Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
|
|
- Ina Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes for hevet kvotetaket i kystflåten. Det bør ikke åpnes for at større båter skal kunne kjøpe kvotene til mange små båter av følgende grunner: Forverrer rekrutteringa: Det er stor prisøkning på fartøy som selges med fiskerettigheter, og det blir for dyrt for unge å finansiere. Dermed vil de mest kapitalsterke og betalingsvillige ende opp med kvotene. De som tjener på å kunne kjøpe og selge fiskekvoter er de fiskerne som selger kvota si og forlater næringa. De høyere kostnadene som opphopinga av kvoter fører til, blir dermed lempa over på neste generasjon fiskere. Gjennomsnittsalderen i næringa er høy i dag, og å øke inngangsbarrieren mer er helt feil vei å gå når vi står ved et generasjonsskifte. Svekking av kystsamfunn: De mange kystbåtene mellom 11 og 15 meter representerer hundrevis av arbeidsplasser langs kysten gjennom fisket i seg selv og de arbeidsplassene som fisket fører til. Større strukturering som fører til færre båter i denne gruppa vil ramme mange samfunn og arbeidsplasser langs kysten, det har vi allerede erfart etter det nåværende struktureringsregime ble innført. Å redusere den minste delen av kystflåten vil svekke grunnlaget for lokale fiskemottak som mange steder allerede i dag sliter med råstofftilgangen, som igjen vil fjerne grunnlaget for den gjenværende delen av kystflåten. Heving av kvotetaket vil føre til en ytterligere sentralisering av fiskekvoter. Et mindre miljøvennlig fiske: Båter fra 15 meter og oppover fisker mindre miljøvennlige enn båtene som er kortere. Dette fordi de større båtene har mulighet til å bruke aktive redskaper, som er mindre selektive og bruker mer energi. Hvis kvotene flyttes fra små fartøy opp på store kystfartøy blir ikke fisken fanget med passive redskaper som garn, line og juksa - de mest natur- og klimavennlige redskapene. Mindre lokal kvalitetsfisk, mer matsvinn: De mindre kystbåtene er en garantist for å levere fisken lokalt, mens større kystbåter er mindre stedbundne. Med en utvikling mot færre og større båter vil en også få en dårligere behandling av fisken, og mer 1/5
2 matsvinn, ved at mer fisk må behandles raskere. Det er de små båtene som leverer med best kvalitet, mens store båter med mange kvoter vil drives til å fiske mest mulig fisk på kortest mulig tid. Dersom kvotetaket likevel heves, krever vi følgende: Det settes ufravikelige sperregrenser i kystflåten som hjemmelslengdekvoter ikke kan flyttes ut av. Grenser settes ved fartøylengder på 11 meter, 15 meter, 21 meter og 28 meter. Med slike sperregrenser skal med andre ord ikke et fartøy over 15 meter eller 21 meter kunne kjøpe kvoter fra båter med hjemmelslengde under 15 meter. Uten slike sperregrenser frykter vi at vi ikke vil kunne opprettholde en mangfoldig kystflåte med både små, mellomstore og store båter. Særlig med tanke på Fiskeridepartementets nye instruks om fri lengdeutforming på fiskefartøy hvor eneste krav for å være kystfartøy er at lasteromskapasiteten ikke overstiger 500 kubikkmeter. For en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene og for å redusere energiforbruket kan vi ikke utelukkende stille krav til lasteromskapasitet, men også hva slags redskaper fartøyet bruker, hvordan de behandler fisken og hvor de leverer den. Dette forslaget vil muliggjøre flere lønnsomme arbeidsplasser i kystflåten dersom man prioriterer dette i forvaltningen. Med ytterligere strukturering gjennom hevet kvotetak og fri lengdeutforming på fartøy vil man kunne ende opp med få, forvokste kystfartøy, som skaper langt færre miljøvennlige arbeidsplasser enn det en stor og mangfoldig kystflåte kan bidra med. Det vil også bidra til et lavt energibruk i høstingen av fisken, som er skånsom mot bestandene. Vi krever forøvrig: Alle kvoter med 11 meters hjemmelslenge på fartøy med faktisk lengde over 15 meter tilbakeføres. Det må videre ikke være noen tvil om at kvoter under 11 meter, på hvilken som helst måte, skal holdes under 11 meters faktisk lengde. Et fiskefartøy over 28 meter bør fortsatt regnes som et havgående fartøy på grunn den aktive fangstmetoden det bruker. Dette anser vi som nødvendig slik at vi får bukt med dagens praksis der kvoter fra mindre kystfartøy flyttes til større fartøy. På vegne av Natur og Ungdom Anna Birkeland Olerud Sentralstyremedlem Gaute Eiterjord 1. nestleder 2/5
