonsfaktorer og aktiviteter som er nært koblet til

7 Matvaresikkerhet definisjon og operasjonalisering Evnen til å forsyne befolkningen med mat under alle omstendigheter Nasjonalt nivå: (produksjon + lager + import + matvarehjelp) behov Løpende selvforsyning matvaresikkerhet Behov ved avsperring dagens konsum (krisemeny) Lagerhold (korn og sukker) Produksjon kan omstilles

lager + import + matvarehjelp) behov Løpende selvforsyning matvaresikkerhet

8 Matvaresikkerhet krisemeny Mill. kg per år Kcal per kg Kcal per år Korn Potet Melk Kjøtt Egg Fisk Margarin Lager sukker Lager korn SUM Kcal per innbygger per år 2315

Melk 853 660 562980 Kjøtt 63 1720 108360 Egg 17 1250 21243 Fisk 335 1600

9 Matvaresikkerhet Produksjon i normale tider Areal i drift til å kunne produsere krisemenyen ( lager av produktivt areal) Animalske produksjoner opprettholdes på nivå med mengdene i krisemenyen ( lager av dyremateriale og kompetanse) Tillater en viss substitusjon ( annen mix ) mellom melk, kjøtt og egg Ingen krav til hvilke kjøttslag som skal produseres Altså: Opprettholder tilstrekkelig med produktivt areal, dyremateriale og kompetanse til å kunne produsere krisemenyen, men sammensetningen av produksjonen i normale tider kan likevel avvike noe fra krisemenyen

mix ) mellom melk, kjøtt og egg Ingen krav til hvilke kjøttslag som skal produseres Altså: Opprettholder tilstrekkelig med produktivt areal,

10 Kulturlandskap Vanskelig å avsløre betalingsviljen. Lokalt gode (regionalt differensiert etterspørsel) Betalingsviljen avtar på marginen med mengden areal i drift Inntektsfølsomt gode Faktorer som har betydning: Åpent landskap Variasjon Biodiversitet Beitende dyr Nostalgiske attributter (steingjerder, gamle bygninger og teknologier) Vanskelig å definere. Andre næringer kan også påberope seg å produsere fellesgoder. Taler for konservativt anslag

Inntektsfølsomt gode Faktorer som har betydning: Åpent landskap Variasjon Biodiversitet Beitende dyr

11 Kulturlandskap - operasjonalisering Komplekst gode som er vanskelig å modellere. Vår analyse: Befolkningens betalingsvilje for kulturlandskap en funksjon av henholdsvis åker og eng i drift På marginen avtar betalingsviljen med mengden areal i drift Foretrekker variasjon; det vil si at det er bedre med en blanding av åker og eng enn bare en av disse arealtypene Parametrene i funksjonen hovedsakelig fastsatt ut fra en svensk betalingsvillighetsundersøkelse (Drake, 1992).

marginen avtar betalingsviljen med mengden areal i drift Foretrekker variasjon; det vil si at det er bedre med en

12 Resultater Produksjon (mill. kg/ltr) Basisløsning Kulturlandskap Matvaresikkerhet Kulturlandskap og matvaresikkerhet Melk Storfekjøtt Svinekjøtt Fårekjøtt Fjørfekjøtt Egg Matkorn Forkorn Potet Areal (mill. dekar) Åker Eng og innmarksbeite Sysselsetting (1000 årsverk) Økonomisk velferd (mrd. kr) 36,7 45,7 44,8 45,0 Total støtte (mrd. kr) Skjermingsstøtte Statsstøtte Kulturlandskap Matvaresikkerhet

Fårekjøtt 100 122 80 129 Fjørfekjøtt 100 0 53 0 Egg 100 0 38 22 Matkorn 100 55 72 71 Forkorn 100 25 36 33 Potet 100 104 103 105 Areal (mill.

