GJENNOMSNITTSTALL FOR MELKEPRODUKSJON

Transkript

1 GJENNOMSNITTSTALL FOR MELKEPRODUKSJON Meldal og Orkdal Gjennomsnittstallene er en del av «Best på melk», et 3-årig prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag, og Landbrukslaget Nord

2 Innhold INNLEDNING... 3 GRUNNLAGSDATA OG PRINSIPPER FOR UTARBEIDING... 4 DEKNINGSBIDRAG... 6 FASTE KOSTNADER OVERSKUDD FØR AVSKRIVINGER RESULTATOVERSIKT / TOTALTALL GJELD OG RENTEKOSTNAD Kontaktinfo: Leder for styringsgruppa: Ola Bjørkøy: Tlf E-post: bjoerkoe@online.no Prosjektleder: Medal Regnskapskontor SA, Løkkenveien 16, 7336 MELDAL Siri Hoset: Tlf / E-post: siri@meldalregnskapskontor.no Kari Rikstad: Tlf / E-post: kari@meldalregnskapskontor.no 2

3 INNLEDNING Best på melk er et 3-årig prosjekt i regi av Meldal bondelag, Orkdal bondelag og Landbrukslaget Nord. Prosjektet er gjennomført i perioden , og er finansiert av Meldal kommune, Orkdal kommune, Meldal Sparebank, Orkdal Sparebank, Stiftelsen for et levedyktig landbruk i Meldal, og offentlig tilskudd fra BU-midler og skjønnsmidler. Orkladalføret, som de to kommunene ligger i, er et område der melkeproduksjon tradisjonelt har stått sterkt, og gjør det fremdeles. Sjøl om mange melkeprodusenter har valgt å avvikle, er det også mange som satser friskt for framtida. Mange har foretatt ombygging eller bygd nye fjøs de siste åra, og andelen av fjøs med melkerobot er høy. For at bruksutbygging skal bli en realitet, må det ofte til en økning i både melkekvote og arealgrunnlag, og strukturutviklinga har gjort seg gjeldende også her. I takt med utbygging og større enheter, så en behov for økt fokus på driftsledelse og økonomistyring hos melkeprodusentene. Det var også stort behov for å samle og systematisere erfaringer fra gjennomførte bruksutbygginger, for å forbedre rådgiving og oppfølging i forbindelse med slike prosesser. Med bakgrunn i dette ble det satt i gang et prosjekt med mål om at melkeproduksjonen i Orkladalføret skal bli "best i landet". Prosjektet skal bidra til at flere velger å se mulighetene og ønsker å satse i næringa, og at de som velger å satse skal lykkes. Mer konkret er målsettinga økt kunnskap om driftsledelse og driftsoptimalisering blant melkeprodusentene, bedre beslutningsgrunnlag for de som vurderer bruksutbygging, og bedre oppfølging i etterkant av bruksutbygging og endringer i driftsopplegg. Dette skal i neste omgang gi melkeproduksjonsbrukene økt driftsresultat og styrka økonomi. Prosjektet har arbeidet på flere områder. Et av tiltakene har vært å utarbeide gjennomsnittstall for melkeproduksjon i Orkdal og Meldal. 3

