Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Oppsummering

Transkript

1 1 Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Oppsummering Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved året jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon står foran store utfordringer og må få tydelige positive økonomiske signal dersom melkas rolle som bærebjelke i landbrukspolitikken skal kunne videreføres. Fall i melkepriser internasjonalt, styrket kronekurs og økende kostander i Norge gir svekket konkurransekraft for meieriindustrien. Hensynet til produsentøkonomien gjør at TINE likevel anbefaler en økning i målpris på inntil 20 øre pr liter melk. Av dette er om lag 10 øre begrunnet ut fra den generelle kostnadsveksten i sektoren og resten knyttet til de spesielle utfordringene i forhold til fettunderskudd Budsjettbevilgninger til melk må styrkes. En økning i målpris må kombineres med økte budsjettoverføringer dersom en samlet skal kunne sikre utviklingen i næringa. Det må gis økte rammer for investeringsstøtte, taket for støtte pr bruk må heves og melk må prioriteres innenfor rammen. I tillegg må en vurdere skattemessige grep for å bedre lønnsomheten knyttet til investeringer. Prosjektet «Friskere Geiter» må prioriteres med nødvendige midler til sanering av hele melkegeitebestanden i dette jordbruksoppgjøret. TINE ber om at prosjektet gjennomføres og finansieres som opprinnelig planlagt, både i omfang og tid. Forskrift om kvoteordningen for melk må endres slik at muligheten til spekulasjon ved kjøp og salg samme år fjernes. Forutsatt endring av forskrift bør prisen på kjøp og salg av kvoter til staten reduseres fra 2,50 kr / liter til 2,00 kr pr liter slik at kostandene i næringa reduseres og prisen bedre reflekterer lønnsomheten i næringa. TINE støtter SLF sin vurdering om generisk reklame av økologiske melkeprodukter. TINE mener at lønnsomheten med produksjon av storfekjøtt må forbedres vesentlig. Ved utforming av ordningene må det legges avgjørende vekt på å sikre lønnsomheten ved storfekjøttproduksjon på melkeku. En kombinert produksjon av melk og kjøtt er rett både økonomisk og miljømessig.

2 2 INNLEDNING Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken inneholder en rekke ambisiøse mål for norsk landbruk. I meldingen tas det orde for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Melkeproduksjon står for en vesentlig del av verdiskapingen i landbruket. Melkeproduksjon utgjør videre den klart dominerende delen av sysselsetting knyttet til landbruket og har en helt avgjørende rolle for landbrukets bidrag til distriktspolitiske målsettinger. Vi ser også en sterk underdekning av storfekjøtt i sammenheng med at norsk melkeproduksjon fortrenges av import. Nesten hele av bruken av grasareal og også en vesentlig del av kornarealene knyttet til melkeproduksjonen. Utviklingen i melkeproduksjon blir dermed helt avgjørende for om en klarer å nå målene som skisseres i stortingsmeldingen. Melkeproduksjonen står framfor store utfordringer på kort og lang sikt. Næringen er en kapitalkrevende næring som er i en sterk endring. Det skjer store strukturendringer, og fornyelse av driftsapparatet er nødvendig. Tall fra produsentundersøkelser viser at avgangen av melkeprodusenter må forventes å holde fram. Det vurderes som svært krevende å sikre tilstrekkelig rekruttering til næringa spesielt dersom en skal opprettholde melkas betydning i distrikts-norge Skal de målsettinger og forutsetninger som legges til grunn i landbrukspolitikken være mulig å nå, er det en forutsetning at melkeproduksjonen både i dette og flere jordbruksoppgjør framover blir prioritert gjennom målrettede virkemidler og generell budsjettstøtte. Det forutsetter samtidig at næringa ikke påføres unødige kostnadsøkninger uten at en samtidig gir en klar kostnadskompensasjon. UTVIKLINGEN I MELKEPRODUKSJON Melkeproduksjon preges av sterk strukturendring og markert produktivitetsframgang. Figuren under viser utvikling i avdrått og besetningsstørrelse. Basert på tall fra kukontrollen har avdråttsøkningen(energikorrigert melk) de siste 10 år vært på omlag 20%. Samtidig øker besetningsstørrelsen raskt. På 10 år har det vært en økning i årskyr pr buskap på i overkant av 54 %. Figurene illustrerer den sterke endringen melkesektoren har gjennomgått.

