Eksamensforberedelse BE-107, 2016

Transkript

1 Eksamensforberedelse BE-107, 2016 Oppgave 1, i a) Bruttofortjeneste = salgsinntekt minus direkte kostnader (inntakskost). Bruttofortjeneste sier noe om hvor mye en bedrift sitter igjen med brutto på et salg. Eksempel: Mathuset AS kjøper råvarer for kr 70, og selger middagsretter til kr 200. Bruttofortjeneste er her 200(salgsinntekt) 70(inntakskost) = kr 130 i bruttofortjeneste, eller 130 * 100 / 200 = 65% BF. b) Avanse = salgsinntekt minus varekostnad. Fra eksempelet over: 130 (BF) * 100 (for å få tall i %) / 70 (inntakskost) = 185.7%. Vi ser med bakgrunn av definisjonen over at avanse og bruttofortjeneste er lik i kroner, men ikke lik i prosent. c) Bedrifter kan bruke begrepene til å fatte beslutninger (og skape oversikt) som skal lede til at bedrift går med et overskudd. For en handlesbedrift kan det tenkes at man ønsker å simplifisere / gjøre det mer oversiktlig / effektivisere dette med å gange inntakskost med en gitt % for å komme frem til en salgssum som fører til ønsket overskudd. For produserende bedrifter (industri) vil dette gi et for snevert bilde. (Fra org. teori: Viktig å ikke kun fatte beslutninger på et kvantifiserbare mål og resultat. Blir for få indikatorer til å gi et reelt bilde av den virkelige situasjon) Eksempel: En bedrift kjøper en vare for 100 kroner, og ønsker å oppnå 25% fortjeneste / avanse når den så selges videre. Det påløper ingen andre kostnader i forbindelse med denne varen. Bedriften kan således ta inntakskost * 0.25 (100% ville vært 1%) for å få salgssum som gir ønsket avanse. 1

2 d) Se oppgave c. Men kan utdype dette ytterligere. For handlesbedrifter er det ofte at man ønsker å ha kalkyler hvor man enkelt og greit legger til en prosentsats på inntakskosten, som har som målsetning å skape et overskudd når varen blir solgt. Fra tidligere jobberfaring på en kiosk opererte vi med å legge på en viss % av innkjøpsprisen for å komme frem til salgsprisen. Det var forskjellige % satser på filmer og godteri, da man tok høyde for at salgsprisen skulle dekke forskjellige kostnader og ha forskjellige marginer. Jeg har i tillegg også jobbet i industri (limtre fabrikk), og her ville det vært uaktuelt å legge til en % sats på innkjøpsprisen. Si at vi fikk inn materialer for kr Disse skulle så bearbeides, lagres og sendes ut til kunder. Det var en rekke faste (materialet kostet x kroner), variable (skulle gjennom x avdelinger), direkte (kostander knyttet til produksjon / produkt) og indirekte kostnader (andre kostnader som skulle dekke andre forhold i bedriften) som en må / måtte ta hensyn til for å komme frem til korrekt utsalgspris / fakturering (med tanke på at vi sendte ut varene til kundene på bestilling, de kom ikke å pekte i en katalog på hva dem ønsket å kjøpe fra vårt sortiment). Oppgave 1, ii a) Inntekt er ressurser (kapital) over tid, mens innbetaling er når pengene kommer inn på konto. Eks: En bedrift selger en tjeneste som skal generere kapital over tid, og har således skaffet seg en inntekt. Innbetalingen skjer først når bedriften har mottatt pengene for salget / avtaleinngåelse på konto. b) En utgift er en enkelthendelse, enkeltkostnad, mens kostnader er forbruk av resurser over tid. Eks: En bedrift kjøper en hogstmaskin, og har en utgift knyttet til kjøpet av denne. I perioden bedriften eier og bruker denne maskinen har de utgifter knyttet til denne. Det kan være forhold som avskrivninger / verditap, 2

