For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

Transkript

1 Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. For å kunne slå fast om det endrer seg i den ene eller den andre retningen for eksempel som følge av politikken må vi ha noe å sammenligne med. 1

2 Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap Generelle miljøkrav Det skal ikke foretas inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet. Slike inngrep kan være: kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, planering av jordbruksarealer, oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, sprøyting av kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. 2

3 Konkret er Norge bl.a. forpliktet til å: 1. integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap 2. forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap 3. bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap 3

4 Institute for European Environmental Policy for DG Agriculture October 2007 etter Peeters A., Processus écologiques et agricoles dans une diversité de situations, synthèse scientifique. Présentation au colloque Action publique, Agriculture et biodiversité, Rennes octobre 2006 Landskapet har betydning 4

5 Eksempler på landskapsendringer Raviner forsvinner Teigdeler forsvinner Åker og eng Beite Villeng Fjell i dagen Vann Løvskog Blandingsskog Barskog Bebygd areal Tun forsvinner Trær forsvinner Dammer forsvinner Totalt är ca 5-10% av Sveriges vilda växt- och djurarter hotade i den bemärkelsen att deras långsiktiga överlevnad inte kan anses vara säkrad. För många av dessa arter är hotbilden kopplad till mänskliga aktiviteter. I första hand biotopförändringar eller andra effekter av jord- och skogsbruk. Tidigara sammanhängande biotoper splittras upp eller fragmenteras och isoleringen mellan dem ökar. 5

6 Maintaining and restoring biodiversity provides the basis for all agroecosystem-related services. Hva og hvor > Gitt de store endringer som norsk jordbruk har gjennomgått hva finnes av ulike typer landskapselementer i norske jordbrukslandskap? > Hvor finnes de og hva kan vi si om regional variasjon? > Hvordan endres dette over tid? Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap 6

7 Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Økosystemtjenester Store tall > Økonomisk betydning av insektbestøvning på verdens matproduksjon i 2005 (i 162 FAO medlemsland) er blitt anslått til 153 milliarder euro > Betydningen av naturlige fiender på bladlus i soyabønner ble anslått å være i størrelsesorden 239 millioner dollar i > Naturlige fiender estimert å spare 13,6 milliarder dollar per år i amerikansk jordbruk > I Europa, ca. 250 plantearter dyrkes som nyttevekster - ca. 150 av disse er insektpollinert Power,

8 Humlebol & habitat 719 frivillige i Storbritannia lette etter humlebol i henhold til gitt metode. Nest density (nests per ha) Woodland edge Hedgerow Lineære habitat Fence line Woodland Grassland (>10cm) Grassland (<10cm) Garden Etter Osborne et al., 2008 Vegetasjonslinjer Lite areal men viktige. Bør forvaltes hensynsfullt. Fotos: Wenche Dramstad, Skog og landskap 8

9 Meter Busk- og vegetasjonslinjer omdrev Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Antall meter busk- og vegetasjonslinje per 1000 dekar Vegetasjonslinjer endring (%) Finnmark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hedmark Telemark Oppland Akershus Rogaland Agder Hordaland Østfold Troms Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Vestfold Foto: 60 Wenche Dramstad, Skog og landskap 9

10 Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Vegetasjonslinjer endring (%) Finnmark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hedmark Telemark Oppland Akershus Rogaland Agder Hordaland Østfold Troms Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Vestfold Trerekker og alléer Km trerekker 1. omdrev Km trerekker 2. omdrev Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap 10

11 Kilometer Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Meter per 1000 daa jordbruksareal Trerekker og alléer omdrev Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap Kilometer trerekker og alléer, omdrev

12 Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap -40% -20% 0% 20% 40% Norge Troms Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Buskerud Møre og Romsdal Agder Finnmark Telemark Hordaland Oppland Vestfold Nordland Sogn og Fjordane Østfold Endring trerekker og alléer Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap Trerekker og alléer endring (%) Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Buskerud Møre og Romsdal Agder Troms Finnmark Telemark Hordaland Oppland Vestfold Nordland Sogn og Fjordane Østfold Endring trerekker og alléer -30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 12

