Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Transkript

1 Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag Skaugdal Grendahus

2 Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

3 AVKLARING! ØNSKER OG FORUTSETNINGER?

4 Avklaringer Bruk god tid! Hva ønsker dere av gården? Kartlegg dine tilgjengelige ressurser! Beiter, surfôr, halm, driftsbygning, kunnskap, interesser, tid(!) Landbrukskontoret, NLR, Nortura, TYR o.l.

5 VALG AV DRIFTSOPPLEGG

6 Flere valg! Ammeku er ikke bare ammeku! Full framfôring. Spesialisert med salg av kalv. Ammeku på melkebruket. Kvigeoppdrett, Selg som slakt/drektig? Framfôring av okser(?)

7

8 Ammeku med full framfôring Flere dyregrupper med ulike behov Mer omfattende grovfôrproduksjon Fôrplanlegging Større krav til driftsbygningen

9 Spesialisert ammekuproduksjon. Ved spesialisering velger man å selge oksekalvene til liv etter avvenning. Innenfor samme husdyrrom kan du ha ca. 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene ved avvenning eller 1,5 flere hvis du selger både kviger og oksekalver Enklere og mer ensidig produksjon.

10 Når lønner spesialisering seg? Små besetninger Lav sone distriktstilskudd Mye beiter/ billige beiter Enkle fjøs Bli god på færre ting Enklere grovfôrhåndtering Mer fritid

11 Fôringskalv, Kjøttfe

12 Vi må ha mer storfekjøtt! tonn storfekjøtt den norske bonden kan produsere! Dyreslag Tilførsel Import Engrossalg Balanse tonn % Kvoter tonn % Storfe/Kalv ) ) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO- kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben) tatt med. Velg ammekyr, vi må ha flere kalver!

13

14 RASER

15 Maaaaange raser å velge! 800 registrerte raser i verden, men antagelig mye mer. 1,3 milliarder storfe i verden

16 De fem store rasene i Norge Kjøttraser med nasjonalt avlsarbeid. Aberdeen Angus Hereford Charolais Limousin Simmental

17 Aberdeen Angus (1856) Britisk rase (Skottland) 1638 insemineringer/år I kryssing med NRF: 96,2 ingen kalvingsvansker Ung Okse kg, 52 % - Slakteklasse R- - Fettgruppe 3- + Lette kalvinger + Marmorering - Fett Moderat tilvekst Ekstensiv God slaktekvalitet

18 Aberdeen Angus Er den minste kjøttferasen av de 5 store. Derfor også minst kalvestørrelse. Gir minst kalvingsvansker som farrase i krysning. Slaktevekt ku: 284 kilo. (Fett 4-) Homozygot kollet rase. Gode egenskaper som morrase. Lita ku som kalver lett med grei mjølkemegde og stort morsinstinkt. Stort morsinstinkt kan være et problem tidlig etter fødsel. Anbefalt minimum levendevekt ved 15 måneder og bedekning: 370 kilo

19 Hereford (1846) Engelsk rase Nøysom beiterase 2300 ins/år I kryssing med NRF: 93,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: kg, 52 % - Slakteklasse O+ Ekstensiv God slaktekvalitet + Rolige dyr - Fett

20 Hereford Hereford er «nybegynnerrasen» grunnet sitt gemytt. Slaktevekt ku 310 kilo (Fett 4-) Både hornede og kollete varianter finnes. Meget utbredt som kollet, men ikke nødvendigvis homozygot. Minimum vekt ved 15 måneders alder for bedekning: 375 kilo. Generelt gode bein og klauver. En rase som er utsatt for en del livmorframfall

21 Charolais (1864, 1920) Fransk rase fra områder rundt byen Charolles 6038 insemineringer/år I kryssing med NRF: 90,3 % ingen kalvingsvansker Ung Okse 345 kg, 55 % Slakteklasse R+ Fettgruppe 2 Stort muskelfylde- og tilvekstpotensiale God melkeproduksjon til egne kalver Intensiv rase

22 Charolais Finnes både i kollete og hornede varianter. Den kollede typen har kommet mer og mer de siste åra. Stor kjøttferase med høgt vedlikeholdsbehov. Slaktevekt ku: 362 kilo. (Fett 3) Høgest frekvens av kalvingsvansker. En del beinproblemer. Vridde klauver. Små innerklauver og for små klauver i forhold til dyrets størrelse. Ofte krokhaset kombinert med mjuke kodeledd. Generelt godt gemytt og gode produksjonsresultater. Den tungrasen som blir mest brukt i krysningsavl. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420 kilo

