El-montøren. Foreningen Håper alle medlemmer og deres familier har hatt en deilig sommer og får en flott høst

Transkript

1 El-montøren S A M M E N E R S T E R K E A U G U S T Sommeren er snart over, og vi håper at alle har hatt litt fri og kost seg, samtidig vil vi minne om at vi ikke må glemme å se fremover, og ta ansvar. Vi nærmer oss et kommunevalg til høsten, og her må vi vise at vi vil noe, og kreve at de vi velger tar vare på og utvikler den Norske/Nordiske modellen som har fungert i over 70 år. Vår misjon skal fortsatt være å sikre alle mennesker mulighet til å leve gode liv. Vi skal ta et særlig ansvar for medbestemmelse og rettigheter for dem som har minst ressurser. Og arbeid til alle er fundamentet i gode, nordiske velferdssamfunn. Økt kompetanse, mer innovasjon og effektiv bruk av ny teknologi gir økt produktivitet og tryggere jobber. Foreningen er derfor opptatt av å ivareta og synliggjøre den Nordiske samfunnsmodellen. Den nordiske modellen innebærer noe som for mange framstår som paradokser: Norden ligger på topp i verden både når det gjelder rikdom og likhet. Norden har på samme tid både produktiv kapitalisme og et omfattende velferdssamfunn. Norden klarer å balansere omfattende kollektivisme med mye individuell frihet. I flere tiår har den nordiske modellen gitt de nordiske landene et brutto nasjonalprodukt per innbygger som ligger helt i teten internasjonalt Denne velferd og levestandard driver nå den sittende regjering og raserer, med EØS avtalen i hånd, da de hevder at den begrenser de fire friheter uavhengig om det betyr å bryte med både tariffavtaler og norsk lov. Mer informasjon er å finne på foreningen hjemmeside: Foreningen Håper alle medlemmer og deres familier har hatt en deilig sommer og får en flott høst

2 DEN NORDISKE MODELLEN VIRKER! Siv Jensen har sakt at «den norske modellen står i veien for det norske folk». Dette er oppsiktsvekkende når flere anerkjente økonomer i verden påpeker at den Nordiske modellen virker. De nordiske landene viser gode resultater på alt som kan måles, høy sysselsetting, og produktivitet god avkastning, sunne statsfinanser og god helse og trivsel. Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har vært den ledende kraft for samfunnsutviklingen i Norden i løpet av det siste århundre. Dette har ført til at de Nordiskeland har vært i stand til å skape en levestandard for innbyggerne som ingen tidligere har opplevd i verdenshistorien. FELLESSKAP GIR FRIHET Før var samfunnsfortellingen klarere. På 1930-tallet var jobb, fast inntekt, bolig, verdighet og fred målet. For å nå det måtte man stå sammen. Bakgrunnen var krig, fascisme, kommunisme, massearbeidsløshet, helsefarlige boforhold og klassekamp. Gradvis ble likestilling del av visjonen. Det oppstod mange uttrykk i denne tiden: Ta vare på de nederst ved bordet Ikke stå med lua i handa Skipper i eget liv Politikken snekrer dansegulvet, så du kan danse Gjør din plikt, krev din rett Frihet er å ha nok penger til å bo, til mat, transport og en ferie. Frihet er å mestre de fleste hverdagene, gode som dårlige. Frihet er å ha en god jobb og bra helse, med alt det gir. Og å kunne leve verdig og gi av seg selv når man ikke får jobb eller kan jobbe. Å ha tillit til omgivelsene rundt, og fravær av tvang. Ikke minst for deg som er ung, er frihet å bli sett, at du kan skaffe deg kompetanse og erfaringer, å ha håp. Frihet er enda mer. Å kunne bidra til noe utenfor oss selv. Å ta nødvendig ansvar. Frihet og mening kan også oppleves ved å kjempe mot rasisme, egoisme og urettferdighet, og for likestilling, mot sosial dumping, flere jobber og et bedre samfunn. Jeg påstår at i framover vil enkeltmenneskenes frihet kreve mer fellesskap. Vi trenger tilhørighet, i familien, i lokalmiljøet, på jobbene og i samfunnet. Vi trenger samhold for å utfolde oss. Uten fellesskap, ingen frihet. EL- M O N T Ø R E N

3 Dette må du vite om TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye står på spill også for fagbevegelsen når to store frihandelsavtaler er i støpeskjeen. TISA betyr: Trade in Services Agreement. TISA er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk. Hva gjør TISA omstridt: Man frykter at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og at en TISAavtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er bekymringsfullt er en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Vi er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Hva mener internasjonal fagbevegelse? ETUC og ITUC, organene for europeisk og internasjonal fagbevegelse, har i en felles uttalelse fordømt det de mener er hemmelighold i forhandlingsprosessen. De argumenterer for at forhandlingene bør være åpne for offentligheten og basert på grundige utredninger av konsekvensene. Organisasjonene ber ettertrykkelig om at avtalen må gjøre det mulig å sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, garantere offentlige tjenester av god kvalitet og beskytte nasjonale interesser og suverenitet mot store selskapers pengemakt. Dette mener de politiske partiene: SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene.

