Utredning om differensierte tilskuddsatser for VTA. 4. mai, 2010 Helene Berg (Proba Samfunnsanalyse)

Transkript

1 Utredning om differensierte tilskuddsatser for VTA 4. mai, 2010 Helene Berg (Proba Samfunnsanalyse)

2 Agenda Presentasjon av oppdraget Glimt fra 2 tidligere rapporter Drøfting, problemforståelse Noen observasjoner og spørsmål til salen 1

3 Problemstilling Formål med VTA Tilbud til personer som har behov for arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne Målsettingene er at arbeidet skal bidra til at deltakerne utvikler sine ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver Målgruppe Personer som har eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon, det vil si har fått sin arbeidsevne varig og vesentlig nedsatt Hovedproblemstilling Kan differensierte tilskuddssatser for VTA bidra til å utvikle arbeidsplassene mer i tråd med intensjonene? 2

4 To delproblemstillinger Vurdering av dagens finansieringsordning Er det grenser for søkernes bistandsbehov for hvorvidt de får VTA-plass? Er det ulikheter mellom uførepensjonister med ulike diagnoser og funksjonsevne med hensyn til om de får tilbud om VTA-plass? Hvorfor har noen grupper eventuelt redusert sannsynlighet for å få en VTA-plass? Hva er de viktigste barrierene for at flere personer med nedsatt funksjonsevne kan få tilbud om VTA-plass? Vurdering av forbedringer av ordningen: Kan en differensiering av satsene eller andre virkemidler bidra til å målrette tiltaket ytterligere, særlig mht å få flere deltagere med stort bistandsbehov inn på tiltak? Hva kan gjøres for at flere med nedsatt funksjonsevne kan få tilbud om VTA-plass? Bør tilskuddet fastsettes mer fleksibelt basert på arbeidsevnevurdering og bedriftenes tilbud? Er det forskjell på hvordan tiltaksarrangørene og NAV vurderer differensiering av satser? Hva er utfordringene ved differensierte satser? Er det andre virkemidler enn et differensiert støttesystem som kan bidra til bedre måloppnåelse? 3

5 Metoder Begrenset gjennomgang av relevant litteratur for å belyse Ulike insentiveffekter Måter å klassifisere brukere/tjenester på Relevante erfaringer knyttet til finansieringsmodeller med differensierte satser i forhold til modeller med én fast sats Innledende intervjuer med sentrale aktører AV-direktoratet ASVL Attføringsbedriftene Én representant for NAV fylke 4

6 Metoder Intervjuer med representanter for 5 NAV fylke 10 NAV lokal (to per fylke) 10 kommuner (to per fylke) 15 virksomheter i skjermet sektor som tilbyr VTA (tre per fylke) 10 ordinære virksomheter som har VTA (telefonintervju) Spørreundersøkelser (rettet mot alle): Attførings- og vekstbedriftene Saksbehandlere i NAV lokal Saksbehandlere i kommunene 5

7 Metoder Analyse av registerdata/statistikk fra NAV Andelen av alle uførepensjonister som har plass i VTA, fordelt på diagnose Ideelt sett burde vi hatt informasjon om arbeids- eller funksjonsevne, men vi vil benytte en diagnosegruppering som bl.a. er mer fininndelt på psykiske diagnoser Kontroll for enkelte andre kjennetegn (alder, fylke) Drøfting og konklusjoner På grunnlag av informasjon fra alle kildene vil vi drøfte om differensiering av tilskuddssatser eller andre virkemidler kan bidra til å bedre måten VTA fungerer på, spesielt i forhold til å få flere deltagere med stort bistandsbehov inn på tiltak Kriterier og nivåer for fastsettelse av tilskudd (bl.a. forholdet til bruk av arbeidsevnevurdering og tilbudene bedriftene kan levere) Forutsetninger for et finansieringssystem basert på differensierte satser 6

8 Agenda Presentasjon av oppdraget Glimt fra 2 tidligere rapporter Drøfting, problemforståelse Noen observasjoner og spørsmål til salen 7

9 Fafo: De ha jo uansett uførepensjon, 2008 Fafo har vurdert flere problemstillinger. Vi refererer kort: Hvem som deltar i tiltaket Informasjon om inntak og oppfølging Aktørenes synspunkter på finansieringsmodell/differensierte satser De bygger på analyse av registerdata og kvalitative intervjuer av deltakere, ledere i VTA-bedrifter og ansatte i NAV lokalt 8

10 Fafo: Deltakere Antall og gjennomsnittsalder personer i 2006 Gjennomsnittsalder: 43,0 år i 2006 mot 46,4 år i 2002 Andel i aldersgruppa år hadde økt markant, andel over 50 år sunket Diagnosebakgrunn (2006) Psykisk utviklingshemming: 38,7 prosent en reduksjon fra 47,5 i 2002 Psykiske lidelser: 14 prosent hadde økt fra 12,4 prosent i 2002 Nevrologiske sykdommer og hodeskader: 6 prosent Av andre diagnoser: Mest vanlig muskel og skjelettsykdommer (5,3 prosent) og sosial yrkeshemming (2,7 prosent) Forskjeller på deltagere på VTA i skjermet versus ordinær virksomhet Alder: Deltagere i skjermet har marker høyere alder enn deltagere i ordinær (42 mot 36 år) Diagnose: Psykisk utviklingshemming (37 prosent i skjermet, 16 prosent i ordinær), psykiske lidelser (14 prosent i skjermet, 26 prosent i ordinær) 9

