PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK Et prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag og Landbrukslaget Nord med fokus på bedre plånlegging, økonomistyring og driftsoptimålisering i melkeproduksjon. Side 1

2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Oppsummering og konklusjon Bakgrunn og problemstilling Status for melk- og storfekjøttproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal Utfordringer Mål med prosjektet Gjennomførte arbeidsoppgaver i prosjektet i forhold til planlagte Kartlegging av økonomien på "nyinvesterte" bruk Gårdbrukernes opplevelse av investeringsprosessen Åpne fagmøter og gruppevis oppfølging Oppfølging av enkeltbruk Samhandling med eksisterende rådgivningsmiljø Resultater av Best på melk Kartlegging av økonomien på "nyinvesterte" bruk Gårdbrukernes opplevelse av investeringsprosessen: Fagmøter: Oppfølging av enkeltbruk Samhandling med eksisterende rådgivningsmiljø Organisering av prosjektet Ressursbruk og finansiering Sannsynligheten for at prosjektet gir ringvirkninger framover drøftinger Kontaktinfo: Leder for styringsgruppa: Ola Bjørkøy: Tlf E-post: bjoerkoe@online.no Prosjektleder: Medal Regnskapskontor SA, Løkkenveien 16, 7336 MELDAL Siri Hoset: Tlf / E-post: siri@meldalregnskapskontor.no Kari Rikstad: Tlf / E-post: kari@meldalregnskapskontor.no Side 2

3 Innledning Best på melk er et prosjekt som har gått over 3,5 år i regi av Meldal bondelag, Orkdal bondelag og Landbrukslaget Nord. Prosjektet er gjennomført i perioden , og det er finansiert av Meldal kommune, Orkdal kommune, Meldal Sparebank, Orkdal Sparebank, Stiftelsen for et levedyktig landbruk i Meldal, og offentlig tilskudd fra BU-midler og skjønnsmidler. Orkladalføret, som de to kommunene ligger i, er et område der melkeproduksjon tradisjonelt har stått sterkt, og gjør det fremdeles. Sjøl om mange melkeprodusenter har valgt å avvikle, er det også mange som satser friskt for framtida. Mange har foretatt ombygging eller bygd nye fjøs de siste åra, og andelen fjøs med melkerobot er høy. For at bruksutbygging skal bli en realitet, må det ofte til en økning i både melkekvote og arealgrunnlag, og strukturutviklinga har gjort seg gjeldende også her. I takt med utbygging og større enheter, så en behov for økt fokus på driftsledelse og økonomistyring hos melkeprodusentene. Det var også stort behov for å samle og systematisere erfaringer fra gjennomførte bruksutbygginger, for å forbedre rådgiving og oppfølging i forbindelse med slike prosesser. Med bakgrunn i dette ble det satt i gang et prosjekt med mål om at melkeproduksjonen i Orkladalføret skal bli "best i landet". Prosjektet skal bidra til at flere velger å se mulighetene og ønsker å satse i næringa, og at de som velger å satse skal lykkes. Mer konkret er målsettinga økt kunnskap om driftsledelse og driftsoptimalisering blant melkeprodusentene, bedre beslutningsgrunnlag for de som vurderer bruksutbygging, og bedre oppfølging i etterkant av bruksutbygging og endringer i driftsopplegg. Dette skal i neste omgang gi melkeproduksjonsbrukene økt driftsresultat og styrka økonomi. Side 3

4 Sammendrag Melk- og kjøttproduksjon på storfe er en av bærebjelkene for landbruket i Meldal og Orkdal. Det var i 2014 til sammen daa med fulldyrka areal, overflatedyrka areal og beiteareal i Meldal og Orkdal daa av dette brukes til grovforproduksjon (80%), resten er stort sett utnytta til kornproduksjon. Gris, sauehold og ren kjøttproduksjon på storfe er det få som driver med. De siste årene har det vært noen nyetableringer på fjørfe i Orkladalsdalføret. Meldal er kjent for å ha bruk med store kvoter og godt utbygd driftsapparat. Mange bruk vart utbygd på 70-tallet med store driftsbygninger for melkeproduksjon og oppdyrking av areal. Strukturendringene i landbruket har satt sine spor i Meldal og Orkdal, men mange har også satsa på investeringer i nye driftsbygninger og økning i produksjon de siste åra. Ved utgangen av 2014 var det 99 hentepunkt for melk i Meldal og Orkdal. Tall fra Innovasjon Norge viser at det er ca. 50 melkeproduksjonsbruk som har gjennomført investeringer i driftsbygningene i disse kommunene de siste ni åra. Ett hovedfokus i prosjektet Best på melk har vært å finne ut mer om erfaringene fra de som har tatt valget og gjennomført store investeringer; hva avgjør valget, hvordan oppleves prosessen, hva er vesentlig osv. Det er gjennomført ei kartlegging av bruksutbyggingen på 26 melkeproduksjonsbruk i Orkdal og Meldal, og rapport er skrevet. Den ligger som et vedlegg til prosjektrapporten. Det har også vært arbeidet mye med å få fram tallmateriale som skal gi et godt økonomisk beslutningsgrunnlag for de som vurderer å satse. Hvordan blir økonomien, hvordan utvikler de faste kostnadene seg med økt volum, hvor mye gjeld tåles, risikofaktorer og sårbarhet. Dette er løst med å utarbeide gjennomsnittstall for melkeproduksjonsbruk for årene 2011, 2012 og Planen er også å utarbeide gjennomsnittstall for Det er regnskapstall for melkeproduksjonsbruk ført av Orkdal Regnskapskontor SA og Meldal Regnskapskontor SA som er med i gjennomsnittsberegningene. Gjennomsnittstallene er publisert i fagmøter, dialogmøter, infoblad fra Landbrukssenteret Midt og oversendt til rådgivere innen landbruket i dalføret. Sammendrag av gjennomsnittstallene ligger som vedlegg til prosjektrapporten. Melkeprodusentene i Orkdal og Meldal har vært invitert til å melde seg på prosjektet. De som har meldt seg på (totalt 22 stk.), har for 2012 og 2013 fått tilsendt et hefte med gjennomsnittstallene for Orkdal og Meldal sammenstilt med egne tall og med individuelle kommentarer. I tillegg har de som har gjennomført de største investeringene, hatt tett oppfølging med rullering av budsjett i forhold til regnskapstall. En del av disse har også fått utarbeidet Effektivitetskontroll (EK) fra TINE i regi av prosjektet. I tillegg til dette har det vært arrangert fagmøter enten i regi av prosjektet eller i samarbeid med andre i næringa med aktuelle tema. Prosjektet har også tatt initiativet til dialogmøter med representanter fra rådgivningstjenesten, bankene og næringa hver høst. Dette har vært en lokal arena for formidling av kunnskap, diskusjon og erfaringsutveksling. Side 4

