MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/306 LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 33/14 LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Arkiv: V00 Arkivsaksnr.: 14/306 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/14 Formannskapet Vedlegg: Statusrapport utviklingstrekk landbruket i Folldal (utarbeidet som et vedlegg til årsmeldinga for Folldal kommune 2013) Melding om vedtak sendes til: TLU, her Andre dokumenter i saken: Ingen Saksopplysninger: En rekke kommuner i Hedmark har kjørt eller er i gang med såkalte landbruksprosjekt. Landbruksprosjekta har noe ulike målsettinger og innhold, men felles for alle er målsettinger på videreutvikling av landbruket og utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag. Blant annet har mulighetene for et landbruksprosjekt i Folldal vært drøftet på møte med de lokale faglaga i landbruket i april. De lokale faglaga stilte seg da positive og ønsket å medvirke til å få til et slikt prosjekt. Folldal har som øvrige kommuner i Nord Østerdal en høy andel av sysselsatte i landbruket. Dette framgår av figuren til høyre i bildet hentet fra NILF rapport Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Tolga, Os, Alvdal og Folldal var i 2010 de 4 kommunene i Hedmark med høyest andel av sysselsatte innenfor landbruk. Det er selvsagt en målsetting for Folldal kommune å utvikle et mere allsidig næringsliv. Men samtidig vil landbruket være et viktig fundament både gjennom næringas egne sysselsetting, og den verdiskapninga som skjer i næringa som igjen skaper sekundær sysselsetting. Den dyrka jorda I Folldal ligger på høyde fra 600 meter over havet og opp til drøyt 1000 meter over havet. Dette medfører at mest Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 5

3 aktuelle planteproduksjon er grovfor. Folldal har også svært mye beiteressurser i utmarka. Det grovforbaserte husdyrholdet utgjør tyngdepunktet i både verdiskapning og sysselsetting. Hovedfundamentet for både omfanget av sysselsetting og verdiskapning er husdyrmiljøene innenfor storfe, sau og geit. Av landbruksprosjekt i Folldal sitt nærområde de siste åra kan nevnes: Tolga kommune, landbruksprosjektet i Tolga Os kommune, landbruksprosjekt Alvdal og Tynset kommuner, igangsatt fellesprosjekt «levende landbruk» Rendalen kommune, prosjektet «Ny giv i Rendalslandbruket» under forberedelse. Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot og Elverum kommuner, Fellesprosjekt i regi av regionrådet «Landbruksutvikling i Sør Østerdal». Landbruksprosjekta har vært finansiert dels med bygdeutviklingsmidler fra fylkesmannen, men også med noe egenandel fra den enkelte kommune, som regel tatt fra kraftfond eller næringsfond. Et eventuelt landbruksprosjekt i Folldal vil ha gode muligheter til å få finansieringsbidrag fra fylkesmannens bygdeutviklingsmidler. I tillegg har det nå i 2014 oppstått ytterligere mulighet for økonomiske midler. Stortingsmelding nr 9 ( ) om landbruks og matpolitikken signaliserte et ønske om å styrke fjell landbruket. I jordbruksoppgjøret for 2013 ble det bevilga 6 millioner kroner til en fjell landbruks satsing. Fylkesmennene i Nord- og Sør Trøndelag, Hedmark og Oppland har sammen lagd en plan for benyttelse av midlene. Plana er tilgjengelig på nett på adressa: C3%A6ringsutvikling/Strategidokument_fjellandbruk_02_12_2013.pdf Det er nå kunngjort søknadsfrist 23. juni for I Hedmark er det kroner som skal fordeles på prosjekter innenfor kommunene Engerdal, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen, Folldal og Stor Elvdal. Det var i utgangspunktet forventa at fjell landbruks satsinga skulle være treårig, men midlene bevilges fra år til år i jordbruksoppgjøret. Som