3 kostnader knyttet til selve bruken av maskinen, forsikringer mm. c) Direkte og indirekte kostnader, samt faste og variable kostnader. Direkte og indirekte kostnader har både faste og variable kostnader. Direkte (som navnet tilsier), kobler kostnader / utgifter direkte til et produkt eller tjeneste, mens indirekte kan være andre kostnader som er nødvendig for å ha en fungerende bedrift, men som ikke direkte knyttes til et produkt / tjeneste. Sistnevnte kan f.eks være husleie, administrasjon / salgsavdeling, marked, ledere mm. d) Å hjelpe en bedrift med å kartlegge sine kostnader og inntekter, og fatte de rette beslutningen som fører til en god økonomistyring av bedriften. Det er viktig å vite hvordan ressurser på kort og lang sikt påvirker økonomien, samt at det er viktig å kunne differensiere mellom enkelthendelser (utgifter) og kostnader som bedriften skal leve med i tiden som kommer. I en reel situasjon kan vi igjen bruke eksempelet over om hogstmaskinen det hjelper ikke om bedriften kan dekke kjøpesummen av maskinen om det ikke er økonomi for å eie den / bruke den over tid. e) Definitivt. Oppgaven er noe uklar siden det står «tjene godt med penger», mener man da godt med penger etter at man har sett på et regnskap og gått gjennom postene, eller at man ikke har gjort en tilstrekkelig vurdering / analyse av regnskapet? Uansett, velger å tolke det slik at bedriften ikke har gjort nødvendige økonomisk analyse (regnskap) ha dette derfor i bakhode når du leser besvarelsen. Tilbake til oppgaven: Ja, det er fult mulig, og kan være flere grunner til dette. En av grunnene kan være at bedriften over tid tjener godt med penger, men at den i en periode ikke har pengene som kreves til å dekke utbetalingene, og 3

4 således risikerer å gå konkurs. Dette kan skyldes at planlagte innbetalinger fra underleverandører ikke er kommet inn som avtalt, eller andre omstendigheter som fører til at bedriften ikke har nødvendige likviditet. Lettere sagt, mer penger ut enn in! Prakteksempelet her er jo Vidar Vollvik, som har vært nær konkurs ja hvor mange ganger er det blitt nå? Oppgave 1, iii a) Har man monopol har man også enerett over markedet / segmentet av markedet man opererer i. Uten konkurrerende aktører og andre tilbydere er det i hovedsak bedriften som har monopolet, som bestemmer pris på vare / tjeneste. Eksempel her kan være bedrifter som lager viktige legemidler, som andre aktører ikke tilbyd / har kopier / tilsvarende produkter for. I et marked hvor man har flere aktører kan forskjellige aktører konkurrere om å levere tilsvarende like produkter og tjeneste, og således vil flere av aktørene mest sannsynlig konkurrere med pris som konkurransegrunnlag (noe som fører til prisreduksjon). Det er også et viktig poeng at varen eller tjenesten er etterspurt i markedet. I tillegg er det også viktig å skille mellom offentlige og private bedrifter / organisasjoner. Offentlige bedrifter operer ikke like mye i et marked (selv om skillet mellom privat / offentlige hviskes ut), men omgivelsene og således «markedet» vil legge større krav til etisk prisgiving. b) Med budsjett menes et estima av forventete inntekter og utgifter, altså hva som kommer til å komme inn og hva som kommer til å gå ut. Med å ha et klart budsjett med tydelige rammebetingelser, vil man i de fleste situasjoner ha en bedre 4

