Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Transkript

1 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

2 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund KLF) Jan Ole Mellby (Geno) Erlend Røhnebæk (TYR) Laila Aas (Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB) Lars Johan Rustad (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning NILF) Åse Marit Flittie Anderssen (TINE) Ola Nafstad (Animalia) Sekretærer: Torkel Randem og Anne Mette Johnsen (Animalia)

3 Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene skal gi grunnlag for videre arbeid med utarbeiding av strategi for hvordan målet kan nås. Ekspertgruppen skal primært vurdere produksjonsfaglige og markedsmessige forhold i verdikjeden for storfekjøtt, og i mindre grad gå inn på rammebetingelser for sektoren.

4 Forutsetninger som gruppen tok En grunnleggende forutsetning for å opprettholde storfekjøttproduksjonen er at økonomien løftes betydelig. Gruppen kommer derfor også med råd om rammebetingelser som tilskuddsordninger og andre økonomiske ordninger i jordbruket der disse ordningene etter gruppens mening har avgjørende betydning for å få til en ønsket utvikling i storfekjøttproduksjonen. I tråd med landbrukspolitiske mål har gruppen lagt til grunn at storfekjøttproduksjonen skal legge opp til god utnyttelse av grovfôrressursene i landet.

5 Status og utviklingstrekk

6

7

8 Produksjonskvantumet av storfekjøtt bestemmes av to forhold: antall fødte kalver utnyttelsen av de kalvene som blir født. Antall fødte kalver er igjen avhengig av antall mordyr og utnyttelsen av mordyra (antall kalver per ku per år).

9

10

11

12

13 Sammenheng melk- og kjøttproduksjon Melkekyrne utgjør vel 75 % av mordyrene. Dette potensialet må utnyttes best mulig i storfekjøttproduksjonen. Uten tiltak for å motvirke nedgangen i antall melkekyr er det estimert et behov for flere ammekyr i neste tiårsperiode for å dekke innenlandsk etterspørsel av storfekjøtt. For å ta vare på overskuddet av kalv er det behov for spesialiserte framfôringsbesetninger.

14 Behovet for økning i antall ammekyr er avhengig av: Utviklingen i ytelse, kg melk per årsku Total melkeproduksjon (produksjonsmål) Utvikling i forbruket av storfekjøtt Kvantum import og eksport I tillegg avhengig av produktiviteten i kjøttproduksjonen; antall kalv per årsku og utnyttelsen av kalven

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Marked Formålet er primært å ta ut bedre priser i markedet for å styrke produksjonsgrunnlaget Bedre pris i markedet kan ikke løse økonomiutfordringen.

24 Råd marked Utvikle bedre, jevnere kvalitet og sterkere differensiering på volumprodukter. Videreutvikle nye konsepter og nisjer. Målrettet og sterk satsing på FoU og innovasjon innen kjøttkvalitet langs hele verdikjeden. Identifisere og utnytte ernæringsmessige fortrinn i norsk storfekjøttproduksjon.

25

26 Produksjon Samspill, faglig framgang og økonomiske insitament som premierer dette.

27 Viktigste muligheter for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt i dagens populasjon På kort sikt Økning av slaktevekt for lette okseslakt Oppfôring av kalv som i dag ikke slaktes som kvalitetskalv På litt lengre sikt: Flere kalver per årsku Økt anvendelse av bruksdyrkrysning og planmessig krysning med kjøttfe

28

29 For å stimulere til produksjonsøkning innenfor dagens populasjon er viktige tiltak: Faglig løft, for økt produksjon og forbedret lønnsomhet. Spesiell fokus på de tyngste kostnadsdriverne i produksjonen. Innretning av tilskudd slik at det i sterkere grad fremmer produksjon av kjøtt.

30 For å øke populasjonen med flere dyr og flere besetninger er det i tillegg behov for: Utvikling av rimelige og rasjonelle bygningsløsninger. Økt støtte til investering og finansiering av bygg og innkjøp av dyr.

31 Råd produksjon Et bredt kompetanseløft i hele kjeden for å øke produksjon og lønnsomhet. Optimalisere produksjonen i både melkeku- og ammekubesetningene. Fange opp melkeprodusenter som planlegger å avvikle melkeproduksjonen. Utnytte potensialet i avlsmålet for kjøtt i NRFpopulasjonen og sikre bedre utnyttelse av de gode avlsverktøyene som nå foreligger i norsk kjøttfeavl for å oppnå en større avlsframgang.

32 Råd produksjon (forts.) Innretning og størrelse på tilskudd. Overgang fra husdyrtilskudd per ammeku til tilskudd per levende kalv. Innføring av et eget kalvetilskudd i melkeproduksjonen. Innføring av et kvalitetstilskudd for slakt over en viss vekt og kvalitet. Friske midler. Gjennomgang av grenser og intervaller for utmåling av tilskudd til husdyr og driftstilskudd for ammekyr for å legge til rette for økt produksjon og flere ammekyr.

33

34 Råd produksjon (forts.) Forbedre tilskudds- og finansieringsløsninger for investeringer til bygninger og til innkjøp av dyr. Strakstiltak for å ta vare på overskuddet av oksekalver. Stimulere til nye samarbeidsformer for forutsigbarhet i livdyromsetning og mulighet for nye produksjonsopplegg.

35 Råd produksjon (forts.) Bevilge midler til et prosjekt over tre år for å skape nødvendig gjennomføringskraft for en strategi- og tiltaksplan for storfekjøttproduksjonen. Gjennomføre en grundig analyse over utnyttelse av tilgjengelige fôrressurser inkl. fôrkorn som grunnlag for en framtidig strategi for storfekjøttproduksjonen.

36 Oppsummert premisser Lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen må forbedres vesentlig for å få vekst i produksjonen. Noe kan oppnås ved forbedringer i agronomien bedre priser på storfekjøtt i markedet Ekspertgruppen mener at summen av disse ikke vil gi tilstrekkelig forbedring av lønnsomheten; friske tilskuddsmidler må tilføres i tillegg

37 Oppsummert Faglig løft Økonomisk løft Utvikling marked Samarbeid/ avtaler