Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/110-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Innspill til jordbruksoppgjøret FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune mener at markedsreguleringsordningen, finansiert og administrert av næringa selv i samarbeid med landbruksmyndighetene, må opprettholdes. 2. Fylkene som egne regioner for omsetning av melkekvoter må videreføres. Grunnlaget for geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser med virkemidler som gir effekt må sikres. 3. Utmarksbeite må styrkes som ressursgrunnlag uten å svekke innmarksbeite. En må beholde finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper for grovforproduksjon og grovforutnyttelse. Utmarksbeite har i tillegg stor verdi for kulturlandskapet. 4. En støtter videreføring og styrking av differensierte strukturvirkemidler gjennom distriktsvirkemidler avsatt i jordbruksoppgjøret. Fraktutjevningsordninger som sikrer gode rammebetingelser der det er store avstandsulemper må videreføres. 5. Ulike velferdsordninger må beholdes. Det er viktig for å sikre rekruttering til næringen. 6. Det regionale partnerskapene bør fortsatt prioritere bruken av landbrukets investeringsmidler (IBU) innenfor rammene gitt av de sentrale avtalepartene. 7. Virkemidler for å oppnå effekter av tiltak i landbruket må prioriteres. Produksjonsmål for økologisk mat videreføres. Det bør etableres en investeringspakke innrettet mot mindre og mellomstore bruk for å gjøre det mer økonomisk forsvarlig å bygge om til løsdrift for melk og storfe. 8. Det bør etableres en fondsavsetningsordning for bønder som gir skattefordel og hvor klimainvesteringer prioriteres. Dokumentnr.: 17/110-1 side 1 av 6

2 2. SAMMENDRAG Landbruks- og matdepartementet har som tidligere år invitert fylkeskommunene til å komme med innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Saken omhandler forslag til innspill fra Aust-Agder fylkeskommune til jordbruksoppgjøret for BAKGRUNN FOR SAKEN Forvaltningsreformen fra 2010 overførte noen få landbruksrelaterte oppgaver til fylkeskommunene. Det gjaldt oppgaver knyttet til rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket og uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker. Målet den gangen var å sette fokus på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør i forhold til landbruksnæringene, samt øke det folkevalgte engasjementet i landbrukspolitikken. Fylkeskommunene ble også invitert til å gi innspill til de årlige sentrale jordbruksforhandlingene. I brev til fylkeskommunene har Landbruks- og matdepartementet (LMD) invitert fylkeskommunene til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene for Innspillene kan ta opp rammer for nasjonal landbruks- og matpolitikk og/eller ta opp spesielle lokale og regionale utfordringer. I de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag forhandles det om priser på jordbruksvarer, tilskuddsordninger og øvrige nasjonale rammebetingelser. Det er innspill til disse forhandlingene i 2017 saken omhandler. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I desember 2016 sendte administrasjonen ut en invitasjon til landbrukets organisasjoner om å komme med innspill til jordbruksoppgjøret En har mottatt et innspill fra Aust-Agder Bondelag. Dette følger vedlagt saken. Aust-Agder fylkeskommune har tidligere gitt innspill til jordbruksforhandlingene i årene , men ikke i Noen av de mest sentrale punktene er: Fylkesutvalget mener det er viktig å opprettholde et levende landbruk også rundt byer og tettsteder. Landbruket er en viktig del av vår felles kulturarv. Fylkesutvalget mener at landbruket har en egenverdi i tillegg til matproduksjon og ivaretakelse av nasjonale selvbergings- og beredskapshensyn. Et levende landbruk viser nye generasjoner hvor og hvordan maten produseres. Dette er verdier som strekker utover økonomiske verdier. Jordbruksavtalen må ta hensyn til utfordringene i Agder og Telemark om en vil opprettholde og utvikle en levedyktig matproduksjon i disse fylkene. Landsdelen har småskalaulemper med mange små bruk med lange transportavstander pga. spredte jordteiger. Jordbruksavtalen må ta hensyn til disse utfordringene om en skal opprettholde og utvikle en levedyktig matproduksjon i landsdelen. Det er viktig å opprettholde fylkene som egne regioner for omsetning av melkekvoter. Dokumentnr.: 17/110-1 side 2 av 6

