Omfanget av private grunnskoler og videregående skoler Mange endringer i lovverket

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 18. mars 2016 Sissel Havre, Einar Ove Standal, Ingun Ottosen Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Profesjonspolitikk Landrapport - Norge Omfanget av private grunnskoler og videregående skoler I Norge er det om lag elever i grunnskolen. Av disse går om lag i private skoler. Dette utgjør ca. 3,5 % av det totale elevtallet. Det er om lag 2800 grunnskoler i Norge. Av disse er om lag 220 private. Av de private skolene er om lag 35 % religiøse skoler, knapt 50 % er skoler etablert på grunnlag av anerkjent pedagogisk grunnlag. Dette er i all hovedsak Steiner-skoler og Montessori-skoler. Det er om lag elever i videregående opplæring i Norge. Av disse går om lag i private skoler. Dette utgjør i overkant av 7 % av det totale elevtallet. Det er om lag 425 videregående skoler i Norge. Av disse er knapt 100 private skoler. De fleste private videregående skolene er religiøse (ca. 30 %), men en del er også etablert på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning eller er skoler i kombinasjon med toppidrett. Mange endringer i lovverket Fra 1985 til 2003 hadde vi en lov om private skoler i Norge. Med ny regjering fra 2001 og med en minister fra partiet Høyre, fikk vi i 2003 en ny lov om friskoler med en rett til godkjenning av private skoler med statlig støtte. Etter regjeringsskiftet i 2005 da vi fikk en minster fra partiet Sosialistisk Venstreparti, ble privatskoleloven gjeninnført fra Retten til å etablere private skoler ble opphevet og det ble innført vilkår i loven om at skolen måtte drive på et særskilt angitt grunnlag. Etter regjeringsskiftet i 2013 da vi på nytt fikk en minister fra partiet Høyre, fikk vi en ny lov om friskoler fra I denne loven ble grunnlaget for å etablere private skoler utvidet til å omfatte «profilskoler» og videregående opplæring i yrkesfag. Godkjente private skoler får statstilskudd som innebærer 85 % av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen. Det finnes også noen få godkjente private skoler uten rett til statstilskudd. I Norge er det ulovlig å ta utbytte fra private skoler, og det er et krav om at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. I Norge blir lovverket som regulerer etablering av private skoler, i stor grad endret med skiftende politisk flertall på Stortinget. Dermed blir mangelen på forutsigbarhet en stor utfordring for sektoren. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett tel + 47 Org.nr. fax + 47 Bankkonto

2 2 Debatten om offentlige skoler private skoler I Norge følger debatten om offentlige skoler kontra etablering av private skoler klare politiske og ideologiske skillelinjer der partiene på høyresiden ønsker flere private skoler mens partiene på venstresiden ønsker å begrense omfanget av private skoler. Argument i den norske debatten er ofte knyttet til kommersielle aktører, ulovlig utbytte, offentlig styring og dimensjonering, mangfold, valgfrihet, skoleutvikling og kvalitet. Utdanningsforbundets vurderinger Det er Utdanningsforbundets overordnede vurdering at skole og utdanning bør drives i offentlig regi. Dette er den beste garantien for at samfunnets fellesverdier blir brukt som forutsatt. Skolen er den viktigste fellesarenaen der barn og unge kan møtes på tvers av sosialgruppe, funksjonsevne, tro, livssyn, etnisitet og familiesammensetning. I et flerkulturelt, globalt samfunn er det avgjørende at denne fellesskapsarenaen blir benyttet til å knytte bånd på tvers av skillelinjer, og til å utvikle gjensidig forståelse og respekt for mangfold og ulikhet. Utdanningsforbundet har vært en sterk motstander av den sittende regjeringens liberalisering av lovverket som vi mener vil skape et større marked for kommersielle skoleselskaper i Norge. Vi har over tid opplevd flere eksempler på strategisk utformede selskapsstrukturer som genererer økonomisk overskudd ved internfakturering til fiktive priser for å omgå kravet om at alle tilskudd skal komme elevene til gode. For Utdanningsforbundet er det to bestemmelser i loven som er særlig vesentlig; - at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler ( 4-4) - alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode ( 6-3) Det er fremdeles en del private skoler som ikke har tariffavtale. Tilsyn med sektoren viser at noen skoler bevisst prøver å omgå forbudet mot utbytte. Utdanningsforbundet mener at etablering av private skoler ikke fører til økt mangfold, større valgfrihet og bedre kvalitet på opplæringen. Økt mangfold og valgfrihet som regjeringen påberoper seg, vil kunne komme noen ressurssterke elever i sentrale strøk til gode, men vil kunne skje på bekostning av valgfriheten til mindre ressurssterke elever i mindre sentrale strøk når nedleggelse av offentlige skoler kan bli resultatet av nye private skoler. Dermed reduseres mangfoldet, den sosiale reproduksjonen forsterkes, samtidig som likeverdigheten og fellesskolen svekkes. Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at flere private skoler fører til høyere kvalitet på opplæringen, men det finnes flere indikasjoner på at mange private skoler har en konkurransevridende vurderingspraksis med karaktergarantier uten at den reelle kompetansen til elevene er høyere enn i offentlige skoler. Etablering av private skoler vil også redusere kommunenes mulighet til å dimensjonere opplæringstilbudet og til å styre ressursene slik at det samlede opplæringstilbudet blir best mulig. Dette kan føre til at utdanningen i stor grad tilpasses den enkelte bedrift eller bransjes behov mer enn elevens behov, skolens samfunnsmandat og samfunnets samlede behov.

