Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Transkript

1 Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

2 Utvikling i antall kyr i Norge Kyr i alt Mjølkekyr Ammekyr Utvikling i antall kyr i Hedmark og Oppland Fylke Kyr i alt Hedmark Mjølkekyr Ammekyr Kyr i alt Oppland Mjølkekyr Ammekyr

3 Det handler om nok fødte kalver og utnyttelsen av disse Redusere dødfødte Det slaktes for mange kalver Optimalisere slaktevekter Øke antall ammekyr Men først og fremst tilfredsstillende rammebetingelser

4 Satsing på storfe: Kvalitetstilskudd innført fra Tilskudd på kr. 3,70 pr. kilo Gjelder gruppene: Kalv Kvige Ung okse Kastrat Ung ku Okse Gjelder ikke kategorien ku. Ingen begrensninger eller krav på fettklasse! Minimum slakteklasse: O Får du slakteklasse O- på et dyr, uteblir kvalitetstilskuddet!!

5 Kilde: Totalkalkylen Bondemakt gjennom Nortura gir økt utbetalingspris!

6

7 DB Ammeku med full fremfôring. Distriktstilskudd sone 2, Areal sone FEm pr da. Utmarksbeite. Antall mordyr Tung rase Pr enhet Kr Kr Kr ,- Kr Totalt Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Arealbehov surfôr 75 da 170 da 270 da 370 da Behov for beite 25 da (105) 60 da (245 ) 97 da (385) 132 da(525) Lett rase Pr enhet , , , ,- Totalt , , , ,- Arealbehov surfôr 60 da 140 da 220 da 300 da Behov for beite 20 da (85) 50 da (200) 80 da (310) 110 da(420)

8 I dag gir rammebetingelsene muligheter! Norsk landbruk er avhengig av støtteordninger Viktig at tilskuddene motiverer til produksjon Kvalitetstilskuddet Husdyrtilskuddet gis til kyr som har kalvet de siste 15 mnd Selv om 60% av dekningsbidraget er tilskudd varierer økonomien mye mellom bruk! Kostnadskontroll Effektiv drift

9 Hva er potensialet med dagens mordyr? kalv ble slaktet i 2014 med en gj.sn. vekt på 121,5 kg Spesialvarestrømmer har behov for ca stk. 1% av fødte kalv er ikke «liv laga» fler kalver bør fôres opp til slakt x 177,5 kg = 0,8 mill kg 15,7% av ung okse med slaktevekt under 250 kg i slakt med gj sn vekt på 207 kg Gj snitt all okse 299 kg x 92 kg = 1, 8 mill kg

10 Det er et potensiale i bedre utnyttelse av dagens populasjon MEN det viktigste tiltaket er å øke antall ammekyr! Et bra resultat er avhengig av flere faktorer: 1. Avl/ kvalitet på innkjøpte dyr 2. Innsikt og tidsforbruk i produksjonen. 3. Tilgang på driftsmidler og kostnaden på disse. 4. Oppstallingsforhold. 10

11 Utvikling kalvetap Tall fra Årsmelding storfekjøttkontrollen Animalia Dødfødte Krepert før 180 dager Sum tap Mjølkebesetninger

12 Hva betyr kalvetap økonomisk Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Snitt Dødfødte % 0 1,4 9,4 4 Kreperte % 0 0 7,2 3,2 Tabell hentet fra Storfekjøttkontrollens årsmelding Animalia Snitt Dårligste 1/3 Antall avvente av 45 kalvinger Verdi pr kalv 7000,- 41 kalver 37 kalver Differanse ,-

13 200 dagersvekt Charolais Tilvekst dager g/dag Hanndyr Hunndyr Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/3 Dårligste 1/3 Vekt ved 200 dager 297 kg 258 kg Verdi ved 200 dager ,- 8927,- Differanse i en besetning som selger 20 oksekalver ,-

14 Årets ammekuprodusent Hovedrase 200 dagers vekt /100 kg mordyr Ant års kyr % første kalv Tilvekst okse Tilvekst kvige Ant kalv pr årsku Char 78,4 23,4 26, ,15 Tung kry 74,7 22,6 19, ,11 Char/tung kry 74,1 31,9 11, ,19 Kjøttsimm 74,0 20,4 22, ,08 Tung kry 67,7 14,6 16, ,37 Tung kry 64, ,14 Tung kry 64,3 54,8 29, ,15 LIM 64,2 14,1 27, ,14 Kjøttsimm 63,5 17, ,19 Ang 63,3 54,1 18, ,03 Kjøtt simm/tung kry 62,1 31,8 34, ,04 Tung kry 61,5 33,6 25, ,01 Tung kry 60,6 22,3 15, ,12 Char 59,4 27, ,19 Her 57,6 12, ,16 Her 57,2 15, ,27 Char/tung kry 55,7 13,1 37, ,29 Char/tung kry 54,7 28,9 36, ,25 char 54,3 26,5 18, ,28

15 Innkjøp ved: Kjøttproduksjon basert på innkjøpt oksekalv Okser 3-6 mnd NRF og kryssninger Okser 6-9 mnd Kjøttfe Intensiv- moderat produksjon: Slaktealder fra mnd. ved kg slaktevekt NRF Slaktealder fra mnd. ved kg sl.vekt kjøttfe Flaksehalser: Nok og godt grovfôr eller alternative fôrmidler Tilgang på kalv Plass

