Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Transkript

1 Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

2 Dekar Utviklingen i kornarealet i Norge i perioden Kornarealet i Norge

3 Kanaliseringspolitikken av 1950 I årene før 1950 var kornpris undergitt flere ulike regimer I mellomkrigstiden; overpris på norsk korn og korntrygd til eget bruk Fra 1945; norsk kornpris ble regulert under verdensmarkedsprisen og korndyrkinga havnet på et minimumsnivå i ; Rasjonering av matmel ble opphevet etterspørselen økte Import av matkorn krevde valuta Regjeringen ønsket derfor å øke norsk kornproduksjon I prisforhandlingene i 1950 ble enige om Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gj.sn. literpris for melk Dette var innledningen til kanaliseringspolitikken Kornprisen ble deretter nyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det

4 Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda

5 Olje- og energikrisa i 1974 ga en politisk oppvåkning og førte til nye politiske prioriteringer Areal i dekar Kornareal i ernæringsmeldinga Kornareal Mål for areal Arealutviklingen

6 St.meld. nr. 32 ( ) Ernæringsmeldinga s 62: «Kornproduksjonen spiller en sentral rolle i vår matforsyning. Kornarealet var i ,0 millioner dekar. Hovedtyngden av produksjonen ble brukt til fôr. Det bør tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. dekar i En betydelig del av den økte kornproduksjon bør nyttes til matkorn slik at matkorndyrkingen i normale avlingsår kommer opp i tonn ( dekar). Hovedtyngden av matkorndyrkingen vil være hvete, men forbruk av andre kornslag til mat bør stimuleres.»

7 Kornarealet redusert med dekar daa - 23,7% Areal med korn og oljevekstar, årleg endring D e k a r daa

8

9 Matkornforbruket i Norge

10 100,0 % Matkveite - Utvikling i klassefordeling 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Idealfordeling 4-5 Idealfordeling 3 Idealfordeling 1-2 Haustkveite Klasse 5 Haustkveite Klasse 4 Vårkveite Klasse 3 Vårkveite Klasse 2 Vårkveite Klasse 1 0,0 % 10

11 Overskudd av matrug og mathvete i 2015 / 2016 Siste sesongs overskudd av mathvete og matrug er tonn. Av dette: omdisponeres tonn overlagres tonn Møllene kjøper i år alt av klasse 1, 2 og 3. I tillegg bruker de opp et ekstra innkjøp av avlinga (vel tonn) Overskuddet i år fordeles på tonn klasse tonn klasse tonn matrug 11

12 Balansen for fôrkorn pr. mars For 2015/2016- sesongen har vi tildelt større importkvote enn det er plass til dersom forutsetningen er at det norske kornet skulle brukes opp først tonn av 2015 avlinga vil bli overlagret til neste sesong Tildelt kvote vil gi industrien tilgang til en importandel på 21 % karbohydrat inneværende sesong Minimumsbehovet for import har tidligere vært normert til 15 % (dvs. 85 % norsk karbo)

13 Utviklingen i import av essensielle karbohydratråvarer % 18 % % T o n n % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % A n d e l Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 15 % essensiell karboimport 0 0 % 13

14 En husdyrproduksjon med stadig høyere krav til effektivitet stiller nye krav til kraftfôrråvarer Spørsmålet er; klarer ikke kraftforindustrien lenger å produsere et tilfredsstillende kraftfôr med en norskandel på 85 % i karbohydrat i fôret? Økt ytelse pr. ku har økt behovet for nye karbohydratråvarer, mellom annet roesnitter Forbruket har økt fra ca tonn før 2011 til over tonn i 2015 Økt produksjon av fjørfekjøtt drar også opp behovet for import FKA mener industrien denne sesongen minimum må ha den importandelen som ble gitt gjennom august- kvoten for å produsere det kraftfôret markedet etterspør Det betyr at da måtte vi uansett ha åpnet for en importkvote på ca tonn og overlagret tonn

15 Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

16 Norge har forpliktet seg til 40% utslippsreduksjon Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.

17 Landbruket står for om lag 9% av utslippene av klimagasser i Norge

18 Hva betyr de ulike matvarene i kostholdet vårt? Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet, 2015

19 Effekt av omprioritering av jordbruksareal fra korn til grovfôrproduksjon Produkt Nettoavling kg/daa Kg kraftfôr/ kg kjøtt Kg kjøtt/daa Matenergi MJ/kg vare Matenergi MJ/daa Korn , Melk 333 6, Fjørfekjøtt 333 2, ,5 904 Svinekjøtt 333 3,7 90 9,0 810 CO 2 -eq, kg/mj matvare Hvetebrød Helmelk Svinekjøtt Kyllingkjøtt 0,1 0,4 0,3 0,4

20 Matkornproduksjonen er jokeren i norsk sjølforsyning Matkornkonsumet i norsk matforsyning utgjør tonn Av dette er mellom og tonn produsert i Norge Korn og kornprodukter utgjør 28 % av vårt energiinntak Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av tonn Av vårt energiinntak: ~ 6% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 12% Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av tonn Av vårt energiinntak: ~ 18% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 36% Matkornproduksjon er jokeren i norsk sjølforsyning

21 Selvforsyningsgraden varier med kornproduksjon og er nøkkelen til økt matberedskap 100 % Fôrkorn Matkorn % Produsert i Norsk jordbruk på norsk fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk % 70 % % % % % 20 % % % 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2016