5 kontrollstyring og oversikt over egen økonomi. Dette ruster også bedriften til å se utfordring før de oppstår, og kunne tilpasse seg disse. Om driftsregnskapet viser til at budsjettet var legitimt, altså korrekt, vil man kunne bruke tallene oppgitt i budsjett og regnskap som normaltall. Normaltall er tall bedriften kan ta med seg videre, som vil gjøre forhåndsbudsjettering enklere og mer presis da dem viser til faktiske (fakta) tall. c) En flaskehals kan være en innsnevring / begrensning på kapasiteten for en maskin, begrensning av tilgang til råstoff eller begrenset antall arbeidstimer tilgjengelig. Det kan også være andre innsnevringer, men fellesnevneren er at mere «input» / tilførsel av ressurser ikke fører til mere mengde produserte varer. La oss igjen gå tilbake til min tidligere erfaring fra en limtre fabrikk her var flaskehalsen pressa. Pressa sin oppgave var å presse sammen materialer. Materialene kom fra lageravdelingen og skulle så via pressa til bearbeidingsavdelingen. Det var totalt likegyldig om man økte ressursbruken på lageret eller på bearbeidingsavdelingen det ville ikke bli produsert noe mer enn hva pressa kunne klare å få til. En kan såldes trekke konklusjonen at på en graf ville man fått en ikke linær kurve, hvor man til et visst punkt ville redusere kostnadene pr. enhet, til det etter hvert ville gå motsatt vei og kostnaden pr. enhet økte. De ekstra kostnadene ville skyldes ekstra bemanning og mer lagerplass nødvendig for økt mengde materialer, men det ville ikke bli produsert flere enheter. Oppgave 2 a) Fordi med en pris på kr 90 pr. enhet vil prisen dekke alle kostnadene knyttet til produksjon av produkt, altså hva det minste en bedrift kan godta for å holde 5

6 produksjonen i gang. For at bedriften ikke skal gå i tap med en pris på kr 90 pr. enhet må bedriften selge 250 enheter. Selger bedriften andre mengder vil dette medføre tap siden en pris på kr 90 da blir lavere enn sum enhetskostnader. Differanseenhetskostnader sin graf, har en proporsjonal stigning, mens enhetskostnader er en overproporsjonal kurve. b) I denne modellen blir det forespeilet to forskjellige strategier, a eller b. Ut i fra forskjellige situasjoner vil disse to strategiene ha sine styrker og svakheter. Styrken med strategi b er at dekningspunktet er lavere enn hva a medfører. Imidlertid vil strategi b gi relativt dårlig avkastning, da totalkostnadene økter relativt mye jo mer som produseres. Her kommer strategi a inn i bildet. A har et høyere dekningspunkt, og vil kreve at det produseres / selges mere, men den gir større avkastning. Sammenlikner man totale kostnader med samlet totale inntekter vil man se at a gir et mye større overskudd jo mere man produseres / selger. Således kan vi trekke den konklusjon at i små mengder vil b være en egnet strategi, mens i situasjoner der man opererer med store / større mengder vil a være en foretrukken strategi. c) Frem til 2500 enheter er DEI hjemme større enn DEI ute, mens fra > 3900 enheter er DEI ute større enn DEI hjemme. Det kommer frem i oppgaven at totale salgsmengde ikke skal overstige 3900 enheter. Hadde man solgt hele mengden på hjemmemarkedet ville kostnadene vært høyere enn inntektene, men ved å selge 1400 enheter i utemarkedet vil man ha profitt på hver eneste enhet som selges da enhetsinntektene i utemarkedet er høyere enn enhetskostnadene. d) Det vil være en fare for at bedriften kan bli slått konkurs, da både januar og februar viser negativ likviditet. For å dekke dette underskuddet måtte bedriften 6

7 være nødt til å bruke av reservene sine. Selv om dette løste problemet med likviditet der og da, er det ikke en varig løsning å ofte ty til reservene. I mars var det en likviditetsreserve på kr , noe som er særdeles lite for en bedrift som har utbetalinger som overskrider en million i måneden. Det ser ut til at mye av problematikken med likviditeten i perioden skyldes et bilkjøp. Årsaken til bilkjøpet er usikkert, samt at vi ikke vet om bilkjøpet var nødvendig for opprettholdelse av produksjon / tjeneste, men vi antar at dette var nødvendig for bedriften og ikke bare kan avfeies som et dårlig kjøp. Imidlertid finnes en rekke løsning for kjøp / lån av bil, og for bedriftens del kunne leasing vært et bra alternativ her. I tillegg kommer det frem at arbeidsgiveravgiften ikke er betalt / ført i februar. Om dette skyldes regler for arbeidsgiveravgiften (frimåneder?) eller feil føring i budsjettet vites ikke. Sist ut, dette er et budsjett, og ikke fakta / basert på de faktiske tallene. Bedriften har således derfor tid til å foreta de nødvendige endringer for at den ikke skal komme i et økonomisk uføre og eventuell konkurs. 7