Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan

Transkript

1 Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal Porsgrunn vgs 17.jan

2 Tema for møtet: Meld.St.9 (Landbruksmeldingen) Problemstillinger * Virkemidler for landbruket * Matproduksjon. Er Norge forpliktet til å produsere mat? - I en internasjonalt perspektiv: Har Norge en overordnede ansvar/plikt eller samfunnsansvar for matproduksjon? * Økologisk landbruk Bilde fra:

3 Hva er Matmeldingen? Meld.St.9 ( ) Velkommen til bords Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 2. des 2011, godkjent i statsråd samme dag (Regjeringen Stoltenberg II). «En politisk visjon, et ønske, en retningslinje for å ta vare på matproduksjon for framtiden, og på hvilken måte, slik at kommende generasjoner får arvet det samme godene og få de samme muligheter eller bedre enn det vi fikk arvet fra de forrige generasjoner». Definisjon fra FJG

4 Hvorfor Matmeldingen (Velkommen til bords)? De fire overordnede målene for norsk landbruks- og matpolitikk er: * Matsikkerhet, * Landbruk over hele landet, * Økt verdiskaping, og * Bærekraftig landbruk.

5 Hvorfor Matmeldingen (Velkommen til bords)? II Matproduksjon for framtiden og matsikkerhet Stadig viktigere temaer nasjonalt og internasjonalt - Befolkningsvekst, - klimaendringer, - press på naturressurser, og - stigende råvarepriser de siste årene Kilde: SSB Det er nødvendig å øke matproduksjon i verden og at ressursene brukes på en bærekratig måte for å produsere mat. * Regjeringen ser på den globale matsituasjonen som et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. Malthus sin grunnmodell om forholdet mellom befolkningsøkning og matproduksjon.

6 Landbruket bidrar til samfunnet med: å produsere mat og trevirke. å produsere viktige fellesgoder: matsikkerhet, bosetting og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap skogen og jorda sin funksjon som karbonlager. Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i viktig for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. * Landbruks- og matpolitikken skal utformes slik at næringen fortsatt skal levere fellesgoder til nytte for hele samfunnet.

7 Forutsetninger for landbruket i Norge Utgangspunktet for jordbruksproduksjon i Norge er vanskeligere enn i mange andre land. - kort vekstsesongen, - kaldt klimaet - spredt landbruksarealene. - lite matjord - høyt kostnadsnivået - stor konkurranse om kompetent arbeidskraft. Bilde: Francisco J. Granados, Vestoppland f.ring Disse forholdene, sammen med bl.a. økonomisk utvikling og globale handelsavtaler, påvirker mulighetene for utviklingen av landbruket.

8 Velkommen til bords - Litt om bestikket Jordbruksforhandlingene svarer eller påvirker de næringspolitiske spørsmål som retter seg direkte mot bonden og primærleddet generelt Høyt generelt kostnadsnivå og vanskelige produksjonsforhold i Norge => nødvendiggjør beskyttelse av landbruk og deler av næringsmiddelindustrien. Foto: windows-utklipp * Det er viktig at Norge har en næringspolitikk som sikrer stabile og forutsigbare rammevilkår for hele verdikjeden.

9 Velkommen til bords - Litt om bestikket WTO legger premisser for utformingen av norsk landbrukspolitikk i årene fremover. WTO ønsker å påvirke norsk landbrukspolitikk, vil avgrense virkemiddelbruken og dermed begrense den nasjonale handlefriheten. => WTOs reformprosess for landbruket innebærer reduksjon i tollsatser og støtte. Landbruksforhandlinger Landbrukspolitikk Meld.St.9 s 103

10 Problemstilling 1: 1. Økonomisk virkemidler for landbruket Utfordringene og mulighetene varierer sterkt mellom og innenfor regioner, fra sted til sted og fra produksjon til produksjon. Ulik størrelse på driftsenhetene, ulike grader av driftsvansker, små og oppdelte arealer, varierende bratthet, temperatur og lengde på vekstsesongen og avstand til mottaksanlegg bidrar til variasjon i inntektsmulighetene Rettighetsbasert midler =de direkte inntektsgivende økonomiske virkemidlene: produksjonstilskudd, miljøtilskudd og pristilskudd * Viktig grunnlag for å bidra til noenlunde likeverdige inntektsmuligheter for foretak med ulike forutsetninger. PT=ca. 165x10 6 Avløser T=ca. 20x10 6 RMP = ca. 11x10 6 PrisT=ca. 21x10 6

11 Inntektsmål for jordbruket Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferds-politikken i landbruket med utgangs-punkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005 OBS! 2010 (snitt) driftinntekt jordbruk: kr /årsverk Andre grupper: kr/årsverk (I følge Bondelaget) Meld.St. s 110

12 Miljø - For å sikre at økt produksjon og geografisk produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljøbegrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon Foto: rindal.kommune.no Foto: nationen.no - Landbruket må ta ansvar for å redusere egen forurensing og klimautslipp

13 Utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat og energi og virke fra skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte.