et eksempel på finansieringsmodell på et landbruksprosjekt kan nevnes prosjektet «Levende landbruk» for Alvdal og Tynset kommuner som har et totalt kostnadsoverslag på 1,6 millioner Prosjektet ble finansiert med i BU-midler, cirka i egenandeler fra deltakerne og til sammen cirka i bidrag fra de to kommunene. For utviklingstrender i lokale landbruket i Folldal fram til og med 2013 vises til «Statusrapport utviklingstrekk landbruket i Folldal» utarbeidet som et vedlegg til årsmeldinga for 2013, som følger denne saken som et trykket vedlegg. Rådmannens saksvurdering: Den forrige regjeringa la i 2011 fram ny Stortingsmelding nr 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken. Sentralt i meldinga står det faktum at befolkninga i Norge har økt og forventes å øke ytterligere i åra framover, og at Norge må øke sin matproduksjon dersom selvforsyningsgraden på mat skal opprettholdes. På mjølk, storfekjøtt og fårekjøtt der Norge som et typisk «grovforland» har hatt en ambisjon om å dekke det innenlandske markedet med egen produksjon, er det allerede i dag betydelig underdekning på storfekjøtt og fårekjøtt og en balanse på mjølk med svak underdekning. Etter at siste matmeldinga ble lagt har fram har det som kjent vært et regjeringsskifte i Norge. Mindretallsregjeringen med Høyre og Frp har nok Side 3 av 5

4 på mange punkt en annen politikk på virkemidler i landbrukspolitikken og hva som skal prioriteres. Men også Høyre og Frp går i prinsippet inn for hovedmålsettingen i sist vedtatte matmelding om at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten. Landbruket både i Folldal og nasjonalt består av foretak tilknytta gardene, der hvert enkelt foretak selv beslutter hva som skal skje med egen produksjon. Et vedtak om å øke norsk matproduksjon vil ikke nødvendigvis medføre hverken at norsk matproduksjon opprettholdes eller øker. Det avgjørende for beslutningene som tas i de ulike foretak vil være hvordan økonomiske betingelser og andre betingelser oppfattes og vurderes av hvert enkelt foretak, og interessen for å produsere mat på de rammebetingelser som til enhver tid gjelder. Det er krevende å opprettholde et eget landbruk og en selvforsyningsgrad på mat i et land som Norge, med meget høyt kostnadsnivå, høyt lønnsnivå og ikke helt ideelle naturgitte forutsetninger i forhold til arrondering av dyrka marka, topografi og lengde på vekstsesong. Tollbeskyttelse, omfattende budsjettstøtte over jordbruksavtala med tilskuddsordninger, og lovreguleringer av landbruket, er alt sammen viktige virkemidler. Landbruk i Norge og ikke minst i fjellbygda Folldal vil alltid være ei «politisk næring» der de statlige rammebetingelser vil bety mye. Akkurat nå er man inne i en situasjon der det ble brudd i jordbruksforhandlingene, bøndene aksjonerer og en politisk diskusjon om både strukturutvikling og inntektsutvikling ser ut til å være under oppseiling i Stortinget. Muligens er dette ikke det ideelle tidspunktet for å lansere et prosjekt for økt satsing på landbruket i Folldal. På den annen side bør det ikke være noen motsetning mellom et landbruksprosjekt i Folldal for økt satsning på landbruket, og kravet om at høsting og foredling av grovfor ressursene og beiteressursene skal gis tilstrekkelig gode økonomiske rammebetingelser. Målsetting om økt matproduksjon og de markedsmulighetene som foreligger for blant annet økt produksjon av storfekjøtt og fårekjøtt skaper muligheter. Fjellkommunen Folldal har et ressursgrunnlag som bør kunne være et potensiale. Særlig kan nevnes: - Oppegående og kompetente fagmiljøer innenfor husdyrproduksjonene. - En del grunnlagsinvesteringer innenfor driftsbygninger og mekanisering, og med