Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / ledermøte Telemark

Transkript

1 Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro!

2 Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig mellom jordbruket og andre grupper Mulighetene i tollvernet må utnyttes, innfraktordninger må forbedres og matkontrollavgiftene må reduseres Øke avskrivningssatsen for driftsbygninger, redusere skattlegging av inntekt som reinvesteres i næringen og redusere formuesskatten på næringsformue

3 Næringspolitikk (2) Være pådriver i arbeidet med å utvikle ny lønnsom næringsvirksomhet med basis i gårdens samlede ressurser Sikre en levedyktig beitenæring over hele landet med minimale tap til rovvilt Med bakgrunn i klimasatsinga, utvikle løsninger og rammebetingelser for biogass- og biobrenselanlegg som gir lønnsomhet for bonden Etablere nytt solidaritetsprosjekt med bønder i sør

4 Kommunikasjon Sette fokus på landbrukets positive bidrag til storsamfunnet gjennom produksjonen av mat, landskap og andre fellesgoder, bl.a gjennom å fremme Kjærlighet til norsk mat som en viktig del av kommunikasjonsarbeidet Sikre at landbrukets interesser blir ivaretatt i en ny regjeringsplattform. Gjøre de nye stortingsrepresentantene fra alle partier godt kjent med Norges Bondelags politikk

5 Organisasjon Gjennomgående planer og tiltak for politisk og opinionsmessig påvirkning før jordbruksforhandlingene, med tilhørende aksjonsberedskap Utarbeide og iverksette opplegg for vitalisering av lokallagene Øke medlemstallet til innen 1. juni 2010, med fokus på aktive bønder og nye landbruksbaserte næringer

6 Arbeidsmål Sette landbruket på den politiske dagsorden Politikerne utfordres til å ta stilling til langsiktig utvikling Sikre gjennomslag i arbeidet med ny Stortingsmelding Politiske aktører på alle plan skal ha kunnskap om landbruket Betydningen av norsk matproduksjon Utfordringer for landbruket Konsekvensen av valg Innarbeide Kjærlighet til norsk mat hos folk flest og politikerne

7 Forhandlingene 2010 Strategier Kjærlighet til norsk mat mat og matproduksjon som spydspiss i kommunikasjonsarbeidet Kunnskap om norsk mat og matkultur Stolthet over norsk mat Trygg mat, kulturlandskap, levende bygder.. Politikerkontakt få fram både stolthet og faktabasert informasjon om utviklinga i landbruket Stolthet: Kjærlighet til norsk mat Betydningsfull næring må øke matproduksjon framover Inntektsgapet må tettes inntektsutvikling, kostnader mm Produksjon og marked tollvern og prisbegrensinger Behov for økte budsjettmidler

8 Politikerkontakt - arbeidsdeling Sentralleddet Myndigheter - LMD og andre departement, direktorater, osv Regjering, Stortinget nye representanter og komiteer Nærings-, finans-, energi-og miljøkomiteen, evt flere Partigruppene Partiene - Ungdomspartiene/Hovedorganisasjonen Allianser Fylkene Fylkespolitikere Stortingspolitikere Allianser Lokallagene Ordfører, formannskap, kommunestyre Stortingspolitikere av spesiell interesse Allianser

9 Tiltak Har allerede gode tiltak og arenaer Åpen Gård, Den grønne skolen, Bondelagskokken, Dal til fjell, Inn på tunet, osv Bruke materiell vi allerede har Kan landbruket fø verden? Avis om verdens matvaresituasjon Norsk matproduksjon - i en komplett varekjede T-skjorter og annet Kjærligheten-materiell Lage nytt materiell Den norske modellen Annet Kampanjeuke/dag i april (14. april) Sjarmoffensiv overfor folk flest

10 Soria Moria 2 landbruk (1) Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode Gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene Sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet Sikre et sterkt importvern Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen Følge opp jordvernpolitikken

11 Soria Moria 2 landbruk (2) Stå fast på unntaket i EØS-avtalen om norske myndigheter avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet Sikre en livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursene Mål om 15 % matproduksjon og matforbruk i 2020 skal være økologisk Stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og inn på tunet Sikre grunnutdanning og videreutdanning i landbruket og øke konkurranse og innovasjonsaktivitet i hele verdikjeden for mat og andre landbruksbaserte næringer gjennom økt satsing på kunnskap og forskning.

12 Fortolkning av inntektsmål Soria Moria 1. Har tatt inn over seg at jordbruket skal ha en inntektsutvikling som andre grupper MÅLT I KRONER. 4 perioden som Soria Moria 1 påvirker forventes Jordbruket å få en inntektsvekst på kroner per årsverk. Andre grupper forventes å få det samme En videreutvikling i Soria Moria 2 må bety: Noe som gir en sterkere inntektsvekst enn i forrige periode Det vil innebære at: Noe av inntektsforskjellene mellom Jordbruket og andre grupper skal tettes!!!!! Første test på dette: Jordbruksoppgjøret 2010

13 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper

14 Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME - KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME - KOSTN.VEKST Rødgrønn

15 Produktivitetsframgang i jordbruket ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Antall årsverk Produksjonsvolum Kapital Antall bruk ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0

16 Arealutvikling fylker Landet Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndel Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vestt Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold -5,00 % -4,00 % -3,00 % -2,00 % -1,00 % 0,00 % 1,00 % 2,00 %

17 EU-kommisjonen om framtida i melkeproduksjon Vi får Norge til å gro!

18 Arbeidsgruppe arealtilskudd Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå innretningen på og effektene av arealtilskuddene for grovfôr og korn. Elementer som skal vurderes er bl.a. strukturelle elementer og forholdet til driftsfellesskap, arealbruk, kantsoner og miljø. Nærmere mandat for arbeidet fastsettes av avtalepartene.

19 Arbeidsgruppe arealtilskudd, forts. Ønsker å kompensere for småskalaulemper Er det strukturulemper med grovfôrproduksjonen etter antall dekar foretaket har? Små bruk kan leie inn effektive maskinentrepenører Treffer en godt nok med dagens innretning? Kan en bruke de nye digitale kartene til å innrette tilskuddene annerledes? Kantsonetillegg, omkrets Arrondering? Skifter? Helningsgrad? Høyde over havet?