Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014"

Sandra Håkonsen
8 år siden
Visninger:

1 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

2 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle fortrinn (rela+vt høy produk+vitet; høy lønnsevne) blomstrer og utvikler seg Generelle rammebe+ngelser på nasjonalt nivå Makropoli+ske stabilitet (rente og valutakurs) og ska.epoli+kk Investeringer i infrastruktur og FoU Fri handel og markedsgang Fellesgoder; korrigere for markedssvikt Ressursrentebeskatning Unngå virkemidler som sterkt favorisert enkeltnæringer

seg Generelle rammebe+ngelser på nasjonalt nivå Makropoli+ske stabilitet (rente og valutakurs) og ska.

3 Liv og lære jordbruk og ;isk Fiske og havbruk Ingen statsstø.e Handelsbarrierer i eksportmarkedene Tollsatser 0-86 % (veid sni. 3,9 %) Ikke- tariffære handelshindringer Ressursrente eller konsesjonsbeskatning? Nega+ve eksternaliteter? Jordbruk Jordbruksstø.e (2012): 24,5 milliarder kroner Tollsatser: 150 % % Eksportsubsidier: 8-10 % av melkeproduksjonen dumpes; svineeksport Stø.ens andel av produksjonskostnadene: 63 % Til tross for en stø.e per årsverk på kr, er avlønningen +l arbeid og egenkapital bare kr Svært lav produk+vitet Stø.en gi. siden midten av 70- tallet ville, om midlene heller hadde vært sa. på konto, i dag +lsvart et fond på 2600 milliarder kroner, altså halvparten av oljefondets verdi

e (2012): 24,5 milliarder kroner Tollsatser: 150 % - 400 % Eksportsubsidier: 8-10 % av melkeproduksjonen dumpes; svineeksport Stø.

4 Vedkommer dette ;iskeri- og havbruksnæringen? Den svært høye stø.en går på bekostning av «andre gode +ltak» Diskriminering av andre og mer produk+ve næringer Svekker mulighetene +l å sikre gode generelle rammevilkår Motvirker nødvendig oms+lling Handelspoli+sk uheldig Importvern, eksportsubsidier og produksjonsstø.e er spesielt handelsvridende, og dermed utsa. for kri+kk fra handelspartnere Om stø.en hadde vært re.et inn mot fellesgoder og eksternaliteter, hadde den vært mer «spiselig»

sikre gode generelle rammevilkår Motvirker nødvendig oms+lling Handelspoli+sk uheldig Importvern, eksportsubsidier og

5 Handelsliberalisering - illustrasjon Anta at: All jordbruksstø.e dernes Fri markedsadgang for fiskevarer +l alle markeder Hva er gevinsten målt i form av økt reell inntekt (kjøpekraf)? Hva kostnadene ved dagens system?

6 Samfunnsøkonomiske kostnader ved dagens system 1,24 % - 2,74 % av BNP: milliarder kr (årlig) For et hushold på 4 personer utgjør de.e: kr Kilder +l gevinst: Sparte jordbrukssubsidier Opp mot 20 % lavere matpriser 1,2 milliarder høyere kvote- og konsesjonsrente (gi. dagens råstojase) Andre næringer s+muleres på bekostning av jordbruk Økt kjøpekraf Lavere beskatning

000 kr Kilder +l gevinst: Sparte jordbrukssubsidier Opp mot 20 % lavere matpriser 1,2 milliarder

7 Fiske og havbruk Veid gjennomsni.lig tollsats ved dagens produksjons- og eksportmønster: 3,9 % Gevinst e.er +lpasning: 1,2 milliarder kr (4,4 % av eksportverdi) Produksjon: Pelagisk fisk, røykt laks, fiskemat og klippfisk vil styrke sin posisjon Marked: Russland og en rekke asia+ske land vil styrke sin betydning som eksportmarkeder EU vik+gere marked for reke, røykt laks, klippfisk og rund pelagisk, og mindre vik+g for rund laks Salget i det innenlandske markedet avtar

vil styrke sin posisjon Marked: Russland og en rekke asia+ske land vil styrke sin betydning som eksportmarkeder EU

8 Politisk økonomi Interessekonflikter selv om et land som helhet tjener på fri handel er det all+d noen grupper som taper Bønder og næringsmiddelindustri har mye å tjene på lobbyvirksomhet Forbrukerne og ska.ebetalerne har samlet mye å tjene på fri handel, men er en stor og heterogen gruppe. Hvert enkelt individ har små incen+ver +l å kjempe for fri handel. For å skape internt poli+sk press for handelsliberalisering i de enkelte land, er «gjensidighet» («reciprocity»; «gi og ta»; «se.e næringer opp mot hverandre») et av forhandlingsgrepene i WTO Av norske næringer er det fiske og havbruk som har mest å tjene på handelsliberalisering, og som har mest å tjene på upordre jordbruket; f. eks. kreve:.. at Norge har en konsistent «stemme» for fri handel.. at Norge har en mer proak+v rolle i WTO.. at jordbruksproteksjonismen ikke svekker interessene +l fisk i forhandlingene med EU

For å skape internt poli+sk press for handelsliberalisering i de enkelte land, er «gjensidighet» («reciprocity»; «gi og ta»; «se.

9 Hvorfor er ikke ;iskeri og havbruksnæringen enda mer «på hugget»? Vurderes gevinsten ved handelsliberalisering å være for liten, eller utenfor rekkevidde? Er en redd for å «fornærme» jordbruksnæringen? Mener en at jordbruksproteksjonismen fak+sk er i nasjonens interesse? Jordbrukslobbyen er i alle fall ikke redd for å tråkke fiskeri- og havbruksnæringen på tærne: I deba.en om matvaresikkerhet og selvforsyning nevnes sjelden fisk Mat = Jordbruksvarer. Distriktspoli+kk = Jordbrukspoli+kk. Fiskerinæringens frykt for at jordbruksproteksjonisme kan gi mindre velvilje fra EU i forhandlinger om tollsatser og tollfrie kvoter avfeies på en arrogant måte

Jordbrukslobbyen er i alle fall ikke redd for å tråkke fiskeri- og havbruksnæringen på tærne: I deba.

Like dokumenter

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale