Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

Transkript

1 Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet

2 LDs distriktssatsing Landbruk Pluss Bakgrunn for Landbruk Pluss Strategier for Landbruk Pluss Jordbruksavtalen 2003 Resultater fra årets jordbruksavtale Konsekvenser for LDs distriktssatsing

3 Hvorfor Landbruk Pluss? WTO redusert importvern Økt markedstilgang, redusert intern- og eksportstøtte Kravet om økt effektivitet Landbrukets tilpassning til krav om økt effektivitet i all tjeneste- og vareproduksjon Markedet - Forbrukeren Krav om pris og tilgjenglighet - Krav om kvalitet Oljeøkonomien Innfasingen av petroleumsinntektene med påfølgende utfordringer for konkurranseutsatte næringer inkl. landbruk

4 Hvorfor Landbruk Pluss? Strukturendringene i landbruket Fra aktive gårdsbruk i 1979 til i 2001 til om x år? Landbruket og bygdene x Dette medfører at landbruket ikke er i stand til videreføre og utvikle levende og attraktive bygder Markedet - forbrukeren Kan produksjonen av varer og tjenester fra det norske landbruket imøtekomme morgendagens marked og forbrukere?

5 Hva er Landbruk Pluss Landbruk Pluss skal legge til rette for utvikling av ny næringsaktivitet og attraktive bosteder i bygdene parallelt med strukturendringene i landbruket Mao. Nye muligheter

6 Nye muligheter Levende bygder med gode bo- og livsvilkår og med rom for fritidsbruk og deltidsbosetting Kultur for nyskaping og markedsorientering Enkeltindividet i sentrum Desentralisering av myndighet og ansvar for landbrukspolitikken Muligheter Pluss Landbruk

7 Nye muligheter Forenkling Pluss Landbruk Kompetanse Markedet Lokal styring Kommunikasjon

8 Forenkling og brukerretting Redusere antall bestemmelser og regler Fjerne regler og bestemmelser som ikke fungerer etter hensikten Brukerette forvaltning og tilsyn Koordinere regelverk på ulike områder Muligheter Pluss Landbruk

9 Kunnskap og kompetanse Identifisere kunnskapsbehov blant næringsutøverne Etablere arenaer for kommunikasjon og kunnskapsutveksling Økt kommersialisering av eksisterende FoU Økt satsing på FoU-innsats som kan danne Muligheter grunnlag for lønnsom virksomhet Pluss Landbruk

10 Marked og forbruker Videreutvikle en produksjon av varer og tjenester med konkurransefortrinn i kvalitet - eller pris og tilgjenglighet Produsere varer og tjenester som kan møte morgendagens marked Pluss Landbruk Muligheter

11 Lokal styring Engasjement og kunnskap er lokal Regional og kommunal utvikling og tilpassing av virkemidler Vitalisere lokaldemokratiene i forhold til landbrukspolitikken Muligheter Design av egen bygd Pluss Landbruk

12 Kommunikasjon Etablere møteplasser og gode kommunikasjonsrutiner Søke informasjon fra utradisjonelle kilder Søke lokal kunnskap Initiere prosesser, fange opp gode ideer, koble seg på pågående prosesser Pluss Landbruk Muligheter

13 Grunnlaget for forhandlingene i 2003 BFJs materialet viste positiv utvikling i sektorregnskapet Totalkalkylen for jordbruket Relativt sterk variasjon mellom år Strukturendringer og effektivisering Fallende rentenivå Moderate inntektsoppgjør generelt Norges forhandlingsforslag i WTO (ikke øke AMS, gul støtte) Staten hadde lagt fram forslag om forenkling i avtaleinstituttet Budsjett følger kalenderår, Flytting av ordninger ut av avtalen Avvikle fase 2

14 Jordbruksavtalen Mill. kr. Målpriser fra Budsjett, kap 1150 i Engangsmidler 155 Redusert el-avgift Ramme, mill. kr 100 Grunnlag for inntektsøkning på om lag 4 prosent. Mye av grunnlaget for dette ligger uten for det for fordeles i avtalen. Redusert el-avgift: Første års effekt av avvikling over 5 år. Dersom elavgiften avvikles raskere skal det tas opp forhandlinger om tilsvarende justering av rammen.

15 Hva betyr dette for bøndene? Oppgjøret legger grunnlag for inntektsøkning på 4 prosent eller ca kroner pr årsverk. Ramme på 100 mill. kroner betyr at det fordeles om lag kroner pr årsverk. Mye av økte inntektsmuligheter ligger dermed utenfor avtalen: Produktivitetsøkning og kostnadsreduksjoner Klart fallende rentenivå Statens tilbud la også til rette for 4 prosent, med sterke effektivitetskrav Gjennom forhandlingene ble effektivitetskravene noe redusert. Ytterligere effektivitetsøkning kan gi inntektsøkning

16 Hovedpunkter i avtalen Utflytting av ordninger fra avtalen fra 2004 Ivaretar næringsmiddelindustriens interesser Om lag uendret AMS Nasjonalt og regionalt miljøprogram 105 mill. kr. til kommunene i mill. kr. fylkesvis i 2005 og 400 mill. kr. i 2006 Trekk for manglende miljøplan på det enkelte bruk Omlegging av virkemidler for sau/lam Mindre justeringer i strukturelle virkemidler

17 Landbrukets utviklingsfond (LUF 1) Bevilgningen reduseres reduseres med 6 mill. kr og tilføres engangsmidler 18,8 mill. kr. Beholdes som ett fond, med finansiering både fra avtalen og ordinært statsbudsjett Renteinntekter fordeles ved utflytting av bevilgningen Rentestøtteordningen videreføres

18 Landbrukets utviklingsfond (LUF 2) Føringer fra partene på det som flyttes ut: Redusere flaskehalser for etablering Satsing på merkeordningen Beskyttede betegnelser Tilrettelegging for mindre bedrifter Verdiskapingsprogrammet for mat må ses i sammenheng med BU-midlene Fylkesvise BU-midler må rettes inn mot innovative prosjekter Info og oppfølging til Inn på tunet /Grønn omsorg-tiltak Utmark, reiseliv og bioenergi er prioritert for de sentrale BU

19 Miljø (1) Miljøplan på alle bruk. Trekk på ved manglende miljøplan, differensiert etter areal. Etablering av kommunale miljøvirkemidler: Spesielle miljøtiltak, områdetiltak (105 mill kr) og skog overføres til kommunene Søkere med tilknytning til landbrukseiendom som ikke er berettiget produksjonstilskudd kan søke Nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionale i hvert fylke fra 2005 (350 mill. kr) og 400 mill. kr i Fylkesmannen utarbeider forslag til regionalt miljøprogram etter samråd med næringsorganisasjonene i fylket

20 Miljø (2) Fylkesvise program godkjennes i SLF etter høring i kommunene Ordningene begrenses til foretak som mottar produksjonstilskudd, og forankres i ett av hovedområdene: tiltak for å ivareta kulturlandskapet setring og aktivt beitebruk tiltak for å redusere forurensing Midler til programmene hentes fra: tilskudd til seterdrift, fôr i fjellet, brattlendte bruk, organisert beitebruk, endra jordarbeiding og fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak, pluss frie midler