Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus
|
|
- Christina Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag Skaugdal Grendahus
2 Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
3 AVKLARING! ØNSKER OG FORUTSETNINGER?
4 Avklaringer Bruk god tid! Hva ønsker dere av gården? Kartlegg dine tilgjengelige ressurser! Beiter, surfôr, halm, driftsbygning, kunnskap, interesser, tid(!) Landbrukskontoret, NLR, Nortura, TYR o.l.
5 VALG AV DRIFTSOPPLEGG
6 Flere valg! Ammeku er ikke bare ammeku! Full framfôring. Spesialisert med salg av kalv. Ammeku på melkebruket. Kvigeoppdrett, Selg som slakt/drektig? Framfôring av okser(?)
7
8 Ammeku med full framfôring Flere dyregrupper med ulike behov Mer omfattende grovfôrproduksjon Fôrplanlegging Større krav til driftsbygningen
9 Spesialisert ammekuproduksjon. Ved spesialisering velger man å selge oksekalvene til liv etter avvenning. Innenfor samme husdyrrom kan du ha ca. 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene ved avvenning eller 1,5 flere hvis du selger både kviger og oksekalver Enklere og mer ensidig produksjon.
10 Når lønner spesialisering seg? Små besetninger Lav sone distriktstilskudd Mye beiter/ billige beiter Enkle fjøs Bli god på færre ting Enklere grovfôrhåndtering Mer fritid
11 Fôringskalv, Kjøttfe
12 Vi må ha mer storfekjøtt! tonn storfekjøtt den norske bonden kan produsere! Dyreslag Tilførsel Import Engrossalg Balanse tonn % Kvoter tonn % Storfe/Kalv ) ) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO- kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben) tatt med. Velg ammekyr, vi må ha flere kalver!
13
14 RASER
15 Maaaaange raser å velge! 800 registrerte raser i verden, men antagelig mye mer. 1,3 milliarder storfe i verden
16 De fem store rasene i Norge Kjøttraser med nasjonalt avlsarbeid. Aberdeen Angus Hereford Charolais Limousin Simmental
17 Aberdeen Angus (1856) Britisk rase (Skottland) 1638 insemineringer/år I kryssing med NRF: 96,2 ingen kalvingsvansker Ung Okse kg, 52 % - Slakteklasse R- - Fettgruppe 3- + Lette kalvinger + Marmorering - Fett Moderat tilvekst Ekstensiv God slaktekvalitet
18 Aberdeen Angus Er den minste kjøttferasen av de 5 store. Derfor også minst kalvestørrelse. Gir minst kalvingsvansker som farrase i krysning. Slaktevekt ku: 284 kilo. (Fett 4-) Homozygot kollet rase. Gode egenskaper som morrase. Lita ku som kalver lett med grei mjølkemegde og stort morsinstinkt. Stort morsinstinkt kan være et problem tidlig etter fødsel. Anbefalt minimum levendevekt ved 15 måneder og bedekning: 370 kilo
19 Hereford (1846) Engelsk rase Nøysom beiterase 2300 ins/år I kryssing med NRF: 93,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: kg, 52 % - Slakteklasse O+ Ekstensiv God slaktekvalitet + Rolige dyr - Fett
20 Hereford Hereford er «nybegynnerrasen» grunnet sitt gemytt. Slaktevekt ku 310 kilo (Fett 4-) Både hornede og kollete varianter finnes. Meget utbredt som kollet, men ikke nødvendigvis homozygot. Minimum vekt ved 15 måneders alder for bedekning: 375 kilo. Generelt gode bein og klauver. En rase som er utsatt for en del livmorframfall
21 Charolais (1864, 1920) Fransk rase fra områder rundt byen Charolles 6038 insemineringer/år I kryssing med NRF: 90,3 % ingen kalvingsvansker Ung Okse 345 kg, 55 % Slakteklasse R+ Fettgruppe 2 Stort muskelfylde- og tilvekstpotensiale God melkeproduksjon til egne kalver Intensiv rase