4 Frykter TISA-avtalen, krever åpenhet og innsyn 18. april 2015 var den internasjonale aksjonsdagen mot de nye frihandelsavtalene TTIP og TISA. Norge er aktivt med i TISA-forhandlingene og sju fagforbund der i blant EL & IT Forbundet står sammen om følgende felles uttalelse: TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Da WTO- og GATS-avtalene ikke har maktet å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 50 stater startet nye, hemmelige forhandlinger om Trade In Services Agreement (TISA). Disse, i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle tjenester i verden. Målet synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innenfor eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon. Forhandlingene har foregått i hemmelighet, vi kjenner kun Norges åpningstilbud og ikke noe om videre utvikling. Vi frykter, til tross for hva som er sagt i åpningstilbudet, at offentlige tjenester kan bli omfattet av avtalen, vi kjenner regjeringspartienes mål om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene og frykter at TISA-forhandlingene kan legge disse åpne for utenlandske selskaper på en profittbasis. Vi frykter at på bakgrunn av avtalens negative lister (listing av alt som ikke skal liberaliseres) og skralleog frysklausulene, at de liberaliseringer som nå står for døra ikke skal kunne reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg. Nylig ble EUs forhandlingsmandat offentliggjort. Det bekrefter mange av våre bekymringer for utviklingen i tjenestesektoren. Det er ikke framlagt noe norsk mandat til forhandlingene. Hvilken tvisteløsningsmekanisme som vil inngå i TISA er ikke klar. ISDS, dvs. "investor state dispute settlement", er uaktuell, men det er viktig å kjenne til hvilken løsning som velges, da det i stor grad bestemmer spillereglene etter en inngått avtale. Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner det norske forhandlingsmandatet og at forhandlingene synes å være drevet uten politiske instrukser. EU har offentliggjort sitt forhandlingsmandat som bekrefter vår frykt for skralle- og frysklausulene. Vi kjenner ikke konsekvensene av avtalene. Fagforbundene bak denne avtalen krever En analyse av mulige konsekvenser av TISA-avtalen på alle sektorer. Åpenhet omkring forhandlingene og regelverket som skal benyttes i TISA. TISA må heller ikke kreve at utenlandske tilbydere overtar velferdstjenester innen helse, utdanning og sosiale velferdstjenester, samt infrastruktur som vann og transport. TISA kan ikke pålegge eller påskynde privatisering, konkurranseutsetting eller deregulering av offentlige tjenester.isa må ikke hindre muligheten for at det offentlige overtar eierskap og drift av tjenester igjen. TISA må heller ikke definere forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø eller internasjonal solidaritet med utvalgte land som handelshindringer. ISDS aksepteres ikke som tvisteløsningsmekanisme og vi krever åpenhet om valgt løsning. Forpliktelser og målsettinger som er beskrevet i UNESCOs konvensjon for kulturelt mangfold må bli respektert fullt ut. Forhandlingene om tjenestesektoren må gjennomføres i fora hvor utviklingsland også har en stemme det har til nå vært WTO og FN. Fagforbundet Mette Nord, FO Mimmi Kvisvik, Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild By, MFO Hans Ole Rian, EL & IT Forbundet Jan Olav Andersen, NTL John Leirvaag, Postkom Odd Christian Øverland

5 S A M M E N E R V I S T E R K E S I D E 5 Vi må ta ansvar for å bli mange sammen Når vi nå legger sommeren bak oss og tar fatt på høsten, vil vi oppfordre alle til å verve nye og gamle kolleger til klubben og foreningen. Skal vi i fremtiden opprettholde et sterkt fag og en sterk organisasjon, er det en viktig at vi blir fler medlemmer, og at vi får opprettet flere tariffavtaler. Selv om de fleste seriøse bedrifter i Oslo og Akershus har tariffavtale i dag er det alt for mange som ikke har tariffavtale. Mange tror bedriften har avtale uten at det er tilfellet. Potensialet til å verve flere medlemmer er kjempe stort. Små og mellomstore bedrifter spretter opp som paddehatter, det som kjennetegner disse er at organisasjonsgraden er lav og få om noen tegner tariffavtale. Ansatte her blir fortalt at tariffavtalen følges, men sannheten er en helt annen og at de som jobber i bedrifter uten avtale, taper penger og rettigheter hver dag. Mange har liten kjennskap til Landsoverenskomsten for Elektrofag (LOK) og vet ikke at uten avtale har man ingen rett til AFP (Avtalefestet pensjon). AFP utgjør per dags dato et tillegg til pensjonen på ca. 1 million kr i snitt totalt fra man tar ut pensjon og livet ut. Hvem ønsker å si i fra seg det? Så til alle dere som ikke har tariffavtale, sett spørsmålet på dagsorden, snakk med arbeidskolleger og be oss om et møte, der vi kan svare på det dere måtte lure på i forbindelse med å opprette en tariffavtale. Det finnes også mye informasjon på foreningens hjemmeside: Ønsker dere kontakt med oss, så ring Jan-Ole på mobilnr: , eller send en mail til: janole@emf.no Vi ser frem til å høre fra dere.

