TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

Transkript

1 Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

2 TISA, TTIP, EØS og alle andre såkalla «frihandelsavtalar» dreier seg om kva statane skal ha lov til å regulera og kva statar ikkje skal ha lov til å regulera.

3 TISA skal bli ein avtale om fri handel med tjenester. Femti land forhandlar USA, alle EU-landa, Norge og nokre fleire nøye utvalde land.

4 TTIP skal bli ein fellesmarknad for USA og EU. Norge vil bli berørt gjennom EØS, sidan felles reglar i TTIP truleg også vil bli innført i EØS.

5 TTIP Målet med TTIP er at USA og EU skal bli ein felles marknad for handel og investeringar. Då må alle bestemmelser som på nokon måte innverkar på handel eller investeringar bli like i alle desse landa. I den grad reglane blir EØSrelevante og det blir vel alle? vil dei deretter bli innførte også i EØSlanda

6 TTIP vil oppretta ein tvistedomstol som kan dømma ein stat. Dersom ein stat innfører bestemmelser som reduserer eit firmas mulighet for framtidig profitt, kan firmaet stevna staten. Tvistedomstolen avgjer søksmålet utan ankemuligheter. Bare statar kan tapa og bli idømt milliardbøter, for eksempel viss dei innfører strengare miljøbestemmelser, krav til arbeidsmiljø eller gjer andre ting som eit firma kan meina reduserer deira framtidige profittmuligheter.

7 Regjeringas offisielle informasjon om TISA, datert 2. mars i år: a/naringsliv/handel/ud--- innsiktsartikler/tidligerenyhetsbrev/tisaforhandlinger/id /

8 TISA blir forhandla mellom 50 medlemmer av WTO. «Forhandlingene springer ut av manglende fremdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) Dohamandatet Målet er at Tisa skal få så bred tilslutning at avtalen kan bli en del av det multilaterale WTO-rammeverket. Av denne grunn er Tisa basert på WTOs avtale om handel med tjenester, Gats.»

9 «Formålet med avtalen er å sikre utenlandske tjenester ikkediskriminerende adgang på markeder som er kommersialisert, basert på felles spilleregler.»

10 Grunnlaget er GATS (General Agreement for Trade with Services). «Dette inkluderer alle sektorer med unntak av: 1. Luftfartsrettigheter regler for hvor og hvordan flyselskap kan frakte passasjerer og gods mellom land 2. Tjenester som tilbys av offentlige myndigheter på ikke-kommersiell basis eller som ikke skjer i konkurranse med andre tjenesteleverandører. Dette gjelder f.eks. rettsvesen, forsvar eller trygdetjenester.»

11 Dette er regjeringas offisielle informasjon. Smak litt på det som står der. Bare tjenester som ikkje tilbys i konkurranse med private, blir rekna som offentlege tjenester i Gatsregelverket og dermed i TISA.

12 Kvart enkelt land kan likevel unnta eit område frå avtalen. «Dette gjøres gjennom forpliktelser i såkalte bindingslister.» Så offentleggjer regjeringa det norske opningstilbodet: ts/upload/ud/vedlegg/handelspolitikk/ti sa_ pdf

13 Norge har «ikke tatt forpliktelser» på f.eks. sjukehustjenester, andre offentleg finansierte helse- og sosialtjenester eller grunnutdanning til og med vidaregåande. Norge har også «ekskludert disse tjenestene fra Tisa i det norske åpningstilbudet.»

14 Det er opningstilbodet, som det skal forhandlast om. Vil norske forhandlarar stå fast? Dette får me ikkje vita. Ikkje før alt er ferdigforhandla, og skal leggast fram for Stortinget og då er det «take it or leave it».

15 «Frys- og skralle-mekanismen hindrer muligheten til å utvide forskjellsbehandlingen landene ikke kan innføre større unntak fra likebehandlingsprinsippet enn det som følger av 1. regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen frys 2. regelverk som er vedtatt senere og som reduserer forskjellsbehandlingen i forhold til det regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen skralle.»

16 Alle tjenester som ikkje er uttrykkeleg unntatt frå «diskriminering» når avtalen blir inngått, kan aldri seinare unntas. Dersom ei regjering på eit seinare tidspunkt vedtar å utvida liberaliseringa, kan ingen seinare regjering gjera dette om.

17 «For de tjenestesektorene man velger å åpne for ikke-diskriminerende markedsadgang berører ikke Tisa muligheten til å regulere tjenestemarkeder på andre måter, være det seg forbruker- eller miljøbeskyttelse, kvalifikasjonskrav knyttet til enkelte tjenester, arbeidstakerrettigheter og så videre.»

18 «Tisa vil ikke innsnevre Norges mulighet til å regulere tjenestesektoren Kommunenes rett til å organisere disse tjenestene slik kommunene selv mener det bør gjøres, berøres ikke av Tisa.»

19 Kan me stola på dette? - Lekkasjar seier noka anna - EØS: skulle ikkje få konsekvensar for vinmonopol, arbeidslivsbestemmelser osb., blei det lova - Alt i dag finst juridiske bestemmelser som gjer det vanskelegare å rekommunalisera tjenester i Norge - Kva for nokre juridiske bestemmelser vil finnast i TISA?

20 TISA vil ikkje ha ein tvistedomstol av TTIP-typen. Men dei vil ha eit tvistesystem, ein stat-til-stat-domstol. Korleis den vil verka, veit me ikkje. Me veit lite om både TISA og TTIP stort sett bare kva lekkasjane frå WikiLeaks fortel og det er skremmande.

21 Dersom TTIP og TISA blir realisert, vil dei sterkt begrensa kva dei enkelte statene får lov til å regulera og begrensningane vil heile tid auka, aldri avta. TTIP og TISA vil legga demokratiet i lenker.