23 Limousin (1866) Fransk rase fra høydedragene rundt byen Limoge 5300 insemineringer/år I kryssing med NRF: 92,2 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 321 kg, 58 % Slakteklasse U Fettgruppe 2 Gir god slakteklasse den største andelen av E+ som er oppnådd Middels tung, intensiv rase med lite fettavleiring Fungerer godt i kryssing

24 Limousin En kollet variant på tur inn de par siste årene men lite utbredt. Slaktevekt ku: 349 kilo (Fett 3) Den tunge rasen med minst kalvingsvansker. En rase som er «kraftforkrevende». Et veldig flokkinstinkt som gjør at dyrene må preges godt. Håndtering av enkeltdyr er derfor ofte krevende. En rase som er veldig strak i beinvinkler. Ofte tåvid foran som skaper problemer på løst underlag. Rasen har en del problemer med livmorframfall. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 400 kilo

25 Simmental (1806) Sveitsisk rase med utspring fra dalene Simme og Saane Utviklet i tre retninger: Melke- og Kjøttsimmental + kombi 1536 insemineringer/år Ung okse: 338 kg, 54 % Slakteklasse R + Fettgruppe 2 + God melkeproduksjon til egne kalver - Store mordyr Tung, intensiv rase på om lag samme størrelse som Charolais

26 Simmental Finnes både i kollete og hornete varianter. Kollede varianter mer og mer vanlig. Store dyr med mye ramme. Finnes både kjøttsimmental og mjølkesimmental i Norge. Veldig rett i både haseledd og kodeledd. Fint på mjukt underlag. Ikke så bra på f.eks. spaltegolv. Mye morsinstinkt. Den rasen med høgest tvillingfrekvens (6,2%) En del kalvingsvansker. Brukt mer og mer i krysning for mer mjølk i mordyra. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420 kilo

27 Kjøttferaser uten nasjonalt avlsarbeid Blonde d Aquitaine Stammer fra det sydlige Frankrike: Garonnaise, 1898, Quercy (Tarn og Garonnaise), 1920, Blond des Pyrénées, Tiroler Grauvieh (Østerrike, 1924) Dexter (Irland, 1892) Highland Cattle (Skottland, 1885) Galloway (Skottland, 1822) Piemontese (Italia, 1877)

28 Dexter

29 Spørsmålet er hva skal vi med alle disse rasene?

30 Ambisjoner Hver rase sine styrker og svakheter Forskjellige bruksområder Ressursgrunnlaget på gården Interesse for dyr, avl og livdyrsalg Vil bare ha dyr på gården

31 Valg av rase Hva er målet for besetningen? - Livdyrsalg reinraseavl - Salg av fôringskalv eller kjøttproduksjon krysningsavl Krever renraset far! Raskere og bedre effekt ved krysningsavl enn gener fra samme rase som er positive for de samme egenskapene.

32 KRYSNINGSAVL

33 Trerasekryssing Hensikten er å først krysse fram et godt mordyr. Ei mor som har lavt fôrforbruk, bra moregenskaper, og høyt avdrått Kryssede mordyr bedekkes med en tredje rase for å få ny heterosiseffekt, og høgere slakteklasse og slakteutbytte Hold orden på krysningsinnholdet i de forskjellige dyra Rekruttering av mordyr fra bruksdyrkrysning i melkebesetninger kan være fin samarbeidsform

34 Eksempel trerasekryssing (tung) Mordyr: 50% NRFx 50% Limousin Bedekkes med Charolais Avkom (sluttprodukt): 50% Ch x 25% Lim x 25% NRF Sluttproduktet er resultat av ei «lita ku» med god mjølkeevne, som avvenner en stor kalv med meget gode tilvekstegenskaper og stort slakteutbytte!!

35 Eksempel på krysningsopplegg for kjøttproduksjon (lett). Første kalving NRF Lett rase Hereford Fra andre kalving Lett rase Aberdeen Angus Kommende mordyr eller moderate slaktedyr F1 Tung rase Charolais Tung rase Charolais/ Simmental Kommende mordyr eller moderate slaktedyr F2 Slaktedyr uavhengig kjønn F2 Slaktedyr uavhengig kjønn F3

36 DEKNINGSBIDRAG/DRIFTSPLAN

37 Dekningsbidragskalkyle er et utgangspunkt for å se på alternativer! I forhold til type produksjon Spesialisering/full framfôring Rasevalg (slaktevekter, fôr-forbruk) Arealbruk I forhold til byggløsning Ombygging Nybygg

38 Dekningsbidrag - Inntekter Inntekter på slakt (kategori, vekt, klasse, fettgruppe) Tillegg per kg kjøt: (Avtale, Pulje) Andre tillegg Variable kostnader - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) - Diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv (innkjøp av kalv) = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd Faste kostnader Maskiner Renter/avdrag Forsikring Strøm Lønn = Dekningsbidrag

39 Ammeku, tung-rase Totalt dekningsbidrag ,- kr

40 Eksempel dekningsbidragskalkyle

41 30 % av DB i faste kostnader = , ,- i lånekostnader ,- til eget arbeid og avskrivninger Hvis det i tillegg skal investeres i besetning som skal lånefinansieres med ,- utgjør dette ,- i årlige renter og avdrag.

