MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

Transkript

1 MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

2 VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge 80 % av verdiskaping knytt til grovfor Over 50 % av mjølkebøndene har slutta siste 15 åra Minkande andel av kjøtproduksjonen Vestlandsbonden ligg bak resten av landet i inntekt

3

4 Overordna mål og formål Beheld fire overordna mål: «matsikkerheit, landbruk over heile landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser» Nytt: «Hovedformålet med landbrukspolitikken skal vere en kostnadseffektiv matproduksjon» Inntekt Førre melding : Gode innteksmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene Denne meldinga: I større grad enn i dag avveie inntektsmålet mot andre målsettinger.

5 UTVIKLING ELLER AVVIKLING???? «Regjeringen mener at de gjeldende hovedmål for landbrukspolitikken kan nås med et virkemiddelsystem i tråd med arbeidsgruppens «revolusjonsalternativ»». «Det vil vere nødvendig å akseptere mer grovmasket regelverk, mindre målrettet inntektsutjevning..» «Det vil vere nødvendig å akseptere omfordeling av midler, og mer markedsbaserte inntektsforskjeller»

6 Lokalisering av kraftfôrbaserte produksjoner «Både av miljøhensyn, og for å redusere kostnadsnivået i produksjonen, mener regjeringen at de kraftfôrbaserte produksjoner i hovedsak bør finne sin lokalisering som et resultat av markedsbaserte rammebetingelser, og produsentenes egen ressursutnyttelse».

7 MARKNADSREGULERING Tiltakene «Når det gjelder balanseringsvirkemidlene er en hovedkonklusjon at tiltakene bidrar til å realisere målsettinger om et balansert marked og reduksjon av prisrisiko. har derimot begrenset gjennomslagskraft ved større og mer langvarige vareoverskudd fordi de ikke er bindende for produsentene og krever oppslutning i bransjen. En slik langsiktig effekt er heller ikke formålet med ordningene.»

8 Egg: Misser marknadsreguleringa, og går over i «kyllingmodell» Sentraliserer produksjonen av egg kring pakkeria (som med kylling) I praksis blir det slutt på eggproduksjon på Vestlandet og Nord-Norge Geitmjølk: Misser marknadsregulering og målpris Sentraliserer produksjonen kring dei beste områda Næringa har vore gjennom sanering og er «ny-investert» Korn: Misser marknadsregulering, beheld målpris Sentraliserer produksjonen kring dei beste områda Varierande prisar «Marginale kornområder» sluttar og startar med grovfôrproduksjon

9 VELFERDSORDNINGANE «Avvikle tilskudd til avløysing ved ferie og fritid» I eit framtidsretta jordbruk er ordninga svært viktig. Ca. 1,2 mrd. kroner skal flyttast til dyretilskot Flyttar pengar til dei største bruka? Misser avløysarkontora som beredskap til sjukeavløysing «Avvikle ordningen med tidligpensjon for nye tilskuddsmottakere og vri støtten til rekrutteringstiltak» God ordning for dei som nyttar den Stimulerer til tidlegare generasjonsskifter og dermed rekrutteringa

10 Mjølkekvoteregionar (kyramjølk) Går frå 18 til 10 kvoteregionar Ordninga sikrar verdiskaping og bruk av areal over heile landet Einaste «geografisk retta verkemiddelet» som sikrar verdiskaping Endringa er sentraliserande innan dei 10 regionane Beitetilskota Føreslår ei flytting av pengar frå innmarksbeite til utmarksbeite Prioritering av utmarksbeite på sau er riktig i framtidig inntektsutvikling Må lønne seg å nytte både innmark og utmark, spesielt på storfe Innmarksbeiting sikrar store areal i drift, som skapar kulturlandskapet

11 Regional investeringsstrategi «Regjeringen vil: At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene» Prosentsats og tak for tilskot på IBU midlar blir bestemt nasjonalt Vil ikkje lenger sikre regional utvikling Sogn og Fjordane sin investeringsstrategi er avgjerande investeringane innan mjølk i fylket. Svekke investeringsverkemiddel gir enno større fjøs, større fart i strukturrasjonaliseringa og høgare kvotepris.