16 9000 Dekningsbidrag NRF-okse med ulik slaktealder. Start ved 3 mnd. alder Pr okse Pr år mnd 17 mnd 20 mnd

17 Ung okse, 300 kg, O+, Noteringspris Puljetillegg Kvalitetstillegg Klassetillegg Distriktstilskudd Avtale Ekstra avtale tillegg Tilleggspriser og ekstra avtaletillegg kan utgjøre over 19 % av prisen på et okseslakt Oksen er den samme i begge eksemplene. Øverst: oksen levert på avtale, i en periode med ekstra avtaletillegg. Nederst: Levert uten avtale Differanse er 1500 kr Noteringspris Puljetillegg Kvalitetstillegg Klassetillegg Distriktstilskudd

18 Fôrplan med ulik grovfôrkvalitet til okse Fri tilgang på grovfôr Alder mnd Vekt, kg Grovfôr: FEm/kg TS..Kg kraftfôr per okse per dag. 0,95 1,7 2,0 2,3 2,1 1,8 1,8 1,8 0,90 1,8 2,2 2,7 2,7 2,5 2,5 2,5 0,85 1,9 2,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 0,80 2,0 2,8 3,8 4,1 4,0 4,0 4,

19 Ung ku Ku Kvige Kjøttproduksjon hunndyr Kjøttproduksjon på hunndyr utgjør % av totalleveransen av kjøtt pr år fra en ammekubesetning. Med andre ord ikke uten betydning.

20 Kjøttproduksjon hunndyr O-, 1 18,5 mnd 156 kg Fôrkostnader 1990,- 5820,- Slakteoppgjør - avregningspris R+, kg 18,5 mnd 6145, ,- Tilleggspriser 1216,- 2695,- Grunntilskudd 0,- 1017,- Sum inntekt 7 361, ,- Kjøtt minus fôr 5371, ,- Differanse 5952,-

21 Besetning med 45 ammekyr Hever seg fra dårligste 1/3 til snittet på kalvetap Kr ,- Fra dårligste 1/3 til midtre 1/3 når det gjelder okseslakt Kr ,- Forbedre slakteresultater av hunndyr tilsvarende eksemplet Kr ,- Sum forbedringer ,- pr ammeku 3688,-

22 Det handler om systematikk! Årsplan for besetningen ku + kalv Vinterfôring Utslakting ku Vinterfôring Veiing / måling ungdyr Sjekk dyretall - storfekjøttkontroll Des Nov Måned Kraftfôrtildeling Gjøre i stand kalvingsbinger Jan Feb Kalving Merking og rapportering Sjekk over kalvegjømme Drektighetskontroll, holdvurdering Okt Fôring av dyr i vekst, fôrplanlegging og leveranseplanlegging Mars 2,5 kg kraftfôr Ferskt kraftfôr i kalvegjømme Avvenning Snyltebehandling kalv Veiing av kalver Gruppering kalver Sept April 3 kg kraftfôr Ferskt kraftfôr i kalvegjømme Tilleggsfôring på beite Sjekk dyretall -storfekjøttkontroll Aug Juli Juni Mai Gå over beiter og forberede beiteslipp Beite/saltstein mineraler Vurder ekstra snyltebehadnling

23 Kryssing som tiltak Alle husdyrproduksjoner benytter systematisk kryssing med ulike raser som tiltak for økt effektivitet. Ingen raser er best på alt Heterosis effekt

24 Tabell rangering raser. Størrelse, forkostna d Melk Kalv.van sker Avvennin gsvekt Tilvekst Slakte klasse NRF A.A Heref Char Lim Sim

25 Antall av ulike raser i Storfekjøttkontrollen

26 Forventninger til «Optibiff» driftsopplegg Hvor mye kjøtt er det teoretisk mulig å produsere pr årsku, og hva skal til for å oppnå dette? Hvor lavt fôrforbruk pr kg kjøtt er det teoretisk mulig å oppnå, og hva skal til for å oppnå dette? Hvordan optimaliseres driften for å minimalisere vinterfôret og maksimere fôropptaket på beite?

27 Forventninger til «Optibiff» avl 1 Tunge raser gir best resultat i kjøttproduskjonen (sluttfôring) tilvekst, kjøttfylde (klasse) og fôrforbruk Lette raser gir det beste resultat mht moregenskaper Lette mordyr = red. fôrforbruk Gode beitedyr Gode moregenskaper Grovôropptak Hva er det optimale krysningsopplegg for å utnytte disse egenskapene under norske forhold?

28 Forventninger til «Optibiff» avl 2 Tilgang på kviger er en flaskehals for en rask økning i antall ammekyr. Krysningsdyr fra melkeproduksjonen kan være et viktig bidrag Hva er den optimale krysningen med NRF som mordyr i en ammekubesetning? Bruk av kjøttfesed på melkebruket kan øke effektiviteten i kjøttproduksjonen høyere vekt, bedre klasse, bedre tilvekst mm. Hva er den optimale kryssningen

29 Hva bidrar Nortura med Rådgivning Ca 20 årsverk Fagområder, fôring, driftsopplegg/avl, økonomi, hus Fagmøter Bidratt ved ca 180 fagmøter i 2013 Biffakademiet Utdanningstilbud for produsenter i samarbeid med Tyr 4 samlinger fra lunsj til lunsj = CanBiff Kan tas som formelt kurs med 15 studiepoeng i samarbeid med HINT

30