3 3 MARKED OG MULIGHET TIL MÅLPRISØKNING Omlag 90 % av melka omsettes innenlands. Viktigste konkurranseflater er importerte meieriprodukter og andre næringsmidler. Internasjonale melkepriser har falt, mens norsk melkepris er økt. Samtidig har norsk krone styrket seg mot utenlandsk valuta. Figuren under viser utviklingen i europeisk melkepris: Norsk målpris for melk ble samtidig økt med 9 øre pr liter som følge av jordbruksoppgjøret i Samlet innebærer dette at norsk melk har svekket sin konkurransekraft betydelig i forhold til importert vare siste år. Det samme bildet framkommer hvis en sammenligner internasjonale og norske ostepriser: Importen av ost øker fortsatt klart slik figuren under viser:

4 4 Overgangen fra kronetoll til prosenttoll, vil på sikt kunne dempe importpresset. På kort sikt vil det imidlertid være rom for vekt i import av faste hvite oster innfor etablerte tollkvoter, mens andre oster tas inn til kronetoll utenfor kvotene. Det forventes derfor en fortsatt vekst i osteimporten i Også konkurransekraften i forhold til andre produkter fortsetter å svekkes. Figuren under viser utviklingen i pris på ulike drikkeprodukter: Den svekkede konkurransekraften for norsk melk gir grunn til bekymring. Samtidig er det et betydelig behov for inntektsvekst i melkeproduksjonen. Strukturendringer og rasjonalisering kan bare i begrenset grad kompensere for økte vare- og lønnskostnader. Kostnadsveksten på primærleddet må gis inndekning og lønnsomheten må styrkes dersom en skal opprettholde melkeproduksjonen på lang sikt. For å sikre lønnsomheten er det nødvendig både å opprettholde et høyt volum og å sikre et tilstrekkelig prisuttak. For melkefett har en i 2012 hatt underskudd av norsk råvare. For 2013 er det lagt opp til en norsk produksjon som skal gi mulighet for å dekke behovet for norsk fett. Produksjonsøkningen har gitt ekstra kostnader for melkeprodusentene fordi anvendelsen av resterende melkefraksjoner gir svært lav inntjening. Det er rom for en ekstra prisøkning på fettfraksjonen i melkeprodukter for å kompensere de ekstra kostandene som produksjon av melkefettet påfører melkeprodusentene.

5 5 Forventet økning i gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i melka innebærer også at verdien av melka for industrien må forventes å øke. Samlet anbefaler TINE en kompensasjon av generell kostnadsvekst med 10 øre pr liter og en ytterligere økning i målpris på melk på 10 øre. Dette for å kompensere for merkostnader ved fettsituasjonen og merverdi som følge av høyrere tørrstoffinnhold i melk. Samlet sett innebærer det en økning i målpris på melk på 20 øre. Av dette anbefales at 10 øre tas ut flatt på all melkeanvendelse mens resterende 10 øre tas ut på fettandelen i melka. BEHOV FOR INVESTERINGSSTØTTE Figuren under viser framtidsplaner hos melkeprodusentene basert på spørreundersøkelse høsten 2012: Rundt 30 % svarer at de er usikre eller at det ikke vil være drift på bruket om 5 år. På 10 års sikt er tilsvarende tall nær 50 prosent. Dette betyr at vi må forvente en fortsatt sterk nedgang i antall foretak med melkeproduksjon. Fra år 2000 og fram til i dag har en vesentlig del av avgangen av foretak med melkeproduksjon blitt kompensert gjennom økt dyretall på gjenværende bruk. Det har vært en vesentlig økning i kapasitetsutnyttingen i driftsbygningene. I tillegg har avdråtten økt som vist tidligere. I tiden framover vil det ikke være mulig å oppnå samme bedring av kapasitetsutnyttingen som vi har hatt de siste ti år. Det innebærer at avdråttsvekst må kombineres med økte investeringer i nye båsplasser dersom produksjonsvolumet skal opprettholdes. Fra TINEs medlemsundersøkelse gjennomført i 2012, svarer nær halvparten at begrensninger i driftsbygning er den viktigste årsaken til at de ikke øker produksjonen. Den mest begrensende faktoren for å øke produksjon sortert etter disponibel kvotestørrelse.

6 6 Det er etter TINE sin vurdering av stor betydning at en forsterker investeringslysten i norsk melkeproduksjon. Dette må gjøres gjennom en kombinasjon av bedret økonomi, en vesentlig forsterkning av investeringsvirkemiddel og en klar prioritering av melk. Melkeproduksjonens evne til å nå landbruk- og matmeldingens framtidige mål, er helt avhengig av rekruttering og investeringslyst. En større del av virkemidlene må derfor rettes mot investeringsstøtte ved å; Heve den totale rammen på investeringsstøtten. Heve taket på investeringstilskudd og rentestøtte. Prioritere melk innenfor ordningen Innføre et investeringsfond for gårdssparing. En slik ordning bør gi skattefordel. Øke avskrivingssatsene ytterligere. ØVRIG BRUK AV BUDSJETTSTØTTE I MELKEPRODUKSJONEN Inntektsveksten i melkeproduksjonen kommer som et resultat av produktivitetsvekst i næringa, økte priser og budsjettstøtte. Til tross for en betydelig produktivitetsframgang og en vesentlig prisvekst har ikke melkeproduksjonen tilstrekkelig inntektsutvikling for å sikre rekruttering hverken for kumelk eller geitemelk. Det innebærer at en må ha en forsterket bruk av budsjettmidler i melkeproduksjonen. KVOTEORDNINGEN FOR MELK Forskriftene for melkekvoter ble endret fra og etter det første året er det avdekket en del svakheter. TINE har tatt opp noen av disse i eget brev til LMD og i møter med SLF. Det har der blitt henvist til at dette vil bli vurdert i forbindelse med de kommende jordbruksforhandlinger. Det er nå anledning til å selge deler av kvote samtidig som en kan kjøpe kvote gjennom den statlige ordningen i samme kvoteår. Det gir grunnlag for spekulasjoner. TINE ber derfor om at forskriften justeres slik at det ikke blir anledning til å selge deler av eiendommens grunnkvote i samme år som eiendommen kjøper kvote gjennom den statlige ordningen. I siste salgs- og kjøpsrunde for offentlige kvoter var det ulik pris for salg og kjøp av kvote. Det gir grunnlag for spekulasjoner og mistillit til ordningen. Dette fjernes dersom offentlig kjøp og salgspris er lik. TINE ber derfor om en tilføyelse i forskriftene 8 om prisene for kjøp og salg av kvoter til staten skal være lik i hele avtaleåret og fastsettes i jordbruksoppgjøret. Det har i høst pågått en vurdering om hvorvidt brukerskifte er å oppfatte som en kvoteendring, og følgelig kun kan skje ved kvoteårets start med mindre det søkes dispensasjon. Brukerskifte skjer gjennom hele året og særlig ved årsskiftet. TINE ber om at en ser brukerskiftet som en videreføring av gjeldende grunnkvote. For tiden er geitemelkproduksjonen noe større en behovet. I kvoteforskriftene er en anledning til å konvertere fra ku til geit i forholdet 2:1. Det er også mulig å starte opp med å kjøpe kumelkkvote for senere å konvertere til geitemelkproduksjon. TINE mener at i en fase med overskudd av geitemelk bør det ikke være anledning til å konvertere kvoter fra ku- til geitemelk. Med samme begrunnelse som over anbefales at kvote som selges gjennom den statlige ordningen, holdes tilbake og ikke videreselges.