3 3 Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger vedtatt å arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering, i tråd med vedtak i EI. Det er også utarbeidet strategier mot økt privatisering av barnehager og skoler med tiltak, lokalt, regionalt og sentralt. Landrapport barnehager Norge Omfang av barnehager I Norge er det i overkant av 5400 ordinære barnehager (2014). Av disse er 47 prosent private. Det går om lag barn i private barnehager. Dette utgjør om lag 48 prosent av alle barn i barnehager i Norge. Andel private barnehager har vært forholdsvis stabil men hatt en svak økning. Andelen barn i private barnehager har økt fra 46 prosent i 2008 til i overkant av 48 prosent i I samme periode har antallet kommersielle barnehager, som f.eks. aksjeselskaper, økt kraftig. De private barnehageselskapene har blitt større. Det finnes i dag store konsern, som hver eier mange titalls barnehager. Flere barnehager inngår også i store internasjonale konserner som driver virksomhet i mange land og ulike bransjer. Regulering og Finansiering av barnehager De fleste politiske partier har sett på private aktører som nødvendig for å oppnå full barnehagedekning og det har derfor ikke vært like strenge begrensninger som i skolesektoren. Barnehageloven overlater til kommunen å avgjøre etablering av private barnehager, det gis rett til å ta et rimelig utbytte, og det er ingen krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i offentlige og private barnehager. Det Offentlige finansierer i underkant av 80 prosent av inntektene til private barnehager I tillegg til dette kommer i hovedsak foreldrebetalingen som dekker om lag 20 prosent. Fra får de private barnehagene tilskudd tilsvarende 100 prosent av kostnadene per plass i kommunale barnehager. Kostnadene for barnehageplass varierer fra kommune til kommune, slik at de private barnehagene får tilskudd basert på hva den kommunen de ligger i har av kostnader til barnehage. Kommunen har ingen rett til å stille krav til bruken av tilskuddet. Det betyr at en kommune som ønsker å øke kvaliteten og ansette flere barnehagelærere, vil måtte øke tilskuddet til de private barnehagene tilsvarende det de bruker på egne barnehager. Kommunen kan ikke stille krav til bruken av tilskuddet til de private slik at et økt tilskudd vil kunne gå til økt fortjeneste for eier. Tilsvarende vil en kommune som kutter i budsjettet til barnehagene sine spare ekstra mye fordi det også betyr kutt i tilskuddet til de private barnehagene. Det er ofte ikke utbytte som gir store økonomiske gevinster for de private eierne, men profitt gjennom kompliserte selskapsstrukturer og kjøp av tjenester fra egne selskap. Dessuten gir oppbygging av egenkapital som realiseres ved salg av barnehager store gevinster. En utfordring er at kommunene mangler kompetanse til å følge opp bruken av det økonomiske tilskuddet og at det i liten grad foregår tilsyn etter 14 a som omhandler utbyttebegrensninger. Tariffavtaler Utdanningsforbundet har tariffavtale for 96 prosent av våre medlemmer i private barnehager. Tariffavtalen bygger på de samme lønns- og arbeidsvilkårene som i offentlige barnehager og inneholder en privat tjenestepensjonsordning som er ganske lik offentlig tjenestepensjon.