3 Utfyllende kommentarer Vi trenger en fiskeripolitikk for rekruttering og miljøet Natur og Ungdom mener utforming av fiskeripolitikk må basere seg på rettferdighet mellom generasjonene. Vi må sikre fiskebestander der vi også i framtida kan høste av et bærekraftig overskudd, samt redusere klimagassutslippene. Vi må også sikre at ungdom kan etablere seg som fiskere og skape fornybare, klimavennlige arbeidsplasser langs hele kysten. Natur og Ungdom mener det er flere grunner til at et lokalt fiske med mindre kystbåter er fordelaktig: Rekruttering viderefører miljøvennlig fiske: I dag blir det stadig færre fiskere i Norge, og gjennomsnittsalderen går opp. I den minste kystflåten, hvor det ikke er åpnet for kjøp og salg av strukturkvoter, opplever man derimot stor pågang av ungdom som etablerer seg med egen båt. Grunnen er at de ikke trenger å kjøpe dyr kvote som i andre flåtegrupper. For å holde det miljøvennlige kystfisket i hevd er rekruttering avgjørende. For å sikre rekrutteringa i årene som kommer, bør ikke forslag som svekker den minste kystflåten settes ut i livet. Den minste kystfiskeflåten er klimavennlig: De største båtene i kystfiskeflåten fisker i dag med et CO2-utslipp per fangst som er 4 ganger større en den minste kystflåten. Fartøy over ca 15 meter får etter hvert plass til å bruke aktive redskaper, som for eksempel snurrevad. Snurrevad regnes i forvaltningen som et passivt redskap, men brukes i virkeligheten som et aktivt redskap. Slike redskaper er svært drivstoffkrevende. Der passive redskaper lar fisken svømme til fartøyet selv, bruker aktive redskaper store menger energi på å hente inn fisken. Ved å heve kvotetaket er det mulig å samle flere kvoter på et fartøy. Da får vi flere store fartøy, og mange av de minste fartøyene vil tas ut av fisket gjennom strukturkvoteordninga. Stortingets mål er at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 % innen Å legge opp til at fisket skal foregå på færre, større båter med større utslipp er i strid med målet om utslippsreduksjon. Figur 1. Utslipp fra forskjellige lengdegrupper per tonn torskefisk. Den minste kystfiskeflåten er naturvennlig: Kystflåtens minste fartøyer bruker passive redskaper som juksa, line og garn, og det gir en skånsom beskatning av 3/5
4 fiskebestandene ettersom man er spesialisert på å fange gytemoden fisk i rett størrelse. De større kystbåtene bruker aktive redskaper, og også snurrevad. De er lite selektive, med bifangst av småfisk og utilsiktede arter. Hvis fisket legges om til å foregå på større båter med aktive redskaper vil dette gi større beskatning av småfisk og resultatet vil bli mindre bestander. Omsettelige kvoter i norsk fiskeflåte I 1990 innførte staten fartøykvoter i kystflåten. Dette er kvoter som er bundet til fartøyet og dermed ikke kan slås sammen. Fartøykvotene var en midlertidig ordning for å dempe fiskepresset på torskebestanden som da var på et historisk lavt nivå. Men selv om bestanden ble gjenoppbygget, ble fartøykvoteordningen gjort permanent: dette utviklet et privat marked for kvoteomsetning med fartøy. I dag overstiger den bokførte verdien av fartøykvotene verdien av fiskefartøyene. I 2016 er torskebestanden på et historisk høyt nivå siden målingene startet etter krigen. I 2003 åpnet myndighetene for adgang til evigvarende kvotekjøp gjennom strukturering i fiskeflåten ned til 15 m. Det betyr å slå sammen fiskerettigheter fra to eller flere fartøy på ett fiskefartøy gjennom kvoteoppkjøp, mot at kvoteavgivende fartøy tas permanent ut av fiske. Tilleggskvotene et fartøy erverver seg gjennom strukturering kalles strukturkvoter. Hovedbegrunnelsen var ikke lengre bærekraftig forvaltning, men å styrke lønnsomheten gjennom å redusere antallet fiskefartøy: i tidsrommet ble den nordnorske fiskeflåten på m mer enn halvert. Fra 2007 ble adgangen til strukturering tillatt i sjarkflåten