Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms

Transkript

1 Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Fagsamling Alta mars mar 2019

2 Jordvern og matjord Dyrka mark er en knapp ressurs. 3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av arealet i Troms er dyrka mark Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land viktig med god utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer sammen med et sterkt jordvern. Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. 2

3 Foto: 3

4 Foto: 4

5 Troms har ca da jordbruksjord I 2016 var det drift på ca da Differansen er vel da 5

6 2-årig prosjekt Målsetting Bidra til at mer jordbruksareal tas i bruk av aktive landbruksforetak. Tre pilotkommuner Lyngen, Balsfjord og Målselv Styringsgruppe Fylkesmannen, Troms bondelag og Troms bonde- og småbrukarlag Prosjektledelse Fylkesmannen og Troms landbruksfaglige senter 6

7 Bakgrunn AgriAnanlyse-rapport: Troms: Mulighetens landbruk Små grep kan gi økt matproduksjon Ute av drift da Stor nedgang i antall bruk og jordbruksareal Arealnedgang i Troms på 9% - landet 4% i perioden Høg leiejordandel 7

8 5 Gode grunner til å vare på matjorda 8

9 1. Matvaresikkerhet hvert dekar teller Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet. Klimaendringer slik vi har sett i sommer, viser at det er viktig at vi holder jorda i hevd og kan produsere mat over hele landet. Vi har et langstrakt land, med ulikt klima. Ved å holde jorda i hevd over hele landet er det større sjanse for at vi kan hjelpe hverandre i kriseår. 9

10 Foto: 10

11 2. Åpent Kulturlandskap Aktiv landbruksdrift produserer og vedlikeholder et landskap som av mange betraktes som et verdifullt kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap kan ses som et premiss for norsk identitet og for Norge som reisemål, både for norske og for utenlandske turister. Gjengroing på marginale arealer har negative konsekvenser for naturmangfold og endrer det tradisjonelle landskapsbildet. Foto: Oskar Puschmann/Norsk institutt for skog og landskap og Anders Beer Wilse eller Axel Lindahl/Norsk folkemu 11

12 3. Levende bygder I utkantdistrikter er ofte bøndene og deres familie uerstattelige for å opprettholde bolyst og oppvekstmiljø i bygda. Et svakt jordvern kan i marginale områder føre til sosial, kulturell og økonomisk stagnasjon og fraflytting Oskar Puschmann/Norsk institutt for skog og landskap og Anders Beer Wilse eller Axel Lindahl/Norsk folkemuseum Foto: 12

13 4. Enklere hverdag og bedre økonomi for den enkelte bonde Utviklinga i norsk landbruk har lenge gått mot større og mer effektive bruk. Mange bønder er nødt til å kjøre langt unna driftssenteret for å få tak i nok fôr, mens det kanskje finnes arealer i nærheten. I områder der mindre gårdsbruk ikke kan drives under dagens økonomiske forhold, er den dyrkbare marka en ressurs som tilleggsjord for gårdsbruk som drives i nærheten. 13

14 5. Jordvern for framtida Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, som også er en viktig del av kulturlandskapet. Eieren av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng. 14

15 Hva vil vi oppnå med prosjektet? Kommunene i Troms har gode og effektive rutiner for forvaltning, kartlegging og formidling av jordbruksareal Det er etablert gode rutiner for oppfølging av driveplikten. Brakke jordbruksarealer kan tas i bruk av landbruksforetak Langsiktige leieavtaler som fører til driftsmessig gode løsninger 15

16 Tiltak/arbeidsoppgaver Kartlegging av ledige areal Skaffe oversikt over leiekontrakter/leieforhold Utarbeide rutiner for opprydding i leieforhold Utarbeide skjema for jordleieavtaler Utarbeide skjema for jordleiepriser Utarbeide rutiner for oppfølging av driveplikten Bevisstgjøring av grunneiere om rettigheter og plikter Formidlingsløsning av ledig areal (jordbank) 16

17 Hva har vi gjort så langt? Opprettet samarbeid med tre pilotkommuner. Målselv, Lyngen, Balsfjord Utarbeidet forslag til leiekontrakt Laget oversikt over leiepriser Laget informasjonsbrosjyre om driveplikten beregnet på grunneiere Informasjon på Landbrukskafe i Målselv 17

18 Hva har vi gjort så langt? Gjennomført informasjonsmøte i kommunestyrene i pilotkommunene Planlagt 3 informasjonsmøter i Balsfjord. Gjennomføres i mars/april Prosjektleder bistår kommunene i registreringsarbeid, og utsendelse av brev 18

19 Nå jobber vi med, og det nesteåret Å legge ut informasjon på egen nettside Hvordan nå fram i media? Sammen med kommunikasjonsavdelinga Planlegge informasjonsmøter for grunneiere i Målselv og Lyngen kommune Utarbeide en veileder for kommunene Studietur for prosjektledelse og pilotkommuner til Kvæfjord i september Konferanse i 2020 Organisering av jord/arealbank Utarbeide «purrebrev» 19

20 Pilotkommunene Balsfjord: Målselv Lyngen: Sendt ut brev til ca 25% av grunneierne Fått inn noen leiekontrakter + en del telefoner fra sinte grunneiere Har laget et regneark for føring av kartotek om driveplikten som de deler med de andre kommunene har begynt å sende ut brev til grunneiere, ca 20% Ikke kommet i gang 20

21 Samarbeid med Finnmark Finnmark har et lignende prosjekt, matjordprosjektet, som snart avsluttes, de har: Laget kart med oversikt over arealer i drift/ute av drift og jobber med å lage tilsvarende kart for Troms. Laget «infopakke» til kommunene Mal på informasjonsbrev til grunneiere Mal på jordleieavtale Brosjyre Arrangert matjordkonferanse 21

22 Driveplikten Driveplikten er en personlig og varig plikt. Bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven. 22

23 Drive selv eller leie ut? Eieren kan oppfylle driveplikten ved å drive jorda selv, eller ved å leie ut jorda Er du eier av en eiendom med jordbruksareal, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at du selv driver arealet eller leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom for minimum ti år om gangen. Er du ny eier, må du innen ett år ta stilling til om du ønsker å drive arealet selv eller leie det bort. 23

24 Leiekontrakt Følgende vilkår må oppfylles: avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen avtalen må være skriftlig, avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger. Kopi av leieavtalen må sendes til kommunen 24

25 Får du ikke leid ut jorda må du søke kommunen om fritak fra driveplikten For å få fritak for driveplikten, må du sende søknad til kommunen. Kommunen kan gi fritak for en viss tid eller varig. Det kan også stilles vilkår for fritaket. Kommunen vil bl,a legge vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, arealets størrelse og avkastningsevne, og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området der eiendommen ligger. 25

26 Jordloven: Rundskriv M-2/2017- driveplikt etter jordloven: -m driveplikten-etter-jordloven.pdf 26