Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og Sak: 83/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/13680 Tittel: Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Behandling: Det var 32 representanter til stede under behandling av saken. H/FrP/V/KrF/PP fremmet følgende alternative forslag til vedtak: og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Innledning og bakgrunn Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er den driftsformen med størst verdiskaping. (Tall fra 2010) Dette er fakta som kommer fram gjennom en rapport om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF). Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune er oppdragsgiver. Rapporten er konkret og er relevant for partene i jordbruksforhandlingene, ikke minst når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Hedmark fylkesting forventer at partene gjør seg kjent med bakgrunnsmateriale fra Hedmark. Jordbruksforhandlingen dreier seg om viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkesting ser det som en forutsetning at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. I jordbruksforhandlingene blir det diskutert hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt.

2 Hedmark fylkesting er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Innspill fra Hedmark fylkesting til jordbruksforhandlingene og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon, men også i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Fylkestinget ser at endringer i støttestruktur og tilskuddsordninger kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom landbruksnæring. Konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket bør gjennomgås. Jordbruket bør gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og jordbrukets kostnadsnivå bør reduseres. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. Fylkestinget ser behovet for at må bli mer mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging i viktig jordbruket og i hele landbruket. Hedmark fylkesting vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen I deler av fylket fortrenges beitenæring, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial som jakt reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark Fylkesting vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles. Hedmark fylkesting vil i tillegg påpeke følgende: Regjeringen har i forbindelse med sin tiltredelse varslet at de vil legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften. Hedmark har en liten, men livskraftig reindrift i fylket vårt. Hedmark fylkeskommune ønsker en stortingsmelding om bærekraft i reindriften velkommen. Fylkestinget vil spesifikt nevne sør-samene. Det er en skjør og liten kultur som presses sterkt av rovviltpolitikken slik den har vært de siste årene. En slik stortingsmelding må også se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket. Hedmark fylkesting kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014: en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene volumproduksjon skal fortsatt være viktig, men det må også satses videre på utvikling av tilleggsnæringer fortsatt modernisering av driften, slik at jordbruket blir best mulig rustet for fremtiden legge til rette for økt rekruttering og særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg på bruk økt inntekt og lavere utgifter - økonomiske tilskudd til landbruket må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. å styrke forskning og utvikling i landbruket - stimulere til produksjonsfremmende tiltak som grøfting, FoU, investeringsvirkemidler og skattefradrag ved investeringer

3 erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse rammevilkårene for norsk industri sikrer konkurranseevne Den såkalte «ostetoll» er et omstridt virkemiddel og det er ulike politisk oppfatninger av denne saken også i Hedmark Fylkesting. Flertallet går inn for å opprettholde ordningen med «ostetoll». Gunn Randi Fjæstad (A) fremmet forslag om å etablere en redaksjonskomite som ser på et felles forslag til vedtak. Fylkesordfører besluttet å utsette behandlingen av saken til onsdag , og ba gruppelederne om å oppnevne en slik redaksjonskomite som skulle se på et felles forslag til vedtak. Redaksjonskomiteen fremmet følgende felles forslag til vedtak: og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingen dreier seg om viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkesting ser det som en forutsetning at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er den driftsformen med størst verdiskaping. (Tall fra 2010) Dette er fakta som kommer fram gjennom en rapport om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF). Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune er oppdragsgiver. Rapporten vedlegges dette innspillet.

4 Rapporten er konkret og er relevant for partene i jordbruksforhandlingene, ikke minst når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Hedmark fylkesting forventer at partene gjør seg kjent med bakgrunnsmateriale fra Hedmark. I jordbruksforhandlingene blir det diskutert hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. De politiske skillelinjene i spørsmålet kommer også fram i Hedmarks fylkestings behandling, og vi velger derfor på noen punkter å synliggjøre at det er uenighet. Hedmark fylkesting er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Hedmark fylkesting har vedtatt innbyggere i 2020 som en målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er ett av mange innsatsområder. Fylkestinget vil påpeke at gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering. Innspill fra Hedmark fylkesting til jordbruksforhandlingene og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon, men også i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Fylkestingets flertall (14 AP/4 SP/1 SV/1 uavh) vil uttale følgende: Statlige overføringer til jordbruket er et bilde på hvordan vi prioriterer den sak og det formål næringen står for. I dag må statlige overføringer sies å være på å være på et heller beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt og hvordan landbruket blir subsidiert av andre land internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene. Hedmark fylkeskommune kjenner godt til næringens situasjon på dette området i eget fylke, hvor yrkesutøverne stadig arbeider med å gjøre egen drift mer effektiv og lønnsom. Hedmark fylkeskommune mener at statlige overføringer må være en viktig del av arbeidet med bondens inntekter. Fylkestings mindretall (6 H/3 FrP/2 V/1 PP/1 KrF) uttaler følgende: Fylkestinget ser at endringer i støttestruktur og tilskuddsordninger kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom landbruksnæring. Konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket bør gjennomgås. Jordbruket bør gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og jordbrukets kostnadsnivå bør reduseres. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. Hedmark fylkesting ser behovet for å fortsette arbeidet for mer mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging i viktig jordbruket og i hele landbruket.

