Endringer i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon - konsekvenser for tilbudsstrukturen

Transkript

1 Saksnr.: 2016/661 Løpenr.: 22150/2016 Klassering: A41 Saksbehandler: Bjørn Magnus Johansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Endringer i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon - konsekvenser for tilbudsstrukturen Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Kunnskapsdepartementet besluttet i 2015 at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, skal gjøres om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016/17. Dette vil gi noen endringer i tilbudsstrukturen innen utdanningsprogrammet medier- og kommunikasjon, som belyses i denne saken. Fakta I den nye ordningen for medier og kommunikasjon, er utdanningsprogrammet et studiespesialiserende løp med de teoretiske fagene som inngår i de studieforberedende fagene. Programfagene vil i hovedsak legge vekt på at elevene skal lære ulike fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, samt å bruke form, farge, lys og lyd som virkemiddel. De skal lære å utforme ulike typer budskap, mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk samt å videreutvikle sin digitale kompetanse. Yrkesfagene i dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon blir lagt til utdanningsprogrammet design og håndverk, hvor elevene på vg1 velger enten design og håndverk, eller vg1 medieproduksjon. Yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner, skal inngå i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet medieproduksjon som legges under design og håndverk. I ny struktur skal medieproduksjon være søkbart allerede fra vg1 nivå etterfulgt av vg2 medieproduksjon og vg3 mediedesign, eller lærefagene fotograffaget/mediegrafikerfaget.

2 Innføringen av den nye ordningen for medier og kommunikasjon, vil skje gradvis, og for skoleåret 2016/17 betyr det at elevene på vg1 følger det nye løpet for studiespesialisering mens vg2 og vg3 følger det gamle løpet for yrkesfaglig utdanningsprogram. I Østfold fylkeskommune tilbys medier og kommunikasjon ved Glemmen videregående skole og Mysen videregående skole med henholdsvis 60 plasser på vg1, totalt 180 plasser på Glemmen, og 30 plasser vg1 totalt 90 plasser på Mysen. Medier og kommunikasjon er et populært utdanningsprogram, og rekrutterer sterke elever, med høye inntakspoeng. Selv om medier og kommunikasjon har vært et yrkesfaglig utdanningsprogram frem til nå, har det i praksis vært studiekompetanse som har vært ønsket sluttkompetanse for elevene. I 2014 var det tre søkere til læreplass, og to som fikk læreplass innen mediegrafikerfaget, i 2015 var det to søkere til læreplass og en som fikk læreplass innen fotograffaget. Den desidert største andelen av elevene som går på medier og kommunikasjon, går videre til vg3 påbygg for å oppnå studiekompetanse. I dimensjoneringen og planleggingen av neste års tilbud innen medier og kommunikasjon, må det tas stilling til om Østfold fylkeskommune i tillegg til å tilby medier og kommunikasjon som et studieforberedende løp, også skal tilby det yrkesrettede løpet innen design og håndverk. Fylkesrådmannens vurdering I skolebruksplan del (PS 6/2015), ble det vedtatt at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon skal dimensjoneres på samme nivå som tidligere. I arbeidet med tilbudsstruktur og dimensjonering for neste skoleår, legger fylkesrådmannen denne føringen til grunn, og foreslår samme antall elevplasser både på Glemmen videregående skole og Mysen videregående skole som tidligere. Både Mysen videregående skole og Glemmen videregående skole, ønsker å tilby det yrkesfaglige løpet vg1 medieproduksjon som et løp innen design og håndverk. Begge skoler ønsker i tillegg å ha det studieforberedende løpet. Fylkesrådmannen har mottatt innspill fra de aktuelle skolene og det har blitt gjennomført møter med i forbindelse med planlegging og avklaring av den nye innretningen på faget medier og kommunikasjon. Mysen videregående skolen ønsker å etablere en klasse (15 elever) i et yrkesfaglig løp innen medieproduksjon i tillegg til medier og produksjon, studieforberedende. Mysen videregående skole ønsker å opprette det yrkesfaglige løpet slik det er beskrevet i den sentralt gitte tilbudsstrukturen fra Utdanningsdirektoratet. Det betyr et treårig skoleløp eller et løp med to år i skole og to år i lære. Lærefagene er fotograf og mediegrafiker. Dersom det etableres et yrkesfagløp, må det planlegges og dimensjoneres for et treårig løp i skole. Glemmen videregående skole ønsker et studieforberedende løp, samt et yrkesfagligløp ved å «veksle» inn 1 klasse fra design og håndverk til vg1 medieproduksjon. Dette løpet planlegger skolen som et vekslingsløp. Et vekslingsløp innebærer at eleven veksler mellom bedrift og skole gjennom fire skoleår, og det er skolen som har ansvar for hele opplæringsløpet til elevene. Det er kun Glemmen videregående skole som ønsker å starte et vekslingsløp fra høsten

