Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
|
|
- Svein-Erik Christiansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
2 Hva er bærekraftig matproduksjon? Bærekraftig matproduksjon er en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle, nå og i fremtiden. (Fritt etter CFS, 2016) Torsten Hemme
3 Buskap Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon
4 Billig mat Trygg mat Mat for god helse Effektiv produksjon God dyrevelferd Friske dyr Klima- og miljøvennlig produksjon Utnyttelse av nasjonale ressurser Hva er forbrukernes forventninger?
5 % 100 Dekningsgrad Selvforsyningsgrad (inkl. fisk) Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr
6 Millioner daa Millioner daa Arealutvikling 5,50 5,00 Korn Fulldyrka eng 4,50 4,00 0,20 0,18 Oljevekstar Potet Grønsaker på friland 3,50 3,00 2,50 2, En av våre største utfordringer er dyrking av økologisk korn og proteinvekster 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0, Kilde SSB og Landbruksdirektoratet
7 FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM Melk og kjøtt på norske ressurser Kraftfôr total, tusen tonn Norske råvarer, tusen tonn Kraftfôr til storfe, tusen tonn Kraftfôr til melkeku, tusen tonn Proteinkraftfôr til ku, tusen tonn Andel norsk fôr til melkeku, % ,0 31,0 30,0 29,0 28,0 År Antall årskyr Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr, % , , , , , , , ,0 26,0 25, Årsavdrått, kg EKM Kilder: SSB, Landbruksdirektorat, Norske Felleskjøp, Husdyrkontrollen
8 kg kraftfôr per kg melk Forbruk av kraftfôr i øko besetninger ,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Gjennomsnitt øko: Kraftfôr per kg melk: 0,27 Kraftfôr, kg/dag: 6,3 Melk, kg/dag: 23,4 Gjennomsnitt alle: Kraftfôr per kg melk: 0,31 Kraftfôr, kg/dag: 8,1 Melk, kg/dag: 25,5 Norsk råvareandel i økologisk kraftfôr: % 0, Dagsavdrått, kg
9 Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,
10 Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
11 ECM, kg/d EKM/TSI,kg/kg Surfôr, kg TS/dag Effekt av høstetid på fôropptak og produksjon H_1 H_2 H_3 OMD, % 80,6 76,3 69,3 NDF, g/kg TS indf, g/kg TS CP, g/kg TS Randby et al., H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H _3(OMD=69.3 %) Kraftfôr, kg TS/dag H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) ,55 1,50 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 30 1, , Kraftfôr, kg TS/dag 1,35 1,30 1, Kraftfôr, kg TS/dag
12 TINE Bedriftsstyring produksjonsovervåking - beslutningsstøtte Ulike øko besetninger
13 Optimaliser proteintilførselen i vomma PBV g/kg TS NDF fordøyelighet, % 44,6 a 48,5 b 48,4 b Aminosyrer til Tarm, g/d 1912 a 2087 b 2019 c Surfôropptak, kg TS/d 7,8 a 8,8 b 8,2 a (Minde og Rygh, 1997) 9 kg N/daa 14 kg N/daa Råprotein, g/kg TS NDF, g/kg TS INDF, g/kg NDF Nedbrytingshast. %/t 4,3 5,9 NDF fordøydlighet, % 60,8 65,4 Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 % tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
14 Endring i proteininnhold. Laktasjonsdag (Law et al., 2009) Råprotein (g/kg TS) dag Fôropptak, kg TS/d 16,5 b 18,0 a 18,6 a Mjølk, kg/d 25,4 c 31,8 b 35,8 a N-utnyttelse til mjølk 0,423 a 0,391 b 0,350 c Råprotein (g/kg TS) dag * * Fôropptak, kg TS/d 16,8 d 17,8 c 19,3 ab 18,0b c 19,7 a 18,7 b Mjølk, kg/d 23,0 c 28,8 a 29,8 a 26,3 b 30,7 a 29,8 a N-utnyttelse mjølk 0,390 a 0,368 b 0,300 d 0,326 c 0,299 d 0,360 b *Første verdi: Råprotein dag 1-150; andre verdi er råprotein dag a-d Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05)
15 Utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen kg CO 2 eq /kg FPCM Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] Enterisk - CH [0.36, 0.45] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] Grovfôrkvalitet og utslipp av klimagasser. Beregnet med HolosNor (gård i Hedmark) 7,05 Mj NEL/kg TS Relativ verdi 6,35 Mj NEL/kg TS 5,65 Mj NEL/kg TS Mjølk Kjøtt Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] (Bonesmo et al., 2013) Grasmark som et nettolager for atmosfærisk CO 2?
16
17 17 Bakgrunn for prosjektet For å sikre en robust og fremtidsrettet økologisk melkeproduksjon og styrke TINEs konkurransekraft innen økomarkedet må det utformes en ny øko strategi. Det innebærer at man i større grad må se på mulighetene for å segmentere produksjonen og markedet ved å utvikle en spesialproduksjon innen økologisk melkeproduksjonen. Det innebærer endret tilnærming til produksjonen, hvor fokus ikke bare rettes mot produksjonsformen, men i større grad til produktsammensetting og klimaavtrykk. For å fremstille en unik råvare må det utvikles en egen produktportefølje innen grovfôr og kraftfôr som gir en unik og sporbar melkesammensetting
18 Ta med hjem! En bærekraftig og fremtidsretta storfeproduksjon (matproduksjon) må ses i sammenheng med matforsyning, matsikkerhet og ernæring Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser Vi må øke anvendelsesgraden av grovfôr i den økologiske melkeproduksjonen da proteinkraftfôr er en begrensende faktor Det må utvikles en strategi for økt grovfôrandel i økologisk melkeproduksjon Tiltak følges kun av mål. Hvilke ambisjoner har vi som næring og som enkeltprodusenter for å utvikle en bærekraftig økologisk melkeproduksjon?
19 Takk for oppmerksomheten
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerFôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerGodt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerOptimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKlimaeffektivt landbruk
Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for
DetaljerOptimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe
Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerHvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku
Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen
DetaljerGrovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerHvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?
Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Nasjonal økomelk-konferanse, Stjørdal 6 februar 2019. Kim Viggo Weiby Spesialrådgiver klima og bærekraft, TINE Rådgiving Bærekraftig
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerNitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerFôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?
Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerHvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.
Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerFaktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit
NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerKraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor
Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerØkt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS
Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge
DetaljerUtnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerTiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport
M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerTINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem
TINE si satsing på rådgiving for geit Geitehelg i Jølster 23.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Hva blir markedet? Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge
DetaljerHvordan skal økokua fôres
Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerFôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem
Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og
DetaljerBærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
DetaljerGårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt
Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar
DetaljerEksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerDrøv Kraftfôr til melkekyr
Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerForsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr
Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerHva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?
Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Resultater fra et prosjekt sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Håvard Bergsdal Seniorrådgiver/forsker Epost: havard@misa.no
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerFôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerNorsk fôr til norske geiter
Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerBegrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås
Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerGeitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser
Geitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser (Ernæring, klima og miljø) Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Er drøvtyggerne roten til alle
DetaljerKraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerNorsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing
Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Geitedagane 2016 Harstad Helga Kvamsås spesialrådgiver TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale utfordringa
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerGardsmodellen - geitebruk
Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger
DetaljerKlimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå
Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå Grovfôrkonferansen 2018, Scandic Hell, Stjørdal, 8. februar Helge Bonesmo Fagansvarlig Klimasmart, Landbrukets Dataflyt SA «Klimasmart»
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerSurfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
Detaljer