5 Hedmark fylkesting vil peke på betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. Hedmark fylkesting vil understreke den beredskapsmessige betydningen av høyest mulig selvforsyning når det gjelder mat. Dette krever en bevisst politisk satsing og styring på norsk landbruk. Hedmark fylkesting vil peke på at bortfallet av arealer til dyrking av mat- og fôrkorn ( dekar er borte fra 1991 til 2012) svekker vår selvforsyningsevne, og et eventuelt bortfall av oppstartbevilgningen til egne matkornlagre i Norge bidrar ytterligere til en slik svekkelse. I jordbruksforhandlingene for 2014 bør det arbeides med incitamenter som kan bidra til å snu denne utviklingen. Styrking av foredlings- og næringsmiddelindustrien på RÅK-varer vil bidra til forsterket selvforsyning. Hedmark fylkesting mener vi trenger et sterkere og mer restriktivt jordvern. Vi mener det må utarbeides en nasjonal jordvernplan for å sikre helheten i jordvernet på nasjonalt nivå. Hedmark fylkesting vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen. I deler av fylket fortrenges beitenæring, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial som jakt reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark fylkesting vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles. Hedmark fylkesting vil i tillegg påpeke følgende: Regjeringen har i forbindelse med sin tiltredelse varslet at de vil legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften og vil understreker betydningen av det gjennomføres. Hedmark har en liten, men livskraftig reindrift i fylket vårt. Fylkestinget vil spesifikt nevne sør-samene. Det er en sårbar kultur som må i varetas. En slik stortingsmelding må også se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket. Hedmark fylkesting kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene. Et sterkere og mer restriktivt jordvern, nasjonal jordvernplan må utarbeides. Ostetollen, importvern og størrelsen på budsjettstøtten til jordbruket, er det politisk uenighet om. Flertallet i fylkestinget (14 Ap, 4 Sp, 1 SV, 1 uavh, 2 V, 1 Krf, 1 PP, 3 H) går inn for å opprettholde ordningen med «ostetoll» og ønsker fortsatt sterkt importvern for jordbruksprodukter. Flertallet ønsker at statlige overføringer til jordbruket beholdes på dagens nivå eller økes. Arealtilskuddet skal fortsett utgjøre en vesentlig del av støtten for å holde arealene i hevd. Mindretallet i fylkestinget (3 H, 3 Frp) ønsker at

6 jordbruket gjøres mindre avhengig av statlige overføringer, at importvernet for jordbruksprodukter mykes opp og at ordningen med prosentbasert ostetoll reverseres. Volumproduksjon er svært viktig. Samtidig må jordbruksavtalen stimulere til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer. Sterkere utvikling av lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer. Legge til rette for økt rekruttering og særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg i jordbruket. Inntekten for aktører i det aktive jordbruket må økes, og næringen må møte lavere utgifter knyttet til matproduksjon. Inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper må reduseres. Utgiftsøkninger som jordbruket opplever som resultat av politiske endringer og øvrig samfunnsutvikling må kompenseres. Arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til land- og jordbruket må videreføres, det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. Styrke forskning og utvikling i landbruket - stimulere til produksjonsfremmende tiltak som grøfting, FoU, investeringsvirkemidler og skattefradrag ved investeringer. Erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. Erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Redaksjonskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingen dreier seg om viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkesting ser det som en forutsetning at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 %

