Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Transkript

1 Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: Valle V.G.Skole. Adresse: Boks Lena Tlf: E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad Tlf: E-postadresse: kristoffer.skjostad@tine.no Dato: 14.oktober 2013 Innhold i notatet. 1. Forutsetninger, mål og ønsker. 2. Økonomisk oversikt / driftsoverskudd før avskrivning 3. Vurdering / kommentar. Planen bygger på de forutsetninger produsentene har oppgitt og eventuelle endringer av rammer og forutsetninger vil påvirke vurderinger og konklusjon. 1. Forutsetninger, mål og ønsker Det er ikke bedt om en full driftsplan, men beregninger som kan belyse økonomien i forskjellige driftsmodeller til bruk i vedtak om utbygging av driftsbygninger tilknyttet Valle VGS. Kapitalkostnader / gjeldsbetjening vedrørende investeringene skal ikke være med i beregningene. Beregningene er derfor gjort på nivå: «driftsoverskudd før avskrivninger». Lønnskostnader er heller ikke tatt med i beregningene i og med at Valle VGS er i en spesiell situasjon der fagarbeidere også blir brukt i undervisningen.

2 2. Driftsoverskudd før avskriving. Tine Driftsplan er i utgangspunktet ikke tilpasset å kunne legge forskjellige alternativer ved siden av hverandre som en differansekalkyle. Jeg har likevel valgt et slikt oppsett i og med at det her ikke har noen hensikt å kjøre planen over flere år. Det skal ikke vises endringer over tid i et bestemt driftsopplegg. Det skal heller ikke tas hensyn til egenkapitalutvikling, kapitalforrentning / gjeldsbetjening eller likviditet. Da har jeg fått frigjort kolonner som her kommer fram som årstall, men som egentlig er forskjellige driftsformer / utbyggingsalternativ viser utbygging i full skala på Presteseter slik det er vist i dekningsbidragskalkylene, «Ørt-utredningen» alternativ 1 samt «Samplan Gris» med kombinasjon av smågris og slaktegrisproduksjon opp til konsesjonsgrense viser samme utbygging som 2015, men bygging på Lena i stedet for Presteseter viser utbygging med 1/3 produksjon (i forhold til 2015) på Presteseter slik det er vist i dekningsbidragskalkylene alternativ 3 samt 1/3 av produksjonen i «Samplan Gris» med kombinasjon av smågris og slaktegrisproduksjon opp til konsesjonsgrense viser tilsvarende utbygging som 2017 på Lena i stedet for Presteseter viser utbygging i full skala på Presteseter inklusiv kjøttfe slik det er vist i dekningsbidragskalkylene alternativ 2 Dekningsbidrag: Forskjellen på dekningsbidragsnivå ved å bygge på Lena i forhold til Presteseter er 4,55 kr lavere distriktstilskudd per kg storfekjøtt enn på Lena. Det kommer fram på egen linje med et trekk i 2016 og Se tabell! Det er distriktstilskudd på sau også, men det er ikke snakk om sau andre steder enn Lena. Dekningsbidragskalkylene viser derfor kr for høge dekningsbidrag på sau i alle kalkyler. Det er ikke nevnt i dekningsbidragsrapporten og har ikke noen praktisk betydning i denne sammenhengen.

3 Løpende faste kostnader: Det er ikke noen historiske regnskapstall fra tidligere drift å kunne anta videre utvikling på faste kostnader for de forskjellige utbyggingsalternativ. Det er derfor gjennomsnittstall fra Tine Effektivitetsanalyse for tilsvarende bruksstørrelser og beliggenhet som er brukt som grunnlag. Reelle faste kostnader på Valle VGS vil egentlig ikke ligge på samme nivå som her er brukt i og med at drifta også brukes i undervisningen. Maskinkostnader og drivstoff ligger blant annet sannsynligvis betydelig høgere enn det som er gjennomsnitt for et enkeltmannsforetak som driver tilsvarende produksjon. Dette vil gjelde på lik linje i alle alternativ og ikke endre på differansen mellom dem. Det er derfor valgt å bruke normale kostnader her på lik linje med gjennomsnitt for tilsvarende bruk. Løpende faste kostnader med drift av jorda er redusert med ca kr fra full utbygging til 1/3 utbygging. Dette på grunn av at det er at det forutsettes ca 200 kr høgere faste kostnader ved grovfôrdyrking framfor korndyrking. Vedlikehold av driftsbygning med anlegg innbefatter servise av robot. Det er nå mulig å få avtalt servisekostnader i forhold til bruk. Posten er derfor redusert med kr ved liten utbygging hvorav ca kr er billigere servise på robot. Det er lagt inn lavere utgifter til strøm i 1/3 drift. Det er lagt inn en forskjell på kr i administrasjonskostnader fordel Lena på grunn av bredbåndskostnader på Presteseter. Det er ca 60 % av grovfôret som må fraktes fra Presteseter til Lena om det bygges stort på Lena. Dette vil si ca baller om det skal brukes rundballer. Kontakt med Toten Transport sier at vi må regne med en fraktkostnad per rundballe på kr. Det er derfor lagt inn kr i ekstra fraktkostnader ved å bygge stort på Lena. Frakt av ferskt gras til silo vil bli enda dyrere. Møkk må også fraktes tilbake. Det gjelder også grisemøkk som må ut. Noe møkk må også kjøres til Lena om det bygges på Presteseter, men i og med at 70 % av arealet ligger på Presteseter blir det mer kjøring fra Lena enn til Lena. Her forutsettes det 40 % mer frakt fra Lena. En runde med sjekk av priser viser ca kr pr m3 med den fraktavstand det her er snakk om. Det vi si ca kr ekstra for utkjøring og frakt av møkk. Totalt er det derfor lagt inn en ekstra kostnad i frakt av fôr og møkk på kr om det bygges stort på Lene i stedet for Presteseter. Om det bygges til liten produksjon på Lena, vil det også bli noe mer kjøring av grovfôr i og med skiftenes beliggenhet. Her er dette vurdert til kr. Faste kostnader på gris er hentet fra «Samplan Gris» redusert etter skjønn ved lavere produksjon. Oversikt over faste kostnader vises i tabell under:

4 Med disse beregningene gir driftsoverskudd uten lønninger og avskrivinger en differanse på nesten 1,5 mill kr ved å bygge stort på Presteseter (2015) mot lite på Lena (2018). Det er dette som er til disposisjon for lønninger og betjening av mer bundet kapital og høgere lønnsutgifter hvis det skal tas inn i vurderingene. Det er som tidligere nevnt ikke tatt med lønnskostnader. Det er ingen lett sak å vurdere om det også skal tas hensyn til bruk av fagarbeiderne i undervisningen. Jeg prøver meg likevel på en kvalifisert gjetning. Arbeidstidsregistreringer i Tine Effektivitetsanalyse og driftsgranskninger / Håndbok for driftsplanlegging er brukt som grunnlag for å mene noe om normalt tidsforbruk i de forskjellige utbyggingsalternativene. Arbeidsområde full utbygging Arbeidstimer Arbeidsområde 1/3 utbygging Arbeidstimer Robotfjøs l Robotfjøs l Sauefjøs 30 v.f. 500 Sauefjøs 30 v.f. 500 Konsesjonsfjøs kombinert gris /3 konsesjonsfjøs kombinert gris Grovfôr- og korndyrking Grovfôr- og korndyrking Sum Sum Totalt arbeidsforbruk mellom og timer. Det er vel totalt 4 4,5 fulle stillinger med normal drift om det bygges ut i full skala. Hvis vi forutsetter og at alternativet med 1/ 3 produksjon på gris og storfe vil redusere totalt arbeidsbehov i fjøsa til 60 %, blir det normalt borte omtrent en stilling der. Hvordan dette vil slå ut i forhold til undervisning, turnus og vakt kan jeg ikke uttale meg om.

5 Det er ikke tatt stilling til kostnadsoverslag i beregningene, men normale kostnader på store bygg til både storfe og gris ligger ofte på ca kr pr m2 inklusiv innredning og teknisk utstyr. Kostnader ved å bygge til 1/3 størrelse vil ikke gi 1/3 kostnad, men sannsynligvis rundt % avhengig av teknisk utstyr. Her er det planlagt mjølkerobot og det vil da bli samme investeringskostnad. Ved nybygg på en skole vil nok byggekostnadene bli betydelig høgere en når en vanlig produsent skal bygge. Dette fordi det skal tilrettelegges for elever. Alt ekstra vil nok øke kostnadene ganske likt uavhengig av størrelse på utbyggingen. En eventuell restverdi i dagens driftsbygning på Valle bør belyses når kostnadsoverslagene skal utarbeides. I og med at det ikke er med investeringskostnader er det heller ikke tatt hensyn til verdien av mjølkkvote om deler av kvoten selges ved lavere produksjon. 3. Vurdering / kommentar Det er ikke min jobb å ha noen mening om pedagogisk opplegg, men jeg er bedt om å uttale meg litt om hva som kan fungere i de forskjellige driftsstørrelsene. Robot i en besetning med liter kvote er romslig kapasitet og gir en behagelig drift. Robot til 18 årskyr vet jeg ikke om noen har prøvd. Jeg har undersøkt litt og det er nok mulig å løse dette teknisk ved å stenge av robot i deler av døgnet, men det er helt klart en utfordring i forhold til innblanding av vann og mjølkekvalitet. Besetningsstyring fra fjøskontoret vil være en vesentlig del av daglig drift for den framtidige mjølkeprodusent. Tenk over om det gir godt nok grunnlag for undervisning i besetningsstyring å forholde seg til data fra bare 18 kyr der roboten er avstengt i deler av døgnet! Moderne fôringsstrategi innebærer gjerne en grovfôr-/ fullfôrmikser. Dette for å komponere fôrrasjoner med forskjellige kvaliterer på tilgjengelig grovfôr. Det er også en stor fordel å kunne benytte halm mikset med surfôr i fôringen til gjeldkyr og store kviger. Dette lar seg ikke så lett gjøres med en liten besetning der det går lite grovfôr pr dag (varmgang). Moderne fôringsstrategi innebærer også bruk av 2 3 kraftfôrslag. Er det mulig med 18 årskyr? Tilgjengelig beite rundt et fjøs på Lena med ca 45 daa vil dekke minimumskrav til 18 kyr, men vil være litt lite for fullt beiteregime. Det vil derfor bli behov for tilleggsfôring på fjøset. Personlig synes jeg kjøttfe og kjøttproduksjon er et meget viktig fokusområde for framtida. Storfekjøtt har underskudd på norskprodusert vare og trenger satsning. Kunnskapen om denne produksjonen er nok ikke for god hos en del av dem som driver produksjonen i dag og er like viktig som i mjølkeproduksjon i og med at marginene her er låge og mulighetene i produksjonen stor for de som utnytter potensialet. Alternativet er derfor tatt med som et tillegg til det som egentlig var oppdraget. Jeg håper beregningene vil være til hjelp til vurdering av utbygging av driftsbygninger ved Valle VGS.