22 Charolais Finnes både i kollete og hornede varianter. Den kollede typen har kommet mer og mer de siste åra. Stor kjøttferase med høgt vedlikeholdsbehov. Slaktevekt ku: 362 kilo. (Fett 3) Høgest frekvens av kalvingsvansker. En del beinproblemer. Vridde klauver. Små innerklauver og for små klauver i forhold til dyrets størrelse. Ofte krokhaset kombinert med mjuke kodeledd. Generelt godt gemytt og gode produksjonsresultater. Den tungrasen som blir mest brukt i krysningsavl. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420 kilo
23 Limousin (1866) Fransk rase fra høydedragene rundt byen Limoge 5300 insemineringer/år I kryssing med NRF: 92,2 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 321 kg, 58 % Slakteklasse U Fettgruppe 2 Gir god slakteklasse den største andelen av E+ som er oppnådd Middels tung, intensiv rase med lite fettavleiring Fungerer godt i kryssing
24 Limousin En kollet variant på tur inn de par siste årene men lite utbredt. Slaktevekt ku: 349 kilo (Fett 3) Den tunge rasen med minst kalvingsvansker. En rase som er «kraftforkrevende». Et veldig flokkinstinkt som gjør at dyrene må preges godt. Håndtering av enkeltdyr er derfor ofte krevende. En rase som er veldig strak i beinvinkler. Ofte tåvid foran som skaper problemer på løst underlag. Rasen har en del problemer med livmorframfall. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 400 kilo
25 Simmental (1806) Sveitsisk rase med utspring fra dalene Simme og Saane Utviklet i tre retninger: Melke- og Kjøttsimmental + kombi 1536 insemineringer/år Ung okse: 338 kg, 54 % Slakteklasse R + Fettgruppe 2 + God melkeproduksjon til egne kalver - Store mordyr Tung, intensiv rase på om lag samme størrelse som Charolais
26 Simmental Finnes både i kollete og hornete varianter. Kollede varianter mer og mer vanlig. Store dyr med mye ramme. Finnes både kjøttsimmental og mjølkesimmental i Norge. Veldig rett i både haseledd og kodeledd. Fint på mjukt underlag. Ikke så bra på f.eks. spaltegolv. Mye morsinstinkt. Den rasen med høgest tvillingfrekvens (6,2%) En del kalvingsvansker. Brukt mer og mer i krysning for mer mjølk i mordyra. Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420 kilo
27 Kjøttferaser uten nasjonalt avlsarbeid Blonde d Aquitaine Stammer fra det sydlige Frankrike: Garonnaise, 1898, Quercy (Tarn og Garonnaise), 1920, Blond des Pyrénées, Tiroler Grauvieh (Østerrike, 1924) Dexter (Irland, 1892) Highland Cattle (Skottland, 1885) Galloway (Skottland, 1822) Piemontese (Italia, 1877)
28 Dexter
29 Spørsmålet er hva skal vi med alle disse rasene?
30 Ambisjoner Hver rase sine styrker og svakheter Forskjellige bruksområder Ressursgrunnlaget på gården Interesse for dyr, avl og livdyrsalg Vil bare ha dyr på gården
31 Valg av rase Hva er målet for besetningen? - Livdyrsalg reinraseavl - Salg av fôringskalv eller kjøttproduksjon krysningsavl Krever renraset far! Raskere og bedre effekt ved krysningsavl enn gener fra samme rase som er positive for de samme egenskapene.
32 KRYSNINGSAVL
33 Trerasekryssing Hensikten er å først krysse fram et godt mordyr. Ei mor som har lavt fôrforbruk, bra moregenskaper, og høyt avdrått Kryssede mordyr bedekkes med en tredje rase for å få ny heterosiseffekt, og høgere slakteklasse og slakteutbytte Hold orden på krysningsinnholdet i de forskjellige dyra Rekruttering av mordyr fra bruksdyrkrysning i melkebesetninger kan være fin samarbeidsform
34 Eksempel trerasekryssing (tung) Mordyr: 50% NRFx 50% Limousin Bedekkes med Charolais Avkom (sluttprodukt): 50% Ch x 25% Lim x 25% NRF Sluttproduktet er resultat av ei «lita ku» med god mjølkeevne, som avvenner en stor kalv med meget gode tilvekstegenskaper og stort slakteutbytte!!
35 Eksempel på krysningsopplegg for kjøttproduksjon (lett). Første kalving NRF Lett rase Hereford Fra andre kalving Lett rase Aberdeen Angus Kommende mordyr eller moderate slaktedyr F1 Tung rase Charolais Tung rase Charolais/ Simmental Kommende mordyr eller moderate slaktedyr F2 Slaktedyr uavhengig kjønn F2 Slaktedyr uavhengig kjønn F3
36 DEKNINGSBIDRAG/DRIFTSPLAN
37 Dekningsbidragskalkyle er et utgangspunkt for å se på alternativer! I forhold til type produksjon Spesialisering/full framfôring Rasevalg (slaktevekter, fôr-forbruk) Arealbruk I forhold til byggløsning Ombygging Nybygg
38 Dekningsbidrag - Inntekter Inntekter på slakt (kategori, vekt, klasse, fettgruppe) Tillegg per kg kjøt: (Avtale, Pulje) Andre tillegg Variable kostnader - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) - Diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv (innkjøp av kalv) = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd Faste kostnader Maskiner Renter/avdrag Forsikring Strøm Lønn = Dekningsbidrag
39 Ammeku, tung-rase Totalt dekningsbidrag ,- kr
40 Eksempel dekningsbidragskalkyle
41 30 % av DB i faste kostnader = , ,- i lånekostnader ,- til eget arbeid og avskrivninger Hvis det i tillegg skal investeres i besetning som skal lånefinansieres med ,- utgjør dette ,- i årlige renter og avdrag.
42 Hva er akseptabelt overskudd? Avhenger av antall dyr og produksjonsform ammekyr kan tåle et lavere overskudd da det i de fleste tilfeller er en biintekt eller deler av en jordbruksinntekt ammekyr krever et overskudd som tilsvarer en årsinntekt. Slakteokseproduksjon er som regel mindre arbeidskrevende antallet må være vesentlig større der. Avhenger av gårdens totalgjeld Skal produksjonen dekke mye en del eksisterende gjeld i tillegg til lån til fjøs, livdyr og maskiner?
43 Eksempel investering 60 slakteokser ØKONOMIPLAN Produsent Dato Adresse Rådgiver Produksjonsform 4 Investering Tilskuddssoner Brutto byggekostnad Areal 2 Avskrivningstid, år 25 Distrikt 1 Rentefot, % 5,5 Sone husdyrtilsk gris 2 Tilskudd - egenkapital Egeninnsats, % Antall 60 Avskrivninger per år Rente per år Krav til arealdaa dyrket areal surfôr 126,0 Netto kapitalutlegg per år % av DB i faste ,- i lånekostnader Økonomisk resultat DB Faste kostnader ca= ,- DB DB 2 - investeringskostn. Hus og faste kostnader Nøkkeltall DB 1 pr. dyr DB 1 pr. kilo kjøtt 13,74 DB 2 pr. dyr DB 2 pr. kilo kjøtt 17, ,- til eget arbeid og avskrivninger Dekningsbidragskalkylen blir beregnet på grunnlag av normtall. Det er stor variasjon fra gård til gård. Ønskes mer detaljerte kalkyler anbefales SAMPLAN. Kalkylene tar ikke hensyn til investeringer utover bygninger i den aktuelle produksjonen. Investeringer i maskiner og utstyr kommer i tillegg. Kalkylene tar heller ikke hensyn til privatforbruk. Kalkylene er oppdatert med endringer for avtaleåret 2014/2015 Investeringen er ikke aktuell
44 Dekningsbidragskalkyle Driftsplan
45 Dekningsbidrag - driftsplan De faste kostnadene kan variere mye fra gård til gård og de kan ofte være vesentlige. Det er viktig å gjennomføre en fullstendig økonomisk analyse ved større omlegginger av drifta og ved investeringer. En driftsplan viser totaløkonomien på gården
46 Hva er en driftsplan? En driftsplan gir et bilde av den økonomiske utviklinga for foretaket og familien de neste 5 til 7 år. Vurderer økonomiske konsekvenser ved endringer og investeringer i drifta/ endrede finansieringer. Produksjoner i foretaket Lønnsarbeid og annen næring Skatter Renter og avdrag Privatforbruk Finansering av nye investeringer
47 Oppskrift for vellykket driftsplan Gårdbruker og familie involvert Realistiske tall Samlede vurdering av investeringsprosjektet Bruk tid i planleggingen!!!!
48 Planlegg «blodgropa»
49 Beløp Tjener ikke penger fra dag 1! Utvikling i driftsoverskudd Driftsoverskudd År
50 BYGGE OPP PRODUKSJON
51 Oppbygging produksjon Å bygge opp en besetning har en kostnad. Spørsmålet er størrelsen på kostnaden. Lønner det seg å låne penger til livdyr eller lønner det seg å bygge opp selv? Det koster å ha halvtomt fjøs
52 To strategier for å komme opp i full produksjon, differanse i dekningsbidrag Serie2 Serie
53 Hvilken strategi lønner seg? Fortest mulig komme opp i et driftsoverskudd som dekker de faste kostnader og betjener lån Komme i gang med det man skal drive med Være kritisk til det man kjøper inn Ikke kjøp rått og røti selv om det er ku og ikke kvige Holde fokus på produksjonen fra dag 1 og hele tiden se etter forbedringspotensialer i drifta
54 Avgjørende med kalv i kua! Tomme kyr gir dårlig økonomi! Årsaker: Steril okse oppdager omløp for seint. Skada okse Dårlig fôring av hunndyr negativ energibalanse inn mot bedekning. Mineral og vitaminmangel
55 OPPSUMMERING
56 Avklar dine ambisjoner og ressurser. Planlegg etableringen godt! Kom opp i planlagt produksjon fort. Planlegg drifta, god driftsstyring.
