TTIP og TISA. Førde 29. februar Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

Transkript

1 TTIP og TISA Førde 29. februar 2016 Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

2 Handelsavtaler Regulering, harmonisering og like vilkår positivt for næringsliv og (norske) arbeidsplasser Fagbevegelsen: Sikre bestemmelser om internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter i overensstemmelse med ILOs åtte kjernekonvensjoner Håndhevingsmekanismer og systemer for tvisteløsning må sikre at rettighetene etterleves Land skal ikke kunne konkurrere om lavest mulige standarder for å tiltrekke seg investeringer

3 Transatlantic Trade and Investmentpartnership (det transatlantiske handels- og investeringspartnerskap) EU og USA forhandler TTIP TTIP representerer halvparten av verdens BNP, 30 prosent av verdenshandelen 70 % av norsk vareimport kommer fra EU og USA 86 % av norsk eksport går til EU og USA EØS-avtalen innebærer en frihandel med EU, men omfatter ikke EUs handelspolitikk med tredjeland

4 TTIP: hva forhandles det om? Markedsadgang Mest mulig tollfri markedsadgang for industri- og landbruksvarer Markedsadgang på tjenester Liberalisering av tjenester Konkurranse om offentlige innkjøp uten diskriminering mellom EU og USA Regelverk og tekniske standarder Blant annet miljø, helse, hygiene for matvarer, finans Generelle handelsrelaterte regler Vern av opphavsrett Vern av investorer (Investor State Dispute Settlement (ISDS Investor- Stat tvisteløsning)

5 TTIP: fire utfordringer Investeringsbeskyttelse (ISDS Investor-stat tvisteløsningsmekanisme): tvistedomstol Status for offentlige tjenester Vil TTIP lede til nye arbeidsplasser? Hva slags arbeidsplasser blir skapt, og hvilken kvalitet vil det være på jobbene?

6 TTIP: utfordringer for Norge Eksportører i EU får bedre vilkår i USA enn norske eksportører Norske bedrifter vil kunne møte mer konkurranse fra amerikanske bedrifter i EU Norske selskaper som ønsker å etablere seg i USA kan få et mindre forutsigbart regelverk å forholde seg til enn konkurrenter fra EU Norske investeringer i USA kan få dårligere vern enn investeringer fra EU-konkurrenter. Fisk og sjømat: konkurransesituasjonen på EU-markedet vil trolig bli forverret for norske bedrifter Landbruk: trolig små konsekvenser

7 TTIP og arbeidstakerrettigheter Vil TTIP føre til jobbskaping? Kvalitet på jobbene? Krav om sosiale standarder ILO-konvensjoner: USA kun ratifisert to av ILOs åtte kjernekonvensjoner (105 om tvangsarbeid og 182 om barnearbeid) ILOs anstendig arbeid-agenda (Decent Work Agenda) Bærekraftkapittel i TTIP (miljø og arbeidsstandarder)

8 TTIP: Mulige tilknytninger for Norge 1. Tiltredelse til TTIP 2. Tilknytning gjennom assosieringsavtale 3. Frihandelsavtale med USA, enten gjennom EFTA eller bilateralt (kun Norge-USA) Hovedmål for Norge: Sikre markedsadgang for norske varer og sikre at regelverkssamarbeidet i EØS-området ikke svekkes

9 Kritikk mot TTIP Manglende åpenhet (EU-Kommisjonen har etter hvert offentliggjort flere dokumenter) Favoriserer multinasjonale selskaper Overprøver nasjonal myndighetsutøvelse

10 TTIP: veien videre i Norge Utredning om TTIP september 2016 Hva avtalen kan innebære for Norge Hvordan Norge skal følge opp avtalen Konsekvenser av ulike norske veivalg TTIPs påvirknig på Norges utenriks- og handelspolitiske interesser + handlingsrom gjennom EØS-avtalen Norge i Europa: Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU

11 TTIP og internasjonal fagbevegelse Fagbevegelsen jobber på flere arenaer ETUC og AFL-CIO: «TTIP must work for the people, or it won't work at all» Tema på TUAC-møte i Washington i mars