13 Prisutjevningsordningen i meierisektoren Tvungen markedsordning Prisdiskriminering Høy pris for produkter som er lite prisfølsomme (Spesielt: drikkemelk, yoghurt og mysost) Kryssubsidiering Selvfinansierende, dvs. at overskuddet fra prisdiskrimineringen benyttes til å subsidiere andre melkeanvendelser (Spesielt: eksport, tørrmelk og smør) Tidligere skjedde dette i kraft av TINEs myndighetstildelte markedsposisjon; nå gjennom eksplisitte produktavgifter- og subsidier.

at overskuddet fra prisdiskrimineringen benyttes til å subsidiere andre melkeanvendelser (Spesielt: eksport, tørrmelk

14 Prisutjevningsordningen i meierisektoren Kilder til effektivitetstap Markedssvikt? Ikke innrettet mot fellesgoder, derimot inngrep i ordinære varemarkeder Ikke motivert for å styrke konkurransen i meierimarkedene Fordelingspolitikk gjennom produktmarkedene lite målrettet Subsidiering av utenlandske konsumenter Effektivitetstap i innenlandske markeder Hemmer konkurransen Byråkrati, manglende innsyn

konkurransen i meierimarkedene Fordelingspolitikk gjennom produktmarkedene lite målrettet

15 Prisutjevningsordningen Etterkant av reform 1997 Situasjon 1998 Melkeproduksjon: 1670 millioner liter Eksport av ost: 23 millioner kg (15 % av melkeproduksjonen) Netto avgift per prosessenhet Drikkemelk 1,70 Hvitost -2,44 Mysost 10,72 Geitost -1,63 Melkepulver -18,39 Eksport, ost -31,99

(15 % av melkeproduksjonen) Netto avgift per prosessenhet Drikkemelk

16 Prisutjevningsordningen effektivitetstap (1998) Samfunnsøkonomisk gevinst ved deregulering: 1,5 mrd. kr 1 milliard relatert til eksport 0,5 milliarder effektivitetstap i innenlandske markeder Tabell. Innenlandske engrospriser på meieriprodukter Situasjon 1998 Etter dereguleringen Prosentvis endring Drikkemelk 8,14 6,53-19,8 % Hvitost 46,60 47,37 + 1,6 % Mysost 45,95 20,12-56,2 % Geitost 49,36 51,13 + 3,5 % Melkepulver 24,18 40, ,9 % Melkeproduksjon etter dereguleringen: ca mill. liter

Innenlandske engrospriser på meieriprodukter Situasjon 1998 Etter dereguleringen Prosentvis endring Drikkemelk 8,14 6,53-19,8

17 Prisutjevningsordningen Hva har skjedd siden 1998? Meierileveranse (2008): 1510 millioner liter Eksport av ost: 14,4 millioner kg (10 % av melken) Eksporttap: + Eksportpris = 36 kr - Reelle kostnader innsatsmelk = 11 liter * 6,5 kr = 72 kr - Foredlingskostnader = 13 kr = Tap per kg ost ca. 50 kr Totalt = 14,4 millioner kg * 50 kr = 720 millioner kroner I tillegg kommer: - Smøreksport - Effektivitetstap i innenlandske markedet

+ Eksportpris = 36 kr - Reelle kostnader innsatsmelk = 11 liter * 6,5 kr = 72 kr - Foredlingskostnader = 13

18 Konklusjoner (1) Hovedargumentet for offentlige inngrep i jordbruket er eksistensen av fellesgoder (og forurensning), mens matproduksjon i seg selv ikke er støtteverdig Produksjon av mat og fellesgoder skjer langt fra i et fast forhold. Det er gitt eksempler på at matvaresikkerhet ikke er det samme som selvforsyning, og at verdien av kulturlandskapet ikke er proporsjonal med løpende produksjon. En effektiv jordbrukspolitikk består av ulike typer betalinger (og avgifter) knyttet til innsatsfaktorer og aktiviteter som stimulerer fellesgodene, og ikke ren produksjonsstøtte.

Det er gitt eksempler på at matvaresikkerhet ikke er det samme som selvforsyning, og at verdien av kulturlandskapet ikke er proporsjonal med

19 Konklusjoner (2) Ved en slik målretting av virkemidlene er det mulig å sikre et rimelig nivå på fellesgodene med betydelig lavere kostnader og støtte enn i dag De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til prisutjevningssystemet i meierisektoren er på rundt 1 milliarder kroner. Eksporten som understøttes av prisutjevningssystemet, er den viktigste tapskilden Selv om eksporten har avtatt over tid, først og fremst som følge av press fra WTO, utgjør den enda 10 prosent av melkeproduksjonen Vanskelig å finne gode argumenter for å opprettholde prisutjevningssystemet

Eksporten som understøttes av prisutjevningssystemet, er den viktigste tapskilden Selv om eksporten har avtatt over tid, først og fremst som

Like dokumenter

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik