Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Transkript

1 Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

2 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 2

3 Kanaliseringspolitikken ble etablert i 1950 I prisforhandlingene for jordbruket i 1950 ble en enige om følgende: Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig literpris for melk Kornprisen ble dermed benyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det Dette var innledningen til det som senere har fått navnet kanaliseringspolitikken

4 Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda

5 Korn og husdyrproduksjon ble kanalisert til ulike områder av landet Korn Kraftfôr 30 % 14 % 84 % 26 % 44 % 1 % ca tonn årlig

6 Olje- og energikrisa i 1974 ga en politisk oppvåkning og førte til nye politiske prioriteringer Areal i dekar Kornareal i ernæringsmeldinga Kornareal Mål for areal Arealutviklingen

7 St.meld. nr. 32 ( ) Ernæringsmeldinga s 62: «Kornproduksjonen spiller en sentral rolle i vår matforsyning. Kornarealet var i ,0 millioner dekar. Hovedtyngden av produksjonen ble brukt til fôr. Det bør tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. dekar i En betydelig del av den økte kornproduksjon bør nyttes til matkorn slik at matkorndyrkingen i normale avlingsår kommer opp i tonn ( dekar). Hovedtyngden av matkorndyrkingen vil være hvete, men forbruk av andre kornslag til mat bør stimuleres.»

8 8

9 Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare tonn (2005) Norsk matkorn Importert matkorn

10 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

11 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon s. 7 punkt «Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» s. 18 punkt «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»

12 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 ( ): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»

13 Stortingsflertallet har økt ambisjonsnivået for norsk matproduksjon i sin innstilling til Meld. St. 11 ( ): Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret våren 2015 (Innst. 385 S ( )) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. (Fra Innst. 251 S ( )

14 Takk for oppmerksomheten!