TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE"

Emil Bjørnstad
6 år siden
Visninger:

1 TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE Sigdal

2 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtala. Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket kommer fra poster direkte over statsbudsjettet. Tilskuddsordninga som heter «Spesielle miljøtiltak i landbruket» forkortes til SMIL og tilskudda til «Nærings- og miljømidlene i skogbruket» forkortes til NMSK. Forskrift om miljøtiltak i jordbruket ble endra fra februar i 2015, og det er nå bare de som er berettiga produksjonstilskudd som kan få SMIL-midler. I tillegg har kommunene fått vesentlig mindre penger overført. I 2015 har Sigdal fått ca kr ,- (tilleggsbevilgning i høst på ca kr ,-), mens tidligere har vi fått mellom kr ,- og kr ,-. Det er kommunens oppgave å fastsette retningslinjer for bruken av midlene. I dette arbeidet har Sigdal og Eggedal Bondelag ved Kristin Elvatun, Sigdal og Eggedal skogeierlag ved Per Lyder Frøvoll og Sigdal kommune ved Kjell Ove Hovde og Gunvor Synnøve Green bidratt. MÅLSETTINGER: Sigdal skal bidra til å øke matproduksjonene samt opprettholde et levende kulturlandskap i god hevd. Det er et mål å ivareta matjorda vår og hindre forurensning. Som en del av oppfølgingen av vannforskriften og vannrammedirektivet er det spesielt viktig å hindre erosjon fra jordbruksarealer. Det er et mål å hindre gjengroing av jordbruksarealer og bidra til at verneverdige bygninger, som er viktige i kulturlandskapet, blir ivaretatt. Videre skal forvaltningen av midlene bidra til at verdifulle naturtyper og arter blir ivaretatt i henhold til Naturmangfoldlova. Sigdal skal ha et aktivt skogbruk mht. investeringer i foryngelse, ungskogpleie, kvalitetsfremmende tiltak og skogsbilvegnettet. Samtidig er det et mål å ivareta skogens miljøverdier. UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET: Dyrka mark går ut av drift fordi eldre bekkelukkinger og gamle hovedgrøfter kollapser. Avrenning og erosjon fra jordbruksområder. Gjengroing av landbruksarealer. Ivareta biologisk mangfold. Forfall av gamle bygninger som er viktige elementer i kulturlandskapet. Dette er som oftest bygninger som ikke lenger har noen driftsmessig verdi. Seterlandskapet gror igjen og bygningene forfaller UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET: Raskest mulig foryngelse etter sluttavvirkning Gjennomføre ungskogpleie til rett tid Sørge for at skogsbilveinettet holder nødvendig standard

3 EKSEMPEL PÅ PRIORITERTE MILJØTILTAK I JORDBRUKET: Eksemplene står ikke i prioritert rekkefølge. Tiltak som sikrer og ivaretar matjorda vår. Hydrotekniske tiltak der det er forurensningsfare. Erosjonssikring av jordbruksarealer. Rydding og inngjerding av gamle beiter i kulturlandskapet, der søker kan dokumentere et tilstrekkelig beitepress. Omlegging fra korn til gras prioriteres i erosjonsutsatte områder. Restaurering av freda og verneverdige bygninger i kulturlandskapet. Fangdammer er en viktig miljøfaktor. Dammene bremser og reduserer forurensningen. Info og tilrettelegging av turstier med særlig verdi. Informasjon og skjøtsel av kulturminner. EKSEMPEL PÅ PRIORITERTE NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET: Eksemplene står ikke i prioritert rekkefølge. Aksjonsretta skogkultur dvs egen prosjektleder som aktiviserer grunneierne i samarbeid med nabokommunene. Tilskudd til markberedning, suppleringsplanting og ungskogpleie. Tilskudd til furu massevirke fra førstegangstynning i furu. Ingen av listene er uttømmende. Tiltak som klart er i henhold til forskriftenes formål vil bli vurdert. GENERELLE BETRAKTNINGER: Det er tiltak som fremmer økt matproduksjon som blir prioritert. Tilskudda skal gå til de aktive bøndene. Tiltak i områder som er vurdert som verdifulle mht biologisk mangfold, og i kulturhistorisk- og kulturlandskapssammenheng vil bli prioritert høyt. Eks Tiltak som hindrer forurensning må prioriteres høyt. Tiltak som omfatter større områder og/eller som inkluderer samarbeid mellom flere grunneiere bør prioriteres høyt. FORVALTNING AV NÆRINGS- OG MILJØTILTAKA: Det vises til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Alle tilskudd betales ut fra godkjente og dokumenterte utgifter. Det skal føres timelister og framlegges dokumentert regnskap før sluttutbetaling. Søknaden skal være ferdig godkjent før tiltaket settes i gang.