57 Takk for meg. Ønsker du kontakt? Tlf
Storferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerOppstart ammeku. Nortura Otta 8. November
Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerHvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerUngdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.
Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerRundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen
Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerPrognose 2015 september 14
Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerMuligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerTemahefte. En sikker vei til oppstart ammeku
Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerSeminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING
Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerPrognose 2019 september 18
Prognose 2019 september 18 Prognose 2018 september 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 300 97-3 300 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24
DetaljerStorfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
DetaljerPrognose 2018 september 17
Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerHedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo
DetaljerPrognose 2016 september 15
Prognose 2016 september 15 Prognose 2015 september 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 78 700 100 7 570 1) 99 700 106-13 400 Sau/lam 23 900 101 1 006 2) 25 100
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 7 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 01.Januar 2019 1.
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerPrognose 2017 september 16
Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 9 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 23. August 2019 1.
DetaljerPrognose 2019 november 18
Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500
DetaljerPrognose 2019 mars 19
Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 000 97 9 170 1) 98 100 99-3 000 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 200 98-600
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerPrognose 2019 januar 19
Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 85 500 96 9 170 1) 98 100 99-3 500 Sau/lam 24 600 94 906 2) 26 200 98-600
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerPrognose 2017 mars 17
Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200
DetaljerStorfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerPrognose 2017 januar 17
Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105
DetaljerPrognose 2018 mai 18
Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100
DetaljerPrognose 2017 juni 17
Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300
DetaljerKlassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
DetaljerPrognose 2018 mars 18
Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 400 101 7 570 1) 101 000 99-8 000 Sau/lam 25 200 94 1 006 2) 25 600 93
DetaljerTine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad
DetaljerPrognose 2019 mai 19
Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 600 97 9 170 1) 98 900 100-3 200 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 300 98-700
DetaljerPrognose 2017 mai 17
Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200
DetaljerPrognose 2018 november 17
Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerPrognose 2018 juni 18
Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 800 101 7 570 1) 100 900 99-7 500 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24 100 87 1
DetaljerIBU-møte Innovasjon Norge
Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerPrognose 2019 juni 19
Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 87 400 98 9 170 1) 99 600 101-3 000 2 758 Sau/lam
DetaljerHvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerPrognose 2014 januar 14
Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris
DetaljerPrognose 2015 november 14
Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerPrognose 2014 september 13
Prognose 2014 september 13 Prognose 2013 september 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 102 7 570 1) 98 200 101-11 200 Sau/lam 23 400 105 1 336 2) 25 700 103-950
DetaljerPrognose 2015 juni 15
Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 97 600 104-10 900 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 350 99-400 Gris
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerPrognose 2017 november 16
Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerPrognose 2014 november 13
Prognose 2014 november 13 Prognose 2013 november 2013 Balanse Adm. og annen import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 82 000 106 6 400 1) 94 800
DetaljerUtredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016
Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016
DetaljerPrognose 2017 oktober 16
Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2016 oktober 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 82 000 103 7 570 1) 103 100 100-13 500 Sau/lam 25 100 101 1 006 2) 24 800 97
DetaljerAuksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter
Auksjonskatalog Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter Tid: 9 September 2016 13.30 Plass: Ridebanen, Dyrskuplassen, Seljord Auksjonarius: Håkon
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerPrognose 2016 juni 16
Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700
DetaljerSTORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN
DetaljerPrognose 2014 mars 14
Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 900 96 7 570 1) 94 700 98-7 300 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 128
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerPrognose 2016 mars 16
Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400
DetaljerPrognose 2016 januar 16
Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
DetaljerAuksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D
Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser
DetaljerÅRSMELDING 2017 STORFEKJØTTKONTROLLEN
ÅRSMELDING 2017 STORFEKJØTTKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN I 2017 6 AKTIVITETER I TYR 2017 7
DetaljerPrognose 2008 juli 08
Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300
Detaljer