Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv. Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009

Transkript

1 Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009

2 Innhold Utviklingstrekk Jordbruksavtalen 2009 Soria Moria II Ny melding til Stortinget Kunnskap og kompetanse Områder hvor NLR s kompetanse og rådgivningsaktivitet er viktige 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Matvarepriser i følge FAOs prisindeks, snitt = Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 S1 Mrd. Kroner Norske bønder er ikke lønnsmottagere Inntektene varierer noe, men vesentlig mindre enn i verden omkring 35,0 30,0 25,0 20,0 Brutto inntekter, inkl. direkte tilskudd Registrert regnskap 15,0 10,0 5,0 Totale kostnader (inkl. realrente) Registrert regnskap 0,0 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 jan.07 feb.07 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07 aug.07 sep.07 okt.07 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 Prisutvikling på mat 115,0 113,0 111,0 109,0 107,0 105,0 103,0 101,0 99,0 97,0 95,0 Norge Sverige Danmark 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 Utvikling i produsentpriser, husdyrprodukter 150,0 140,0 130,0 Kumelk Storfe Sau Svin Kylling 120,0 110,0 100,0 90,0 80, * 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 Prisutvikling kostnadsposter. 2004= ,0 240,0 220,0 Gjødsel Kraftfôr Energi og smøremidler Diverse driftskostnader 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80, * 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 Tusen dekar Linje, Dekar pr jordbruksbedrift Jordbruksareal og areal pr foretak Totalareal i drift 1000 Areal pr foretak (høyre Y-akse) * Registrert totalareal påvirkes av at nytt kartgrunnlag tas i bruk 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 Milliarder kr Importverdi av landbruksvarer % 30 0 % 18 % % 0 % 0 % 17% 19 % 1 % 0 % 0 % 17 % 16 % 17 % 13 % 12 % 20 % 15 % 16 % 17 % 16 % 64 % 66 % 67 % 67 % 69 % 69 % 0 % 18 % 12 % 69 % 19% 12 % 68 % 12 % 69 % MUL GSP ANDRE EU Hjemmemarkedsandelen har iflg. NILF falt fra 90% i 1995 til 84% i Det kongelige landbruks- og matdepartement

10 Jordbruksavtalen: Prioriterer grasbasert husdyrhold i distriktene Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet økes mer enn den totale bevilgningsøkningen på 560 mill. kroner innsparing ved gjeldende satser 2010 Vel ¾ av tilskuddsøkningen vil komme melke-produksjonen til gode. I tillegg kommer investeringspakken på 150 mill. kroner i 2009 til jordbruk og økning i BU-midlene på 40 mill. kroner i Satsene i driftstilskuddet til melk økes med kroner pr. bruk (25%), uavhengig av om bruket har 12 eller 60 kyr. Sterk strukturprofil. Ingenting fordeles til korn, svin, egg, fjørfe bortsett fra prisnedskriving til korn 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 Jordbruksavtalen: Rekrutterings-/ungdomsprofil Ekstraordinære investeringstiltak i landbruket på 200 mill. kroner for Økt låneramme for rentestøtte med 300 mill. kroner fra 2009 og Økning i bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler med 40 mill. kroner i Utrede mulighet for støtteordning til ungdom innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ungdom prioriteres ved tildeling av nyetableringskvote for melk. Fylkeskommunene gis økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket. Arbeidet styrkes med 20 mill. kroner. Økning i satsene for avløsertilskuddene som også styrker finansieringen av landbruksvikarordningen. 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 Jordbruksavtalen: Miljø og økologisk landbruk Nasjonalt miljøprogram økes med vel 170 mill. kroner, inkl. økologisk jordbruk mye av det på beitetilskuddene krav til utmarksbeiting reduseres fra 8 til 5 uker Regionale miljøprogram økes med 20 mill. kroner til 410 mill. inkl til Østfold og Akershus SMIL (120 mill.) Utvalgte kulturlandskap (8 mill) Organisert beitebruk, radiobjeller, beiteprosjektet Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel (11 mill.) Økologisk landbruk (165,5 millioner) Økologiske foregangsfylker Kornkampanje Forsterket veilednings og informasjonstiltak rettet mot produsenter 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 Soria Moria II Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen Fortsette å styrke vern av dyrket jord Øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet 15 % av matproduksjonen og -forbruket i 2020 økologisk Økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og inn på tunet Utredning om styrkeforholdet i verdikjeden for mat Redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken Sikre grunnutdanning og videreutdanning i landbruket Øke konkurransen og innovasjonsaktiviteten i hele verdikjeden 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

14 Ny melding til Stortinget Vesentlige endringer siden forrige melding for 10 år siden De globale utfordringer gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket: mangel på mat behovet for økt matproduksjon økt handel med mat klima og miljøspørsmålene Meldingen skal påvise og styrke landbrukets positive samfunnsbidrag medvirke til å sette norsk landbruk i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer NNY MELDING 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

15 Jordbruket er i Norge ei næring som er avhengig av politisk fastsatte rammevilkår og som derfor er avhengig av legitimitet i samfunnet. 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement

16 Kunnskap og kompetanse Kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere i samfunnet; i alle næringer og selvsagt også i landbruket. Stadig viktigere å ta i bruk nye forskningsresultater raskt. Mer spesialisert produksjon av varer og tjenester gir større behov for spisskompetanse. Merkevarebygging, jfr. Nyt Norge, krever høy kompetanse innenfor produksjon og håndtering av varer og tjenester 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement

17 Kunnskap og kompetanse - utfordringer Dårlig søkning på UMB s landbruksfaglige linjer. Dårlig søkning på mange av de landbruksfaglige linjene innenfor de videregående skolene. Behov for ulike tilbud på landbruksutdanning i ulike regioner?? Eks. fra fylket Voralberg i Østerrike Manglende grunnutdannelse hos bønder setter store krav til rådgivningsapparatet Stort behov for kursaktivitet og studieringer 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

18 Områder hvor NLR s kompetanse og rådgivningsaktivitet er viktige Matvaresikkerhet Effektiv planteproduksjon. Robust foretaksøkonomi. Arbeids- og kostnadseffektive landbruksbygninger. Økologisk produksjon (jfr. handlingsplanen) Styrke og systematisere produksjonsspesifikk veiledning innen de ulike produksjoner. Utarbeiding av driftsbeskrivelse før omlegging (kursing). Betydningen av økologisk drift i miljø og klimasammenheng. 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement

19 Områder hvor NRL s kompetanse og rådgivningaktivitet er viktige Klima og forrensning Erosjon Næringssaltavrenning Gjødsling inkl. god handtering av husdyrgjødsel Grøfting Hydrotekniske miljøtiltak Fangdammer Lagring av husdyrgjødsel Kulturlandskap Gjengroing Skjøtsel av restarealer Bygninger Verdier i verdifulle kulturlandskap 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement

20 Områder hvor NLR s kompetanse og rådgivningsaktivitet er viktige. Innovasjon/næringsutvikling Bygningsteknisk planlegging Stort behov for kompetent og objektiv rådgivning Store økonomiske konsekvenser i mange år etter investeringen 20 Det kongelige landbruks- og matdepartement

21 NLR Har blitt det dominerende rådgivningsapparatet i norsk landbruksfaglig miljø. Har arbeidet aktivt for å få større faglige miljøer Større mulighet for spissing av kompetansen Større mulighet for å trekke til seg/beholde dyktige medarbeidere Ikke all spisskompetanse i alle rådgivningsenheter. Samarbeid på tvers av enhetene. 21 Det kongelige landbruks- og matdepartement