ned til 11 m. Erfaringene med kvoteomsetning har vist at rettigheter er flyttet fra liten til stor og fra nord til sør. Strukturering er feil vei å gå Natur og Ungdom mener struktureringspolitikken har vært et feilsteg, og mener den ikke bør videreføres av følgende grunner: 1. Oppbygging av gjeld Erfaringsmessig har strukturkvotekjøp ført til oppbygging av gjeld i næringa. Det skyldes at etter det ble åpnet for strukturering har prisen på rettigheter steget. Gjennom kvotesalget vil de fiskere som selger kvota si og forlater næringa, etterlate større utgifter hos den nye eieren av kvota. Andelen lånekapital i næringa øker, og egenkapitalen blir redusert. Det er en klar årsakssammenheng mellom presset økonomi og overfiske, noe f.eks. så etter finanskrisen i 2008, også i Norge. 2. Forverrede muligheter for rekruttering Å gi fiskere muligheten til å «kjøpe hverandre ut av næringa» er negativt for rekruttering, på den måten at det er stor prisøkning på fartøy som selges med fiskerettigheter. Inngangsbarrieren blir dermed for høy, og det blir for dyrt for unge å finansiere en båt med dyr kvote. De som tjener på å kunne kjøpe og selge fiskekvoter er de fiskerne som selger kvota si og forlater næringa. På den andre siden står derimot unge fiskere, som vil inn i næringa men står på bar bakke for å betjene en økende gjeldsgrad. De høyere kostnadene som opphopinga av kvoter fører til, blir lempa over på neste generasjon fiskere. Ungdommen sitter imidlertid ikke på den egenkapitalen som trengs for å kjøpe opp en så dyr båt. Dermed vil de mest kapitalsterke og betalingsvillige ende opp med kvotene. I alle flåtegrupper er det totale antall fiskefartøy i Norge redusert med 54 % siden 2000: fra ca til ca i Det store unntaket er flåtegruppen mellom 10 og 11 meter: her 4/5
5 har flåten økt med ca 17 % på landsbasis, og 30 % i Nord-Norge. Mange steder er økningen knyttet til at ungdommer har etablert seg som fiskere fordi de i denne flåtegruppen kan komme seg inn i fisket uten å kjøpe kvoter. Flåten under 11 meter har dermed blitt en viktig rekrutteringsarena for ungdom som vil satse på næringsutvikling gjennom fiskeri. Å heve kvotetaket i kystflåten over 11 meter og gi mulighet for å strukturere vil skape større hindringer for unge som vil etablere seg, for eksempel med en båt mellom 11 og 15 meter. 3. En dårligere ressurstilpasning Argumentene for å redusere antall fiskere ved å fiske mer per båt, var i sin tid at man måtte tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget, og gi fiskerne økt lønnsomhet. Men den erfaringa fra de strukturerte flåtegruppene derimot viser er at de gjenværende fiskerne sitter igjen med en flåte som representerer et større kostnadspress på ressursene enn før, nettopp på grunn av struktureringa og den nevnte oppbygginga av gjeld. De har måttet finansiere dyre kvoteoppkjøp med lån, noe som har gitt de store faste utgifter i form av nedbetalinger på lån og renter. Fiskerinæringa er avhengig av et ressursgrunnlag med naturlige variasjoner fiskebestander går opp og ned fra år til år. Høyere finanskostnader og større gjeldsbelastning fører til et større kostnadspress, og dermed et større beskatningspress. Det oppstår også en forverret ressurselastisitet: motstandsdyktigheten flåten har mot at man eventuelt skulle få lavere fiskekvoter, er langt verre for en forgjelda fiskeflåte, enn for en som ikke har store faste utgifter. Ved nedgang i ressursgrunnlaget vil utveien for de med altfor store utgifter i verste fall være konkurs. Også et enda verre alternativ finnes: man vil ty til overfiske for å dekke de store løpende kostnadene. Lønnsomhetsundersøkelsene for fiskeflåten har vist at kystflåten under 11 meter, hvor det ikke er åpnet for kvotekjøp, har høyere egenkapitalandel og lavere gjeldsgrad sammenlignet med flåtegruppene over. Det betyr at de små kystbåtene i langt større grad enn de større båtene kan stå han av om det skulle bli uvær, dårlig fiske eller lavere kvoter. Den minste kystflåten er mer tilpasningsdyktig enn de større båtene som har samlet seg opp kvoter. Dette vil også være gjeldende for eksempel for båter mellom 11 og 15 