22 Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen i Vestfold, Norges Bondelag og Norske Felleskjøp

23 Stordriftsfordelene i kornproduksjonen er i stor grad tatt ut De minste driftsgranskingsbrukene har de høyeste faste kostnadene, men kostnadene er fallende Kornbrukene på dekar har lavest kostnader eks. avskrivninger pr. dekar Kostnaden ved å skaffe tilveie areal utlikner i stor grad de økonomiske fordelene av å være stor Gjennomgangen av tallgrunnlaget fra driftsgranskingsbrukene viser at det i praksis er få eller ingen stordriftsfordeler knyttet til kostnader for bruk fra 200 dekar og oppover K r / d a a Faste kostnader per dekar, driftsgranskingsbrukene (faste 2014 kroner) > 500 Konklusjon: Bedret lønnsomhet for kornprodusentene kan i liten grad hentes gjennom strukturendringer

24 Økt lønnsomhet er avgjørende for rekruttering og videreutvikling av jordbruket

25 Kroner Rekordavlinger i 2014 og 2015 bidrar til å løfte inntektene for kornprodusentene det enkelte år Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, TOTALKALKYLE OG DRIFTSGRANSKINGSBRUK Ca kr skyldes utbetaling av avlingsskade - erstatning for 2013, resten er resultat av rekordavling Jordbruket - totalkalkylen for jordbruket Kornbruk driftsgranskingene

26 NFKs innspill før årets JF: styrke kornøkonomien, både gjennom pris og arealtilskudd sikre tilstrekkelige midler til prisnedskrivning av korn styrke fraktordningen for kraftfôr sikre nok midler til å oppgradere produktiviteten på jordbruksarealet virkemidler for å sikre økonomien i distriktsjordbruket og mulighetene for produksjonsvekst Det er behov i markedet for økt produksjon av korn, storfekjøtt og grønt. 26

27 Jordbruksforhandlingene 2016 Positivt at Staten er tydelige på viktigheten av å videreføre kanaliseringspolitikken Sitat fra Statens tilbud: «Kornproduksjonen er viktig både for det samlede produksjonsvolumet, for selvforsynings-graden og for bruken av jordbruksarealer over hele landet.» «.. vil bidra til å opprettholde den geografiske produksjonsfordelingen som er viktig for å øke samlet produksjonsvolum i jordbruket.» Frakt: Uten økt satsing på fraktordningen for kraftfôr vil kostnadene til bøndene i distriktene øke. FKA kan ikke bære kostnadene alene. Drenering: Satsen i kr/daa er fortsatt for lav

28 Markedsordningen for korn

29 Hvorfor markedsbalansering i kornsektoren? Pris til produsent: Sikre at det norske kornet finner avsetning i samsvar med målpris Avsetning fra produsent: Sikre at bonden får solgt kornet Gir, sammen med importvernet, stabile priser i engrosmarkedet. Forutsigbarhet gir bedre ressursbruk og mer kostnadseffektiv videreforedling! Reduserer kostnadene i jordbruket med ca. 150 mill kr fordi nødvendig import kan tas inn med sterkt redusert toll Sikker forsyning til foredlingsindustrien Sikrer industrien over hele landet tilgang til råvarer til noenlunde ens priser Markedsordningen for korn er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde en stor matkornproduksjon 29

30 Uten regulering økte kostnader for alle Hjelmengutvalget drøfter risiko og mener at bonden har godt av større risiko blir mer kostnadseffektive Risiko er en naturlig side ved all aktivitet Men det er like naturlig å søke å kontrollere og redusere risiko! Uten muligheter til å redusere risiko, må produksjon også dekke kostnader ved forventet risiko God risikohåndtering reduserer samfunnskostnader Markedsreguleringen er bondens forsikring mot risiko 30

31 Endringer i dagens markedsregulering for korn - ut over Forenklingsalternativet - vil gi negative konsekvenser 1. Markedsreguleringen opphører Markedskreftene overtar styringen av markedet Kornbonden vil ikke kunne ta ut framforhandlet produktpris Ingen sikrer leveranse for alle kornprodusenter Midlertidige overskudd vil bli en tung økonomisk belastning for kornprodusentene 2. Staten forvalter ansvaret for å håndtere overskudd Bonden mister retten til å håndtere eget overskudd Praktiske virkemidler er ikke avklart Forhold som krever avklaring er blant annet; Kan det kreves omsetningsavgift fra bonden som i dag? Kan målpris tas ut? Staten kan ikke diktere en løpende markedspris Staten kan bare måle prisuttak i forhold til målpris 31

32 Virkninger av å fjerne balanseringen av korn Målpris blir borte staten må fastsette en referansepris som skal gjelde for å kunne utøve tollvernet Risikoen for overskudd blir i første omgang liggende hos kornhandelen Kornhandlerne må overleve og dekke sine kostnader Ta høyde for både påløpte og påregnelige kostnader Kostnadene blir neppe ført videre i verdikjeden, men vil måtte redusere inntektene til kornbonden Markedsreguleringen slik den utøves i dag minimerer risiko og kostnad for kornbonden i motsetning til i et avregulert marked der også potensielle kostnader må tas høyde for og dekkes inn av markedsaktørene 32

33 Takk for oppmerksomheten!