14 Vannforvaltning Miljømål etter kjemisk og økologisk kvalitet Eksempel Børsesjøvassdrag - tiltak Jordbruk: Optimalisere gjødsling Fangdammer Vegetasjonssoner Vann og avløp: Kommunale avløpsnett Utbedring private løsninger Tilsyn og kontroll: Overvåking Leirkup oktober 2012

15 Om Regionalt Miljøprogram (RMP) -Setter fokus på og virkemidler inn i tiltak av stor verdi for miljø- og samfunnsinteresser. Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i -Virkemidlene retter seg i første rekke inn mot tiltak og areal som i en driftsøkonomisk sammenheng ikke er lønnsomme, men har andre viktige verdier. Hovedmål: - å holde ved like, fremheve og synliggjøre viktige og karakteristiske elementer i jordbruket og jordbruksdriften. - gjøre dette økonomisk mulig for gårdbrukeren * Dette vil ha positiv virkning på lokalmiljøet og for øvrig næringsliv i fylket.

16 1.2. Ikke rettighetsbasert midler BU-midler = ca. 17x10 6 Hvor ca. 2x10 6 (utredning og tilrettelegging, FM) De regionale bygdeutviklingsprogrammene skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet. Overordna mål: -Å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet Og ca 15x10 6 (bedriftsretta tiltak, IN) SMIL midler = ca. 4x10 6 LUF+Skog+skogveier = ca. 9x10 6 Basis for næringsutvikling i landbruket er en solid og bærekraftig volumproduksjon av mat i hele landet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye investeringer, og må derfor videreutvikles.

17 Om regionalt næringsprogram (RNP) Landbruket står overfor utfordringer, og store muligheter. Norsk matproduksjon har vært, og er, i stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruksog matsektor. I deler av landet vil ny næringsutvikling være avgjørende for at den tradisjonelle produksjonen skal bestå. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i

18 Om Regional skog- og klimaprogram (RSK) Klimaendringer, med temperaturøkninger, ustabilt vær og endrede nedbørsmengder, påvirker matproduksjonen og forsterker mange av miljøutfordringene vi opplever allerede i dag. Natur i balanse er et mål i seg selv og en nødvendig forutsetning for all landbruksnæring og for samfunnet forøvrig. Meld.St.9 s 141 Skogbruk har tradisjonelt vært en viktig næring og skogen har viktige funksjoner og oppgaver inn i framtiden. * Et aktivt og lønnsomt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutviking i store deler av landet.

19 Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i Fylkesmannen i Problemstilling 2: Matproduksjon for framtiden. Er Norge forpliktet til å produsere mat? Fra en internasjonalt perspektiv: - Har Norge en overordnede ansvar / plikt / samfunnsansvar for matproduksjon? Kan Norge klarer seg uten matproduksjon og kjøpe inn den maten vi skulle trenge fra andre land? Hvorfor ikke importere all maten? Vi er heldige som bor i Norge - verdens rikeste land. Takket være det sorte gullet har vi stor kjøpekraft, og råd til å kjøpe stort sett all mat vi har lyst på. Men, vil vi få tak i maten i framtida?

20 I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. 70 %! Bilde fra: Malthus sin grunnmodell om forholdet mellom befolkningsøkning og matproduksjon. *Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling.

21 * Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Population growth is the change in a population over time, and can be quantified as the change in the number of individuals of any species in a population using "per unit time" for measurement. Definisjon fra wikipedia Kilde: Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

22 Befolkning i Norge * Matproduksjon fra land og sjø basert på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser er et fundament for matsikkerheten. I følge Statistisk sentralbyrå vil det bli 20 %. flere innbyggere i Norge de neste 20 årene. 2030

23 Er Norge forpliktet til å produsere mat? Fra en internasjonalt perspektiv: - Har Norge en plikt / samfunnsansvar for matproduksjon? JA for Foto: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge matsikkerhet for sine innbyggere.

24 * Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er: *kontinuerlig produksjon av mat, *ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget, og *et velfungerende handelssystem

25 Problemstilling 3: Økologisk landbruk og forbruk av økologisk mat Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i Økologisk mat produseres på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Kunne vi si at det handler om et Natur-Etisk produksjons system? «Et produksjonssystem som står jordnær»

26 Om Handlingsplan for økologisk landbruk Økologisk drift har, og skal ha, en spydspissfunksjon i miljørettingen av landbruket. Høyaktuelle problemstillinger er f.eks. -driftsformens betydning for å utvikle et alternativt plantevern, og - det potensialet økologisk drift representerer for å redusere klimabelastningene fra landbruket.

27 Mange som kjøper økologisk mat begrunner valget med at økologisk produksjon er spesielt miljøvennlig og dyrevennlig. Flere er også opptatt av helseaspekter, smak og opplevelse. Sett i en sammenheng forteller disse faktorene at: matforbruk er viktig for den enkeltes verdivalg. Slike faktorer kan representere en mulighet for norsk landbruk. Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i Bilde: debio.no

28 Takk for oppmerksomhet!! Fylkesmannen i, landbruksavdeling Bilde: Francisco J. Granados, Fylkesmannen i