11 Fafo: Rekruttering og oppfølging Tre forløp Initiativ fra kommunene (mest typisk) Inititativ fra personene selv/familie Initiativ fra NAV lokal Viktige hensyn ved tildeling av tiltaksplass Mottar uførepensjon Kan arbeide og produsere Oppfølging og tilrettelegging Bedriftene hadde varierende kunnskap om kravene i tiltaksforskriften Yrkesfaglig kompetanse mer dominerende enn attførings- og pedagogisk kompetanse Rendyrkede produksjonsbedrifter har begrensninger på hva som er mulig når det gjelder å tilpasse arbeidsppgavene til brukernes individuelle behov 10

12 Fafo: Finansieringsmodell og satser For få VTA-plasser Betydning av dagens finansieringssystem for kvalitet på tiltaksgjennomføring Ingen har spesielle synspunkter på dette Bedriftene mener dagens system fungerer greit Samtidig opptatt av at kommunene ikke blir gitt et større medfinansieringsansvar enn det de allerede har, pga store forskjeller i kommunenes økonomiske situasjon Synspunkter på differensierte støttesatser: Sprikende Bedriftene: Noen mener de avviser brukere med stort tilretteleggingsbehov Noen mener det er fornuftig med differensierte satser Flertallet er avvisende til forslaget, særlig fordi de mener det skaper mer papirarbeid (og byråkrati) Ansatte i NAV: Har få meninger om finansieringsmodellen Utfordringene med å differensiere er større for noen diagnoser enn andre 11

13 Møreforsking: Evaluering av forsøk med differensierte satser (2005) Formål med forsøket: Bedre tilbud til arbeidstakerne Omfang: 11 bedrifter Innehold i forsøket: Kartlegging av behov, individuelle planer og differensierte satser To kartleggingsmodeller: ARK-modellen: Standard kartleggingsverktøy Asker-modellen: Erfaringsbasert verktøy ikke standard mellom bedriftene i forsøket Kartlegging var grunnlag for støttesats Differensiering: 125, 100 og 75 prosent av ordinær sats = differensiering på kr Ressurser: Bedriftene ble tilført fem nye plasser Aetat ble tilført 1/2 årsverk 12

14 Møreforsking: Positive og negative effekter Positive (basert på oppfatninger av hvordan det kan virke heller enn konkrete erfaringer) Synliggjør sammenheng mellom behov og ressurser Arbeider mer målrettet, systematiserer kunnskap, bedrer rutiner både i virksomhetene og i Aetat Større åpning for å rekruttere deltakere med stort behov for oppfølging Ikke observerte endringer i rekrutteringsmønster Negative Fare for stigmatisering, kartlegging oppleves som ubehagelig Tar fokus bort fra faglig oppfølging Lite fleksibel ordning: Lite tilpasset de med psykiske vansker og adferdsvansker - bistandsbehovet er ikke konstant Høy sats er ikke høy nok vil ikke sikre tilstrekkelig tilbud Byråkrati og merarbeid, krever stor ressursinnsats 13

15 Møreforsking: Oppsummering av effekt - et bedre tilbud? Problem ved å evaluere forsøket Skille resultat av kartleggingsverktøy og individuelle handlingsplaner fra resultat av differensierte satser Forsøket pågikk i kort tid, lite turnover i perioden Oppsummert Ser ikke vridning av tilbud mellom grupper Generelt bedre oppfølging av alle, uavhengig av støttebehov Jobber mer systematisk med alle uavhengig av støttebehov I den grad det er endring, mer fokus på situasjonen til de med mest støttebehov, uten at det har gått utover tilbudet til de andre 14

16 Agenda Presentasjon av oppdraget Glimt fra 2 tidligere rapporter Drøfting, problemforståelse Noen observasjoner og spørsmål til salen 15

17 Hvilke hensyn skal en finanseringsmodell ivareta? Modellen må gi de rette insentivene med hensyn til målsettingene med tiltaket: I rekruttering av deltagere virksomhetene beslutter ansettelse av deltagere finansieringsmodellen må gi insentiver til å rekruttere alle som har behov for og nytte av tiltaket (unngå uønsket seleksjon) I gjennomføringen av tiltaket: arbeidet skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og utviklingspotensial finansieringsmodellen må gi insentiver til god oppfølging Modellen må over tid sikre økonomien i virksomhetene som tilbyr VTA Ikke for god ikke for dårlig Inntekter over tid må dekke kostnadene Modellen må være mulig å praktisere uten betydelige kostnader 16

18 Tolkning av problemstillingene En underliggende antakelse om at det er behov for virkemidler (differensierte satser eller andre) for å bedre svakheter ved rekrutteringen og/eller muligheten for oppfølging i VTA Rekrutteringen: En antakelse om at grupper som har behov for og kan ha nytte av VTA ikke får plass i dag Eventuelt et ønske om å utvide målgruppa Særlig hensyn til grupper med antatt stort oppfølgings-/tilretteleggingsbehov Arbeidet i VTA: En antakelse om at det er begrensninger i muligheten til å følge opp/tilrettelegge for deltakere med særlig store behov 17

19 Rekruttering hva er situasjonen i dag? 100% utnyttelse av kapasiteten (ingen ledige plasser lav turnover) ELLER Mindre enn 100% utnyttelse av kapasiteten (ledige plasser) 18

20 Rekruttering hva er situasjonen i dag? Alle som ønsker /har behov for VTA får plass, alle med plass har behov ELLER Ikke alle som har behov for VTA får plass 100% utnyttelse av kapasiteten (ingen ledige plasser lav turnover) Mindre enn 100% utnyttelse av kapasiteten (ledige plasser) 19

21 Rekruttering hva er situasjonen i dag? Alle som ønsker /har behov for VTA får plass, alle med plass har behov Ikke alle som har behov for VTA får plass Alle med ELLER Ikke alle med plass har behov plass har behov 100% utnyttelse av kapasiteten (ingen ledige plasser lav turnover) Mindre enn 100% utnyttelse av kapasiteten (ledige plasser) 20

22 Rekruttering hva er situasjonen i dag? Alle som ønsker /har behov for VTA får plass, alle med plass har behov Alle med plass har behov Ikke alle som har behov for VTA får plass Ikke alle med plass har behov 100% utnyttelse av kapasiteten (ingen ledige plasser lav turnover) OK Køproblem (kapasitet) Fordelingsproblem Mindre enn 100% utnyttelse av kapasiteten (ledige plasser) Overkapasitet Hvorfor? Hvorfor? 21

23 Andre spørsmål vi stiller Hva kjennetegner deltakerne i dag? Arbeidsevne, oppfølgings- og tilretteleggingsbehov Hvordan/hvorfor har det endret seg over tid? Hvordan skjer rekrutteringen til tiltaket? Bedriftens rolle, NAVs rolle, kommunens rolle, andre Brukerens rolle Hva avgjør ansettelse eller ikke ansettelse? Hvordan jobber bedriftene med tilrettelegging, oppfølging, kvalifisering mv Hvordan differensieres tilbudet individuelt og over tid? Hospitering/utprøving i andre tiltak og/eller ordinær virksomhet 22

24 Andre spørsmål vi stiller Andre lokale tilbud enn VTA Kommunens ulike tilbud Rekruttering over kommunegrensene? Bruk av VTA i ordinær virksomhet Er det ønskelig å få deltakere med mer omfattende oppfølgingsbehov inn i VTA? Dagens finansiering og fordeler / ulemper med denne Hvordan varierer finansieringen innenfor mulighetene i regelverket? Potensialet ved en finansieringsordning med differensierte satser sett i lys av hvordan tiltaket faktisk fungerer i dag 23

25 Agenda Presentasjon av oppdraget Glimt fra 2 tidligere rapporter Drøfting, problemforståelse Noen observasjoner og spørsmål til salen 24

26 Noen observasjoner 1) Dagens deltakergrupper Svært forskjellig fra bedrift til bedrift historisk betinget Det vil si at rekrutteringskanalene og -måtene også varierer De fleste har opplevd en økning av psykiske sykdommer Oppfølgings-/tilretteleggingsbehov Varierer mye i mengde og form Oppmøte og stabilitet er en viktig faktor Mange aktører opplever at deltakere med psykiske sykdommer kan kreve mer ressurser enn andre diagnosegrupper Og annen type kompetanse 25

27 Noen observasjoner 2) Særegent for VTA og viktig for deltakerne også det som setter grensen for målgruppa? Å produsere for et marked Et arbeidsforhold, med de krav det stiller I prinsippet kan det skje (/skjer det delvis) en differensiering i dag Kommunen kan velge å gi ekstra tilskudd til enkeltdeltakere Kommunen eller andre offentlige instanser kan i en periode stille med bistandspersoner Deltakere kan jobbe deltid (men bedriften tar gjerne inn flere deltakere enn plasser) Mellom VTA i skjermet og ordinær virksomhet Kommunene kan ha et mangfold av tilbud som benyttes for ulike grupper 26

28 Noen spørsmål til salen Hva er situasjonen i dag? Når det gjelder Rekruttering av ulike grupper? Mulighet til oppfølging, individuell tilpasning for ulike grupper? Er det ønskelig å få deltakere med mer omfattende oppfølgingsbehov inn i VTA? Hva kan differensierte satser bidra med? I dagens situasjon? Ved en eventuell utvidelse av målgruppa? Sammen med økt kapasitet? Sammen med endringer i andre rammebetingelser? Hvordan kan et finansieringssystem med differensierte satser se ut? Hvordan kan vi definere større og mindre bistandsbehov? 27