4 GRUNNLAGSDATA OG PRINSIPPER FOR UTARBEIDING Gjennomsnittstallene er laga på grunnlag av regnskapstall for melkeprodusenter i kommunene Meldal og Orkdal. Tabellen nedenfor viser antall hentepunkt for melk i de to kommunene, og hvor mange av disse som er med i grunnlaget for gjennomsnittstallene. Tabell 1: Antall hentepunkt for melk i kommunene Meldal og Orkdal Antall hentepunkt i Meldal og Orkdal Antall hentepunkt med i gjennomsnittstallene Andel av total med i gjennomsnittstallene 65 % 66 % 61 % Gjennomsnittstallene er delt opp i to grupper; bruk med under liter i melkekvote og bruk med over liter i melkekvote. I tillegg er det tatt med tall for «gjennomsnittsbruket», der alle brukene inngår. Gjennomsnittstallene er laga både på dekningsbidragsnivå og for drifta totalt. Gjeldsbelastning og rentekostnader er også tatt med. Målet har vært å få fram nøkkeltall som er enkle å finne fram til og sammenligne ut fra skatteregnskapet, uten for mye bearbeiding av tallene. For bonde og regnskapsfører kan dette gi en første pekepinn på hvordan drifta ligger an i forhold til gjennomsnittet, og det blir enklere for regnskapsfører å «henvise» videre til produksjonsrådgiver / spesialrådgiver dersom det er behov for det. Ved budsjettering og driftsplanlegging gir gjennomsnittstallene et godt utgangspunkt for å anslå hvordan inntekter og kostnader vil endre seg ved større investeringer og økning av produksjonsomfang. For å utarbeide gjennomsnittstallene er det tatt utgangspunkt i: - Skatteregnskapet til melkeprodusenter i kommunene Meldal og Orkdal som får regnskapene sine ført hos Meldal Regnskapskontor SA og Orkdal Regnskapskontor SA. I tillegg er det med ett gårdsbruk som har annen regnskapsfører. - Data fra husdyrkontrollen: Melkekvote, meierileveranse, årskutall og avdrått - Data fra SLF: Tilskuddsberettiget grovfôrareal og kornareal I samarbeid med Daldata AS fikk vi utarbeidet en datagenerator som henter tall fra regnskapssystemet Duett og over til Excel for videre bearbeiding. Det ble laga en egen resultatrapport der vi definerte hvilke konti i skatteregnskapet som skulle inngå i de ulike postene i resultatrapporten. Etter uthenting av tallene over til Excel, ble regnskapstallene for hvert gårdsbruk gjennomgått, og eventuelle korrigeringer og tilpasninger ble gjort. Dette er forholdsvis mye «håndarbeid» og manuell rekning, men vi mener det er en nødvendig operasjon for å sikre et godt grunnlag og sammenlignbare tall fra bruk som driver flere produksjoner og organiserer drifta si på ulike måter. Gjennomsnittstallene er laga med utgangspunkt i skatteregnskapet. Det er ikke gjort omarbeidinger til driftsregnskap. I og med at bruken av avskrivninger ofte henger sammen med skattemessige vurderinger, er avskrivningene utelatt fra gjennomsnittstallene. «Bunnlinja» i resultatoversikten er derfor overskudd før avskrivninger. Lån og leasing som finansieringsform vil dermed slå ulikt ut i gjennomsnittstallene. For de som leaser blir leasingen med som en fast kostnad, mens ved lånefinansiering vil ikke avskrivningene påvirke overskudd før avskrivninger. De som lånefinansierer 4

5 investeringene sine vil i stedet få høyere gjeld og rentekostnad, som også er tatt med i gjennomsnittstallene. I Meldal og Orkdal er det mange som dyrker korn i tillegg til grovfôr. Hos disse er det gjort ei korrigering for å finne utgiftene til grovfôrproduksjon. Det er ikke gjort ei individuell vurdering, i stedet er det hvert år bestemt en standard sats for variable kostnader pr. dekar jord nytta til korn. Her har vi brukt erfaringstall fra dalføret og fått hjelp av Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, i tillegg til at vi har støtta oss på NILF sine dekningsbidragskalkyler. Variable kostnader til korn er trekt fra ved utrekning av dekningsbidrag for mjølkeproduksjon. Samdrifter er ulikt organisert, og regnskapene er gjennomgått og bearbeidet for at tallene skal passe inn i modellen for gjennomsnittstallene. Regnskapene til samdrift og deltakere er slått sammen slik at de danner én driftsenhet i grunnlaget. Dette gjelder både for passivsamdrifter og for samdrifter med aktive deltakere. Arbeidsgodtgjøring er tatt ut og lagt til overskuddet. Leie mellom samdrift og deltakere er tatt ut. I samdrifter der grovfôrproduksjonen skjer hos deltakerne, er kjøp av grovfôr tatt ut, mens deltakernes reelle grovfôrkostnad er tatt med. Ved å gjøre det på denne måten, får vi tall som viser gjennomsnittlig resultat pr. hentepunkt. 5

