PPT for Ytre Nordmøre

Transkript

1 Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik

2 «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund- Smøla) Prosjektstøtte er gitt fra Fylkeskommunen. Prosjektleder i 50% stilling ved PPT Prosjektet er 3-årig, startet

3 «Rett diagnose, men feil medisin?» Bakgrunn: Timetallet til spesialundervisning har stadig økt de siste årene. Lite dokumenterte sammenhenger mellom ressursinnsats og resultatoppnåelse.

4 Andel elever som får spesialundervisning Kristiansund kommune , , ,6 7,2 7,2 8,9 9, / / / / / / /11

5 Antall elever med spesialundervisning i Kristiansund født i 1997 (Skoleåret 2012/13 går disse elevene på 10.trinn) trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trin

6 Hva har skjedd? Tallenes tale 14,0 12,0 10,0 10,5 Andel spesialundervisning i kommunene 12,6 10,9 10,0 9,2 9,4 11,8 10,2 8,0 7,9 7,9 7,3 7,3 6,0 4,0 2,0 0,0 AURE AVERØY SMØLA KRISTIANSUND

7 Målsettinger for prosjektet Hovedmål: - Tilpasse opplæringen bedre til den enkelte elev. - Bedre praksis i organisering av tilpasset opplæring, med særlig vekt på grensesnittet mellom styrking og spesialundervisning. Hvordan arbeide for å oppnå målsettingene? - Bedre begrepsforståelsen i skolene og PPT - Gjennomføre kvantitative og kvalitative undersøkelser - Gjennomføre bedre rutiner og strukturer i alle ledd i organisasjonen - Endre praksis på forskjellige områder i skolen

8 Datainnsamlinger Disponering av ressursene: -Bruk av rammetimer til spesialundervisning, styrking, assistenter, veiledning mm Laget statistikk, konklusjoner/hypoteser. -Forskjellige spørreskjema er blitt benyttet. «Den Røde Tråd» Dokumentanalyse: 1. Henvisning - oppmelding til PPT Sakkyndig vurdering 2. Beskrivelse av elevens vansker og utbytte av ordinær undervisning 3. Realistiske opplæringsmål og beskrivelse av opplæring som gir et forsvarlig utbytte av undervisningen 4. Tilråding av spesialundervisning 5. Enkeltvedtak 6. Oversikt over innhold i IOP 7. Halvårsrapporter

9 «Den Røde Tråd» Utarbeidet nye skjema til alle områder med en gjennomgående Rød Tråd Laget forslag til utfylling av - og veiledning til skjema Gjennomgang av skjema vil skje på møter framover våren

10 Vurderingsopplegg på alle skoler Kriterieliste ble utarbeidet. «Mini-vurdering» 25 skoler er besøkt, alle skoler på Averøy, Aure, Kristiansund og Smøla. En dag på hver skole, samtaler/intervju hele dagen. Prosjektleder ble meget godt mottatt. Alle ansatte svarte på spørreskjema/påstandsskjema. Emnet om tilpasset opplæring engasjerte. Det skjer tydeligvis mye positivt i skolen på dette området. Skolene har fokus på forbedringer av organisering av undervisningen, og har dermed et eierforhold til prosjektet. Forståelsen for hva som er vanlig undervisning og tilpassing av denne, er styrket. Begrepsforståelsen på området er utvidet både ved skolene og PPT. Undersøkelsen viser at det er svært mye godt arbeid som skjer på skolene, men det er også mange forbedringsområder. Alle skolene har fått tilbakemelding på sin skole, i felles møte med prosjektleder og kommunens skoleledelse. Skolene fikk en frist til å beskrive en handlingsplan med tanke på endring av praksis som de er blitt utfordret til å ta tak i. Tiltak som de skulle gjennomføre, er evaluert og gitt tilbakemelding om. Ny spørreundersøkelse er nettopp gjennomført. Tilbakemelding blir gitt i løpet av våren.

11 Tilpasset opplæring, kriterier som er brukt: Til kriteriene er det laget tegn på god praksis. Elevene får likeverdig og tilpasset opplæring. Skolen har oversikt over elevenes utvikling og elevene får tilbakemelding på denne. Det er godt samarbeid mellom hjem og skole. Skolen er organisert slik at den ivaretar elever som får spesialundervisning. Skolen har god skriftlig dokumentasjon for elever som får spesialundervisning.