4 4 Pensjon Ulik alderssammensetning og ulikheter mellom offentlig og privat tjenestepensjon fører til at de private barnehagene i gjennomsnitt har billigere pensjonsordninger enn kommunale barnehager. Undersøkelser viser at mange private barnehager har fått mer tilskudd for høyere pensjonsutgifter enn de faktisk hadde (PWC 2015). På bakgrunn av dette har regjeringen bestemt at kommunens pensjonsutgifter ikke skal være med i grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på 13 prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne, ordinære barnehager. Ifølge Kunnskapsdepartementet betyr dette at 90 prosent av de private barnehagene vil få et pensjonstilskudd som er likt med eller overstiger de faktiske pensjonskostnadene som de private barnehagene har. I den nye forskriften stilles det ingen krav til at tilskuddet til pensjon faktisk skal brukes til pensjonsordninger for de ansatte. Dette betyr at det er mulig for private barnehageeiere å tilby sine ansatte langt billigere og dårligere ordninger dersom barnehagen ikke har tariffavtale med Utdanningsforbundet. Barnehageeierne som tilbyr sine ansatte en billig pensjonsordning vil kunne ta deler av pensjonstilskuddet som fortjeneste, mens barnehageeiere som gir sine ansatte en god pensjonsordning vil komme forholdsmessig dårligere ut. Debatten om private barnehager I Norge handler debatten om offentlige barnehager kontra private barnehager mye om behovet for nok barnehageplasser og at private aktører er et bidrag for rask utbygging. Det handler også om økonomi og flere kommuner spekulerer i om de kan spare penger på å privatisere barnehagene. Partiene på høyresiden har en ideologisk tro på at private barnehager gir best kvalitet og at det bidrar ti et viktig mangfold. Det har fram til nå vært liten politisk vilje i de fleste partier til å stille strengere krav til private aktører. Utdanningsforbundets vurderinger Utdanningsforbundet arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem. Selv om barnehagesektoren har omtrent like mange private og offentlige eiere, sier vi at vi har en offentlig barnehagesektor. Sektoren er offentlig styrt og forpliktet av barnehageloven med forskrifter og drives av offentlige midler og foreldrebetaling. En utfordring er at den økte kommersialiseringen fører til mange store private eiere som stadig får mer makt i barnehagepolitikken. PBL (private barnehagers landsforbund) er den dominerende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for barnehager. Organisasjonen har bidratt sterkt inn i politikkutvikling om barnehager. I de siste årene har flere store eiere som Kanvas, Espira, Fus og Norlandia kommet til og er blant annet høringsinstanser når regelverk om barnehage skal vedtas. For Utdanningsforbundet er det viktig at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barnehagebarna til gode og at barnehageeier ikke skal kunne ta ut profitt av driften. Utdanningsforbundet mener også at barnehageloven skal ha krav om at ansatte skal ha lønnsog arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår som i tilsvarende offentlige barnehager. En utfordring som øker er bruk av kommersielle pedagogiske programmer og verktøy i barnehagene. Utdanningsforbundet har som utgangspunkt at det er barnehagelærerne og styreren i den enkelte barnehage som skal avgjøre hvilke metoder, verktøy og programmer som skal brukes. Les mer på våre hjemmesider: Våre strategier mot privatisering: Strategi mot privatisering av barnehage

5 5