4 Søkere som mottar produksjonstilskudd skal også ha miljøplan trinn 2. Kostnadsoverslag på min kr ,- settes som nedre grense for tilskuddsberettiga tiltak i jordbruket. Det er fortrinnsvis eier sjøl som skal stå som søker av tiltaket. Søknadsfrist 1. mai, hovedomgang, og en ekstra søknadsomgang 1. september. Søknad om tilskudd til skogbruksformål vil bli vurdert fortløpende som tidligere. MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL-MIDLER): Miljøtekniske tiltak: Hydrotekniske tiltak, for eksempel sikring av planerte områder, gamle bekkelukkinger, åpne avskjæringsgrøfter, grøfterensk m.m Tilskuddssats inntil 35 %. Fangdammer Tilskuddssats inntil 70 %. Omlegging fra korn til gras i erosjonsutsatte områder: For omlagte arealer om lag kr 100,- pr daa i 3-5 år Tilskuddssats inntil 50 % for investeringer jf gammel forskrift. Tilskuddet gjelder primært arealer med høg erosjonsrisiko. Gammel kulturmark/rydding: Tilskuddssats inntil 50 %. Tilskuddssats inntil 60 % for tiltak i områder som er vurdert som verdifulle mht biologisk mangfold, og i kulturhistorisk- og kulturlandskapssammenheng som i Kvaliteten på landskapet er avgjørende. Det gjøres en helhetsvurdering på kvalitet av landskapet og hvor synlig området er i bygda. Krav om tilstrekkelig beitepress. Tiltaket skal ha næringsverdi. Krav om beiting i minimum 10 år. Ved leie settes det krav til 10 års skriftlig avtale. Etter at tiltaket er gjennomført skal arealet kunne godkjennes som innmarksbeite (jf. Skog og landskap) Kvist skal samles i haug. Det settes krav om permanent gjerde. Kulturminner: Tilskudd inntil 50 % av godkjent kostnad. Kan også være aktuelt for mindre bygninger som ikke er i bruk i drifta. Tilskuddsats inntil 60 % for tiltak i områder som er vurdert som verdifulle mht biologisk mangfold, og i kulturhistorisk- og kulturlandskapssammenheng som i Biologisk mangfold: Tilskuddsats inntil 100 %. Dette fordi disse tiltaka sjelden har noen næringsmessig verdi. Restaurering av bygninger:

5 Tilskuddssats inntil 25 %. Tilskuddet skal i hovedsak gå til eksteriørmessige utbedringer. Svært restriktive til innvendige utbedringer. Arbeidet skal gjennomføres etter antikvariske prinsipper. Bygningsmiljøets helhet er svært viktig ved vurdering av søknaden. NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK-MIDLER): Skogkultur: Tilskudd til markberedning, suppleringsplanting og ungskogpleie, 40 % av godkjente kostnader. Tilskudd til massevirke furu fra førstegangstynning, 30 kr/kbm massevirke furu. Tilskudd til aksjonsretta skogkultur med inntil kr ,-. Prosjekt veiplanlegging. Avsatte midler er tenkt prioritert til gratis veiplanlegging i prosjekter hvor skogeierne trenger et beslutningsgrunnlag for å avgjøre om de ønsker å bygge/ruste opp skogsbilvei eller ikke. FØLGENDE TILSKUDDSORDNINGER ADMINISTRERES AV FYLKESMANNEN: Organisert beitebruk Opprusting og nybygging av skogsbilveger Tilskudd til områdetakst i skogbruket VEDTAKSMYNDIGHET/TILDELING/KLAGE Vedtaksmyndighet for enkeltsøknader for alle ordninger er tillagt rådmannen. Vedtaket kan påklages og vil da bli behandla av Hovedutvalget for næring og drift. Om klagen ikke tas til følge sendes saken videre til Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse.

Like dokumenter

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde