Innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kjell Børresen Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Vedlegg: - Innspill fra Hedmark Bondelag - Innspill fra Hedmark Bonde- og småbrukerlag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Sammendrag Hedmark fylkeskommune avgir med denne saken uttalelse og innspill til jordbruksforhandlingene På nasjonalt nivå er det bred enighet om målsettingene for jordbruket, med høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Landbruket og jordbruket i Hedmark utgjør en vesentlig del av det totale nasjonale bildet, og jordbruket i Hedmark er dermed avgjørende viktig for at nasjonale mål skal kunne nås. Landbruk og jordbruk er en svært sentral næring i Hedmark, fundamentert på de rike ressursene som fylket har. Dette dreier seg om direkte primærnæring og om videreforedling. Med andre ord snakker vi om næring og verdiskaping i hele verdikjeden. Frist for innspill til jordbruksforhandlingene 2016, er 1. februar. Det er imidlertid ønskelig at fylkestinget selv engasjeres, drøfter og fatter vedtak om innspill til forhandlingene. Forslag til innspill behandles derfor allerede i desember 2015, som er siste fylkesting før fristen. Det har også vært gjennomført en drøfting i Landbruksforum i oktober 2015, og faglagene har gitt sine innspill. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingene omhandler viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkeskommune ser det som en forutsetning for målsettingene som er satt for norsk landbruk og matproduksjon at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. En rapport fra 2012 om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF) på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, viste at landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og utgjør et sentralt område for næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er for øvrig den driftsformen med størst verdiskaping. Og selv om dette er tall tilbake til 2010, viser det betydningen av jordbruket for Hedmark. Hedmark har ca. 1 million dekar jordbruksareal i produksjon. Dette utgjør 10,5% av landets totale jordbruksareal. Fordelingen av arealfordeling og andel av landets produksjon er: Produksjon Arealfordeling i Hedmark i % Andel av landets areal i % Grovfôr 42 7 Korn 52 18

3 Potet 4,5 8 Grønnsaker 0,5 8 Frukt og bær 0,2 6 I jordbruksforhandlingene diskuteres det hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. Hedmark fylkeskommune er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og legger vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Forutsigbarhet ligger ikke minst til grunn for rekruttering til næringa. Hedmark fylkeskommune har befolkningsøkning som en overordnet målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er et av mange innsatsområder som er avgjørende for utviklinga i Hedmark fylke. I det hele tatt er utvikling av et bærekraftig landbruk av avgjørende betydning for videre utvikling av fylket. Landbruket er en sentral del av næringsstrukturen, og ressursgrunnlaget og mulighetene som ligger i fylket gir et utviklingspotensial inn i framtida. Dette relaterer seg både til nærings- og arbeidsplassutvikling, matproduksjon og miljø/klima-problematikk. Det vil med andre ord være hensiktsmessig både lokalt, regionalt og nasjonalt med en utvikling som baserer seg på lokale og regionale ressurser og fortrinn. Bioøkonomi og det grønne skiftet er en viktig sak for Hedmark og Innlandet, og en ser hvilken sentral rolle dette ressursrike området vil ha inn i «det grønne skiftet». Det er her store ressurser innen skogbruk, jordbruk, avlsorganisasjoner og handtering av restressurser. Som et ledd i denne prosessen vedtok de to fylkestingene i Hedmark og Oppland i april i år å utarbeide en Bioøkonomistrategi for Innlandet , et fellesprosjekt for de to fylkeskommunene. Prosjektet ble delt i to; selve strategien skal være ferdig i løpet 2016, og implementeringen av strategien skal finne sted i årene Arbeidet med å utarbeide strategien med tiltaksplan er nå i gang der Østlandsforskning har prosjektledelsen. Dette skal være ferdig til vedtak i fylkestingene i Hedmark og Oppland i desember Prosjektet skal bidra til at Hedmark og Innlandet blir en viktig aktør i det grønne skiftet. Vurderinger Hedmark fylkeskommune støtter nasjonalt vedtatte målsettinger knyttet til økt matproduksjon på norske ressurser. Politikk og virkemidler må imidlertid støtte opp om målsettingen. Viktige elementer for å nå målsettingen vil være: Landbruk over hele landet, også i alle deler av Hedmark. Det gir best utnyttelse av den nasjonale arealressursen, som er grunnlaget for all produksjon En variert bruksstruktur som er tilpasset landets topografi og rammer for næringa Inntekt og velferdsordninger som gir grunnlag for rekruttering. Landbruket må regnes som en del av klimaløsningen

