EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

Transkript

1 EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

2 Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor betydning for norsk eksport. Men avtalene har slik jeg ser det knapt noen betydning for handelen. Andre avtaler (f.eks. WTO) sikrer at det ikke opprettes nye tollmurer uansett hva som skjer med disse avtalene. Likevel er det dette mye av diskusjonen dreier eg om: «Vi må jo sikre vår eksport vår handel» Og handel er jo viktig ingen tvil om det

3 Men.. Det er etter min mening andre sider av disse avtalene som er langt viktigere, og som er det vi først og fremst må vurdere. Hvilke krefter er det som presser på for slike avtaler, og hva ønsker de? Dette er noe av det jeg håper vi kan belyse i dag For å forklare bakgrunnen tenker jeg at vi må se litt på hva som har skjedd med den internasjonale økonomien etter krigen

4 Fram til 1970 var sterk vekst i hele den vestlige økonomien, ikke minst grunnet oppbyggingsbehovene etter krigen. Men drivkreftene for fortsatt vekst svekket seg, og fra midt på 70-tallet stagnerte økonomien. Vi fikk en såkalt stagflasjonskrise. I kom den første økonomiske krisen oljekrisen. Utløst av en oljeboikott fra OPEClandene, med påfølgende prisøkning på olje. Den forsterket de økonomiske problemene. For kapitalen ga krisen seg utslag i svekket profitt

5 Denne figuren viser produktivitetsvekst og inntektsvekst i USA Produktivitet Lønnsinntekter Kapitalens svar på stagnasjonen var å presse lønningene. Vi fikk en sterk omfordeling av verdiskapningen. Kapitalens andel vokste svært mye. Produktiviteten vokste, mens folks inntekter holdt ikke følge.

6 Eksempler på denne utviklingen: USA: Den rikeste prosentens andel av inntektene: 1920: 24 prosent 1976: 9 prosent 2011: 24 prosent USA : Toppsjefers lønn økte fra 42 ganger til 531 ganger av gjennomsnittslønna USA : 80 prosent av inntektsveksten gikk til den rikeste prosenten

7 Hva skjer når folks inntekter ikke holder følge med produksjonen: Da minker etterspørselen Dermed blir det lite å tjene på å investere i produksjon Konsekvensene er: Spekulasjon (av typen pyramidespill) går til himmels det fører før eller siden til kriser En låner ut penger til folk for å kompensere for manglende inntekt gjeldsbomber som før eller siden eksploderer. Dette skjedde bl.a. i USA

8 Og omfordeling til fra folk til kapital løste ikke stagnasjonsproblemene: Vekst i % av BNP i USA og i Vest-Europa: ca. 5-6% av BNP ca. 4-5% ca. 3-4% ca. 2-3% ca % 2008 ca % Altså en dyp krise!! Negativ vekst i EU.

9 Helt klar stagnasjon i internasjonal økonomi de siste 50 årene: Lavere økonomisk vekst Lavere sysselsetting Økte klasseskiller Minkende finansiell stabilitet Dette går jeg ikke mer inn på. Dere kjenner alle hovedtrekkene i denne utviklingen

10 Monopolisering og globalisering er blant kapitalens svar på stagnasjonstendensene De store konsernene er blitt mye større og mye mer internasjonaliserte. Norge som eksempel: De store konsernene blir som i resten av verden mer internasjonaliserte Gjelder både markedene og produksjonsapparatet De største norske: Telenor, Statoil, Statkraft m.fl. satser mer og mer på internasjonal ekspansjon De 30 største norske industrikonsern hadde i % av av sine ansatte utenlands i dag 64 %

11 Globaliseringen gjør at kapitalen krever nye politiske rammebetingelser Hovedpoenget med EU, EØS, TISA og TTIP er etter min mening først og fremst å legge til rette for den globaliserte (monopol)kapitalen: 1. Fjerne begrensninger for kapitaleksport Sikre nye investeringsmuligheter over landegrensene 2. Fjerne begrensninger for migrasjon Fri flyt av arbeidskraft med konsekvens sosial dumping. 3. Privatisere oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige Dermed øker en rommet for investeringer og profitt 4. La marked og juss overta for demokratiske politiske avgjørelser Ha disse 4 poengene i bakhodet når vi forsetter dette seminaret