Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Transkript

1 Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg,

2 Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) 1949, 1951, 1956, Annecy, Torquay, Genève, Dillon runden Kennedy runden Tokyo runden Uruguay - runden 1995 World Trade Organization (WTO)

3 WTO prinsipper, regelverk og avtaler WTOs hovedprinsipper 1. Prinsippet om bestevilkår 2. Prinsippet om nasjonal behandling 3. Prinsippet om bindende forpliktelser Det er unntak fra disse prinsippene for to hovedformål: 1)Å fremme regionalt økonomisk samarbeide. Medlemsland som deltar i slikt samarbeide kan på visse vilkår gi hverandre bedre betingelser enn de gir andre land (Et eksempel på et slikt samarbeid er EØS) - GATT art. XXIV 2)Å fremme eksport fra utviklingsland. Medlemsland kan ensidig gi bedre markedsadgang til varer fra utviklingsland enn fra andre land

4 WTO status 159 medlemmer (pr. 2.mars 2013) Kina medlem desember 2001 Russland medlem august 2012 Antall søkerland: 24 Aktiv bruk av tvisteløsning Doha- runden, 2001 i dag Neste ministermøte på Bali desember 2013

5 Europeisk integrasjon Handelspolitisk avdeling EFTA 1960 Medlemskapsforhandlinger med EU 1972 og 1994 EØS 1992

6 Regional utvikling - verden Handelspolitisk avdeling Det multilaterale handelssystemet utfordres av bilaterale og regionale frihandelsavtaler.

7 Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) status xxx Tidsramme og omfang Hvorfor TTIP Mål; ferdigstille TTIP slutten av 2014 Tre forhandlingsområder Markedsadgang Tekniske handelshindringer (TBT) Regler og prinsipper for globale handelsutfordringer 24 forhandlingsgrupper Økonomisk gevinst EU 119 mrd p. år USA 95 mrd p. år 80 prosent av potensielle gevinst pga: reduksjon i ikke-tariffære handelsbarrierer, liberalisering av handel med tjenester og offentlige anskaffelser

8 Markedsadgang Handel med varer sektorspesifikke vedlegg, herunder tekstiler, biler, kjemikaler og medisinske apparater Handel med landbruksvarer (bearbeidede og ubearbeidede landbruksvarer) Handel med tjenester, hvorav finansielle tjenester er spesifikt trukket frem E-handel og telekommunikasjon Opprinnelsesregler Investeringer Offentlige anskaffelser

9 Tekniske handelshindringer Handelspolitisk avdeling Veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) Tekniske handelshindringer (TBT) Åpenhet og regulatorisk samarbeid

10 Regler og prinsipper for globale handelsutfordringer Horisontale/institusjonelle bestemmelser, herunder tvisteløsning Statseide foretak Energi og råmaterialer Tollsamarbeid og handelsfasilitering Immaterialrett Handel og bærekraftig utvikling (miljø og arbeidstakerrettigheter) Konkurranse Handelstiltak SMBer

11 Markedsadgang Norske bedrifters konkurranseposisjon vil bli svekket, dersom de ikke likebehandles med sine europeiske og amerikanske konkurrenter. Industrivarer Gj.sn. anvendt tollsats 3,3 % i USA Sjømat Tollbarrierer både i USA og EU Landbruk Begrensede norske eksportinteresser Tjenester Investeringer Offentlige anskaffelser Opprinnelsesregler

12 Tekniske handelshindringer Handelspolitisk avdeling Endringer i regelverk kan gjenspeiles i EØS-avtalen Krevende for veterinære og plantesanitære bestemmelser (SPS-området) Endringer i regelverk som Norge står utenfor Kan påvirke norsk næringsliv negativt Norges evne til å påvirke relevant regelverk i EU

13 Regler og prinsipper for globale handelsutfordringer Tvisteløsning Tollsamarbeid og handelsfasilitering

14 Oppsummering Handelspolitisk avdeling Norge har en grunnleggende interesse av et sterkt multilateralt regelverk og MFN Norsk næringsliv må ha samme konkurransevilkår som våre konkurrenter i våre viktigste markeder Vi må ha påvirkning på regelverksutvikling som kommer til oss gjennom EØS-avtalen De rettigheter vi gir til nasjonalt og utenlandsk næringsliv må balanseres i forhold til statens behov for regulering