FOS-rundskriv Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015

Transkript

1 Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler Vår ref.: Lillehammer, 12. juni 2013 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. A-01 og A-02. Videregående opplæring FOS-rundskriv Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015 VEDTAK Prosessen rundt utlysning av opplæringstilbudet for vedtas i følge saksinnstillingen, med høringsfrist mandag Med hilsen Kari Louise Hovland Inntaksleder Oppland fylkeskommune Kopi til: Rektor Hadeland videregående skole, Hadeland videregående skole ;Rektor Valdres vidaregåande skule, Valdres vidaregåande skule ;Rektor Gausdal videregående skole, Gausdal videregående skole ;Rektor Gjøvik videregående skole, Gjøvik videregående skole ;Rektor Lena videregående skole, Lena videregående skole ;Rektor Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule ;Rektor Lillehammer videregående skole, Lillehammer videregående skole ;Rektor Mesna videregående skole, Mesna videregående skole ;Rektor Raufoss videregående skole, Raufoss videregående skole ;Rektor Valle videregående skole, Valle videregående skole ;Rektor Vargstad videregående skole, Vargstad videregående skole ;Rektor Vinstra vidaregåande skule, Vinstra vidaregåande skule Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Kari Louise Hovland 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: kari.louise.hovland@oppland.org

2 SAKSINNSTILLING: Fastsetting av opplæringstilbudet består av 2 prosesser: Utlysning høsten 2013 Dimensjonering/vedtak om igangsetting våren 2014 Dette rundskrivet beskriver prosessen med utlysning av opplæringstilbud for Ifølge vedtak i sak 23/04 i fylkesutvalget skal vedtak om utlysning av opplæringstilbud i hovedsak fattes administrativt. Dersom det skal opprettes nye utdanningsprogrammer i en region, skal dette imidlertid behandles av fylkesutvalget. Ifølge vedtaket i sak 23/04 skal fylkesopplæringssjefen (FOS) også ha samtaler med Yrkesopplæringsnemnda før vedtak om utlysning. Videre vises det til vedtak i sak 19/08 i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland (møtedato ) der det heter: Yrkesopplæringsnemnda ber om at fylkesopplæringssjefen tar opp skolene sitt ansvar for regional utvikling, der det i høringsperioden skal legges opp til en tettere dialog med næringslivet. De videregående skolene er høringsinstans. I regioner med mer enn en skole (Gjøvik og Lillehammer) bes det om en felles uttalelse. Skolene skal ha drøftinger med regionen og lokalt arbeidsliv, jf ovennevnte vedtak i sak 19/08 i Yrkesopplæringsnemnda (eksempelvis regionråd eller kompetanseforum). Fylkesopplæringssjefen ber om at skolene i høringsuttalelsen redegjør for dialog og drøfting skolen har hatt med lokalt arbeidsliv. Høringsfrist er mandag I utgangspunktet foreslår FOS at utlysning for neste skoleår bygger på dimensjoneringen for inneværende skoleår. FOS vil videreføre denne praksisen, men med enkelte endringer. De videregående skolene må ha evne til omstilling og fleksibilitet. På yrkesfaglige utdanningsprogram vil etterspørsel i arbeidslivet og søkertall gi føringer for hvilke tilbud som lyses ut og settes i gang. Bredden i tilbudsstrukturen bør vurderes ved lav søkning. FOS presiserer at dersom nye og gamle tilbud som lyses ut skal kunne settes i gang må søkningen være så god at det er økonomisk forsvarlig med igangsetting. Dette avgjøres av FOS i vedtak om dimensjonering våren 2014 etter innspill og dialog med skolene. Lav søkning og få læreplasser kan gjøre det vanskelig å opprettholde drivverdige og forutsigbare tilbud og robuste fagmiljøer. En eventuell igangsetting må finansieres innenfor vedtatte rammer. Under er det kommentert fire punkt som FOS vil se på i utlysningen for skoleåret Hvis skolene har andre programområder de ønsker en gjennomgang av enn de som er nevnt under, ber FOS om en redegjørelse også for disse i høringsuttalelsen. Utlysning av spesielle tilbud En del skoler tilbyr utdanningsprogram med ulike varianter som egne søkbare tilbud (egne koder - som for eksempel studiespesialisering m/toppidrett). Forskjellene på disse tilbudene er primært hvilke fag man kan velge som programfag. Andre skoler tilbyr forskjellige programfag, uten å lyse det ut som egne tilbud. FOS har fått tilbakemeldinger fra både skoler og regionråd at det er uryddig med alle de ulike variantene som lyses ut. Skal det brukes egen kode, må det være en begrunnelse for dette utover behovet for markedsføring. Slike begrunnelser kan være at det er en egen form for inntak som trenger en tydelig merking i