5 Prosjektledelsen har vært invitert til og deltatt på ulike møter med formidling av kunnskap som prosjektet har gitt oss, både lokalt i Meldal og Orkdal, men også utenom regionen. Vi mener at mye av den kunnskapen prosjektet har gitt oss er overførbar til melkeprodusenter utenom Orkladalføret og også til andre produksjoner enn melkeproduksjon. Oppsummering og konklusjon Økt kunnskap både hos de som er i næringa og blant rådgiverne har vært viktig i prosjektet. Bevisstgjøring på egen økonomi ved hjelp av gjennomsnittstall, Effektivitetskontroll (EK) fra TINE og budsjettoppfølging gir hver enkelt et godt utgangspunkt i planlegging og forbedring av produksjonen, og som beslutningsgrunnlag når nye investeringer skal gjennomføres. De som har deltatt i prosjektet vet, gjennom sammenligning av egne tall med gjennomsnittet og EK, hvor avviket er størst og hvor de har mest å hente i drifta. Budsjettoppfølging etter gjennomført bruksutbygging har gitt bedre styring av likviditet og planlegging av nye investeringsbehov på enkeltbruk. Prosjektet har satt fokus på økonomi og driftsledelse i melkeproduksjon. Vi har formidlet kunnskap og erfaringer både fra prosjektet og gjennom innleide foredragsholdere i flere sammenhenger. Kunnskapen er formidlet til de som driver med melkeproduksjon i Meldal og Orkdal, men også til yrkesutøvere utenom dalføret. Rådgivere som "tørr å gi råd" er viktig. Da er kunnskap hos rådgiverne nødvendig. Vi mener at dette prosjektet har gitt et godt grunnlag for det. Kartlegginga av hvordan gårdbrukerne opplever investeringsprosessen gir en god balast i nye investeringsprosjekt. Trygghet på talla i forbindelse med utarbeiding av driftsplan i forkant av investeringer og i forbindelse med budsjettoppfølging i ettertid, er også svært verdifullt. Det er spesielt de faste kostnadene vi har blitt bedre på, i tillegg til utfordringene og kostnaden med å øke volum. Samhandling og erfaringsutveksling mellom de ulike rådgivningsinstansene er også viktig for best mulig utvikling av landbruket, og vi mener dette prosjektet har bidratt til det. Vi vil i den sammenheng spesielt trekke fram dialogmøtene og gårdsrådet. Selv om det i Orkdal og Meldal alltid har vært godt samarbeid mellom rådgivningsapparatet i landbruket, er det positivt med noen faste treffpunkt med planlagte tema. Dette gir økt faglig erfaringsutveksling utover det mer daglige og tilfeldige / uformelle samarbeidet. Konklusjon: Prosjektet Best på melk har bidratt til økt kunnskap både hos melkeprodusentene og blant rådgiverne. Dette gir et godt utgangspunkt for bedre planlegging, økonomistyring og driftsoptimalisering i melkeproduksjon i Meldal og Orkdal i årene framover. Side 5

6 1. Bakgrunn og problemstilling 1.1 Status for melk- og storfekjøttproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal Landbruksnæringa har opplevd store endringer de siste åra med tanke på effektivisering, strukturendring, pressa økonomi og offentlige krav/retningslinjer. Antall driftsenheter går ned, og gjennomsnittlig jordbruksareal, melkekvote og dyretall pr. driftsenhet øker. Andelen leiejord og leide melkekvoter øker. I Meldal/Orkladalføret ble det bygd mange driftsbygninger i 1970-åra. Disse har etter hvert blitt både små og umoderne, og på flere gårdsbruk er store investeringer i driftsapparatet nylig gjennomført eller under planlegging. I tillegg er det en del som sitter på gjerdet og er usikre på om de skal satse videre eller ikke. Enkelte investerer store summer i husdyrrom og moderne teknisk utstyr, mens andre legger seg på en mer nøktern linje. Tabell 1: Utvikling i melkeproduksjonen i Meldal kommune Meldal kommune År Kvote* Liter levert Hentepunkter Kvote pr. hentepunkt Tabell 2: Utvikling i melkeproduksjonen i Orkdal kommune Orkdal kommune År Kvote* Liter levert Hentepunkter Kvote pr. hentepunkt *Ekskl. ikke aktive kvoter Kilde: Orkla Landbruk / Landbruksdirektoratet Side 6

7 Tabell 3: Innvilgede søknader om BU-midler til driftsbygninger for melk og storfekjøtt fra Meldal og Orkdal, i perioden År Antall søknader Samla kostnadsoverslag Gj.snittlig kostn.overslag ,01 % ,18 % ,50 % ,65 % ,00 % Kilde: Orkla Landbruk / Innovasjon Norge Tilskudd i % av kostn.overslag 1.2 Utfordringer Investeringene gjennomføres ofte under forutsetning om kraftig økning i produksjonsomfang, og mange opplever voksesmerter i forhold til både produksjon og økonomistyring. Gårdbrukerne opplever til dels store utfordringer på flere fronter samtidig: Beslutningstaking og gjennomføring av byggeprosess tar mye tid og krefter, samtidig som eksisterende produksjon skal driftes også i byggeperioden. Nødvendig økning i produksjonsvolum og -resultat er ikke gjort over natta, men gjelda må betjenes fra dag én etter at ny driftsbygning er ferdig, noe som gir pressa likviditet. I forbindelse med en del av utbyggingsprosjektene blir det planlagt samdrift, eller andre samarbeidsløsninger f.eks. mellom flere generasjoner på gården. Det må utarbeides avtaler og etableres selskaper, og det blir økte krav til økonomistyring og mer omfattende regnskapsføring. Alt i alt stilles det store krav til gårdbrukeren for å håndtere slike prosesser på best mulig måte, og de økonomiske konsekvensene er store. En vellykka prosess i tida fra løse planer/tanker om investering og fram til bygginga er ferdig, har stor betydning for hvordan resultatet blir. Det er stor forskjell på hvordan gårdbrukerne gjennomfører planleggingsfasen: Enkelte bruker lang tid på budsjett, tegninger, planlegging av driftsopplegg osv., og søker mange råd i denne perioden. Andre hopper i det og tar ting underveis. Erfaringene fra de siste årenes investeringsprosesser viser at det er vanskelig å forutse og forberede seg på hvor mye en slik prosess vil kreve både i forhold til planlegging og rent økonomisk. Ut fra dette kan vi si at selv om antallet driftsenheter innen landbruket reduseres, øker kravene til de gjenværende. Valgene som skal tas i forbindelse med investeringer, har ofte store økonomiske og menneskelige konsekvenser. Ut fra de siste års utvikling når det gjelder investeringsstørrelse og driftsomfang, er det stort behov for å evaluere, samle og systematisere erfaringer som kan brukes for å forbedre driftsopplegg og produksjon. Når beslutninga om ei investering på flere millioner skal tas, er det viktig med et godt beslutningsgrunnlag, og muligheter for god oppfølging underveis og i etterkant. Side 7