meter, som ikke har strukturert. Høyere kvotetak truer dette, og gir oss ikke en mer bærekraftig fiskeripolitikk i Norge som sikrer fiskebestander og kystsamfunn. Natur og Ungdom krever at det ikke bør åpnes for hevet kvotetaket i kystflåten. Dersom kvotetaket likevel heves, krever vi at det settes ufravikelige sperregrenser i kystflåten som hjemmelslengdekvoter ikke kan flyttes ut av. Videre krever vi at alle kvoter med 11 meters hjemmelslenge på fartøy med faktisk lengde over 15 meter tilbakeføres og et fiskefartøy over 28 meter bør fortsatt regnes som et havgående fartøy på grunn den aktive fangstmetoden det bruker. 5/5
Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo 29.04.2015 Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Oppsummering av våre innspill Sjømatindustriutvalgets
DetaljerHøring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling
Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter
Vår ref.: BK Vår dato: 15.02.16 Deres ref.: 15/5414-2 Deres dato: 09.11.15 Nærings- og fiskeridepartementet Pb. 0890 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse vedrørende hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerVEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016
VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerFornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009
Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det
DetaljerUNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE
UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE Rune Løvås - REF Utgangspunkt og hovedregel reguleringsforskriftenes bestemmelser om kvoteutnyttelse Første ledd: Hvert fartøy kan
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerFramlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen
Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo
DetaljerHØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN
Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
DetaljerGrønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007
Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;
Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR
DetaljerStortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003
Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerFORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING
DetaljerA) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016
SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren
DetaljerÅrsmelding Skienselva Elveeierlag
2009 Årsmelding Skienselva Elveeierlag 13.01.2010 Skal ligge tilgjengelig på Servicesenteret i Skien og Porsgrunn. Årsmelding Skienselva Elveeierlag 2009 Styrets sammensetning har i 2009 vært som følger:
DetaljerSAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019
SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at reguleringen for torsk i Nordsjøen og Skagerrak baseres på samme fordelingsprinsipper
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det
DetaljerReguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper
Vår dato: landsstyret 21. og 22. oktober 2014 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper Tradisjonelt er fiskeriene den næringa i Norge som har
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
Detaljer2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av
DetaljerFiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten
Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene
DetaljerMiljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk
Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerInnholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008
Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/17236 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2015 Deres
DetaljerOm legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken
Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken Petter Holm (NFH) og Edgar Henriksen (Nofima) Presentasjon for Styringsgruppen i Torskeprogrammet 09022016 Hva er legitimitet? Angår relasjonen mellom
DetaljerForskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010
Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.
DetaljerUtvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.
Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler
DetaljerSak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk
Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn
DetaljerVersjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet
NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For
DetaljerSats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
DetaljerHøringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817
DetaljerUttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem»
Nærings- og fiskeridepartementet post@nfd.dep.no Besøksadresse: Rådhuset, Leknes Postadresse: Boks 406, 8376 Leknes Bankkonto: 4550.19.02113 Telefon: 76 05 43 70 Mobil: 95 88 82 50 Org.nr. 971 396 679
DetaljerReguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper
Vår dato: Landsstyret 13. og 14. oktober 2015 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper Fiskeriene har tradisjonelt vært den næringa i Norge
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerNorsk fare for Finnmark
Norsk fare for Finnmark Den norske fiskeripolitikken er en reell fare for kystsamfunnene i nord. For 80 år siden fryktet sentralmyndighetene "Finsk fare for Finnmark" bygd på illusjoner. Av John Gustavsen
DetaljerSAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG
SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerMarkeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong
Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg
DetaljerTabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)
4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.
DetaljerKvote (tonn) Fangst (tonn)
1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerHøring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten
Journalpost:14/24162 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 120/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 081/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Sammendrag
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerFiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program
Fiskeripolitikk for kystens folk Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program Oslo/Skjånes 2015 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord. 2014 Handlingsrom for
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerLukten av noe ekte. Synet av noe digitalt
Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Av Per Magnus Finnanger Sandsmark 23.09.2015 16:32 Fiskerimuseets nye utstilling er vakker, pedagogisk og lærerik, men museet har gått seg litt bort i ønsket om
DetaljerHøringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten
Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til
DetaljerFiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.
SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerForskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862
Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015-31.12.2015
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerNasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet
Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
Detaljerhøring, sak nr 11/15854
høring, sak nr 11/15854 02.04.2012 høring, sak nr 11/15854 Pedersen Eli-K [elikp@agderlink.no] Sendt: 30. mars 2012 08:24 Til: Postmottak Fiskeridirektoratet Ang. sak nr 11/15854 om fiskesoner i Tvedestrand
DetaljerKlimatilpasning til hvilken pris?
NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter
Detaljerdyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?
AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?
Detaljer004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015
Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.
Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Restauranten : 13.04.2016 Tid: kl. 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles
DetaljerFORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerFiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon
Fiskesesongen 2013 Kontaktinformasjon Navn E-mailadresse Telefon Thorleif Brandskogsand, leder t.brand@online.no 916 22 715 Tor Hågbo, nestleder torhagbo@frisurf.no 952 42 120 Johan M. Olsborg, sekretær
DetaljerMelding om fisket uke 45-46/2011
Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.
DetaljerUtviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken
Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerSagstadvei FANA Sagstad
Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader
DetaljerSak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"
Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerRetningslinjer for innlandsfiske
Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill
DetaljerSeksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår
DetaljerForskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019
Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17.desember 2018 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
DetaljerKonsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene
DetaljerForskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens
DetaljerReferat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen
Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting
DetaljerDen 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.
SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren
DetaljerInnst. S. nr. 39. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:120 (2007 2008)
Innst. S. nr. 39 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:120 (2007 2008) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerÅrsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.
ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerVurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap
Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,
DetaljerUtfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen
Utfordringer og muligheter for kystflåten Forum Marine Næringer 2017 15.11.2017, Hammerfest Jon-Erik Henriksen Innhold Hvem er kystflåten Ressurssituasjon og økonomi i kystflåten Fiskeriene som distriktspolitisk
DetaljerFMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012
Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015
SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige
DetaljerFISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW
Detaljer