7 7 Ved jordbruksoppgjøret i 2012 ble prisen for kjøp og salg av kvote fra staten satt ned med kr 1,- til kr. 2,50. Dette har også påvirket prisnivået for kjøp og salg i den private kvoteomsetningen. Kostnader med kjøp av kvoter er en betydelig kapitalbelasting for aktive melkeprodusenter, og kapitalkostnaden er spesielt stor siden denne kostnaden ikke er avskrivbar. Ut i fra tallene for offentlig kvotehandel sist år ser vi at selv med lavere kvotepris er det i mange områder en mindre etterspørsel enn tilbud, samt at den andelen som omsettes via staten øker. Dette tilsier at en redusert kvotepris ikke har medført økt ubalanse i mer etterspørselsoverskudd. TINE mener at prisen på kjøp og salg av kvoter til staten bør settes ytterligere ned, og vil anbefale at statens kvotepris senkes med kr. 0,50 til kr. 2,00. GEIT Finansiering av sluttfaseprosjekt Friskere geiter Siden 2001 har det med finansiering fra avtalepartene, pågått et omfattende arbeid med sanering av kroniske smittsomme sykdommer i geitepopulasjonen. Jordbruksoppgjøret 2010 gav sin tilslutning til plan for sluttfaseprosjekt Friskere geiter for årene , med en videre kontraktsoppfølging av besetningene ut Det ble understreket en ambisjon om å sanere hele bestanden. «7.3.9 Utviklingstiltak for geit/friskere geiter Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Styringsgruppa har i tråd med bestillingen i jordbruksoppgjøret 2009 lagt fram statusrapport og forslag om videreføring av saneringsprosjektet. Etter 2010 vil det i følge styringsgruppa gjenstå om lag 150 melkegeitbesetninger og 570 ammegeitbesetninger. En videreføring betinger tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger, og behov for nødvendige regelverksendringer skal derfor vurderes av Mattilsynet. Varemottaker (meieri/slakteri) forutsettes å støtte opp om prosjektet gjennom differensiering av produktpris fra sanerte og dokumentert friske besetninger. Konsekvenser av ikke å gjennomføre saneringsprogrammet tydeliggjøres fra myndighetene og varemottakere (restriksjoner, melkepris, kjøttpris). I avtaler om sanering bør rådgivning og testing i 5 år etter fullført sanering videreføres. Kostnadene ved dette er stipulert til om lag 20 mill. kroner til sammen i 5-årsperioden. Prosjektet videreføres i en del III med mål om å fullføre sanering for hele geitebestanden i Norge (melkegeit og ammegeit). Det settes av 15 mill. kroner i 2011.» Intensjonen fra 2010 ble videreført og forsterket ved jordbruksoppgjøret i 2011 hvor det heter: «Utviklingstiltak for geit Friskere geiter Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Det anses ikke realistisk at alle ikke-sanerte geitebesetninger vil melde seg på frivillig sanering. Utelating av sanering har til nå ikke medført negative konsekvenser for den enkelte besetning, ut over sjukdomsbefengte dyr. Det har derfor vært et ønske om forvaltningstiltak som prioriterer bevaring av sunnheten i friske besetninger. Avtalepartene har også stilt krav til næringen om tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger kombinert med negative konsekvenser ved ikke å sanere. TINE har derfor vedtatt differensiering av prisen på melk fra friskmeldte og ikke friskmeldte besetninger, og Mattilsynet arbeider med å endre regelverket for CAE i besetninger. Det er fremdeles behov for at næringen følger opp med tiltak for en raskere framdrift og avslutning på prosjektet. Avsetningen til prosjektet videreføres for 2012 med 15 mill. kroner» Prosjektet Friskere geiter står nå foran en sluttføring. Samtlige geitemelksprodusenter som har signalisert at de vil fortsette etter 2013, har enten sanert eller har påbegynt sanering. Totalt har prosjektet sanert 588 besetninger. I 2012 var ingen registrerte tilbakefall med sykdommene i sanerte besetninger. TINE la fram budsjett for sluttføring av prosjektet Friskere geiter for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene TINE estimerte et samlet behov for bevilgninger i 2012 og 2013 på 34,5 millioner. Dette omfatter ikke kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd mm. som budsjetteres av SLF.