8 2. Mål med prosjektet Melkeproduksjonen i Orkladalsføret skal bli best i landet. Prosjektet har som målsetting at: Flere velger å se mulighetene og ønsker å satse i næringa De som velger å satse, skal lykkes Melkeproduksjonsbrukene skal oppnå økt driftsresultat og styrka økonomi Det skal skje gjennom: Økt kunnskap om driftsledelse og driftsoptimalisering blant melkeprodusentene. Bedre beslutningsgrunnlag i forbindelse med vurdering av, og gjennomføring av investeringer i driftsbygninger og endringer i driftsopplegg Bedre oppfølging etter gjennomføring av større investeringer og endringer i driftsopplegg Side 8

9 3. Gjennomførte arbeidsoppgaver i prosjektet i forhold til planlagte 3.1 Kartlegging av økonomien på "nyinvesterte" bruk I forkant av investeringer blir det ofte brukt mye tid på budsjettering og planlegging. Oppfølging i etterkant er varierende. Planene blir sjelden evaluerte. Hvordan er økonomien på bruk der det nylig er foretatt større investeringer i driftsapparatet, i forhold til de planene som ble lagt? Planlagt metode: Regnskapsanalyser av bruk som har gjennomført større investeringer i driftsbygninger i løpet av de siste 6-7 åra. Sammenligning med budsjett / driftsplaner som ble satt opp i forkant. - Hvor godt treffer tallene i budsjettet? Hva bommes det på? - Blir konsekvensene av økning av produksjonsomfang synliggjort godt nok? - Endringer i produksjonsresultatet (f.eks DB per årsku) før og etter investering? Er det faktorer som ikke fanges opp på inntekts- eller utgiftssida? - Hvordan endres faste kostnader som drivstoff, strøm, vedlikehold? - Hvilke faktorer har mest betydning / er mest avgjørende for at en treffer med planlegginga? Gjennomførte arbeidsoppgaver: Utarbeiding av gjennomsnittstall Vi fant ut at utarbeiding av gjennomsnittstall ville være et godt hjelpemiddel for å kartlegge økonomien på "nyinvesterte" bruk. Melkeproduksjonsbruk som Orkdal Regnskapskontor og Meldal Regnskapskontor har som kunder, har vært utgangspunktet for gjennomsnittstallene. Daldata AS har bistått i utarbeiding av en datagenerator slik at vi kunne få fram de tallene som var ønskelig. Det har ellers vært Excel regneark som har vært hjelpeverktøyet i dette arbeidet. Det har vært en god del arbeid med bearbeiding av tallene før de kunne inngå i gjennomsnittsberegningene, blant annet sammenslåing av tall fra flere regnskap for de som driver melkeproduksjonen i samdrift. Isolering av tallene vedrørende melkeproduksjonen (f.eks." ta ut" kornet) har vært nødvendig hos de som driver med flere produksjoner for å komme fram til dekningsbidrag for melkeproduksjon. - Det er utarbeidet gjennomsnittstall for regnskapsårene , både på dekningsbidragsnivå, faste kostnader, overskudd før avskrivninger og for gjeld og renter. Tallene er også gruppert med gjennomsnitt for bruk over 300 tonn og gjennomsnitt for bruk under 300 tonn i melkekvote. - Individuelle rapporter med kommentarer er sendt til de som har deltatt i prosjektet, ca. 20 pr. år. - Det er i prosjektet avsatt midler til utarbeiding av gjennomsnittstall også for Sammenligning av kostnadsoverslag og faktiske byggeregnskap Det er foretatt ei sammenligning mellom endelige byggeregnskap og opprinnelige kostnadsoverslag som vart lagt til grunn i søknaden om finansiering, på bruk som har gjennomført store investeringer i driftsbygninger (nybygg). Side 9

10 3.2 Gårdbrukernes opplevelse av investeringsprosessen Hvordan opplever gårdbrukerne rådgivingsapparatet i forbindelse med investeringer, før-underetter? Hva lykkes rådgiverne med, og hva bør gjøres bedre eller annerledes? Planlagt metode: Samtaler med brukerne på de gårdsbrukene som analyseres. Kartlegge hvordan de opplevde prosessen. - Blir konsekvenser av avtaler og planer synliggjort godt nok for gårdbrukerne? - Hvordan opplever de prosessen i forbindelse med etablering av avtaler og samarbeid, utarbeiding av driftsplaner og økonomistyring? - Hvilken rolle har rådgiverne i møte med bonden? Bonden er beslutningstaker, men hvor mye vektlegges rådgiverens råd? Hvordan oppleves rådgiverens rolle i prosessen? - Forventninger i forhold til resultatet? - Tillit til rådgivere / samarbeidspartnere før, underveis og etter prosessen? - Hvordan ønsker brukerne å bli fulgt opp? Gjennomført kartlegging: Det ble gjennomført intervju med gårdbrukere på 26 melkeproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal som har gjort større investeringer i driftsbygninger i løpet av de siste 7-8 årene. Disse er plukket ut blant de som har fått innvilget finansiering hos Innovasjon Norge i denne perioden, og bruk som deltar i Best på melk -prosjektet er prioritert. Av de 26 som er intervjuet er det 16 bruk i Meldal og 10 bruk i Orkdal. 19 av disse deltar i prosjektet Best på melk. Utvalget utgjør ca. 2/3 av de som har gjennomført bruksutbygginger innen melkeproduksjon de siste 7-8 årene i disse to kommunene. Utvalget omfatter både bruk som har investert i nye frittstående fjøs (9 stk), bruk som har bygd på eksisterende fjøs (16stk), og bruk som har foretatt ombygginger på løsdriftsfjøs for å få installert melkerobot (1 stk). Størrelsen på investeringene varierer fra ca. 2 millioner til ca. 9,5 millioner. Som utgangspunkt for intervjuene ble det laget en «intervjuguide». Det er skrevet en rapport som omhandler denne kartleggingen, og den er med som vedlegg i denne prosjektrapporten. Side 10