6 Årets lønnsoppgjør er nå avklart, og ALLE skal nå ha fått en lønnsjustering Det er viktig å merke seg at Tariffavtalen er allmenngjort, så det er forbudt ved norsklov å tjene mindre enn disse satsene. Vi gjør spesielt oppmerksom på overtidssatsene, de er ikke 50% eller 100% av 3A lønn. Her har partene avtalt egne satser på bakgrunn av gjennomsnittsberegning av lønn for alle elektroforetak. Samt at lærlinger skal ha overtid som arb.taker uten fagbrev. Husk at alle prosentvisetillegg også skal justeres i forhold til ny grunnlønn. Pass på å ikke bli lurt! Tariffrevisjon Landsoverenskomsten for Elektrofag 2015 Nye Lønnssatser fra 1. mai Lønnsbestemmelser 3A Fastlønn Kr Fagarbeider 201,97 Bergn. grunnlag fagarbeider offshore 199,24 Arb.taker uten fagbrev 174,35 Bergn. grunnlag fagarbeider uten fagbrev offshore 171,62 Fag med lærekontrakt Kr etter VG III Lærlinger 7. halvår 109,41 Lærlinger 8. halvår 133,73 Lærlinger 9. halvår 182,36 Lærlinger Beregningsgrunnlag for lærlinger kr. 243,14 Opplæring i bedrift 4,5 års fag Kr Opplæring i bedrift 4 års fag Kr Lærlinger 5. halvår 85,10 Lærlinger 5. halvår 85,10 Lærlinger 6. halvår 97,26 Lærlinger 6. halvår 97,26 Lærlinger 7. halvår 109,41 Lærlinger 7. halvår 121,57 Lærlinger 8. halvår 133,73 Lærlinger 8. halvår 182,36 Lærlinger 9. halvår 182,36 Fagarbeidere etter reform 94 med fagbrev fra skole LOK 8 og offshoreavtalen pkt skal ha 1,5(1) års praksis iht. gjeldende fagplan Overtidssatser før det tillates å arbeide selvstendig 4,5 års fag 4 års fag Overtidssatser 50% 100% Halvår 145,88 172,20 Fagarbeider 149,76 299,52 Halvår 170,20 182,36 Arb.taker uten fagbrev 134,79 269,58 Halvår 182,36 Lærling 134,79 268,58 4 Produktivitetssystemer 4 Akkordmultiplikator for landbasert akkord: 2,141 Beregningsgrunnlag PAO og PAS: Kr 178,97 Offshoreavtalen Pkt.13.2 Lønn Kr Pkt.4.0 Reiser etc. Kr Fagarbeider 316,01 Shutling 630 Arb.taker uten fagbrev 272,21 Uforutsette forhold 1117 Lærlinger 8. halvår 212,11 Hotbed 625 Lærlinger 9. halvår 289,24 Pkt.7.1 Uregelmessige arbeidsperioder 18,54 Pkt Tillegg for nattskift 31,54 Foreningen ber de klubber som er ferdig med de lokale forhandlingene om å sende oss resultatet!

7 Planlegging av Lønnsoppgjøret 2016 er i gang Vi minner alle klubber og medlemmer om å sende inn forslag til endring av Landsoverenskomsten for elektrofagene. Dette er medlemmenes mulighet til å påvirke lønns og arbeidsforhold beskrevet i tariffavtalen. Forslagen må være foreningen i hende innen 1. september Landstariffkonferansen avholdes oktober 2015 Her møtes 100 tillitsvalgte fra hele landet for å bli enige om hva vi skal kreve i lønnsoppgjøret 2016 Hovedtemaer er: Tariffpolitisk debatt Utviklingen i arbeidslivet Etter- og videreutdanning, veien videre Tjenestepensjon/AFP, hva nå? I tillegg skal konferansen behandle innkomne forslag Forslagene sendes til: firmapost@emf.no Og merkes med: Forslag LTK, og klubbens navn

8 24. april 2015 ble EMFs Jubilantfest avholdt Denne gangen hadde 20 jubilanter møtt opp med sine respektive for å bli feiret for sitt lange medlemskap i EMF. Det ble servert god mat og godt drikke, og de som ville kunne svinge seg etter musikk fra vår faste Trubadur Berka. Tilstede for å dele ut 40 års nåler, diplomer og gaver var EL&ITs forbundsleder Jan Olav Andersen og foreningens leder Nina Farnes-Hansen. Det er også verdt å merke seg at Steinar Burås, foreningens organissjonssekretær de siste 20 årene og «still going strong» fikk utdelt LOs 40 års nål. Styret gratulerer alle jubilantene 40-års jubilanter Terje Ødegård Lars Harald Sæther Arne Røv Arne Risan Ulf Palmstrøm, Bjørn Hoffsbakken Walter Haugland Terje Høyer Hansen Per Hammer Willy Fåne Steinar Burås Jan Aasarmoen 50-års jubilanter Oddbjørn Solbakken Svein Knutzen Jan Henrik Jahnsen Håvard Bræin Øystein Berg Arve Gaupseth 60-års jubilanter Per Halvorsen Inge Bjørkevoll