3 inntaket, for eksempel TAF-varianter eller at det er en egen finansiering av den type tilbud (eksempelvis så har studiespesialisering med kulturaktivitet økt timetall, og egen finansiering). Den vedtas det ny inntaksforskrift som skal tre i kraft I forslag til ny forskrift som har vært ute til høring, gis det signaler om at det ikke skal være mulig å søke andre tilbud enn de som er en del av tilbudsstrukturen. Søkeren skal kunne melde sin interesse for andre type opplæringsløp eller tilbud, men skal søkes og tas inn til et utdanningsprogram/programområde som finnes i tilbudsstrukturen. Dette kan få betydning for hvilke koder/varianter som kan være søkbare. Vi ber de skolene som i dag lyser ut ulike varianter om å gi en tilbakemelding på hva som skiller tilbudene fra de som søker vanlig variant, og om dette kan ivaretas ved at søker på annen måte kan melde sin interesse for et slikt tilbud. Utlysning av Vg2 data og elektronikk samt Vg3 dataelektroniker I FOS-rundskriv pekte FOS på behovet for en gjennomgang av tilbudene innen Vg2 data og elektronikk og Vg3 dataelektroniker ut i fra læreplassituasjonen. I dag gis det tilbud på flere skoler, uten at det er fulle klasser på alle skolene. Det har i tillegg blitt bevilget ekstra midler for å kunne sette i gang både Vg2 data og elektronikk og Vg3 dataelektroniker, pga lave søkertall. FOS ønsker en gjennomgang av tilbudet for å se om Vg3 dataelektroniker bør lyses ut på færre skoler i Oppland for å skape et mer robust fagmiljø og et drivverdig tilbud som er i tråd med læreplassituasjonen. Antall intensjonsavtaler og løpende kontrakter innen dataelektronikerfaget i Oppland, gir grunnlag for kun 1 klasse på 15 elever. Som en følge av dette bør også antall elever på Vg2 data og elektronikk reduseres. Vg2 data og elektronikk rekrutterer til 2 lærefag utenom dataelektroniker, og det er liten tilgang til læreplasser i disse fagene (produksjonselektronikerfaget og telekommunikasjonsmontørfaget). Dersom tilbudene på Vg2-nivå reduseres, bør antall på Vg1 elektrofag også vurderes. Elektrobransjen har pekt på behov for økt rekruttering gjennom Vg2 elenergi, både i Oppland og på nasjonalt nivå. Ved å øke antall elever på Vg2 elenergi eller ved å opprette andre Vg2 tilbud (kulde- og varmepumpemontør for eksempel), kan man opprettholde antall elever på Vg1 på dagens nivå. Søker- og elevstatistikker viser at mange av de som går Vg2 data og elektronikk har dette som sitt andre ønske, og Vg2 elenergi som sitt første ønske. FOS ber de skolene som tilbyr Vg2 data og elektronikk og Vg3 dataelektroniker om spesielt å uttale seg om disse tilbudene. Samarbeid med bedrifter, avtaler om bedriftsopplæring i prosjekt til fordypning, lærings- og utviklingsteam, tilgang til læreplasser i lokalt næringsliv må være med i vurderingene. FOS ber og regionråd og lokalt næringsliv om å uttale seg om behovet for denne arbeidskraften i framtiden. Se vedlegg 1 for status og statistikker. Utlysning av vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget Vedtak 7/13 som ble behandlet i yrkesopplæringsnemnda sier følgende om Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget: Barne- og ungdomsarbeider: Yrkesopplæringsnemnda ber administrasjonen se på dimensjoneringen, og ønsker at FOS skal arbeide for at antallet elever som tas inn på programmet reduseres til ca 100. Elevstatistikken viser at det i 2009 var 184 elever på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget i Oppland. I 2012 var dette tallet redusert til 163, og prøveinntak for 2013 tyder på en ytterligere reduksjon til ca

4 150 elever. Kommunene har signalisert at de ikke kommer til å ha et større behov for lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget i framtiden. FOS ber de skolene som tilbyr Vg2 barne- og ungdomsarbeider om å spesielt uttale seg om dette tilbudet. Samarbeid med bedrifter, avtaler om bedriftsopplæring i prosjekt til fordypning, lærings- og utviklingsteam, tilgang til læreplasser i lokalt næringsliv må være med i vurderingene. FOS ber og regionråd og lokalt næringsliv om å uttale seg om behovet for denne arbeidskraften i framtiden. Påbygging til generell studiekompetanse Det er en økende politisk interesse rundt påbygging, særlig med tanke på at fullføringsgraden er lav. Stortingsmelding nr (På rett vei) signaliserer at det kan komme en lovfestet rett til påbygging for de som har fullført yrkeskompetanse. Om dette vedtas, så vil det bli nødvendig å se på forholdet mellom antall plasser som tilbys på helårig og halvårig påbygging. FOS vil for neste års dimensjonering vurdere en reduksjon i antall elevplasser på helårig påbygging.

5 VEDLEGG: Status dataelektroniker Løpende kontrakter Tabell 1 viser en oversikt over antall løpende kontrakter i Oppland innen dataelektronikerfaget de siste 5 årene. Faget serviceelektroniker i Reform 94 ble endret til dataelektronikerfaget i Kunnskapsløftet, og dette medførte en del endringer. Tallene i tabell 1 kan tyde på at denne endringen har ført til færre læreplasser i faget, da det har vært en jevn nedgang i antall løpende kontrakter. Antall løpende kontrakter er summen av både første- og andreårslærlinger, dermed er det kun ca halvparten som inngås pr år. Pr 1.10 år Løpende kontrakter Tabell 1: tabellen viser antall løpende kontrakter innen dataelektronikerfaget pr 1.10 siste fem år. Intensjonsavtaler Fagopplæringsavdelingen hos FOS innhenter hvert år intensjonsavtaler fra bedrifter på hvor mange lærlinger de tenker å ta inn. Dette arbeidet fikk økt fokus i 2011, hvor alle bedrifter som ikke svarte ble purret opp. Økningen i intensjonsavtaler som kom i 2011 kan nok forklares med denne økte innsatsen på å innhente intensjonsavtaler, som gir økt forutsigbarhet på antall tilgjengelige læreplasser i Oppland fylke. År Intensjonsavtaler Tabell 3: tabellen viser antall mottatte intensjonsavtaler fra lærebedrifter siste fem år. Elevtall Pr i dag lyses Vg3 dataelektroniker ut på Vinstra vgs, Raufoss vgs og Hadeland vgs. Tabell 2 viser elevtall på Vg3 dataelektroniker de siste 5 årene på de skolene som tilbyr dette. Elevtallet har vært relativt stabilt, men unntak av en økning i Skole Antall elever pr Hadeland Raufoss Vinstra Sum Tabell 2: tabellen viser antall elever på Vg3 dataelektroniker pr 1.10 siste fem år.

6 Overgang til VG3 dataelektroniker i bedrift (verdiskaping) Skole Skoleåret 2009/2010 Skoleåret 2010/2011 Skoleåret 2011/2012 Ant Ant Ant Ant Ant elever Ant i lære Ant til fagbrev i elever Ant i lære Ant til fagbrev i elever Ant i lære Ant til 1.10 riktig løp påbygg skole 1.10 riktig løp påbygg skole 1.10 riktig løp påbygg Ant fagbrev i skole Raufoss Hadeland Vinstra SUM Prosentandel Tabell 4 tabellen viser hvor mange prosent av elevene på Vg3 dataelektroniker som får læreplass innen riktig lærefag, og hvor mange som tar fag-/svennebrev i skole uten å være i lære. Tallene viser at det er kun mellom % som får læreplass etter Vg3 i skole. De som ikke får læreplass har mulighet til å avlegge fag-/svennebrev i skole og vil således i hvert fall ende opp med en sluttkompetanse. Tabellen viser allikevel at det er veldig få dette gjelder.