Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Transkript

1 Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen i Vestfold, Norges Bondelag og Norske Felleskjøp

2 Problemstillingen Hva kjennetegner driftsenhetene med best/middels/svakest driftsoverskudd? Hvor store er stordriftsfordelene i kornproduksjonen? Hvordan påvirker arronderingen og transportavstandene kostnader og overskudd?

3 Driftsoverskudd per Kroner Bakgrunn Kornarealer er kraftig redusert og går over til grasproduksjon i de beste områdene, mens i de marginale områdene går de helt ut av drift. Mangelfull detalj kunnskap knyttet til økonomien i kornproduksjonen og sammenhengen mellom økonomi og arrondering Svak lønnsomhet i kornproduksjonen, men 2014 ble et veldig godt kornår Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk Jordbruket - totalkalkylen for jordbruket Kornbruk driftsgranskingene Driftsoverskudd per, 5 års gjennomsnitt , driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Hva er det denne figuren ikke forteller? Dekar > 500

4 Dekar Hvor ligger driftsgranskingsbrukene? De fleste driftsgransingsbrukene ligge i Østfold, Akershus og Hedmark. De største driftsgr.brukene ligger i områder med høyest avlingspotensiale De mindre driftsgr.brukene er hovedsakelig plassert i fylker med lavere avlinger per Fordelingen av kornareal blant bruksgrupper mellom fylker for 2013 (Driftsgranskingene) 0 Plasseringen av driftsgranskingsbrukene vil forklare mye av resultatene videre Kilde: NIBIO >800

5 Variable kostnader Dr.gr.brukene over 500 har noe høyere kostnader knyttet til handelsgjødsel og plantevernmidler, hovedsakelig knyttet til større andel hvete K r / d a a Variable kostnader per, driftsgranskingene (faste 2014 kroner) 250 Ingen stordriftsfordel knyttet til 200 variable kostnader > 500

6 Faste kostnader De minste dr.gr.brukene har de høyeste faste kostnadene Faste kostnader per, Driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Kornbrukene på har lavest kostnader eks. avskrivninger per. Andre faste kostnader (forsikring, strøm etc) er lavest for de største brukene. Kostnaden ved å skaffe tilveie areal utlikner i stor grad de økonomiske fordelene av å være stor. K r / d a a > 500

7 Kostnadssiden ved å ekspandere For å vokse kan man enten kjøpe eller leie Eksempel 1 Kjøpe tilleggsjord (Rakkestad) Stor landbrukskommune og høy betalingsvilje for jord Snittpris (betalingsvilje opptil kroner per ) Anta at det kjøpes 200, 9000 kroner per, 5 prosent rente over 30 år. Dette gir totalkostnad 1. år på 750 kroner per. Det 25. året er utbetalingen på nivå med leieprisen med 390 kroner per. Eksempel 2 Leie tilleggsjord Gjennomsnittlig leiejord i Rakkestad er kroner per Snitt hele landet er 340 kroner per (Kilde AgriAnalyse 2015)

8 Driftsoverskudd per Avling har stor påvirkning på driftsoverskuddet Økt avling gir selvølgelig økt driftsoverskudd per. Det er mindre forskjeller i kostnader per for bruksgruppene fra 200 og oppover og avlingsnivået utgjør i stor grad forskjellene i driftsoverskuddet. Innenfor alle bruksgruppenen i -100 driftsgranskingene ser vi spredning i -200 både kostnader og avling Driftsoverskudd og avling per i perioden , driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Avling per > 500 Trendlinje Lineær (Trendlinje)

9 Antall skifter og skiftestørrelse De største driftsenhetene leier mange jordstykker og driver også de mindre jordstykkene der de leier Antall jordstykker og gj. jordstykkestørrelse blant driftsgruppene i driftsgranskingene (2012) De minste driftsenhetene har de minste jordstykkene >800 Små jordstykker har større andel vendeteig og jordekanter noe som reduserer avlingene. Antall jordstykker Gj.jordstykkestørrelse Kilde: NIBIO

10 Arbeidsforbruk i timer per Arbeidsforbruk og jordstykkestørrelse Klar sammenheng mellom jordstykkestørrelse og arbeidsforbruk. 2,9 Arbeidsforbruk per og jordstykkestørrelse Økning i jordstykkestørrelse fra 30 til 70 reduserer arbeidsforbruket per med en knapp time. Bruksgruppene og har omtrent samme jordstykkestørrelser og arbeidsforbruk per. Redusert arbeidsforbruk/daa henger også sammen med mekniseringsgrad 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1, Jordstykkestørrelse antall > 500

11 Kilometer Kilometer Avstand til jordstykkene Gjennomsnittlig avstand til jordstykkene 4,0 3,5 3,0 2,5 Flere jordstykker øker transportavstandene De som leier lite har korte transportavstander, jorda ligger rundt gården De som leier mange jordstykker har lengre transportavstander Store transportavstander øker transportkostnadene Eksempel: km fra gården tilsvarer avstanden Oslo-Berlin i tilbakelagt transport fra vår til høst 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,0 1,5 1,0 0,5 0, >800 Gjennomsnittlig avstand til jordstykket lengt unna > 800 Dekar Kilde: NIBIO

12 Oppsummering De største brukene i driftsgranskingsmaterialet ligger i områder med det høyeste avlingspotensalet. Avlingsnivået er svært avgjørende for inntektene. Driftsenhetene på har de laveste kostnadene eks. avskrivninger Gevinsten av stordriftsfordelene blir i stor grad utliknet av kostnadene ved å skaffe seg areal. De største brukene har større jordstykker noe som er en viktig forklaring i forskjellen i arbeidsforbruk mellom bruksgruppene. De minste brukene driver de minste jordstykkene som er mer tid- og kostnadskrevende å drive og gir gjennomsnittlig lavere avlinger. De små jordstykkene utgjør til sammen store arealer og er derfor viktig å ta vare på. 15 % av kornarealet ligger på jordstykker under 15.

13 Takk for oppmerksomheten h