Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy formannskap avslår søknad om bidrag på ,- i en treårsperiode til regionalt spleiselag for utvikling av Særheim som regional forskningsinstitusjon for landbruket.

2 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune inviteres av fylkeskommunen sammen med 12 andre kommuner i Rogaland til å delta i et økonomisk spleiselag for å styrke forskningsvirksomheten ved NIBIO (tidligere Bioforsk) i Klepp kommune. Det søkes om ,- i tre år fra hver av kommunene. Fakta/saksopplysninger: Landbruket og landbruksrelatert virksomhet har stor betydning for sysselsetningen og verdiskapningen i mange av kommunene i Rogaland, samt i fylket under et. I 2010 ble den samlede verdiskapningen i primærjordbruket og landbruksbasert industri i Rogaland estimert til 4,5 milliarder. Samme året var det personer i landbrukets primærledd. Disse ga direkte grunnlag for sysselsetting i foredlingsindustrien, tilknyttet tjenesteyting, eksportindustri og offentlig sektor. Til sammen utgjør den landbruksbaserte sysselsetningen personer, noe som utgjør 6 % av alle sysselsatte i Rogaland. Kunnskap er viktig om landbruksnæringen i Rogaland skal utvikles og opprettholdes. Landbruket i Rogaland har god tilgang til forskningsbasert kunnskap med NIBIO Særheim. Det er store fordeler knyttet til en forskningsinstitusjon som er knyttet til vår region og som dermed kan produsere kunnskap som er tilpasset våre regionale forhold, til våre brukere og til spesielle utfordringer som finner her i regionen. Landbruket i Rogaland har gode muligheter for en økt og bærekraftig matproduksjon med mye innmarks- og utmarksbeiter. Landbruksproduksjonene i Rogaland er basert på grasproduksjon, med ca % av landets husdyr og 10 % av landet jordbruksareal. Rogaland har 30 % av landets innmarksbeiter og disse utgjør ca. 46 % av det totale jordbruksarealet i fylket. Grovfòrbaserte produksjoner er dermed det viktigste segmentet av jordbruket i Rogaland. Landbruket i Rogaland står foran utfordringer som er både mangfoldige og forskjellige fra region til region. Intensivering, miljøutfordringer, lønnsomhet og rekruttering til næringa er noen av dem. Samtlige aktører i verdikjeden for matproduksjon må jobbe sammen for å kunne videreutvikle en økt og bærekraftig matproduksjon. Forskning er viktig i denne sammenhengen og da er det viktig med en regional forankring, slik at det kan arbeides med målrettet regionsspesifikke utfordringer. Landbruket i Rogaland er en kunnskapsbasert næring. Utvikling gjennom kunnskap er nøkkelen til fortsatt stor matproduksjon i fylket. Ny kunnskap utvikles i samspill mellom ulike forskingsinstitusjoner og næringsaktørene. NIBIO Særheim er en viktig aktør for å få fram direkte og praktisk anvendbar forskning for landbruket i Rogaland. NIBIO er landets største og fremste forskningsinstitutt innen landbruket med regionale kontorer som er spesialiser på faglige tema. Rogaland fylkeskommune har forventninger om at virksomheten på Særheim blir opprettholdt og utviklet i en retning som best gagner landbruket i Rogaland. Her er det spesielt viktig med forsking og utvikling på det som

3 gjelder bruk av beiter og grovfôr, og miljø knyttet til spredeareal, gjødsling og avrenning. Skal man få til dette må antall forskerstillinger på Særheim økes. Fylkesrådmannen foreslår et regionalt spleiselag hvor regionen finansierer inntil tre forskerstillinger i en treårsperiode, forutsatt at NIBIO, i løpet av treårsperioden, innarbeider forskerstillingene som faste stillinger ved Særheim. Stillingene skal øremerkes til innsatsområdene beiting (bruk av beiter) og grovfôr. Driftsutgiftene (lønn, sosiale kostnader mv) til hver stilling er anslått til kr. 1,2 million pr. stilling. Rogaland fylkeskommune vil bidra med inntil 1 millioner pr. år. Det er i tillegg søkt om medfinansiering fra Universitetsfondet. Under forutsetning av at Universitetsfondet bidrar med kr 1 millioner, bes det om at 13 kommuner i Rogaland støtter med kr hver pr. år i treårsperioden. Resten av finansieringen på ca. kr vil bli søkt finansiert av andre (fylkesmannens landbruksavdeling, samvirkeorganisasjonene i landbruket mv). Rådmannens kommentarer: I Karmøy kommune er landbruket i dag bygget på en stor grad av grovfôrbaserte produksjoner. En lang vekstsesong og store beitearealer både på innmark og utmark, gjør at kommunen har mange produsenter både av storfe- og lammekjøtt. I tillegg til at arealene brukes til produksjon av mat, kommer verdien av å ha et kulturlandskap i hevd. Beitedyr hindrer gjengroing, noe som er viktig for Karmøy kommune både i forhold til turisme og innbyggernes egne rekreasjonsområder. Økt satsing på forsking på bruk av beiter og grovfôr ut fra våre lokale forhold vil helt klart være positivt for landbruket i Rogaland og også på Karmøy. En lokal forankring, der problemstillinger som er relevante for vår region blir konkret vurdert og behandlet, ansees som svært bra for det lokale landbruket. Karmøy kommune er imidlertid i en svært presset økonomisk situasjon, og det er vanskelig å finne midler til oppgaver som går ut over det som er lovpålagt. Ut fra dette synes det vanskelig å kunne sette av kr i budsjettet i tre år framover, selv om rådmannen i utgangspunktet synes at dette er et bra prosjekt. Rådmannens konklusjon: Satsingen på å styrke fagmiljøet på NIBIO Særheim i Klepp kommune, og da særlig knyttet opp mot en bedre utnytting av fylkets grovfôrressurser, vil helt klart være positivt for landbruket i Rogaland. Ut fra Karmøy kommunes økonomiske situasjon kan rådmannen imidlertid ikke se at det er midler til å støtte dette prosjektet. Rådmannen fremmer på den bakgrunn følgende forslag til vedtak: Karmøy formannskap avslår søknad om bidrag på ,- i en treårsperiode til regionalt spleiselag for utvikling av Særheim som regional forskningsinstitusjon for landbruket.

4 Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Invitasjon «Regionalt initiativ for videre utvikling av landbruket som bærekraftig næring i Rogaland styrking av landbruksforskning på Særheim i Klepp kommune»

5 FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen Sola kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Klepp kommune Time kommune Hå kommune Gjesdal kommune Finnøy kommune Vindafjord kommune Tysvær kommune Hjelmeland kommune Bjerkreim kommune Karmøy kommune Deres ref.: Saksbehandler: Norvald Skretting Saksnr. 15/ Direkte innvalg: Løpenr /15 Arkivnr. X70 REGIONALT INITIATIV FOR VIDERE UTVIKLING AV LANDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING I ROGALAND - STYRKING AV LANDBRUKS- FORSKNINGEN PÅ SÆRHEIM I KLEPP KOMMUNE Dere inviteres til å delta i et økonomisk spleiselag for styrking av forskningsvirksomheten ved Bioforsk Særheim i Klepp kommune. Det søkes om kr pr. år i tre år fra hver av kommunene. Vi henvender oss til dere fordi dere er de viktigste jordbrukskommunene i Rogaland. De andre kommunene i fylket orienteres ved kopi av dette brevet. 1. Landbruket spiller en stor rolle for verdiskapningen i fylket. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har i samarbeid med Østlandsforskning kartlagt verdiskapingen og sysselsetting i landbruket i Rogaland. Her kommer det fram at landbruket og landbruksrelatert virksomhet har stor betydning for sysselsettingen og verdiskapingen i mange av kommunene i Rogaland, samt i fylket under ett. Verdiskapingen i primærjordbruket og landbruksbasert industri i Rogaland ble estimert til å være kr 4 ½ milliarder i I samme år var det sysselsatte i landbrukets primærledd. Disse ga direkte grunnlag for sysselsetting i foredlingsindustrien, tilknyttet tjenesteyting, eksportindustrien og offentlig sektoren. Til sammen utgjør den landbruksbaserte sysselsettingen personer, noe som er 6 % av alle sysselsatte i Rogaland. Rapporten, og en oversikt over verdiskapingen i hver enkelt kommune, finner dere på hjemmesiden til fylkeskommunen under linken våre tjenester/næringsutvikling/landbruk. 2. Landbruket er en kunnskapsbasert næring. Kunnskap er viktig om landbruksnæringen i Rogaland skal utvikles og opprettholdes. Landbruket i Rogaland har god tilgang til forskningsbasert kunnskap med Bioforsk Særheim. Fordelen med regionale forskingsinstitusjoner er at de produserer- og formilder kunnskap basert på forutsetningene og utfordringene i regionen. Dette gjør at produksjonen av kunnskap blir mer tilpasset brukerne av kunnskapen og utfordringene til næringen i regionen. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