3 For å sikre rekruttering til næringen og at yrkesutøvere blir værende i yrket er det viktig å styrke og utvide velferdsordningene som i større grad tilpasses et moderne arbeids- og familieliv. 3.2 Sammendrag av innspillet fra Aust-Agder Bondelag Det er kommet inn et innspill fra Aust-Agder Bondelag (heretter AABL). En oppsummering følger her: AABL viser til Solbergregjeringens varslede stortingsmelding om jordbruk: Meld. St. 11 ( ) «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon». Det legges opp til stortingsbehandling av denne innen påske Dersom tidsplanen holdes vil meldingen, med de endringer Stortinget måtte gjøre, legges til grunn ved jordbruksoppgjøret i mai. Meldingen utfordrer i stor grad den norske modellen for jordbrukspolitikk og produksjon, som innebærer sterkt importvern, bondefinansiert markedsbalansering, tydelige distrikts- og strukturvirkemidler (som tar hensyn til Norges svært varierte forutsetninger for matproduksjon), og et nært og tillitsfullt samarbeid mellom næring, politiske myndigheter og forvaltning, iflg. AABL. AABL oppfordrer fylkeskommunen til å ta inn følgende punkter i sin uttalelse for 2017: (Forklaringer/utdypinger er satt i parentes og kursiv under hvert kulepunkt) Marked: Opprettholde mulighetene for markedsregulering, finansiert og administrert av næringa selv, i samarbeid med landbruksmyndighetene. (Hjelmengutvalget har på regjeringens initiativ utredet markedsordningene i jordbruket og kommet med tre-delt innstilling. Utvalget slår imidlertid fast at ordningene har fungert etter hensikten og det er ikke påvist urimelige konkurranseeffekter) Avvise forslag om redusert antall omsetningsregioner for melk (Regjeringen foreslår å redusere dagens 18 regioner (fylkesvis) til 10, uten å angi nye geografiske grenser. Færre regioner vil medføre økt sentralisering av melkeproduksjonen og svekke utnyttelsen av jordressurser, særlig i distriktene. VAFK har i tidligere uttale (2015) vært tydelige på å beholde dagens omsetningsregioner. I 2016 var ikke dette relevant tema) Landbruk i hele landet: Vil sikre grunnlaget for geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser, med virkemidler som gir effekt. (Målet er i tråd regjeringens formulering i meldingen, men følges ikke opp av positive virkemidler) Vil styrke utmarksbeite, men uten å svekke innmarksbeite (beholde finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper) (Regjeringen foreslår en forenkling som innebærer fjerning av støtte til innmarksbeite og styrking (men ikke nødvendigs krone for krone) av tilskudd til utmarksbeite. I deler av landet, særlig sørvestlandet, men også i Agder, utgjør innmarksbeite/kulturbeite Dokumentnr.: 17/110-1 side 3 av 6

4 viktige fôrressurser. Slike beiter er svært viktige kulturlandskap, og er de arealer der folk flest ser beitende dyr.) Vil styrke strukturvirkemidler og distriktsvirkemidler ved å øke differensieringen, samt beholde fraktutjevningsordninger, for å styrke de små og mellomstore bruka og dermed nytte jordressursene på en god måte. Forenkling: Positive til forenklinger i landbruket, så lenge det også innebærer forenklinger for bonden. (I dag er det et nokså finmasket nett av ordninger og satser for å dekke variasjon i produksjonsvilkår og nå forskjellige mål. Med elektroniske systemer er dette ikke vanskelig å håndtere i praksis, hverken for bonde eller forvaltning) Vil beholde velferdsordningene avløsing for ferie og fritid (og dermed også sikre beredskap for sykeavløsing), samt tidligpensjon. (Begge ordninger er foreslått avviklet i stortingsmeldingen, med signal om at midler kan overføres til henholdsvis «andre tilskuddsordninger, eks. husdyrtilskudd», og til å «vri støtten til (uspesifiserte) rekrutteringstiltak». Avløyserordningen for ferie og fritid oppleves av de aller fleste bønder som viktig «gulrot» for å faktisk innvilge seg noen ferie-/fridager, og den sikrer en beredskap av dyktige avløysere som ivaretar dyrevelferd ved sykdom og fødsel. Tidligpensjonen har synkende antall «brukere», men er viktig for de det gjelder og bidrar til smidigere generasjonsskifter) Vil at de regionale partnerskapene fortsatt skal ha som oppgave å prioritere bruken av landbrukets investeringsmidler (IBU) innenfor rammene gitt av de sentrale avtalepartene (Regjeringen foreslår «At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene». Dette svekker regional påvirkning av landbrukets utvikling og mulighetene til å prioritere områder der fylkene har særlige muligheter eller utfordringer.) Inntektsmål: Vil støtte regjeringens formuleringer om å opprettholde avtalesystemet og videreføre inntektsmål, men avvise formuleringen «i større grad enn i dag avveie inntektsmålet mot andre målsettinger» (I hele etterkigstiden har inntektsmål vært et viktig delmål i norsk landbrukspolitikk og har vært tydelig i alle tidligere jordbruksmeldinger. Nytt i denne meldingen er at regjeringen hevder at «Konkretiseringen av inntektsmålet i forhandlingssammenheng har vært prosentvis lik inntektsvekst som andre grupper». Det har nok ofte vært slik i statens tilbud, men forhandlingsresultatene, og påfølgende stortingsvedtak har i de fleste tilfeller «landet på» noe i nærheten av kronemessig lik utvikling. Dette er en viktig forskjell. Regjeringens forslag om avveiing mot andre formål vil kunne, om det følges opp, medføre svekkede inntekter for store grupper av bønder.) Klima og miljø: Vil støtte positive formuleringer i meldinga, men etterlyser konkrete og positive virkemidler for å oppnå positive effekter av tiltak i landbruket. F.eks. drenering, biogass og fossilfrie innsatsfaktorer som drivstoff og plast. (Landbruket er offensive i klimaarbeidet og prosjektet «Klimasmart landbruk - Gratis klimaråd på gardsnivå» lanseres i Stortingsmeldingen har mange positive formuleringer om klima og miljø, men reduserer sitt handlingsrom betydelig med formuleringen «Klimatiltak skal ikke innebære økte subsidier til jordbruket») Dokumentnr.: 17/110-1 side 4 av 6

5 Økologisk: Vil opprettholde et produksjonsmål for økologisk produksjon (Regjeringen vil fjerne det tallfestede målet om 15% økologisk produksjon og erstatte med en formulering om at «utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet». For å bidra til matmangfold og hindre at all økt etterspørsel etter økologiske produktet blir dekket av import, bør Norge ha ambisiøse produksjonsmål, om ikke nødvendigvis hele 15 %) Investeringer: Ber om en investeringspakke innrettet slik at mindre og mellomstore bruk får en særskilt styrket investeringsevne og gjør det økonomisk forsvarlig å bygge til løsdrift for melk og storfe tilpasset ressursgrunnlaget. (For at melk- og storfekjøttproduksjon fortsatt skal være en bærebjelke i norsk jordbruk, og samtidig gjøre det økonomisk forsvarlig å bygge til løsdrift tilpasset arealgrunnlaget (små og mellomstore bruk). Løsdriftskravet ble i jordbruksoppgjøret utsatt til Det øker muligheten for å «komme i mål» med nødvendige fornyelser på en fornuftig måte og med en ønsket variertbruksstruktur) Ønsker etablert en fondsavsetningsordning for bønder som gir skattefordel, der klimainvesteringer særlig prioriteres. (Regjeringserklæringen fra 2013 (Sundvollen) har formuleringen «Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket». Dette har regjeringen ikke levert på, overraskende nok heller ikke i meldingen om jordbruk. Økt fokus på klimatiltak har medført at landbruket ønsker å knytte den særskilt opp mot klimarelevante investeringer. Men den kan gjerne gjøres mer generell og kan være et godt grep for å fordele inntekt over tid for eksempel for produksjoner med store årlige variasjoner og høy risiko, som grønt og bær.) 4. FYLKERÅDMANNENS MERKNADER Fylkesrådmannen viser til at det er bred politisk enighet om at landbrukspolitikkens rammer og betingelser er et nasjonalt ansvar og at jordbruksforhandlingene gjennomføres mellom staten og de sentrale næringsorganisasjonene; Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Det vises videre til at internasjonale rammebetingelser og avtaler stiller opp viktige rammer for den nasjonale landbrukspolitikken. Dette betyr at regionale og lokale innspill bare i begrenset vil ha innflytelse på den nasjonale og overordnede landbrukspolitikken. Fylkesrådmannens har i sitt forslag til innspill til jordbruksoppgjøret 2017 vektlagt områder hvor den nasjonale landbrukspolitikken og de nasjonale føringer antas å ha direkte og størst konsekvens for landbruket på Agder. Innstillingen fra fylkesrådmannen følger i stor grad opp innspillene en har fått fra Aust-Agder Bondelag. Fylkesrådmannen viser forøvrig til Aust- Agder fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene i Disse innspillene legges også til grunn for innspillet til jordbruksforhandlingene i Dokumentnr.: 17/110-1 side 5 av 6

6 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at markedsreguleringsordningen, finansiert og administrert av næringa selv i samarbeid med landbruksmyndighetene, må opprettholdes. Det er viktig at fylkene som egne regioner for omsetning av melkekvoter må videreføres. Grunnlaget for geografisk produksjonsfordeling og økt bruk av norske ressurser med virkemidler som gir effekt må sikres. Utmarksbeite må styrkes som ressursgrunnlag uten å svekke innmarksbeite. En må beholde finmaskede ordninger som ivaretar bruk av forskjellige arealtyper for grovforproduksjon og grovforutnyttelse. Utmarksbeite har i tillegg stor verdi for kulturlandskapet. Fylkesrådmannen anbefaler at en støtter en videreføring og styrking av differensierte strukturvirkemidler gjennom distriktsvirkemidler avsatt i jordbruksoppgjøret. Fraktutjevningsordninger som sikrer gode rammebetingelser der det er store avstandsulemper må videreføres. Ulike velferdsordninger må beholdes. Det er viktig for å sikre rekruttering til næringen. Det regionale partnerskapene bør fortsatt prioritere bruken av landbrukets investeringsmidler innenfor rammene gitt av de sentrale avtalepartene. Virkemidler for å oppnå effekter av tiltak i landbruket må prioriteres. Produksjonsmål for økologisk mat videreføres. Det bør etableres en investeringspakke innrettet mot mindre og mellomstore bruk for å gjøre det mer økonomisk forsvarlig å bygge om til løsdrift for melk og storfe. Det bør etableres en fondsavsetningsordning for bønder som gir skattefordel og hvor klimainvesteringer prioriteres. Vedlegg: Innspill fra Aust-Agder Bondelag Dokumentnr.: 17/110-1 side 6 av 6