3 Konsekvenser for tilbudsstrukturen Dersom det opprettes et vekslingsløp på Glemmen videregående skole, og elevene velger å avbryte vekslingsløpet, plikter fylkeskommunen å gi elevene et tilbud slik at de får fullført et yrkesfaglig løp innen samme fagområde. Det innebærer at fylkeskommunen, i tillegg til å tilby vekslingsløpet, også må tilby et ordinært yrkesfaglig løp innen design og håndverk, medieproduksjon som et treårig skoleløp, slik det er fastsatt av Utdanningsdirektoratet og med lærefagene fotograf og mediegrafiker. Glemmen videregående skole viser til at de har kontaktet flere aktuelle bedrifter som har gitt tilbakemelding om at de ønsker å diskutere muligheter for å inngå en avtale om vekslingsløp for elever som velger medieproduksjon. Vekslingsløpet er avhengig av tett samarbeid med bedrifter slik at elevene kan tegne lærekontrakt så tidlig som mulig i opplæringen. Fylkesrådmannen har kontaktet bedriftene som Glemmen videregående skole har oppgitt som potensielle lærebedrifter. Tilbakemeldingene fra bedriftene, tilsier at det vil bli vanskelig å tilby læreplasser til alle elevene. Bare et fåtall av bedriftene fremstår med noe bevisst forhold til kravene som stilles til en lærebedrift. Enkelte oppgir at de ikke er interessert i lærlinger, men kan være interessert i å ha elever utplassert i praksis. Det må bemerkes at det er en betydelig forskjell på dette og en læreplass. Slik fylkesrådmannen ser det vil skolenes ønsker føre til en økning av antall plasser totalt sett innenfor design og håndverk. Ettersom det yrkesfaglige løpet medieproduksjon er søkbart allerede på vg1 nivå, gir det lite fleksibilitet i valg av utdanningsløpet etter vg1. Det er derfor stor grunn til å tro at antallet plasser som tilbys på vg1 også må tilbys på vg2 og vg3 nivå. Årsaken er at Utdanningsdirektoratet har uttalt at avvik fra den vedtatte sentrale tilbudsstruktur, ikke skal være til hinder for progresjon i den enkeltes utdanningsløp. Dette vil etter fylkesrådmannens vurdering føre til at elevtallet totalt sett øker innen det yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Dette er ikke i tråd med føringene i skolebruksplanen del , hvor det er vedtatt at dimensjonering/antall elevplasser innen utdanningsprogrammet design og håndverk og medier og kommunikasjon skal være på dagens nivå. Økonomiske konsekvenser I Østfold fylkeskommune er ikke finansieringen av skolene basert på antall enkeltelever, men på antall skoleklasser. I en slik rammetildelingsmodell er det viktig å sikre god oppfylling av klassene. Å opprette en klasse for et fåtall elever, er uforholdsmessig dyrt. Det ligger i sakens natur at en klasse med avhoppere fra et løp til et annet ikke vil få den ønskede oppfyllingsgraden. En klasse på studieforberedende medier og kommunikasjon med plass til 30 elever utgjør ca 2 millioner kroner. En klasse på yrkesfag medier og kommunikasjon, med plass til kun 15 elever, utgjør minst 1,5 millioner. Et yrkesfaglig tilbud er dermed dyrere per elev. En beregning basert på det skisserte elevtallet viser en kostnad på omtrent kroner per elev på studieforberedende løp. Til sammenlikning er kostnaden på yrkesfag ca kroner per elev, altså i underkant av 50 prosent høyere. 3