6 DEKNINGSBIDRAG Ved utrekning av dekningsbidrag, er det tatt utgangspunkt i dekningsbidrag pr. årsku. Det er ikke skilt ut egne driftsgrener, slik at både kvigeoppdrett, oppfôring av livkalv og evt. slakteokser er inkludert i dekningsbidrag pr. årsku. Tallmaterialet viser store forskjeller i dekningsbidrag mellom brukene. Dette gjelder uavhengig av hvor mange årskyr brukene har. Diagrammet nedenfor viser spredningen i dekningsbidrag pr. årsku for 2013, der hvert bruk har sitt punkt i diagrammet ut fra antall årskyr og dekningsbidrag. Diagram 1: Spredning i dekningsbidrag pr. årsku for året På de neste sidene gjengis dekningsbidrag for hver av gruppene for årene 2011, 2012 og

7 GJENNOMSNITTSBRUKET DEKNINGSBIDRAG PR. ÅRSKU inkl. oppfôring av okser og/eller salg av livkalv Antall driftseneheter med i grunnlaget Melkekvote, liter Meierileveranse, liter Antall årskyr Kg mjølk per årsku Grovfôrareal, daa Grovfôrareal pr. årsku 12,9 13,1 14,4 Melk Slakt inkl. beholdningsendring Livdyrsalg Grovfôr, salg og beholdningsendring Sum inntekter Utgifter til grovfôrproduksjon Kraftfôr og tilskuddsfôr Kjøp av grovfôr Veterinær, medisin, inseminering Forbruksvarer Tjenester i produksjon Kjøp av dyr Sum variable kostnader Dekningsbidrag uten tilskudd, per årsku (inkl. distriktstilskudd, uten produksjonstilskudd) DB pr. kvoteliter -3,35-3,19-3,21 DB pr. liter levert melk -3,49-3,53-3,52 DB pr. daa grovfôrareal Pris pr. liter levert melk (inkl. distr.tilskudd) -4,67-5,02-4,92 7

8 BRUK MED MELKEKVOTE UNDER LITER DEKNINGSBIDRAG PR. ÅRSKU inkl. oppfôring av okser og/eller salg av livkalv Antall driftseneheter med i grunnlaget Melkekvote, liter Meierileveranse, liter Antall årskyr Kg mjølk per årsku Grovfôrareal, daa Grovfôrareal pr. årsku 13,7 14,0 14,8 Melk Slakt inkl. beholdningsendring Livdyrsalg Grovfôr, salg og beholdningsendring Sum inntekter Utgifter til grovfôrproduksjon Kraftfôr og tilskuddsfôr Kjøp av grovfôr Veterinær, medisin, inseminering Forbruksvarer Tjenester i produksjon Kjøp av dyr Sum variable kostnader Dekningsbidrag uten tilskudd, per årsku (inkl. distriktstilskudd, uten produksjonstilskudd) DB pr. kvoteliter -3,38-3,21-3,43 DB pr. liter levert melk -3,53-3,60-3,66 DB pr. daa grovfôrareal Pris pr. liter levert melk (inkl. distr.tilskudd) -4,68-5,05-4,94 8

9 BRUK MED MELKEKVOTE OVER LITER DEKNINGSBIDRAG PR. ÅRSKU inkl. oppfôring av okser og/eller salg av livkalv Antall driftseneheter med i grunnlaget Melkekvote, liter Meierileveranse, liter Antall årskyr Kg mjølk per årsku Grovfôrareal, daa Grovfôrareal pr. årsku 11,5 11,8 14,1 Melk Slakt inkl. beholdningsendring Livdyrsalg Grovfôr, salg og beholdningsendring Sum inntekter Utgifter til grovfôrproduksjon Kraftfôr og tilskuddsfôr Kjøp av grovfôr Veterinær, medisin, inseminering Forbruksvarer Tjenester i produksjon Kjøp av dyr Sum variable kostnader Dekningsbidrag uten tilskudd, per årsku (inkl. distriktstilskudd, uten produksjonstilskudd) DB pr. kvoteliter -3,29-3,15-3,04 DB pr. liter levert melk -3,43-3,44-3,40 DB pr. daa grovfôrareal Pris pr. liter levert melk (inkl. distr.tilskudd) -4,62-4,93-4,88 9