4 Investeringsmuligheter Når det gjelder å benytte hele Hedmark til matproduksjon, og å ha en variert bruksstruktur, mener Hedmark fylkeskommune at det er viktig å benytte grasressursen i dalførene og kornressursen på flatbygdene til matproduksjon. Kun én prosent av Norges areal er egnet til kornproduksjon, og derfor må de arealene som er egnet benyttes til dette. Konkret innebærer dette at jordbruket i Nord-Østerdal fylkets største melkeregion fortsatt benyttes til melkeproduksjon og annen beitebruk. Den høyproduktive jorda på Hedmarken må derimot primært benyttes til korn. Da får vi både korn og melk, altså mer mat enn om melkeproduksjonen i hovedsak ble lagt til de høyproduktive områdene i lavlandet i fylket. Det konkrete innspillet som oversendes departementet ligger i det følgende. Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2016 Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon og i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Statlige overføringer til jordbruket er et bilde på hvordan vi prioriterer sak og formål som næringen står for. Hedmark fylkeskommune mener at det må kunne sies at statlige overføringer er på et beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt og hvordan landbruket blir subsidiert internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene. Hedmark fylkeskommune kjenner godt til næringens situasjon på dette området i eget fylke, hvor yrkesutøverne stadig endrer egen drift i retning av å bli mer effektive og lønnsomme. Det er derfor grunnlag for å mene at statlige overføringer må være en viktig del av bondens inntektsbilde. Bygdeutviklingsmidlene(BU-midler) er en viktig del av overføringene og det er av stor betydning at disse midlene fordeles riktig i forhold til jordbrukets betydning i fylkene. Hedmark fylkeskommune mener at denne fordelingen ikke er riktig, og sendte i oktober en henvendelse til LMD angående den kriteriebaserte fordelingen av fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger, som i enhver næring, kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig med mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging er en del av hele landbruket og har allerede stort fokus i næringa. Hedmark fylkeskommune vil påpeke betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. Hedmark fylkeskommune vil videre understreke den beredskapsmessige betydningen av høyest mulig selvforsyning når det gjelder mat. Dette krever en bevisst politisk satsing på og styring av norsk landbruk. Hedmark fylkeskommune vil uttrykke bekymring over at bortfallet av arealer til dyrking av mat- og fôrkorn svekker vår selvforsyningsevne. I jordbruksforhandlingene 2016 må det arbeides med både økt lønnsomhet i kornproduksjon og øking av storfekjøttproduksjon. Det vil føre aktuelle arealer tilbake til kornproduksjon, samtidig som grasproduksjonen og storfehold styrkes i distriktsjordbruket.

5 Tilrettelegging for en styrket foredlings- og næringsmiddelindustri på RÅK-varer (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØS-avtalen) vil bidra til forsterket selvforsyning. Det er nødvendig med et sterkere og mer restriktivt jordvern. Hedmark fylkeskommune er glad for at det nå jobbes med en nasjonal jordvernplan for å sikre helheten i jordvernet på nasjonalt nivå. I Hedmark ble det nylig dannet en Jordvernallianse. Elleve organisasjoner innen blant annet naturvern, matforedling, beredskap og jordbruk vil forene krefter i dette viktige arbeidet. Hedmark fylkeskommune vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen opp mot rovdyrproblematikken. I deler av fylket fortrenges beitenæring i stadig mer utstrakt grad, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial, som jakt, reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper. Arbeid med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken er i gang og skal legges fram senest i Hedmark har en liten livskraftig reindrift i fylket vårt, og denne reindriften utgjør en viktig del av en sårbar sørsamisk kultur som må ivaretas En stortingsmelding om reindrift må samtidig se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket. For opprettholdelse og utvikling av landbruket, vil Hedmark fylkeskommune spesielt presisere betydningen av satsing på kompetanse, og ikke minst rekruttering. Gode utdanningstilbud på ulike nivåer av lengre eller kortere art og gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra til løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark fylkeskommune vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for at jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles, men fortsatt innenfor rammer som styrker matproduksjon og matforedling. Hedmark fylkeskommunes uttalelse oppsummeres i følgende punkter: Hedmark fylkeskommune ber om: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Dette forutsetter et effektivt tollvern, og en videreføring av korn- og kraftforpolitikken. Økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene. Økt satsing på både kornproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon. Et sterkere og mer restriktivt jordvern - nasjonal jordvernplan må utarbeides. Vernet av matjord er svært viktig, og landet har ingen matjord å miste hvis ambisjonen om økt matproduksjon skal oppnås. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas. At det legges til rette for økt rekruttering i jordbruket gjennom gode utdanningstilbud, velferdsordninger og inntektsøkning. En videreføring av kompetansemidlene til fylkeskommunene. At inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper reduseres.

6 At arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til landbruket videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. En erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrket forskning og utvikling i landbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer. Bioøkonomi «det grønne skiftet». Hedmark og Innlandet med alle aktuelle ressurser innen skogbruk, jordbruk, husdyravl og restressursbehandling skal ha en betydelig rolle i framtidas Norge der bioøkonomien står sentralt. Hedmark Fylkesting støtter prosjektet «Foods of Norway» som skal bidra til økt verdiskaping fra fornybare ressurser, og håper at det på sikt kan føre til økt egenproduksjon av fôrmidler, mindre import, økt beredskap og mindre avskoging. Styrking av rollene i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til fylkeskommunene og kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. En erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri som er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Opprettholdelse av en struktur som sørger for at hele landet tas i bruk, noe som er viktig for å nå målet om økt selvforsyning. Utvidelse av omsetningsregioner vil kunne føre til en sentralisering av melkeproduksjon og fortrenging av kornproduksjon på de mest produktive arealene. Landbrukssamvirket med sin mottaks- og leveringsplikt har, med oppgaven som markedsregulator, en svært viktig posisjon som må videreføres. En landbrukspolitikk som tar kampen for matvaresikkerhet og en matproduksjon som fremmer dyrevelferd og forbrukerhelse. Hedmark er en rovviltregion med ansvar for alle de fire store rovdyrartene og et betydelig antall kongeørn. Samtidig gjelder Stortingets to-delte målsetting om at det skal være plass for bruk av utmarksbeite, dette gjelder både bufe og landets sørligste samiske reindrift. Intensjonen i Stortingets rovviltforlik må derfor følges opp av myndigheter med forvaltningsansvar. Matproduksjon basert på utmarksbeite er betydelig- og må bevares for å nå Stortingets målsetting om økt matproduksjon.