11 3.3 Åpne fagmøter og gruppevis oppfølging Planlagt metode: Arrangere fagmøter og/eller gruppemøter for å øke kunnskapen og synliggjøre konsekvenser på tema som er utfordrende og som trenger økt fokus. Stikkord: - Enkeltpersonforetak ansvarlig for stor gjeldsbelastning. Risikostyring? - Eget arbeid hvor stort omfang er realistisk å kalkulere med - Endra planer i byggeperioden som fordyrer (tar du den så tar du den..) Konsekvenser? - Hvor godt treffer kostnadsberegningene? - Byggeledelse. Bedre oppfølging av kontrakter, anbudsgrunnlag, byggemøter - Valg av finansieringsform: Virkning på likviditet, skatt, pensjonspoeng. - Hvordan takle produksjonsøkning? Logistikk? - Større arbeidskrav, endra driftsopplegg, osv. Hvordan takle det best mulig? Gjennomførte møter i regi av prosjektet / evt. i samarbeid med flere: Det er arrangert møter både i egenregi av prosjektet og i samarbeid med andre. Prosjektledelsen har i tillegg vært invitert til å formidle om prosjektet og resultatene på ulike møter. Prosjektet har arrangert / vært medarrangør på følgende møter: - God driftsledelse er lønnsomt februar Fagkompetanse og nettverk november Infomøte nye bønder november Framtid i landbruket! januar Dialogmøter høsten 2012, 2013 og 2014 Prosjektet har formidlet om prosjektet og resultatene på følgende møter: - "Bondeprat" oktober Ordal bondelag- oktober Kvartalskaffe november Landbrukslaget Nor januar Møte i Økonomiforum ST- desember Arbeiderpartiet på gjennomreise februar Oppstartmøte prosjekt Fjell-landbruket mars Kompetansekaffe i Meldal mars Besøk av Stjørdal bondelag desember Fjøsmøte i Bjugn januar Innlegg på NILF-kurs mars Allmøte hos Fylkesmannens avd. for landbruk og bygdeutvikling i ST april 2015 Ingen gruppemøter er arrangert. Side 11

12 3.4 Oppfølging av enkeltbruk Planlagt metode /arbeid: Prosjektet skal gi tettere og bedre oppfølging av enkeltbruk. Tilbudet må tilpasses behovet på hvert enkelt bruk. Eksempel på situasjoner der det trengs bedre oppfølging er gårdbrukere som er i beslutnings- og investeringsprosesser akkurat nå, bruk hvor det nylig har vært gjennomført investeringer, eller på bruk hvor det er utfordringer uavhengig av investeringer. Gjennom tettere oppfølging, skal brukene lykkes bedre med sine planer, drift og økonomi. Stikkord: - Analyser, f.eks ved hjelp av Effektivitetskontrollen i TINE - Budsjettering, driftsplanlegging - Avtaler, etablering av selskap, samdrift - Bedre regnskapsforståelse, økonomistyring, driftsledelse - Bedre oppfølging på tvers av rådgivingsenheter/organisasjoner - Tiltaksplaner, oppfølging Gjennomført arbeid: Alle melkeproduksjonsbruk i Orkdal og Meldal har fått informasjon om prosjektet pr. brev. Det er også informert om prosjektet i diverse møter i regi av bondelagene og produsentlagene. Melkeprodusentene har fått tilbud om å melde seg på prosjektet. Totalt har 22 melkeproduksjonsbruk deltatt. Disse har fått tettere oppfølging i prosjektperioden. Oppfølgingen har bestått av: Budsjettoppfølging 12 bruk Meldal Regnskapskontor eller TINE har gjennomført budsjettoppfølgingene. Dette har foregått i tett dialog med brukerne. Forutsetningene for budsjettene og de økonomiske konsekvensene er grundig belyst både med personlig gjennomgang, tallmessig via budsjettet, og med et følgebrev som både beskriver forutsetninger, utfordringer og konsekvenser. I enkelte tilfeller har både TINE-rådgiver og regnskapsfører deltatt sammen med brukeren på gjennomgangen. Effektivitetskontroll (EK) fra TINE 17 bruk TINE har utarbeidet EK for 17 av brukene som har deltatt i prosjektet for ett eller flere år. EK gir en analyse og nøkkeltall over historikken i melkeproduksjonen på bruket, og den gir grunnlag for å se fremover. Kombinasjonen av gårdsregnskap og produksjonsdata fra Kukontrollen, gir oversikt over lønnsomheten i melkeproduksjonen. De brukene som har fått utarbeidet EK, har fått tilsendt en rapport samt at rapporten er gjennomgått i et møte mellom gårdbruker og TINE-rådgiver. Side 12

13 Gårdsråd 1 bruk En av deltakerne i prosjektet har etablert gårdsråd. Deltakere i gårdsrådet har vært, foruten gårdbrukerekteparet: - TINE-rådgivere, både på økonomi og produksjon - Regnskapsfører - Rådgiver hos bankforbindelsen - Prosjektleder i Best på melk har deltatt som sekretær Det er gjennomført fem møter i gårdsrådet i prosjektperioden. Fokus på møtene har vært: - Driftsledelse og økonomistyring med regnskap, rullering av budsjett, lån og renter - Behov for investeringer og videreutvikling av drifta - Produksjon og måloppnåelse i produksjon (volum og kvalitet) Gårdsrådet videreføres også etter prosjektets slutt. Individuelle tilbakemeldinger sammenligna med gjennomsnittstall 22 bruk De som har deltatt i prosjektet har fått tilsendt en rapport hvert år for 2012 og 2013 med sammenligning av egne regnskapstall i forhold til gjennomsnittsberegningene som omfattet følgende: - Individuelle kommentarer - Dekningsbidrag pr. årsku inkludert oppfôring av okser og/eller salg av livkalv - Resultatoversikt for jordbruket - Faste kostnader jordbruket - Gjeld og renter 3.5 Samhandling med eksisterende rådgivningsmiljø Planlagt metode / arbeid: Landbrukssenteret Midt og andre aktører i nærheten utgjør et viktig støtteapparat for landbruket i området. Det vil være viktig for prosjektet å utnytte denne fagkompetansen og det kontaktnettet som finnes. Personer som jobber med landbruk i kommunene, produsentrådgivere i TINE, Norsk Landbruksrådgiving osv. bør knyttes opp mot prosjektet både i faggrupper og i direkte arbeid mot enkeltbruk. Det kan være aktuelt å leie inn fagkompetanse fra eksisterende miljøer på områder i prosjektet der prosjektleder eller styringsgruppen beslutter dette. Aktører som blir spesielt viktige samarbeidspartnere i prosjektet er: Orkla Landbruk, TINE, Meldal Regnskapskontor SA, Orkdal Regnskapskontor SA, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, Meldal Sparebank, Orkdal Sparebank, Innovasjon Norge, samarbeid med andre prosjekt Gjennomført samhandling i prosjektet: - Orkla Landbruk har vært en viktig bidragsyter for å framskaffe nødvendig tallmateriale i utarbeidelsen av gjennomsnittstallene, slik som areal, tilskudd osv. Side 13