10 FASTE KOSTNADER Gjennom arbeidet med gjennomsnittstallene har det vist seg at de faste kostnadene ikke er særlig «faste», men at de i stedet øker i takt med antall liter melk som blir produsert. Tabellen nedenfor viser sum faste kostnader pr. liter levert melk for hver av gruppene. Tabell 2: Faste kostnader pr. liter levert melk. FASTE KOSTNADER PR LITER LEVERT MELK Gjennomsnittsbruket 2,95 3,36 3,47 Kvote under liter 3,05 3,55 3,42 Kvote over liter 2,74 3,13 3,50 På de neste sidene følger diagrammer som viser de ulike faste kostnadene for gjennomsnittsbruket og bruk med kvote over og under liter. Diagrammene viser faste kostnader pr. liter levert melk. - Det første diagrammet (side 12) er en sammenligning av 2013-tallene for bruk over og under liter i kvote, og synliggjør at forskjellen mellom de to gruppene er liten på mange av postene når en ser på kostnad per liter. - På side følger ett diagram for hver av gruppene som viser utviklinga innenfor hver gruppe i perioden I posten "andre faste kostnader" inngår skattemessig nedskriving av melkekvote som ble foretatt i 2012 og Kvotenedskrivinga utgjør i underkant av 5 % av de faste kostnadene i disse to åra. Dette forklarer noe av økninga i faste kostnader fra 2011 til Totale faste kostnader pr. bruk (hentepunkt) er også interessant, og framgår av resultatoversiktene på side 15, 16 og 17 i rapporten. 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 OVERSKUDD FØR AVSKRIVINGER Tabellen nedenfor viser overskudd før avskrivninger for hver av gruppene for årene 2011, 2012 og I tillegg er det tatt med et diagram som viser spredningen i resultat mellom brukene i 2013, der hvert bruk har sitt eget punkt i diagrammet ut fra antall årskyr og overskudd før avskrivninger. Tabell 3: Overskudd før avskrivninger. OVERSKUDD FØR AVSKRIVNINGER Gjennomsnittsbruket Kvote under liter Kvote over liter Diagram 2: Spredning i overskudd før avskrivninger for året RESULTATOVERSIKT / TOTALTALL På de neste sidene følger resultatoversikt for 2011, 2012 og Resultatoversikten viser totaltall for inntekter og kostnader i de ulike gruppene, i tillegg til gjeld og saldo på driftskreditt ved årets slutt. 15

16 16

17 17

18 18

19 GJELD OG RENTEKOSTNAD I utgangspunktet er all gjeld som er definert som næringsgjeld i regnskapet tatt med i gjennomsnittstallene. Det vil si at eventuell gjeld som tilhører andre virksomheter enn jordbruk også er med i grunnlaget så fremt de er ført på «finans» i regnskapet (i de tilfellene der gjelda er oppført direkte på hver virksomhet, er det kun gjelda i jordbruket som er tatt med, men som oftest er alt ført på finans). Gjeld som er ført som privat gjeld i regnskapet er ikke tatt med. Spesielt for gruppa med kvote over liter, kan endringer i hvilke bruk som er med i grunnlaget for gjennomsnittstallene fra år til år gi noe utslag. Det er viktig å være klar over at det ikke er de samme brukene som er med alle tre årene, da antall bruk i gruppa har økt fra 14 i 2011 til 17 i 2012 og 20 i Hovedårsaken til økninga i antall bruk er at flere har gjennomført bruksutbygging i perioden, og har gått fra gruppa under liter i kvote til over. I tillegg er det noen bruk som ikke var med i gjennomsnittstallene i byggeåret, slik at de bidrar til å øke gjeldsnivå det året de blir tatt med. Tabellen nedenfor viser oversikt over langsiktig gjeld og gjeld på driftskreditt, i tillegg til rentekostnad. Tabell 4: Langsiktig gjeld og gjeld på driftskreditt pr , og årlig rentekostnad. Gjennomsnittsbruket Langsiktig gjeld Driftskreditt Rentekostnad Kvote under liter Langsiktig gjeld Driftskreditt Rentekostnad Kvote over liter Langsiktig gjeld Driftskreditt Rentekostnad Diagrammene på neste side viser utvikling i langsiktig gjeld i perioden , både totalt og pr. årsku og kvoteliter. 19

20 Diagram 3: Utvikling i langsiktig gjeld perioden Diagram 4: Langsiktig gjed pr. årsku perioden Diagram 5: Langsiktig gjeld pr. kvoteliter perioden