4 Dersom det opprettes et vekslingsløp, vil dette minimum koste 1,5 millioner per år i fire år, siden det innebærer at skolen må tilby undervisning hele perioden til en totalkostnad på 6 millioner kroner. Et vekslingsløp vil også innebære at behovet for læreplasser øker, siden lærlingen må være tilknyttet en bedrift hvert år i fire år, noe som i praksis betyr et behov for 15 nye læreplasser hvert år. Erfaringsmessig er lite som tilsier at det er grunnlag for dette blant Østfolds bedrifter innenfor lærefagene fotograf og mediegrafiker. Den perioden elevene er lærlinger, må fylkeskommunen utbetale lærlingtilskudd til bedriftene. I den tradisjonelle yrkesfaglige modellen med to år i skole og to år i lære, utgjør basistilskuddet ca. kr over 2 år per lærling. Dersom elevene ikke får lærekontrakt innen det første året, må det også medregnes ekstra lønnskostnader fordi skolen har ansvar for elevene som er utplassert i bedrift. Videre må et tilbud om vekslingsløp også gjøres fylkesdekkende, noe som medfører større utgifter til transport. Fylkesrådmannen er gjort kjent med at dersom det ikke opprettes yrkesfagtilbud innen medieproduksjon i Østfold, vil det kunne medføre personalmessige konsekvenser. De samme utfordringene vil kunne oppstå dersom ordinære design og håndtverklasser veksles inn med medieproduksjon, men fylkesrådmannen har per i dag ikke det hele bildet av de personalmessige konsekvensene. Oppsummert er fylkesrådmannens klare oppfatning at ved å etablere et vekslingsløp, medfører det betydelige utgifter og risiko, da det også krever opprettelse av et ordinært yrkesfagsløp. Dette er vesentlig dyrere enn det studieforberedende løpet. I tillegg er det berettiget tvil om grunnlaget for læreplasser i bedriftene. Dette gir risiko for ekstra kostnader i skolene, som skal ha et tilbud til elever som eventuelt ikke finner læreplasser. Fylkesrådmannens forslag til innstilling videregående skole og Mysen videregående skole, med samme elevantall som i dag. 2. Det etableres ikke et yrkesfaglig opplæringsløp, vg1 medieproduksjon i Østfold. Sarpsborg, 12. februar 2016 Odd Roald Andreassen konstituert fylkesrådmann Solveig H. Olsen Fjærvik fylkesdirektør 4

5 Opplæringskomiteens behandling: Representanten Inger-Christin Torp (Ap) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Ap og Miljøpartiet De Grønne: videregående skole og Mysen videregående skole. Elevtallet søkes redusert med Glemmen videregående skole gis tillatelse til å veksle inn 1 klasse fra design og håndverk til vg1 medieproduksjon under forutsetning av at avtaler om lærlingeplasser foreligger. Skolegangen gjennomføres da som et vekslingsløp. 3. Mysen videregående skole gis samme mulighet som Glemmen med de samme forutsetninger, men med ordinær modell. 4. Hvilket tilbud som veksles inn fra design og håndtverk ved Mysen vgs. må godkjennes av inntak. 5. En forutsetning for opprettelsen av medieproduksjon høsten 2016 som yrkesløp er at fagplan foreligger. Votering: Ved alternativ votering ble Inger-Christin Torps forslag punkt 1 vedtatt med 6 stemmer (Ap, MDG) mot 5 stemmer (H, Frp, Sp, V) avgitt for fylkesrådmannens forslag til vedtak punkt 1. Ved alternativ votering ble Inger-Christin Torps forslag punkt 2,3,4 og 5 vedtatt med 10 stemmer (Ap, H, Frp, MDG, V) mot 1 stemme (Sp) avgitt for fylkesrådmannens forslag til vedtak punkt 2. Opplæringskomiteens innstilling : videregående skole og Mysen videregående skole. Elevtallet søkes redusert med Glemmen videregående skole gis tillatelse til å veksle inn 1 klasse fra design og håndverk til vg1 medieproduksjon under forutsetning av at avtaler om lærlingeplasser foreligger. Skolegangen gjennomføres da som et vekslingsløp. 3. Mysen videregående skole gis samme mulighet som Glemmen med de samme forutsetninger, men med ordinær modell. 4. Hvilket tilbud som veksles inn fra design og håndtverk ved Mysen vgs. må godkjennes av inntak. 5. En forutsetning for opprettelsen av medieproduksjon høsten 2016 som yrkesløp er at fagplan foreligger. Saksordfører: Vegard Fjell (Ap). 5