Mål med Lykkelig som stor

Transkript

1 Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Pressekonferanse Steinkjer Borgny Grande og Per Helge Haugdal 1 Mål med Lykkelig som stor Få frem informasjon om økonomisk resultat og erfaringer ved drift av 15 (16) store samdrifter i Nord-Trøndelag. Dette for å skaffe: Bedre beslutningsgrunnlag for melkeprodusenter som vurderer å gå inn i nye samdriftsprosjekter Bedre styringsinformasjon for samdrifter som er i gang for å videreutvikle drift og ledelse Bedre informasjon - og veiledningsverktøy for rådgivere som arbeider med utvikling og drift av store samdrifter Sikrere beslutningsgrunnlag for Innovasjon Norge og andre finansieringspartnere i nye byggeprosjekter 2 1

2 Samarbeidspartnere Gjennomføring: Trøndelag Forsøksring Finansiering: Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannens Landbruksavdeling Sparebank 1 SMN Aktiviteter Innhente regnskap og erfaringer fra 16 store samdrifter i Nord- Trøndelag (over 300 tonn i melkekvote). Disse må ha vært i drift så lenge at de har minst ett ordinært driftsår etter oppstartsåret Bearbeide denne informasjonen gjennom driftsanalyser og intervjuer med hele samdriftsgrupper og enkeltdeltakere Finne suksesskriterier for drift av store samdrifter Kartlegge viktige fokusområder for videreutvikling av samdriftene samla sett og for hver enkelt enhet Rapportering, både samla og til hver enkelt samdrift 4 2

3 Utfordringer i store melkesamdrifter Oppstartfasen Problem med igangkjøring av robot / fôringsanlegg - dårlig oppfølging fra leverandører Problem med husdyra ved overgang til ny driftsbygning; klauvproblem, eldre kyr som ikke er robotkyr Stor utskifting av dyr - det tar for lang tid å få opp kutallet og fylle kvoten 5 Utfordringer i store melkesamdrifter Oppstartfasen Låg inntekt til samdrifta første året p.g.a. alle produksjonstillegg på etterskudd. For lite fokus på etablering av driftsrutiner, kontrollpunkter, management Utfordringene føles enda større fordi brukerne er nedkjørte etter byggeprosessen Utfordring for samarbeidsrelasjonene!! 6 3

4 Utfordringer i store melkesamdrifter ; drift Noen opplever sprekk i byggekostnad (4 av 16 over 10 % sprekk) Periode med høgt rentenivå Større driftskostnader enn i driftsplan: Maskinkostnader Leiekostnader Vedlikehold 7 Utfordringer i store melkesamdrifter ; drift Arbeid / rutiner Driftsrutiner Arbeidsbehov; svært ofte større enn forventa Disponibel inntekt til arbeidsgodtgjørelse oppleves som altfor liten. Ulike roller: Aktive - passive deltakere; Dugnadsinnsats / føring av timelister 8 4

5 Regnskapsanalyser i samdrifter, måltall pr enhet Snitt Variasjon DB. pr liter melk ekskl. tilsk 2,72 2,28 3,28 Driftsoverskott før avskrivning pr liter melk 3,00 2,33 4,14 Arbeidsgodtgjørelse pr time Samla godtgjørelse pr time Godtgj + sparing pr time Gjeld pr liter melkekvote Regnskapsanalyser i samdrifter, hovedtall 10 Gjennomsnitt 14 samdrifter Produksjonsinntekter variable kostnader Dekningsbidrag Faste driftskostnader Driftsoverskott f. avskr Avskrivning Driftsoverskott Netto rentekostnad Til arbeid og kapital

6 Regnskapsanalyser i samdrifter Driftsregnskap, gjennomsnittstall Bruk av midler 11 Økonomi: Mange har god økonomistyring Effektiviteten i produksjonen blir etter hvert som planlagt. Overskudd fra samdrifta mindre enn forventa etter driftsplanen Renteauke Faste kostnader høgere enn planlagt: Maskinleie - transport Mekanisering 12 6

7 Tilfredshet i samdriftene: Samdrift nr. Dr.rutiner Ledelse Kommunikasjon Selvutvikling Kunnskap Selvstendighet Fornøyd Gj. sn ,8 2 1,7 1,3 1 1, ,4 2 2,3 2,3 1,9 1,7 1,2 2,3 3,2 1, ,3 2,2 2,7 1,2 3,7 2,2 1 2, ,2 2,3 2,3 2,3 2,5 2 2, ,7 2,5 2,4 2,7 3 2, ,2 1,3 2,2 1,5 2 2,5 1,8 2 2,7 2,3 3,3 4,3 2,3 2,7 3 1,5 2,5 4,5 2,4 2 1,3 2,7 2,2 1,2 1, ,5 2 3,5 1,6 2,7 3 2 Tilfredshet Igangkjøringsfasen er knalltøff for mange Lengden på denne varierer mye: 1 3 år Dersom de berger brukbart gjennom denne igangkjøringa, er graden av tilfredshet stor. Høy tilfredshet med driftsbygninga: 1-2 (skala 1-6) Høy tilfredshet med å være i samdrift: 1-2 usikkerhet om samdrift er positivt for neste generasjon 14 7

8 OBS på: Stor frustrasjon over økonomisk resultat! Mange er usikre på framtida Deltakerne opplever virkeligheten ulikt i mange samdrifter I løpet av en 3 5-årsperiode har det skjedd endringer av deltakere hos mange samdrifter 15 Vedlikehold relasjonene! Fokus på kommunikasjon Unngå at uavklarte forventninger blir gnagsår Kunnskap om konfliktløsning og teambygging Viktig råd: Alle skal arbeide sammen med alle! Et havarert samarbeidsklima er det verste som kan skje ei samdrift 16 8

9 Konklusjoner Fornyinga av driftsapparatet i landbruket må fortsette Når full fornying av driftsbygninga er nødvendig, er 500- tonneren et kostnadseffektivt alternativ Samdrift løser fortsatt de store utfordringene i melkeproduksjon; fritid, ferie, produksjonsmiljø 500-tonneren som enkeltpersonforetak utløser behov for betydelig innleid arbeidskraft, men med hvilken betalingsevne? Samdrift er fortsatt et godt alternativ, men: - like barn leker best - alle er ikke født som teambyggere! 23 Konklusjoner Viktig med god planlegging med realistiske forutsetninger og skikkelig avklaring av deltakernes mål. Kjør tilstrekkelig prosess i samdriftsgruppen for å avdekke kritiske egenskaper i teamet Kostnadskontroll og nøkternhet i byggeprosjekt. Andelen BU-tilskudd i finansieringa bør aukes. Større fokus på ledelse, optimal drift og samarbeid 24 9