12 Dette er bra på skolene! Tilbakemeldingene viser at elevene er trygge og trives på skolen. De voksne ser/snakker daglig med den enkelte elev. De fleste skolene har lesekurs for elevene. Leseveiledere er utdannet og har god kompetanse på området. De fleste skolene har noen få undervisningstimer som brukes fleksibelt etter elevenes behov. Skolene har plan for kartlegging av elevene. Mål for fagene står på ukeplanen og elevene vet hva de skal lære. Elevene får tilbakemeldinger på arbeidet de utfører. De fleste foreldre kjenner læringsmål og vurderingskriterier.

13 Dette er bra! Innføring av «Fronter», som er godt i gang, vil være et godt hjelpemiddel i samarbeidet med foreldre. Skolene har ressursteam. Noen skoler har lærere som kun underviser elever med spesielle behov. De kan være fleksible i bruken av undervisningstimene. Det er mye godt uformelt samarbeid mellom assistenter og lærere, og mellom lærere. Det er regelmessig samarbeidstid mellom skolene og PPT. IOP blir brukt som et arbeidsredskap. De fleste IOP er har tydelige og konkrete læringsmål.

14 Dette har skolene tatt tak i: Fleksibel bruk av tidsressurs Positive tilbakemeldinger om nytten av fleksible styrkingsressurser. Nedgang i spesialundervisning har gitt flere styrkingstimer som brukes fleksibelt. Enkelte skoler ønsker enda større fleksibel ressurs., noe de vil arbeide for å få det til i tida framover. Skolene har fokus på best mulig tilpasset opplæring for alle. Igangsetting av lesekurs Lage et godt system for kartlegging av elever og for oppfølging av resultatene. De fleste skolene har fått gode rutiner og har satt i gang tiltak for elevene som strever - gjennom bl.a. lese- og regnekurs. Vurderingskriteriene tydeliggjøres bedre Vurdering er et fokusområde for skolene. Brukt tid på bevisstgjøring. Fokus er satt på vurderingskriteriene. Flere skoler melder at de skal være med i prosjektet «Vurdering for læring».

15 Fast samarbeidstid mellom lærere - assistent, lærere-lærere Assistentene samarbeider med og veiledes av pedagog. Dette oppleves meningsfylt og nyttig for alle parter. Fast tid til samarbeid mellom lærere er også gjennomført. Dokumentasjon av tilpasset opplæring For å lette overgangen til ungdomsskolen og for å dokumentere arbeidet som er gjort, har skolene laget et eget vurderingsskjema for elever som trenger litt ekstra, men ikke får spesialundervisning. Elever som får særlig tilpasset opplæring skrives det logg for. Foreldresamarbeid vedr. IOP bedres Foreldre er invitert/innkalt til samarbeidsmøter. Ressursgruppa følger opp at skolen har et godt foreldresamarbeid vedr. IOP. Samarbeidet vil komme elevene til gode. Veiledning og opplæring i hvordan IOP skrives Ikke alle skolene har fått gjennomført kursing. Her er det fortsatt et stort forbedringspotensial. Skolene må sikre at alle lærere har den nødvendige kunnskap for bruk av IOP.

16 Utfordringer videre Skoleeier Skoleeier må ha rutiner som kvalitetssikrer dokumentene som gjelder elever som får spesialundervisning. Skoleeier må sørge for at flere lærere får spesialped. utdanning. Skoleeier må sørge for at ressurser som i dag går til spesialundervisning, fortsatt gis til styrking av elevene i stedet. Ingen ressurser må forsvinne!

17 Status i prosjektet. Det er en nedgang i antall enkeltvedtak fra 2010/11 til 2011/12, og fra 2011/2012 til 2012/2013. Kommunene og skolene har økt fokus på dreining av timer som ble brukt til spesialundervisning - mot styrkning i stedet. Skolen merker en praksisendring i PPT i forhold til det å anbefale timer til spesialundervisning, til nå å anbefale bedre tilrettelegging innenfor den ordinære undervisningen. PPT bruker mer tid til veiledning i hvordan tilpasse opplæringen bedre til den enkelte elev uten at det medfører spesialundervisning. PPT har økt fokus på læringsmiljøet når oppmeldingen gjelder «uartige børn».

18 Hva har skjedd? Tallenes tale 14,0 12,0 10,0 10,5 Andel spesialundervisning i kommunene 12,6 10,9 10,0 9,2 9,4 11,8 10,2 8,0 7,9 7,9 7,3 7,3 6,0 4,0 2,0 0,0 AURE AVERØY SMØLA KRISTIANSUND

19 «Ta Grep» Prosjekt for skolene i region Ytre Nordmøre Kommunenes tiltaksplan for godt samarbeid og læringsmiljø i skolen.