42 Hva er akseptabelt overskudd? Avhenger av antall dyr og produksjonsform ammekyr kan tåle et lavere overskudd da det i de fleste tilfeller er en biintekt eller deler av en jordbruksinntekt ammekyr krever et overskudd som tilsvarer en årsinntekt. Slakteokseproduksjon er som regel mindre arbeidskrevende antallet må være vesentlig større der. Avhenger av gårdens totalgjeld Skal produksjonen dekke mye en del eksisterende gjeld i tillegg til lån til fjøs, livdyr og maskiner?

43 Eksempel investering 60 slakteokser ØKONOMIPLAN Produsent Dato Adresse Rådgiver Produksjonsform 4 Investering Tilskuddssoner Brutto byggekostnad Areal 2 Avskrivningstid, år 25 Distrikt 1 Rentefot, % 5,5 Sone husdyrtilsk gris 2 Tilskudd - egenkapital Egeninnsats, % Antall 60 Avskrivninger per år Rente per år Krav til arealdaa dyrket areal surfôr 126,0 Netto kapitalutlegg per år % av DB i faste ,- i lånekostnader Økonomisk resultat DB Faste kostnader ca= ,- DB DB 2 - investeringskostn. Hus og faste kostnader Nøkkeltall DB 1 pr. dyr DB 1 pr. kilo kjøtt 13,74 DB 2 pr. dyr DB 2 pr. kilo kjøtt 17, ,- til eget arbeid og avskrivninger Dekningsbidragskalkylen blir beregnet på grunnlag av normtall. Det er stor variasjon fra gård til gård. Ønskes mer detaljerte kalkyler anbefales SAMPLAN. Kalkylene tar ikke hensyn til investeringer utover bygninger i den aktuelle produksjonen. Investeringer i maskiner og utstyr kommer i tillegg. Kalkylene tar heller ikke hensyn til privatforbruk. Kalkylene er oppdatert med endringer for avtaleåret 2014/2015 Investeringen er ikke aktuell

44 Dekningsbidragskalkyle Driftsplan

45 Dekningsbidrag - driftsplan De faste kostnadene kan variere mye fra gård til gård og de kan ofte være vesentlige. Det er viktig å gjennomføre en fullstendig økonomisk analyse ved større omlegginger av drifta og ved investeringer. En driftsplan viser totaløkonomien på gården

46 Hva er en driftsplan? En driftsplan gir et bilde av den økonomiske utviklinga for foretaket og familien de neste 5 til 7 år. Vurderer økonomiske konsekvenser ved endringer og investeringer i drifta/ endrede finansieringer. Produksjoner i foretaket Lønnsarbeid og annen næring Skatter Renter og avdrag Privatforbruk Finansering av nye investeringer

47 Oppskrift for vellykket driftsplan Gårdbruker og familie involvert Realistiske tall Samlede vurdering av investeringsprosjektet Bruk tid i planleggingen!!!!

48 Planlegg «blodgropa»

49 Beløp Tjener ikke penger fra dag 1! Utvikling i driftsoverskudd Driftsoverskudd År

50 BYGGE OPP PRODUKSJON

51 Oppbygging produksjon Å bygge opp en besetning har en kostnad. Spørsmålet er størrelsen på kostnaden. Lønner det seg å låne penger til livdyr eller lønner det seg å bygge opp selv? Det koster å ha halvtomt fjøs

52 To strategier for å komme opp i full produksjon, differanse i dekningsbidrag Serie2 Serie

53 Hvilken strategi lønner seg? Fortest mulig komme opp i et driftsoverskudd som dekker de faste kostnader og betjener lån Komme i gang med det man skal drive med Være kritisk til det man kjøper inn Ikke kjøp rått og røti selv om det er ku og ikke kvige Holde fokus på produksjonen fra dag 1 og hele tiden se etter forbedringspotensialer i drifta

54 Avgjørende med kalv i kua! Tomme kyr gir dårlig økonomi! Årsaker: Steril okse oppdager omløp for seint. Skada okse Dårlig fôring av hunndyr negativ energibalanse inn mot bedekning. Mineral og vitaminmangel

55 OPPSUMMERING

56 Avklar dine ambisjoner og ressurser. Planlegg etableringen godt! Kom opp i planlagt produksjon fort. Planlegg drifta, god driftsstyring.

57 Takk for meg. Ønsker du kontakt? Tlf