14 I tillegg har Orkla Landbruk bidratt med stor innsats i forbindelse med arrangement av fagmøter og dialogmøter. - TINE har også vært en viktig samarbeidspartner på flere områder. De har bidratt med tallgrunnlag til gjennomsnittstallene (årskyr, avdrått, kvoter osv.). TINE har utarbeidet EK til de som har ønsket det i prosjektet, og de har gjennomført noen budsjettoppfølginger. TINE har deltatt i og hatt budsjettoppfølging og produksjonsoppfølging i det gårdsrådet som ble etablert i regi av prosjektet. - Meldal Regnskapskontor har hatt prosjektlederansvar i Best på melk. De har bidratt med regnskapstall til gjennomsnittsberegningene. Utarbeiding av gjennomsnittstallene er utført av dem, og budsjettoppfølging av enkeltbruk er for en god del utført av Meldal Regnskapskontor. - Orkdal Regnskapskontor har bidratt med regnskapstall til gjennomsnittsberegningene. De har vært en av deltakerne i gårdsrådet. - Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag. Møte er gjennomført med bygningsplanleggerne. De har bidratt med erfaringer og tallmateriale for kornproduksjon i forbindelse med utarbeiding av gjennomsnittstallene. - Meldal Sparebank og Orkdal Sparebank. De er med og finansierer prosjektet, og de har deltatt i styringsgruppa som henholdsvis medlem og med møterett. De har vært medarrangører og bidragsytere på fagmøter. Bankene har også vært diskusjonspartnere vedrørende finansiering både ved driftsplanlegging og budsjettoppfølging i ettertid. Orkdal sparebank har vært representert i gårdsrådet. - Innovasjon Norge. Gjennom dialogmøtene er kontakten med Innovasjon Norge styrket. - Samarbeid med lignende prosjekt. Det har vært noe samarbeid og erfaringsutveksling med prosjektet Økonomiforum i landbruket i Sør-Trøndelag. Dette er et prosjekt som også har hatt fokus på utbyggingsprosessen og spesielt rådgivingsapparatet i slike prosesser. Regnskapsførermøte: Det er gjennomført ett regnskapsførermøte for ansatte ved Orkdal regnskapskontor og Meldal Regnskapskontor. Fokus i møtet var gjennomgang og forståelse for gjennomsnittsberegningene som prosjektet har utarbeidet og hvordan regnskapsførerne kan bruke tallgrunnlaget i regnskapsgjennomgang og rådgivningssammenheng. Møte med bygningsplanleggerne hos Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag I møtet ble det orientert om hvordan en driftsbygning planlegges og kostnadsberegnes. Det viser seg at det i byggeperioden ofte gjøres beslutninger om andre løsninger enn opprinnelig planlagt. I de fleste tilfellene fordyrer dette prosjektet, men det er sjelden at driftsplanen korrigeres. Innovasjon Norge behandler heller ikke korrigerte driftsplaner etter at tilsagn er gitt. I forkant av møtet var det i prosjektet gjort noen sammenstillinger mellom faktiske byggeregnskap for nybygde driftsbygninger i forhold til beregnet kostnadsoverslag. Vi gjennomgikk dette sammen med bygningsplanlegger og diskuterte hvilke poster som er vanskeligst å kostnadsberegne. Ett annet tema i møtet var byggeleders rolle: Hva består den av? Forventninger? Bør alle ha byggeleder? Side 14

15 4. Resultater av Best på melk 4.1 Kartlegging av økonomien på "nyinvesterte" bruk Gjennomsnittstallene for melkeprodusentene i Orkdal og Meldal i perioden sier mye om hvordan økonomien utvikler seg på de bruka som har gjennomført investeringer. Her har vi lokale gjennomsnittstall både på dekningsbidragsnivå, faste kostnader, for drifta totalt og for renter og gjeld, og inndelt i gruppene over og under 300 tonn i kvote. Litt forenkla så kan en si at de aller fleste som har en melkekvote over 300 tonn, har gjennomført store investeringer i driftsbygningene og de har gjennomført en kraftig volumøkning i produksjonen de siste 10 åra. Gjennomsnittstallene viser at: Avdråtten er høyere hos de største produsentene, men kvoteoppfyllingen er litt lavere. Dekningsbidrag pr. årsku er høyere hos de største, men dekningsbidrag pr. liter melk er lavere. Det er stor forskjell mellom de med høyest og lavest dekningsbidrag i begge gruppene, mange har et stort potensiale til å bedre resultatet. Faste kostnader pr. liter levert melk er overraskende lik uansett produksjonsvolum. De faste kostnadene har økt mye i denne perioden, spesielt i gruppa over 300 tonn. Det er de største melkebrukene som har høyest andre inntekter i tillegg til melkeproduksjon, f.eks. korn, andre husdyrproduksjoner, kjøreinntekter. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld pr. årsku i 2013 er kr ,-. I gruppa over 300 tonn er gjelda på kr ,- pr. årsku, og i gruppa under 300 tonn er gjelda kr ,- pr. årsku. Langsiktig gjeld pr. kvoteliter har økt fra kr. 6,91 i 2011 til kr. 7,40 i 2013 (+ 7%) for gruppa under 300 tonn. Tilsvarende tall for gruppa over 300 tonn er kr. 11,46 og kr. 12,75 (+11%) pr. kvoteliter. I tillegg til gjennomsnittstallene har vi sammenlignet ferdige byggeregnskap med opprinnelige kostnadsoverslag, og vi har hatt budsjettoppfølging og EK på de største brukene i årene etter gjennomført investering. Selv om antallet bruk som her legges til grunn er få, så kan vi gi uttrykk for noen observasjoner: I byggeperioden blir det ofte tatt noen valg som gjør prosjektet dyrere enn opprinnelig planlagt. Driftsplanen blir sjelden justert i forhold til endra planer selv om dette som regel fører til økt lånebehov. Behov for fornying i det øvrige driftsapparatet (maskinpark, traktorer) kommer ganske raskt etter gjennomført investering i driftsbygning. Dette er det som regel ikke tatt tilstrekkelig høyde for i opprinnelig driftsplan. I praksis så betyr det behov for låneopptak også de første årene etter innflytting i ny / påkostet driftsbygning. Økt produksjonsvolum krever økt kapasitet på hele driftsapparatet, ikke bare større driftsbygning. Økonomien / likviditeten stabiliserer seg raskest hos de med rask volumøkning eller de som har volumet inne når ny / utvida driftsbygning tas i bruk. Både omsetningen og de faste kostnadene blir i de fleste tilfellene høyere enn beregna i driftsplanen. Dette tyder på at driftsplanene heldigvis er "nøkterne" når det gjelder inntektene, men det har vært for liten kunnskap om utviklingen i de faste kostnadene ved Side 15