13 Antall per 1000 dekar Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Åkerholmer > I gjennomsnitt 17 åkerholmer per 1000 daa korn, eng og hagebruksareal > Av åkerholmene er 68% fastmarksholmer. Dette er åkerholmer gjerne med noe fjell i dagen, men de har minst 25% åpen vegetasjon > Skogholmer utgjør 24% > Vegetasjonsfri åkerholmer utgjør 5% > Våtmarksholmer, steinrøyser og dammer utgjør til sammen ca 1,4% 13

14 Antall per 1000 daa jordbruksareal Åkerholmer omdrev Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Endringer - Om det bare var så enkelt. Åkerholmer og andre elementer kan «forsvinne» på flere forskjellige måter > De kan bli fysisk fjernet > De kan endres slik at de ikke lenger defineres som en åkerholme > Omgivelsene kan endres slik at de ikke lenger defineres som en åkerholme Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap 14

15 En åkerholme blir borte Omdrev 1 Omdrev 2 En åkerholme blir til Omdrev 1 Omdrev 2 15

16 Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Åkerholmer endring (%) Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Buskerud Rogaland Østfold Nord-Trøndelag Troms Agder Hordaland Møre og Romsdal Finnmark -20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Foto: Wenche 10,0 Dramstad, Skog og landskap Åkerholmer endring (%) Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Buskerud Rogaland Østfold Nord-Trøndelag Troms Agder Hordaland Møre og Romsdal Finnmark -20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 16

17 Tapte åkerholmer (%) Fjerna åkerholme Arealet rundt er/var ikke fulldyrka Smeltet sammen Endra åkerholme type Nye åkerholmer (%) Ny åkerholme Arealet rundt er/var ikke fulldyrka Ny fra korridor Ny fra areal 17

18 Endringene > 9 prosent av antall åkerholmer (dvs i overkant av 60% av antall holmer som forsvinner) er reelle tap av åkerholmer der arealet blir til jordbruksareal > 2,7 prosent forsvinner fordi de smelter sammen med andre åkerholmer eller omleggende areal > 2,1 prosent telles ikke i andre omdrev siden arealet rundt er registrert som usikker drift, beite eller ute av drift > 1,7 prosent av antallet i først omdrev kommer til som nye fordi areal rundt tas i bruk til åker/eng/hagebruk 16% 14% Endra åkerholme type 12% Smeltet sammen 10% Ny fra areal 8% Ny fra korridor 6% 4% Arealet rundt er/var ikke fulldyrka 2% Ny åkerholme 0% Tap av åkerholmer Nye åkerholmer Fjerna åkerholme 18

19 Fotos: Oskar Puschmann, Skog og landskap Netto 16% 14% Endra åkerholme type 12% Smeltet sammen 10% Ny fra areal 8% Ny fra korridor 6% 4% Arealet rundt er/var ikke fulldyrka 2% Ny åkerholme 0% Tap av åkerholmer Nye åkerholmer Fjerna åkerholme Andre elementer > Relativt liten endring. Nedgang på 0,4% på nasjonalt nivå. Svak nedgang i Rogaland, noe økning i Hordaland. > Totalt for Norge en nedgang på 3,4%. Relativt størst nedgang der det ikke er så mange (Østfold, Troms) men også noe i Buskerud og Hordaland. 19

20 Fotos: Wenche Dramstad & Gunnar Engan, Skog og landskap Andre elementer > Stor variasjon; størst prosentvis økning i Buskerud og Nordland. Størst prosentvis nedgang i Akershus og Vestfold > Generell nedgang. Størst prosentvis nedgang i Vestfold og Østfold. Prosentvis økning i Sør- Trøndelag og Sogn og Fjordane Konklusjon > Jordbrukslandskapet er (fortsatt) dynamisk! > Det meste er i endring også det som egentlig ikke skulle endres > Ingen veldig tydelig uttalt trend det forsvinner og nydannes > Generelt store fylkesvise forskjeller i endringer Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap 20

21 Konklusjon (2) > Åkerholmer dynamiske mange forsvinner og mange nye inneholder antagelig også mange «tilfeldige» > Det blir flere grøfter og kanaler > Vegetasjonslinjer og gjerder forsvinner Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap NIJOS Takk for oppmerksomheten Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap 21