6 3. Landbruket i Rogaland har gode muligheter for en økt og bærekraftig matproduksjon med mye innmarks- og utmarksbeiter. Rogaland er et stort grasbasert landbruksfylke med ca % av landets husdyr og 10 % av landets jordbruksareal. Rogaland har 30 % av innmarksbeitene i Norge og disse utgjør ca. 46 % av totalt jordbruksarealet i fylket. Grovfôrbaserte produksjoner er dermed det viktigste segmentet av jordbruket i Rogaland. 4. Landbruket i Rogaland har utfordringer som trenger kunnskap for å løses. Utfordringene som landbruket i Rogaland står foran er både mangfoldige og forskjellige fra region til region. Intensivering, miljøutfordringer, lønnsomhet og rekruttering til næringa er noen av dem. Samtlige aktører i verdikjeden for matproduksjon er nødt til å arbeide sammen for å kunne videreutvikle en økt og bærekraftig matproduksjon. Forskning og utvikling er et viktig ledd i verdikjeden, og samspillet med resten av landbruksnæringa har vært god. Det er viktig med en regional forankring av forskningen, slik at det kan arbeides målrettet med regionspesifikke utfordringer. Landbruket i Rogaland er en kunnskapsbasert næring. Utvikling basert på kunnskap er nøkkelen til fortsatt stor matproduksjon i fylket. Ny kunnskap utvikles i samspill mellom forskningsinstitusjoner (universitet, høgskoler og institutt) og næringsaktørene. 5. Hva skjer med Bioforsk på Særheim. Bioforsk Særheim (Klepp kommune) er en viktig aktør for å få fram direkte og praktisk anvendbar forsking for landbruket i Rogaland. Etter omorganisering av instituttsektoren innen landbruket, vil nåværende Bioforsk fra 1.juli 2015 inngå i Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) sammen med tidligere Skog og Landskap og NILF. NIBIO vil bli Norges fremste og største forskingsinstitutt innen landbruk med regionale kontorer som er spesialiserte på faglige temaer. Det har kommet klare signaler om at virksomheten på Særheim vil bli opprettholdt også etter 1. juli. Bioforsk Særheim kommer da til å bli en del av et mye bredere fagmiljø med stor faglig tyngde. Rogaland fylkeskommune har forventninger om at virksomheten på Særheim blir opprettholdt og utviklet i en retning som best gagner landbruket i Rogaland. Her er det spesielt viktig med forskning og utvikling på det som gjelder bruk av beiter og grovfôr, og miljø knyttet til spredeareal, gjødsling og avrenning. Forskning på tema om beiting og grovfôr er i dag organisert ved at fagansvaret ligger hos leder av Bioforsk Løken (Øystre Slidre kommune) i Valdres. For tiden er det kun en forskerstilling ved Særheim knyttet til oppgaver innen dette fagområdet. Forutsettes kunnskapsbasert utvikling av landbruket i Rogaland er dette altfor lite. Forskningen må kunne ta opp generelle regionale problemstillinger og spesielle problemstillinger som gjelder konkrete utfordringer i Rogaland. Skal vi få dette til må antall forskerstillinger (vitenskapelige stillinger) ved Særheim økes. 6. Hva gjør vi for å styrke Særheim som regional forskningsinstitusjon for landbruket? I samtaler med ledelsen ved Bioforsk Særheim, og i forståelse med sentrale personer innen Bioforsk (NIBIO i neste omgang) har fylkesrådmannen reist spørsmål om et regionalt spleiselag hvor regionen finansierer inntil tre forskerstillinger i en treårsperiode, forutsatt at NIBIO, i løpet treårsperioden, innearbeider stillingene som faste forskerstillinger ved Særheim. Stillingene skal øremerkes til innsatsområdene beiting (bruk av beiter) og grovfôr.

7 Driftsutgifter (lønn, sosial kostander mv) er anslått til kr 1,2 mill. pr. år pr. stilling. 7. Blir dere med i det regionale spleiselaget? Rogaland fylkeskommune vil bidra med en årlig bevilgning på inntil kr 1 mill. (vedtak i Regional- og kulturutvalget 28.mai ). Videre er spørsmålet om medfinansiering fra Universitetsfondet reist og i styremøtet 2.juni ble det gitt en orientering om saken. Orientering vil bli fulgt opp med et konkret forslag til bevilgning etter ferien. Det er enda ikke drøftet et konkret beløp fra Universitetsfondet, men forutsettes det at Universitetsfondet også bidrar med en årlig sum på kr 1 mill, anmodes det om at dere støtter med kr hver pr. år i treårsperioden. Kommunene vi oppfatter som aktuelle framgår av listen over adressater. Resten, ca. kr vil bli søkt finansiert av andre (fylkesmannens landbruksavdeling, samvirkeorganisasjonene i landbruket mv.) 8. Oppsummering Det anmodes om at hver av kommunene bidrar til et regionalt spleiselag for utvikling av Særheim med kr pr år i en treårsperiode. Vi har respekt for at kommunene har behov for tid til å vurdere saken, og at det for flere vil være aktuelt å vurdere den i forbindelse med økonomiplanen / årsbudsjettet for Vi ber om en tilbakemelding fra kommunene innen 1.desember Med vennlig hilsen Norvald Skretting næringssjef Kopi: Rogaland bondelag Rogaland bonde og småbrukarlag Fylkesmannens landbruksavdeling Bioforsk Særheim Universitetsfondet Andre kommuner i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.

8 SAKSPROTOKOLL - UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 127/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy formannskap avslår søknad om bidrag på ,- i en treårsperiode til regionalt spleiselag for utvikling av Særheim som regional forskningsinstitusjon for landbruket.