16 volumøkning. Gjennomsnittstallene viser at de faste kostnadene pr. liter melk er ganske lik uavhengig av volum. Det har nå vært flere år med lavere rentenivå på lån enn det som er kalkulert inn i driftsplanene. Dette har gitt et ekstra pusterom rett etter gjennomført investering. Lav rente har kanskje forsvart nye investeringer / låneopptak i årene etter påkostning av driftsbygningen, selv om dette ikke var innkalkulert i opprinnelig driftsplan. Det er få, kanskje ingen, som har valgt raskere nedbetaling av lån på grunn av lavere renteutgifter. Endra finansieringsform fra lån til leasing i løpet av prosessen (f.eks. av melkerobot og innredning) kan slå uheldig ut både i forhold til tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge, og med tanke på likviditeten de første årene etter investeringen. Det er krevende å oppnå tilfredsstillende pensjonsgivende inntekt for de som driver enkelpersonforetak med høy gjeld i næring og store renteutgifter. Dette vil sannsynligvis vedvare i mange år for de som har gjennomført store investeringer hvis reglene for beregning av pensjonsgivende inntekt ikke endres. Vedlegg 1: Sammendrag av gjennomsnittstallene for melkeproduksjonsbruk i Orkdal og Meldal Gårdbrukernes opplevelse av investeringsprosessen: Ett av målene var å samle og systematisere erfaringer fra gjennomførte bruksutbygginger for å kunne forbedre rådgivningen og oppfølgingen i forbindelse med slike prosesser. 26 bruk i Orkdal og Meldal har vært med på ei kartlegging, og den har gitt oss et godt bilde av hvordan gårdbrukerne opplever investeringsprosessen. Kort oppsummert kan følgende nevnes fra kartlegginga: Mange har bestemt seg for å gjennomføre investeringen før de kontakter rådgivningsapparatet. Orkla Landbruk (landbrukskontoret) er ofte den første i rådgiverapparatet de tar kontakt med når planene skal luftes med "omverden". Et sterkt ønske om å være i næringa og å ha en framtidsretta driftsbygning er hovedmotivasjonen for investeringa, bedre økonomi er ikke nevnt som motivasjonsfaktor. Det er en krevende avgjørelse å ta beslutningen om å investere flere millioner. Mulighet for å kjøpe / leie kvote og jord, godt produksjonsmiljø og positivt svar på søknad om tilskudd fra Innovasjon Norge er vel så viktig når avgjørelsen tas som driftsplanen. Byggeperioden er krevende både fysisk og psykisk. Den første perioden etter at bygget er ferdig (etter innflytting) er mer strevsom enn forventa hos mange på grunn av tekniske oppstartsproblem, utfordringer med volumøkning, mange dyr som skal tilpasse seg ny driftsbygning osv. De er godt fornøyd med rådgivningen som gis. De har tillitt til rådgiverne, og mange ønsker å bruke kjente fjes som rådgivere (vektlegger lokalkunnskap). Side 16

17 Det er lite tid til å søke rådgivning på produksjon og økonomi i byggeperioden. Ingen angrer på gjennomført investering. De ville gjort det samme igjen, men med noen endringer i valg av løsninger. Vedlegg 2: Rapport vedrørende kartlegging av bruksutbygging på melkeproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal 4.3 Fagmøter: Regnskap, økonomistyring og driftsledelse har fått mye fokus på møtene som er arrangert i regi av prosjektet. Fagmøter er en viktig arena både for å formidle kunnskap, skape motivasjon blant produsenter og for det sosiale nettverket i næringa. Vi registrerer også at nettverket i næringa ikke i så stor grad følger kommunegrensene nå som for noen år siden. Deltakelsen har vært stor på alle arrangement. Vi har fått gode tilbakemeldinger på de temaene som har vært belyst i møtene, og vi mener at fagmøtene har vært et viktig tiltak på veien til "å bli best i landet". Fagmøter med innlegg fra lokale og eksterne foredragsholdere gir faglig påfyll og nye tanker både hos yrkesutøverne og rådgivningsapparatet. Møtene har bidratt med økt kunnskap om driftsledelse og driftsoptimalisering, og vi mener dette har styrka beslutningsgrunnlaget for de som vurderer investeringer i driftsbygninger og endringer i driftsopplegget. Følgende fagmøter er arrangert i regi av prosjektet / i samarbeid med andre: Tema: God driftsledelse er lønnsomt februar 2012 Arrangører: Best på melk og produsentlagene i Orkdal og Meldal Sted: Grendstuggu By, Orkdal Oppmøte: Ca. 60 gårdbrukere og rådgivere Jon Rannem fra Steinkjer snakka om: - Hva kjennetegner de som tjener penger? Og hva er årsaken til økonomiske problemer? - Regnskapet som styringsverktøy i drifta - Investering og finansiering Arnt Ree og Randi Fagerli Voll, Meldal Sparebank snakka om: - Hvordan vurderer banken investeringsprosjekt i landbruket? - Hva skal til for at banken blir med og finansierer investeringer? Side 17

18 Tema: Fagkompetanse og nettverk november 2012 Arrangører: Best på melk, i samarbeid med produsentlagene i Meldal og Orkdal, Orkdal Sparebank og Meldal Sparebank. Sted: Storås Samfunnshus, Meldal Oppmøte: Ca. 50 gårdbrukere og rådgivere Bjørn Gunnar Hansen, fagsjef i TINE, som har intervjuet 90 melkeprodusenter i forbindelse med en doktorgrad, og Nils Olav Øistad, melkeprodusent i Bøk Samdrift, Torpa snakka om: Hva har fagkompetanse og nettverk å si for produksjon og økonomi? Hva skjer ved endringer; bygging, produksjonsøkning, avdrått og kvotefylling Hvordan lykkes? Hvordan gjøre hverandre gode, og hvordan lykkes med samarbeid i melkeproduksjon? Tema: Infomøte nye bønder i Meldal og Orkdal november 2012 Arrangører: Landbrukssenteret Midt, Orkdal Regnskapskontor og prosjektet Best på melk Sted: Meldal Samfunnshus Oppmøte: 18 nye bønder deltok Følgende tema vart tatt opp: - Eiendom gårdskart, leieavtaler og produksjonstilskudd - Regnskap praktiske tips og litt om regelverket - Skog skogfond, tilskudd, ligning - Forvaltning av laks og elv - Avløser tilskudd, landbruksvikar og ordninger ved sykdom, fødsel osv. - KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) - Tilskudd og finansieringsordninger for ulike tiltak Ansatte ved Orkla Landbruk, Meldal Regnskapskontor, Orkdal Regnskapskontor, Orkla Fellesforvaltning, Allskog og Meldal Avløserlag hadde innlegg om de ulike temaene. Tema: Framtid i landbruket! januar 2014 Arrangører: TINE Midt-Norge, Felleskjøpet Agri, Prosjektet Best på melk, Meldal Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Sted: Meldal Samfunnshus Oppmøte: ca. 150 gårdbrukere og rådgivere Innhold i møtet: Landbruket i regionen hvor er vi og hvor skal vi? - Prosjektet "Best på melk" v/prosjektleder Siri Hoset - Prosjektet "Best på grovfôr" v/ragnhild Borchsenius, rådgiver NLR Sør-Trøndelag - Fokus på måloppnåelse v/noralv Sandvik, fagrådgiver fôring TINE Utfordringer i landbruket etter regjeringsskiftet v/ Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet Agri Høstelinjer gras v/sverre Heggset, rådgiver maskinteknikk grovfôr Landbruk Nordvest Prosjektrapport Hva betyr Best grovfôrkostnaden på melk for det økonomiske resultatet? Side 18

19 Dialogmøter høsten 2012, 2013 og 2014 Deltakere på møtene har vært representanter fra Innovasjon Norge, Fylkesmannens avd. for landbruk og bygdeutvikling, Orkla Landbruk, TINE, Meldal Regnskapskontor, Orkdal Regnskapskontor, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, Meldal Sparebank, Orkdal Sparebank, bondelagene i Orkdal og Meldal, produsentlagene i Orkdal og Meldal. Formålet med lokale dialogmøter har først og fremst vært å treffes og å snakke sammen, slik at vi tilsammen kan bli et bedre støtteapparat for bønder som har byggeplaner. Møtene har ikke vært lagt opp med lange foredrag. I stedet har vi satset på dialog, diskusjon og erfaringsutveksling rundt de temaene som har vært satt opp. Best på melk har stått som arrangør av alle dialogmøtene. Det har vært deltakere på hvert møte. Følgende tema har vært belyst / diskutert på dialogmøtene: Dialogmøte september 2012 Hovedtema: Bruksutbygging oppfølging i planleggingsfasen Siri Eithun - landbrukssjef Orkla Landbruk og Aud Herbjørg Kvalvik fra Innovasjon Norge hadde innledning og introduksjon til dagens tema. Tema for dagen var: Søknad om BU-midler; frister, saksbehandling, hvem gjør hva, og når Innovasjon Norges strategi Hvilke type saker prioriteres? Kriterier for vurdering, hva er det viktig å ha fokus på i planlegginga? Krav til utbygger; jordleieavtaler, avtaler vedrørende kjøp og leie av kvote, driftsomfang Finansieringsplan og forholdet mellom egeninnsats, egenkapital og låneopptak. Krav? Erfaringer fra gjennomførte prosjekt? Planleggingstilskudd info om ny ordning Hvordan motivere til satsing Side 19

20 Dialogmøte september 2013 Hovedtema: Status for melkeproduksjonen i Meldal og Orkdal - Hva viser regnskapet? Tema for dagen var: Innledning v/ola Bjørkøy, Meldal Bondelag - Stadig strukturendring i melkeproduksjon. Hvor skal det ende og hvordan henge med? - Politiske mål for næringa og melkeproduksjon spesielt? Resultater fra regnskapsanalyser i Meldal og Orkdal, v/siri Hoset, Best på melk - "Gjennomsnittsbruket" i dalføret og hvilke trender ser vi? - Forskjeller mellom bruk hvor ligger marginene? - Hvordan endres inntekts- og kostnadsbildet etter ei bruksutbygging / når driftsomfanget øker? Hva er det viktig å ha fokus på? Stort investeringsbehov og pressa økonomi risikovurdering, v/arnt Ree, Meldal Sparebank - Hvordan vurdere risikoen i investeringer i landbruket? Er vi på rett spor? - Bankens rolle i en utbyggingsprosess, og samhandling mellom bonde rådgiver bank Dialogmøte oktober 2014 Hovedtema: Bruksutbygging på melkeproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal Tema for dagen var: Resultater fra kartlegging av bruksutbygging, v/ Kari Rikstad, Best på melk - Generelt inntrykk etter intervjuene - Hva avgjør valget om å investere? - Erfaringer fra byggeperioden - Rådgivers rolle - Ville du gjort det samme igjen? Gode råd til de som vurderer å bygge i framtida? Holder kostnadsoverslaget?! v/ Bjørn Garberg, Norsk Landbruksrådgiving ST - Hva avgjør om kostnadsoverslaget holder eller ikke? - Hvilken "planendring" eller kostnadssprekk er mest typisk? - Hvordan sikre god planlegging og gjennomføring av byggeperioden? - Byggeleders rolle? Gjennomsnittstall for 2013 v/ Kari Rikstad, Best på melk - Kort presentasjon av gjennomsnittstalla for 2013, med spesielt fokus på faste kostnader. Side 20

21 4.4 Oppfølging av enkeltbruk Alle enkeltbruk som har meldt seg på prosjektet og har etterspurt budsjettoppfølging, har fått det. Prosjektet har vært involvert på 12 gårdsbruk i budsjettsammenheng. TINE har utarbeidet EK i regi av prosjektet på 17 bruk. Gårdsråd er etablert på 1 bruk. Deltakerne i prosjektet, 22 bruk, har i to år fått tilsendt en rapport med sammenligning av egne tall i forhold til gjennomsnittstallene for Orkdal og Meldal. Bedre kunnskap om egen økonomi: Gårdbrukerne som har deltatt i prosjektet, har fått økt fokus på økonomistyring og produksjonsplanlegging. De har bedre kunnskap om egen økonomi og konsekvensene hvis produksjonsmålene ikke nås eller om de for eksempel gjennomfører investeringer som ikke er planlagt. Gjennomsnittstallene viser at det er enorme forskjeller i dekningsbidrag pr. årsku. De som har deltatt i prosjektet vet hvordan egne tall er i forhold til gjennomsnittet. De vet hvor avviket er størst, og de kan lettere sette inn riktige tiltak for å bedre det økonomiske resultatet. Tryggere rådgivere: Gjennomsnittstallene har gitt rådgiverne et godt grunnlag for budsjettering både før investering settes i gang og etter at den er gjennomført. Vi har et mye bedre grunnlag for å si noe om utfordringer ved volumoppbygging, forventa utvikling spesielt i de faste kostnadene, økt behov for arbeidskapasitet og behov for investeringer i det øvrige driftsapparatet. Tettere oppfølging individuelt tilpasset: Vi opplever at vi har tettere og bedre oppfølging på utbyggingsbruk nå enn for noen år siden. Selv om vi har fått et godt tallgrunnlag gjennom gjennomsnittstallene, ser vi også hvor viktig det er at oppfølging av enkeltbruk tilpasses hvert enkelt gårdsbruk og de som driver gården. Brukets egne regnskapstall, brukets ressurser, organisering av drifta og ikke minst de menneskene som utfører arbeidet må være utgangspunktet for oppfølgingen og den rådgivningen som blir gitt. Både den kartleggingen som er gjennomført i regi av Best på Melk og variasjonene som vi ser i økonomisk resultat fra bruk til bruk, viser tydelig at rådgivningen må tilpasses hvert enkelt bruk individuelt. En skal ikke misbruke gjennomsnittstallene med å utarbeide budsjett og driftsplaner med disse tallene som utgangspunkt. Gjennomsnittstallene må brukes i tillegg til brukets egne regnskapstall, som en pekepinn på hvordan drifta ligger an i forhold til gjennomsnittet, og hvilke endringer en kan forvente ved endret volum. Risiko: Mange melkeprodusenter har tatt stor risiko både med høy gjeld og når det gjelder arbeidskapasitet. Flere blir overrasket over den økte arbeidsmengden som kreves ved stor volumøkning. Selv om de investerer i rasjonelle driftsbygninger, kreves det mye mer arbeid for å skaffe nok grovfor og til f.eks. utkjøring av møkk. I fjøset er det mange flere dyr som skal håndteres, systematiseres og overvåkes. Det er viktig at flere involveres i drifta og planleggingen. Det er nok den menneskelige ressursen som det er knyttet størst risiko til hvis sykdom skulle inntreffe. Tilbakemeldingene vi får på dette er at rådgiverne må bli flinkere til å ta opp behovet for økt arbeidskapasitet i forbindelse med planlegging av økt volum. Enten må denne kapasiteten finnes hos Side 21