12 TTIP og internasjonal fagbevegelse

13 Hva mener fagbevegelsen om TTIP? AFL-CIO (USA) Ønsker økt handel, men vil samtidig beholde nasjonale særordninger Bekymret for konsekvensene av globalisering/mer frihandel «Positive» til ISDS (investor-stat tvisteløsning) ETUC (Europa) Positiv til TTIP, men stiller en rekke krav Ønsker konsekvensanalyse og økt transparens Vil innføre transatlantisk «gullstandard» Negative til ISDS NFS (Norden) Positivt syn men felles uro og bekymringer (arbeidstakerrettigheter og ISDS)

14 TISA Trade in Services Agreement Skal legge til rette for økt tjenestehandel, blant annet ved å fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og nasjonale aktører Bakgrunn: manglende fremdrift i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) TISA bygger på GATS-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra 1995 Dekker 70 % av handel med tjenester i verden Forhandlinger siden 2013

15 TISA Trade in Services Agreement Omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester Hvert land kan unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til

16 TISA: 50 forhandlingsparter EU Mexico Australia New Zealand Canada Norge Chile Pakistan Colombia Panama Costa Rica Peru Hong Kong Sør-Korea Island Sveits Israel Taipei Japan Tyrkia Liechtenstein USA Mauritius

17 Kritikk mot TISA Manglende åpenhet om forhandlingene Savner analyse av (mulige) konsekvenser Åpning for konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester Reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter kan bli betraktet som handelshindringer og følgelig bli svekket Finansmarkedet trenger flere, ikke færre reguleringer Negative følger for utviklingsland fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet Undergraver WTO

18 TISA og norske interesser Norges åpningstilbud (nov. 2013): ekskludert sykehustjenester, offentlige helse-, sosial- og velferdstjenester og utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå

19 TISA og norske interesser Maritim sektor sjøfart Telekommunikasjon Sjø- og energiforsikring Finanstjenester

20 TISA-forhandlingene 31. januar - 5. februar under USAs ledelse: Finansielle tjenester Personbevegelser Åpenhetsbestemmelser Telekomtjenester Lokaliseringsbestemmelser E-handel Markedsadgang + Samtaler om andre forhandlingstekster på områder som transport, skipsfart og energirelaterte tjenester

21 TISA: veien videre Neste forhandlingsrunde april (ledes av Australia) Hvert land skal levere reviderte tilbud innen første uken i mai WTO-utvalget: spesialmøte om TISAforhandlingene 3. mars

22 Internasjonal fagbevegelse om TISA Felles uttalelse fra ETUC (Europa) og ITUC (globalt): Fordømmer hemmelighold i forhandlingsprosessen og savner grundige utredninger av konsekvenser Avtalen må sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, garantere offentlige tjenester av god kvalitet og beskytte nasjonale interesser og suverenitet mot store selskapers pengemakt Risikoanalyse: økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser Sikre universiell tilgang til gode offentlige tjenester Sikre nasjonal reguleringssuverenitet Inkludere bærekraftig utvikling med fokus på arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder

23 ETUC om TISA TISA kan øke handel og økonomisk aktivitet, men har bekymringer rundt betydningen for offentlige tjenester og arbeidstakerrettigheter. Sentrale problemstillinger for ETUC: Tydelig unntak av alle offentlige tjenester, inkludert utdanning, helse, sosiale tjenester og trygdesystemer Tydelig unntak av audiovisuelle tjenester for å beskytte nasjonale filmbransjer og offentlig TV og radio Respekt for ILO-standarder på arbeidstakerrettigheter Bevegelse/ «flyt» av arbeidstakere basert på lik lønn og like vilkår for likt arbeid Nasjonal lovgivning om rettigheter i arbeidslivet, samt kollektive avtaler, skal etterleves av tjenesteleverandører som opererer i dette landet

24 Mer informasjon Regjeringens hjemmeside: d1161/ EU-kommisjonen: