Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

Transkript

1 Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

2 Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune: jordbruksareal, melkemengde, avvirkning av skurtømmer og massevirke, jordbær (9 enheter, 800 daa), elg (Forstehåndsverdien for elg: 5mill kr) I Norge: nest størst på daa dyrket mark, 3. størst i melkemengde, 15.størst innen avvirkning av skogsvirke, elg: nest størst/størst

3 Visjon og hovedmål Visjon: Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk 6 Hovedmål:

4 Organisering Steinkjer kommune, tjenesteenhet landbruk har vært prosjekteier og med alle ansatte har vært aktivt medvirkende i hele prosjektperioden. KUN (senter for kunnskap og likestilling) har være prosjektleder og faglig støttespiller. Marte Hallem tekst og tone og Skekom ved Jostein Grande vært leid inn som prosessledere i forhold til intern og ekstern kommunikasjonsstrategi. SPOR HR ved Stine Dahlen-Kvalvaag har holdt coachingkurs. Det ble opprettet en ressursgruppe bestående av representanter fra næringa, rådgiverapparatet, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Denne ressursgruppe har gitt innspill til strategi og metode i prosjektet, utforming av eierskapskurs, undersøkelse om partners medvirkning og til utforming av veileder.

5 Målsettinger - Likestilling og mangfoldsprosjektet 1. Likestillings- og mangfoldsperspektiv skal være integrert i alle deler av landbrukskontorets virksomhet innen utgangen av prosjektperioden 2. Landbruksforvaltningen, rådgivningsapparatet og landbruksbefolkningen har økt forståelse for hvilken betydning faktisk og opplevd eierskap til landbrukseiendom og produksjonsapparat har for involvering i og utvikling av næringa. 3. Informasjon om Steinkjerlandbruket skal være tilgjengelig for alle (kvinner, menn, unge, eldre, gårdbukere, organisasjoner, folkevalgte, media, befolkningen), og på en måte som bidrar aktivt til å fremme likestilling, mangfold og toleranse 4. Formidle resultatet av prosjektet til andre kommuner. 5. Rådgivningsapparatet oppfattes som tilgjengelig, oversiktlig og ressurseffektivt blant brukerne av tjenestene

6 1. Hvordan fikk vi inn "likestilling og mangfoldsperspektivet" i det arbeidet vi gjør? Identifiserte ønskede mottakere, samt hvem vi skulle sette mer fokus på Endret flere rutiner på hvordan vi utfører oppgavene: Kommunikasjon (brev, mail, telefonsamtaler, sms, twitter, face book) Gjennomføring av selve oppgaven (involvering av partner, tilrettelegging, fokus på ønsket mottaker) Bygde nettverk med andre kommuner, andre rådgivere og mellom bønder Kurs (eierskapskurs, coaching) Deltakelse i sosiale møteplasser: Nettverksmøte kvinnelige kubønder Inspirasjonskveld jegere (fokus kvinnelige jegere, unge jegere) Bygdeutviklingsdag Informerte mer aktivt: Bygdemøter (SMIL, tilskuddsordninger) Vi holder på å ferdigstille en veileder

7 2. Hvordan kan vi utvikle rådgivningstjenesten? Tilbyr samordnet rådgivning (produksjonsrådgiving, HMS-tjeneste, driftsplanleggere, regnskapsførere sammen med TINE, Nortura, bankene) Kurse rådgivingen i tema som må styrkes ("coachingkurs for veiledningssamtalen" ) Sikre større faglig nærhet mellom rådgiverne Initiere forskning i tema som vi ønsker å vite mer om, formidle resultatet til oss selv, andre rådgivere og bonden. (Det har vi gjort i forholdt til partners deltakelse)

8 3. Hvordan kan vi legge til rette for at man skal ta bevisste valg i forhold til eierskap og organisasjonsform? Involvere begge i samtaler i forhold til saker som vil omhandle arbeidsmengde og økonomi Vi tok initiativ til forskningsprosjekt "Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering i gårdsdrift" (samarbeidsprosjekt mellom KUN, NILF og Bygdeforsk) Vi arrangerte kurs for landbrukskontor, økonominettverket og annet rådgivningsnettverk: Betydningen av partners medvirkning, eierskap og juss, konsekvenser av skilsmisser i landbruket. (Vi har satt dette på dagsorden for mange, selv utenfor vår kommune- vi oppdaterte oss selv og andre, og kan hjelpe par å finne relevant info) Gav innspill til TINES prosjekt "Melkas fremtid"

9 4. Hvordan forbedre tilgjengelighet, informasjon og kommunikasjon? Hvordan oppfattes landbruket? Hvordan framstår det? Hvem rekrutteres? Økende maskulinisering (mekanisering, større bruk, samarbeidsløsninger)? Påvirker hvem som overtar, hvem som deltar i utviklingen Resultater Aktivt synliggjøre rollemodeller ved kommunikasjon Være bevisst på begrepsbruk når vi samtaler eller skriver brev (kjønnsnøytrale betegnelser) Tilpasse informasjon til ulike målgrupper Tilby hjelp til skjemaer til den som ønsker det (første gang du fyller ut skjemaet, lese og skrivevansker, fremmedspråklig etc) Rådgiverne gjennomførte kommunikasjonskurs, så på hvordan vi uttrykte oss. Fikk gode råd til skriving (journalist): muntlig, brev, avisinnlegg, nettsida, kjøreregler for kommunikasjon, sjekkliste for hva vi kommuniserte. Vi ble mer utadrettet Fikk oppdaterte maillister og mobilnr til bøndene, sendte ut mye mere informasjon Laget en informasjonspakke til alle gårdbrukere som fortalte om våre tjenester og hva vi kunne tilby

10 5. Vurdere behov for tilpasset opplæring Forundersøkelse indikerte at behovet for kompetanse er under endring. Stort behov for kompetansepåfyll innen jordbruk og skogbruk (annen erfaringsbakgrunn enn før, driftteknisk utvikling) Indentifisere mottakere som trenger opplæring/veiledning. Stort behov for kompetansepåfyll innen jordbruk og skogbruk (annen erfaringsbakgrunn enn før, driftteknisk utvikling). Noen mottakere som må følges opp ekstra? Kartlegging av aktuelle kompetansemiljø er allerede satt i gang i Trøndelag (FM, FK, Bondelaga)

11 6. Hvordan kan vi delta i og utvikle nye arenaer for landbrukskontorets utviklingsarbeid? Bygge nettverk med andre kommuner, andre rådgivere og mellom bønder Kurs Delta i sosiale møteplasser (sammenkomster, sosiale media) Inviterte kvinner på melkebruk til treff, etablert egen facebook gruppe: "Nettverk for kvinnelige bønder" Bygdeutviklingsdag: Gårdsbasert næringsutvikling, med tema som målstyring, selvledelse, bygdeutviklingsmidler, innspill fra banker og byggplanlegging Myndighetsdiskusjon i bygdene, vi snakket om SMIL og andre midler som kunne omsøkes Inspirasjonskveld for jegere (det gav resultater blant kvinnelige jegere og ungdom Hente inspirasjon fra andre/ hente lærdom av andre Studietur til Hordaland

12 Resultat Vi er mer utadrettet og offensive Vi er mer inkluderende Vi er mer bevisste på hvordan vi formidler og kommuniserer Vi er mer bevisste på hvem vi når og ikke når Vi er mer bevisste på rollemodeller og hvem som trengs å synliggjøres eller få drahjelp Vi har bedre oversikt over landbrukskommunen Vi har økt vårt nettverk Vi har økt enkelte bønders nettverk Vi er mer bevisst på å inkludere partner i samtaler som omhandler økonomi og endring i arbeidsmengde Vi ser nytten av å arbeide på denne måten, og ønsker å videreutvikle resultatet