22 brukerfamilien eller så må det i planleggingen forutsettes økt leid hjelp. Dersom brukerfamilien skal arbeide mer med drifta må det vurderes om dette går på bekostning av lønnsinntekter og /eller andre inntekter i tilknytning til drifta. Renteøkning er en risikofaktor ved høy gjeld. Stresstester på renta bør gjennomføres på bruk med høy gjeldsbelastning: Hvor høy rente kan maksimalt betjenes? Dette må synliggjøres for brukeren i forbindelse med driftsplanleggingen, men det er også viktig å ha fokus på dette i oppfølgingen etter byggeperioden. Det viser seg ofte at gjelda økes også i årene etter investering i ny driftsbygning på grunn av behov for økt kapasitet i det øvrige driftsapparatet. 4.5 Samhandling med eksisterende rådgivningsmiljø Styrka samarbeid: Samarbeidet mellom rådgiverne tilknyttet landbruket i Meldal og Orkdal har alltid vært bra. Landbrukssenteret Midt og andre aktører i nærheten utgjør et viktig støtteapparat for landbruket i området. Prosjektet Best på melk har hatt god dialog med regnskapskontorene, bankene, Innovasjon Norge, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag og TINE underveis i prosjektet både når det gjelder oppfølging av enkeltbruk og via dialogmøter, regnskapsførermøte og møte med bygningsplanlegger. I forbindelse med "Kartleggingen av bruksutbygging på melkeproduksjonsbruk i Meldal og Orkdal" ble det stilt noen spørsmål omkring rådgivningsapparatet. Tilbakemeldingen fra brukerne er at de generelt er godt fornøyd med kompetansen til rådgiverne. Rådgiverne kjenner hverandre godt og henviser videre til andre rådgivere ved behov. Noen gir uttrykk for at det er en del overlapping blant rådgiverne. Det er for mange som tilbyr det samme, og kostnaden med dette bekymrer gårdbrukerne. Gårdsråd er et utmerket eksempel på samhandling mellom gårdbruker og rådgivningsapparat. Vi vil anbefale at flere gårdsbruk etablerer gårdsråd. I forbindelse med oppfølging av enkeltbruk / budsjettgjennomgang har vi også god erfaring med at både regnskapsfører og rådgiver fra TINE deltar. Kravene til bonden som bedriftsleder øker stadig, og det er viktigere enn noen gang å hente ut marginene. Det er derfor nødvendig at gårdbrukeren benytter seg av spisskompetansen som finnes hos de ulike rådgiverne. Rådgivere med kompetanse på ulike fagfelt i samme møte med gårdbrukeren gir et godt grunnlag for planlegging av drifta og utarbeidelse av budsjett. Økt kompetanse hos rådgiverne Arbeidsoppgavene i prosjektet Best på melk er utført ved hjelp av innleid prosjektledelse og prosjektmedarbeidere fra rådgivingstjenesten tilknyttet Meldal og Orkdal. Det har ikke vært noen ansatte i prosjektet. Ettersom ett av målene i prosjektet har vært å øke kunnskapen både hos melkeprodusentene og rådgiverne, har denne måten å gjennomføre prosjektet på vært fornuftig. Kunnskap og resultat som er oppnådd via prosjektet, er det det eksisterende rådgivningsapparatet som har kommet fram til. Selv om prosjektet nå avsluttes ligger kompetansen igjen lokalt, både hos rådgiverne og gårdbrukerne. Kompetansen er også overførbar til rådgivere og gårdbrukere i andre områder. Side 22

23 Bedre kunnskap om kompetansen til hverandre enklere samhandling Prosjektet har gitt de ulike aktørene i rådgivningstjenesten enda bedre kunnskap om hverandre, både hvilken kompetanse som finnes og hvordan hver enkelt arbeider. Dette gjør det enklere både å henvise til hverandres spisskompetanse og å samordne rådgivningen til bondens beste. Gårdbrukeryrket krever kunnskap på mange fagområder; jord- og plantekultur, husdyrhold, mekanikk og teknologi, forvaltning og regelverk, økonomi og driftsledelse. Dette er krevende også for rådgiverne i landbruket. Den komplette totalrådgiveren finnes nok ikke. Respekten for de ulike rådgivernes kompetanse og fagfelt øker med økt kjennskap til hverandre, En ser bedre behovet for samordning av rådgivningen i stedet for at hver enkelt rådgivningsinstans skal tilby "totalpakken". Rådgiverne bør kanskje ta innover seg tilbakemeldinger fra gårdbrukerne om at for mange tilbyr det samme, kanskje er det like lurt å spisse kompetansen på hver sine fagfelt og heller samarbeide til bondens beste? Side 23

24 5. Organisering av prosjektet Ønsket var at minst mulig av ressursene i prosjektet skulle brukes til administrasjon og organisering. Prosjektet skulle gi utvikling og kompetanseoppbygging i næringa, og motivasjon til at gårdbrukere skal ønske å satse for framtida. Prosjekteier Eiere av prosjektet er Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag og Landbrukslaget Nord i Orkdal. Styringsgruppe Styringsgruppa har hatt følgende sammensetning: - Ola Bjørkøy, Meldal Bondelag -, leder i styringsgruppa - Edvard Damli, Orkdal bondelag - Edvard Asbjørnslett, Landbrukslaget Nord - Rasmus Skålholt, Orkdal kommune - Pål Martin Daling, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling - Arnt P. Ree, Meldal Sparebank - Bernt Tungen, Orkdal Sparebank møterett Styringsgruppa i Best på melk har hatt åtte møter. Samarbeidsklimaet i styringsgruppa har vært godt. Styringsgruppas arbeidsoppgaver: Start Gjennomføring Avslutning - Engasjere prosjektledelse - Sørge for at prosjektmålet blir klargjort og forstått - I samarbeid med prosjektleder utarbeide årlige arbeidsplaner - Ta avgjørelser i viktige prosjektspørsmål - Sørge for at prosjektet blir drevet i samsvar med gjeldende planer - Godkjenne eventuelle endringer av prosjektopplegget - Tildele (godkjenne bruk av) ressurser - Sørge for evaluering - Sørge for oppfølging av prosjektresultat. Foreslå hva som settes i gang av tiltak. Prosjektledelse prosjektmedarbeidere Prosjektleder: Meldal Regnskapskontor v/siri Hoset har vært engasjert som prosjektleder for Best på Melk. Prosjektmedarbeidere: Kari Rikstad ved Meldal Regnskapskontor har vært engasjert som prosjektmedarbeider og har i tillegg ledet prosjektet i perioden Siri har hatt permisjon. Terje Mogset ved Orkla Landbruk / Meldal Regnskapskontor ble engasjert for å gjennomføre kartlegginga av bruksutbygging. Side 24