mulighet for å investere ytterligere. - Store ressurser med dyrkingsjord. - Store ressurser med både utmarksbeite og seterområder. Et landbruksprosjekt i Folldal bør ta høyde for et mangfold i driftsopplegg. Menneskene som bor på gardene vil ha ulik kompetanse og ulike interesser. Et landbruksprosjekt bør ikke tilstrebe «å støpe alle i samme forma». Noen av utfordringene vil nok være felles for de fleste. Samfunnsutviklinga med økt lønnsnivå i Norge, økt kostnadsnivå, og økt krav til velstand skaper et press mot endringer. Det samme gjør selvsagt innrettinga av den statlige landbrukspolitikken, alt etter hvordan tilskudd, priser og lovverk vil utvikle seg. Det vil alltid være politisk usikkerhet knytta opp mot fjell landbruket, da et fjell landbruk i Norge neppe kan eksistere uten politisk skjerming og politisk prioritering. Men tilpasningene til framtida i hvert enkelt foretak vil og bør likevel være individuelle. En mulig strategi vil kunne være å satse på mekanisering og automatisering for å senke arbeidsforbruket pr produsert enhet og produsere mer. Andre mulige strategier vil kunne være å spe på gardsdrifta med tilleggsnæring innenfor for eksempel reiseliv eller økt foredlingsgrad av kjøtt eller mjølk. Poenget med et landbruksprosjekt bør være å sette i gang tankeprosesser og etter hvert Side 4 av 5

5 forhåpentligvis praktisk handling hos hver enkelt næringsutøver og brukerfamilie, framfor å presentere en ferdigtygd fasit på hva som er den riktige tilpasninga til framtida. Folldal kommune har Handlingsplan for Landbruket i Folldal som bør kunne benyttes som et grunnlag for et landbruksprosjekt. Plana har satsingsområder som bør kunne være en basis. Et landbruksprosjekt bør ha en balanse mellom «kollektive prosesser» og individuell oppfølging av hver enkelt. Kollektive prosesser med fagmøter og arbeidsgrupper vil kunne virke mobiliserende og inspirere til nye tanker, og bør deretter følges opp med individuell bistand mot hver enkelt. Foreløpig foreslås et innhold med noen overordna fellesmøter/oppstartsmøte og deretter tilbud om arbeidsgrupper med veileder innenfor mjølkeproduksjon, kjøttproduksjon storfe, sau, eventuelt geit og tilleggsnæringer der det er interesse så som reiseliv, lokalmat eller lignende. Prosjektet bør også inneholde veiledningspakker retta mot hvert enkelt foretak, der det dukker opp ideer som er aktuelle å følge opp videre. Et viktig punkt bør være å fokusere ekstra på rekruttering. Ungdommen bør involveres i prosjektet, og det bør oppfordres til at gardene deltar med flere generasjoner samtidig. Det foreslås at kommunestyret gjør et intensjonsvedtak om at det skal utarbeides en prosjektbeskrivelse som gir innhold i et landbruksprosjekt. Prosjektbeskrivelsen utarbeides i løpet av sommeren. Deretter fremmes prosjektbeskrivelsen til politisk behandling til høsten, før prosjektet iverksettes. Da fjell landbruks midlene har søknadsfrist 23. juni foreslås at det sendes en foreløpig søknad på disse midlene med en foreløpig skisse på innhold og at prosjektbeskrivelsen ettersendes etter politisk behandling til høsten. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Folldal kommune utarbeider en prosjektbeskrivelse for et landbruksprosjekt. Prosjektbeskrivelsen framlegges for politisk behandling høsten Prosjektet skal bygges opp rundt følgende arbeidsmetoder: -Fellesmøter. -Arbeidsgrupper innenfor aktuelle produksjoner. -Veiledningspakker innretta individuelt mot hvert enkelt foretak. Folldal kommune sender en søknad om fjell landbruksmidler innen søknadsfristen 23. juni. Øvrige søknader om finansiering kan sendes etter endelig vedtak på prosjektbeskrivelsen i kommunestyret til høsten. Side 5 av 5