8 8 Etter avsluttet prosjektregnskap for 2012, mangler det 24 millioner i 2013 for å sluttføre saneringen av sjukdom i besetninger med kontrakt. Kostnader til kontraktsoppfølging av sanerte besetninger i 2014 til 2018, kommer i tillegg. I revidert budsjett beløper disse kostnadene seg til 18 millioner kroner. I jordbruksforhandlingene 2012 ble det bevilget 11 millioner kroner til sluttføring av saneringen i Stortingets næringskomite ga ved behandling av oppgjøret følgende kommentar: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at prosjektet Friskere Geiter er viktig for geitenæringen, og ser det som positivt at det stilles midler til rådighet for dette prosjektet også i Flertallet legger til grunn at partene vurderer hvordan prosjektet kan sluttføres. I møte mellom faglaga og Landbruks- og Matdepartementet , ble sluttfinansieringen av prosjektet drøftet. Avtalepartene kom ikke til enighet om prosjektets sluttfinansiering og TINE som prosjekteier ble anmodet om å komme tilbake med en revidert skisse til sluttføring og finansiering. TINE vil understreke at det på dette tidspunkt i prosjektet er krevende å finne tiltak som gir en vesentlig reduksjon på de samlede kostnadene. Arbeidet var igangsatt med utgangspunkt i avtalepartenes ambisjon om sanering av hele populasjonen. Arbeidet med sanering har en lang tidshorisont også på det enkelte bruk, og en stor del av framtidige kostnader er allerede bundet gjennom saneringskontrakter med besetningene. Kostnadene med saneringsarbeidet er avhengig av dyretall på saneringstidspunktet og kan være vanskelig å beregne nøyaktig. Under følger budsjett for gjenstående saneringskostnader knyttet til inngåtte avtaler: Rekrutteringsbidrag * Analyse Prøvetaking Adm *Omfatter etterslep på utbetaling fra oppstart av sanering i årene på 9,7 millioner kroner og forpliktelser i henhold til inngåtte kontrakter for sanering i 2013 på 15,4 millioner. Deler av dette vil komme til utbetaling i Geit-rådgivere Sum utgifter Underdekning fra Samlet behov Tildelt jordbruksoppgjøret Rest Det mangler kr ,- for å gjennomføre saneringsarbeidet i Budsjettet innebærer en full sanering av melkegeitebestanden, men innebærer ikke tegning av nye avtaler med ammegeitebesetninger uten avtale. TINE ber om at prosjektet Friskere Geiter gjennomføres og finansieres som opprinnelig planlagt både i omfang og tid. TINE ber derfor at de nødvendige midler til sanering av hele melkegeitebestanden blir satt av i dette jordbruksoppgjøret Budsjett for kontraktsoppfølging i , Et vellykket saneringsarbeid forutsetter oppfølging med prøvetaking og analyser. Under følger et oppsett som viser forventede kostnader:

9 9 Prøvetaking og År Adm. oppfølging Analyse Totalt 2014 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Sum kr kr kr kr TINE ber videre om at det gis positive signaler om finansiering av oppfølgings og analyseprosjektet framover. Omstilling i områder uten industriell anvendelse av geitemelk I 2013 forventes det et overskudd av geitemelk på ca. 2,4 mill. liter. I Trøndelag er det 6 geitemelkprodusenter med samlet kvote på liter. En liten del av dette foredles lokalt, men ca liter har ingen industriell anvendelse. I jordbruksforhandlingene 2004 ble partene enige om å iverksette målrettede tiltak som stimulerte til omlegging fra geitebruk til annen virksomhet i de områder hvor industriell anvendelse ikke var aktuelt. Av tiltak som ble iverksatt var bl.a. økt satsing på omstilling til lokal foredling, økt salgspris på kvoter i angitte områder i tidsbegrenset periode, omstillingspakke etc. Tiltakene hadde virking for ca. 2 mill. liter geitemelk. En omstilling av produksjonen i disse områdene vil gi redusere kostander i næringa og styrke næringas omdømme. TINE ber om at det via jordbruksoppgjøret iverksettes tiltak som stimulerer til omlegging fra geitehold til annen virksomhet eller lokal foredling i de områder hvor det ikke er industriell anvendelse av geitemelken. ØKOLOGI Tilførslene av økologisk melk i 2012 var 53,9 mill. liter som var en økning på 3,4 mill. liter eller 6,7 %. Dette er 3 % mer enn økningen av konvensjonell melk. Salget av økologiske melkeprodukter basert på norsk melk var 20,5 mill. liter i Dette gir en utnyttelsesgrad på 38 %, som er en svak økning fra forrige år.

10 10 Den lave utnyttelsesgraden gjør at TINE ikke lenger tegner nye avtaler om merpris for økologisk melk. Hovedutfordringen framover er etter vår vurdering å øke forbruk av økologiske meieriprodukter slik at en kan bedre anvendelsesgraden betydelig. SLF har i vinter fått utført en evaluering av tilskuddordningene for økologisk landbruk som SLF har ansvar for. Samlet blir det årlig bevilget tilskudd for utviklingstiltak innen økologisk landbruk på 44 mill. kr og produksjonstilskudd til økologisk landbruk på 136 mill. kr ( 2012-tall). Denne evalueringsrapporten konkluderer bl.a. med at; Etterspørselen etter økologisk mat må styrkes for å redusere gapet mellom produksjon og forbruk. Utviklingstilskuddene bør derfor i større grad rettes inn mot generisk markedsføring mot husholdninger, og forvaltningen av tilskuddene bør sentraliseres. TINE støtter denne vurderingen, og ber om at virkemiddelbruken prioriteres i den retningen som evalueringsrapporten foreslår. STORFEKJØTT Prognoser for storfekjøtt viser for 2013 en norsk produksjon på tonn og et salgsbehov på tonn. Ca t av dette underskuddet dekkes opp gjennom import knyttet til spesielle avtaler (SACU import etc.). Øvrig underdekning i storfekjøttmarkedet må dekkes via ordinær import med mindre norsk storfekjøttproduksjon øker. Melkekyrne utgjør i dag 75 % av mordyrene i storfeproduksjonen. Ut fra et samlet hensyn til energiutnyttelse av norskprodusert fôr og lavest mulig utslipp av klimagasser er kombinert melk/kjøtt-produksjon mest effektivt, og dette potensialet må utnyttes best mulig. Et godt tollvern på meieriprodukter og tilfredsstillende økonomi i mjølkeproduksjonen er derfor de viktigste virkemidlene for å skaffe nok norsk kjøtt på en optimal måte. Gitt dagens produktivitet per mordyr tilsvarer underdekningen av storfe kjøttproduksjonen fra mordyr. Underdekningen skyldes en vedvarende nedgang i antall melkekyr uten at antall ammekyr har økt tilsvarende. Dermed har antallet mordyr og antall fødte kalver gått ned. Uten tiltak for å motvirke den raske nedgangen i antall mjølkekyr er det estimert et behov for flere ammekyr i løpet av neste tiårs periode for at norsk storfekjøttproduksjon skal dekke innenlandsk etterspørsel. En forutsetning for å øke produksjonen er at dagens og potensielt nye storfekjøttprodusenter vurderer at lønnsomheten er god nok til å starte/fortsette med produksjonen. TINE mener at lønnsomheten må forbedres vesentlig for at dette skal bli en produksjon i vekst. Muligheter det er til å ta ut en høyere pris på storfekjøtt i markedet må utnyttes og budsjettoverføringene må styrkes. Ved utforming av ordningene må det legges avgjørende vekt på å sikre lønnsomheten ved storfekjøttproduksjon på melkeku.