7 av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er den driftsformen med størst verdiskaping. (Tall fra 2010) Dette er fakta som kommer fram gjennom en rapport om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF). Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune er oppdragsgiver. Rapporten vedlegges dette innspillet. Rapporten er konkret og er relevant for partene i jordbruksforhandlingene, ikke minst når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Hedmark fylkesting forventer at partene gjør seg kjent med bakgrunnsmateriale fra Hedmark. I jordbruksforhandlingene blir det diskutert hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. De politiske skillelinjene i spørsmålet kommer også fram i Hedmarks fylkestings behandling, og vi velger derfor på noen punkter å synliggjøre at det er uenighet. Hedmark fylkesting er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Hedmark fylkesting har vedtatt innbyggere i 2020 som en målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er ett av mange innsatsområder. Fylkestinget vil påpeke at gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering. Innspill fra Hedmark fylkesting til jordbruksforhandlingene og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon, men også i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Fylkestingets flertall (14 AP/4 SP/1 SV/1 uavh) vil uttale følgende: Statlige overføringer til jordbruket er et bilde på hvordan vi prioriterer den sak og det formål næringen står for. I dag må statlige overføringer sies å være på å være på et heller beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt og hvordan landbruket blir subsidiert av andre land internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene. Hedmark fylkeskommune kjenner godt til næringens situasjon på dette området i eget fylke, hvor yrkesutøverne stadig arbeider med å gjøre egen drift mer effektiv og lønnsom. Hedmark fylkeskommune mener at statlige overføringer må være en viktig del av arbeidet med bondens inntekter.

8 Fylkestings mindretall (6 H/3 FrP/2 V/1 PP/1 KrF) uttaler følgende: Fylkestinget ser at endringer i støttestruktur og tilskuddsordninger kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom landbruksnæring. Konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket bør gjennomgås. Jordbruket bør gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og jordbrukets kostnadsnivå bør reduseres. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. Hedmark fylkesting ser behovet for å fortsette arbeidet for mer mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging i viktig jordbruket og i hele landbruket. Hedmark fylkesting vil peke på betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. Hedmark fylkesting vil understreke den beredskapsmessige betydningen av høyest mulig selvforsyning når det gjelder mat. Dette krever en bevisst politisk satsing og styring på norsk landbruk. Hedmark fylkesting vil peke på at bortfallet av arealer til dyrking av mat- og fôrkorn ( dekar er borte fra 1991 til 2012) svekker vår selvforsyningsevne, og et eventuelt bortfall av oppstartbevilgningen til egne matkornlagre i Norge bidrar ytterligere til en slik svekkelse. I jordbruksforhandlingene for 2014 bør det arbeides med incitamenter som kan bidra til å snu denne utviklingen. Styrking av foredlings- og næringsmiddelindustrien på RÅK-varer vil bidra til forsterket selvforsyning. Hedmark fylkesting mener vi trenger et sterkere og mer restriktivt jordvern. Vi mener det må utarbeides en nasjonal jordvernplan for å sikre helheten i jordvernet på nasjonalt nivå. Hedmark fylkesting vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen. I deler av fylket fortrenges beitenæring, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial som jakt reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark fylkesting vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles. Hedmark fylkesting vil i tillegg påpeke følgende: Regjeringen har i forbindelse med sin tiltredelse varslet at de vil legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften og vil understreker betydningen av det gjennomføres. Hedmark har en liten, men livskraftig reindrift i fylket vårt. Fylkestinget vil spesifikt nevne sør-samene. Det er en sårbar kultur som må i varetas. En slik stortingsmelding må også se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket.

9 Hedmark fylkesting kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene. Et sterkere og mer restriktivt jordvern, nasjonal jordvernplan må utarbeides. Ostetollen, importvern og størrelsen på budsjettstøtten til jordbruket, er det politisk uenighet om. Flertallet i fylkestinget (14 Ap, 4 Sp, 1 SV, 1 uavh, 2 V, 1 Krf, 1 PP, 3 H) går inn for å opprettholde ordningen med «ostetoll» og ønsker fortsatt sterkt importvern for jordbruksprodukter. Flertallet ønsker at statlige overføringer til jordbruket beholdes på dagens nivå eller økes. Arealtilskuddet skal fortsett utgjøre en vesentlig del av støtten for å holde arealene i hevd. Mindretallet i fylkestinget (3 H, 3 Frp) ønsker at jordbruket gjøres mindre avhengig av statlige overføringer, at importvernet for jordbruksprodukter mykes opp og at ordningen med prosentbasert ostetoll reverseres. Volumproduksjon er svært viktig. Samtidig må jordbruksavtalen stimulere til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer. Sterkere utvikling av lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer. Legge til rette for økt rekruttering og særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg i jordbruket. Inntekten for aktører i det aktive jordbruket må økes, og næringen må møte lavere utgifter knyttet til matproduksjon. Inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper må reduseres. Utgiftsøkninger som jordbruket opplever som resultat av politiske endringer og øvrig samfunnsutvikling må kompenseres. Arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til land- og jordbruket må videreføres, det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. Styrke forskning og utvikling i landbruket - stimulere til produksjonsfremmende tiltak som grøfting, FoU, investeringsvirkemidler og skattefradrag ved investeringer. Erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. Erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse.

10 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.